Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
EnøkSkriv ut Utskrift

Nyttig informasjon om Enøk, drivhuseffekten og forskjellig energikilder.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Først litt om Enøk

Enøk står for energiøkonomisering, og i dette prinsippet ligger det at man skal spare energi, men allikevel ha samme komforten. Derfor er det ingen grunn til å ikke drive med enøk. Det handler i grunnen bare om det å være bevisst. Du skal ikke gjøre så mye for å spare penger. For det er egentlig mange penger å spare på enøk. (Penger spart, penger tjent.) Alt man trenger å gjøre er å f. eks. skru av lyset når man forlater rommet for en lengre periode. Varmtvannsberederen trenger ikke å stå på 90 grader, 65 grader er nok. Installasjon av termostat er en god løsning, da har man den samme, bestemte, temperaturen hele tiden. Bruke sparedusj er et enkelt triks for å spare energi. Varmepumpe er også en måte å spare på. Disse eksemplene er bare noen få av de tingene man kan gjøre. Som du ser er det enkelt å spare, og det meste er kostnadsfritt.

 

Produksjon og overføring av elektrisk energi

Jeg har valgt å konsentrere meg om vannkraft, fordi dette er mest vanlig i Norge. Jeg tar utgangspunkt i et kraftanlegg et sted i Norge.

 

Dette anlegget ligger i bunnen av en dal, nedenfor et fjell. Oppå fjellet er det et reservoar. Vannet blir ledet mot kraftstasjonen i bunnen av dalen. Der blir det ledet inn i en turbin.

 

Vannet blir ledet inn i innløpet, der treffer det ledeskovlene og turbinskovlene. Vannet går ut gjennom utløpet, og videre nedover dalen ut i en innsjø, eller lignende. Turbinskovlene er festet i generatorakselen som går opp til generatoren. Generatoren har samme oppbygningen som en asynkron kortslutningsmotor, med 3 "sett" viklinger rundt en magnetkjerne. Eneste forskjellen er at i generatoren så er det magnetkjernen som blir drevet rundt av vannet. Slik blir det produsert en spenning, denne spenningen går inn i en transformatorstasjon og blir transformert opp. Etter det blir den sendt ut til det norske folk ved hjelp av høyspentledninger. Disse høyspentledningene går inn i nye trafostasjoner og spenningen blir transformert ned til 400V/ 230V og går så til husstandene.

 

Men vi har ikke bare vannkraft, selvfølgelig. Vi har mange andre energikilder som f. eks.:

 

Solenergi

 

Bioenergi

 

Gass

 

Kull

 

Kjernekraft

 

Vindkraft

 

Bølgekraft

 

Dette er alle energikilder som blir brukt daglig, men ikke alle blir brukt i Norge. Solenergi blir det brukt litt av i Norge, da mest i private hytter på fjellet. Gass blir ikke brukt i Norge, ennå... Det blir ikke brukt kull i Norge. Kjernekraft blir brukt i England, Russland og i Sverige. Vindkraft blir brukt mye i Danmark, og kanskje snart i Norge. Bølgekraft blir det brukt litt av i Norge, men dette kommer det til å komme mer av.

 

Kilder til forurensing av vann i sammenheng med produksjon av elektrisk energi

Det er ikke alle som tenker over det, men når vi produserer elektrisk energi med andre hjelpemidler enn vannkraft, så forurenser vi faktisk en del. Det er selvfølgelig ikke alle kildene som forurenser, som f. Eks. solenergi og bølgekraft, osv..

 

Men kilder som f. eks. olje, kull, gass og kjernekraft forurenser mye.

 

Vi tar utgangspunkt i et anlegg som brenner om olje. Dette anlegget slipper ut svovel, men når den blander seg med oksygen får vi svoveldioksid. Svoveldioksiden blander seg med oksygen og vi får svoveltreoksid. Når dette "avfallet" kommer ned til bakken sammen med nedbør får vi et nytt stoff, er ikke helt sikker på hva det heter, men det har egentlig ingenting med saken å gjøre. Når denne nedbøren lander på bakken, så går den ned i jorda. Etter hvert siger den ned i grunnvannet, her løser den opp aluminiumen i grunnfjellet. Aluminiummen siver ut i vannene hvor fiskene svømmer. Fiskene puster i vannet, og trekker da opp aluminiummen. Den tetter gjellene og fiskene dør.

 

På denne måten forurenser vi, så energiproduksjon er ikke bare bra. Men vi kan ikke bare slutte med energiproduksjon p.g.a. dette. Men vi kan finne nye kilder slik at vi kan slippe å bruke disse kildene. Nye kilder er f. Eks. solenergi, vindkraft osv..

 

På blant annen denne måten oppstår drivhuseffekten.

 

Når vi snakker om drivhuseffekten, så mener vi drivhusprinsippet. Dette prinsippet går ut på at varmen slipper lett inn, men har større vansker med å slippe ut. Da beholder du hele tiden en temperatur inne som er høyere enn den ute. Det er det samme som skjer med jorda, bare isteden for glass så bruker vi drivhusgasser. Dette er gasser som legger en slags "hinne" rundt planeten vår. CO2 er en drivhusgass. Hadde det ikke vært for drivhuseffekten så hadde gjennomsnittstemperaturen vært på ca. -18 grader, og ikke på 15 grader slik den er i dag. Drivhuseffekten har alltid vært der, men den ble aldri forsterket før menneskene begynte med forurensing. Blir det for mye forurensing så vil gjennomsnittstemperaturen stige over hele kloden. Noen synes kanskje dette høres fint ut. De tenker da på mildere vintrer. Men problemet blir at polene smelter, og vannstanden vil stige med over 60 meter på hele kloden. Det vil si at rådhuset i Oslo vil være under vann! Det er ikke mer enn 3- 6% av all CO2 som blir produsert av menneskene. Det vi er redde for er ikke at vi skal ødelegge kloden helt, men at de 3- 6% skal være nok til å få "begeret" til å renne over. Drivhuseffekten er ikke farlig stor ennå, men vi må stoppe å forurense så mye før det er for sent.

 

Hva kan min holdning til ENØK bety for omgivelsene mine, lokalt, nasjonalt og globalt?

De fleste tenker som så at de ikke kan gjøre så mye fra eller til når det gjelder enøk nasjonalt, desto mindre tror de at de kan gjøre globalt. De har kanskje rett når man ser kortsiktig på det, men ser man langsiktig på det er det nok å gjøre. Noe av det viktigste man kan gjøre er å prøve å spre en god holdning og få andre til å spre den samme gode holdningen videre. Dersom man sprer denne gode holdningen, så vil flere og flere plukke dette opp. Disse vil igjen spre holdningene. Holdningene dine vil da få ringvirkninger, slik at flere og flere motar dette "budskapet". Det er det samme prinsippet som å kaste en liten stein i en rolig dam. Ringene blir større og større, pluss at de sprer seg. Tilslutt har ringen nådd ytterkantene i dammen. Slik er det med holdningene til energiøkonomisering, enøk. Tilslutt vil ytterkantene bli med på dette.

 

Det er kun slik den enkelte person kan gjøre noe nasjonalt og globalt, alene. Dette er en visjon som kan bli veldig vanskelig å gjennomføre, men det er viktig for det. Desto mer folk som driver enøk aktivt, desto bedre.

 

Enøk- tiltak i elektriske bolig installasjoner

Ved å installere enøk tiltak allerede ved bygging av huset er det mye å tjene. Vi kan f. Eks. installere sonekontroll. Sonekontroll fungerer slik at huset blir delt opp i valgfrie soner. Etterpå bestemmes temperaturen i de forskjellige sonene, slik at ikke alle rommene er like varme/ kjølige. Ved bruk av sonekontroll kan man også programmere inn nattsenking av temperaturer i forskjellige rom. Du kan også installere varmepumpe. Varmepumpa fungerer slik at den trekker inn luft, fra f. Eks. kjøkkenet, denne luften blir varmet opp og sendt til badet. Her blir den koblet til varmerørene på Varmtvannsberederen. På denne måten varmer du opp rørene på berederen mye billigere.

 

Sonekontroll

Sonekontroll, er som ordet sier, kontroll over flere soner. Og med ordet sone, mener vi en del av huset, som f. eks stua, bad eller soverom. Sonekontrollen er en elektronisk styreenhet som ligger i sikringsskapet. Denne løsningen blir brukt mer og mer i nyere bygg. Dette er fordi at du slipper termostat på alle ovner og at du kan spare opptil 10- 20% av energien som du bruker. I tillegg brukes den for at idealtemperaturen ikke er lik i alle rom, f. Eks så vil du kanskje ha det varmt på badet, men dette er ikke så ideelt på soverommet. En sone kan være kjøkken og bad, mens en annen kan være stua. Den kan også programmeres til at det er fullt oppvarming fra ettermiddagen til du legger deg. På soverommet kan det være varmt når du legger deg, men allikevel kjølig om natta.

 

Men sonekontroll trenger ikke bare brukes til oppvarming av rom, den kan også brukes til å regulere motorvarmer, lys osv.. Ved datastyring av anlegg kan man også regulere lys og varme uten å være tilstede

 

Men det er ikke bare i boliginstallasjonen vi har enøk- tiltak. Det er også mange andre muligheter, dersom du har et gammelt hus. F. Eks. så har vi sparedusj, dette er på en måte et filter som kobles mellom vannslangen og uttaket for vannslangen. Dette mellomstykket slipper ikke gjennom så mye vann som det ellers hadde kommet inn i slangen. Når folk hører dette tenker de på at de ikke får nok vann, men det tar et spesielt dusjhode seg av, dette er konstruert slik at vannet sprutes utover og du blir like våt som før.

 

Vi har andre enøk- tiltak også:

 

Trekk for gardiner og persienner om kvelden for å hindre varmetap gjennom vinduene.

 

Ikke la PC, TV og andre elektroniske apparater stå unødig i standby-posisjon

 

Innetemperaturen bør ligge på 19-22 grader. Monter gjerne utstyr som senker temperaturen når du sover eller er på jobb/skole.

 

Kjøleskap & frysere bør regelmessig av-ises.

 

Påse at vinduer og ytterdører har gode tetningslister.

 

Sjekk om isolasjonen i vegger, gulv og tak er gode. Kontakt gjerne en fagmann for råd og prisoverslag for etterisolering.

 

Sjekk vinduene. Er de over 20 år og 2-lags glass, bør du vurdere om du skal skifte til nye vinduer.

 

Reduser temperaturen i varmtvanns berederen til ca 65 grader.

 

Monter sparepærer og sparedusj.

 

Sjekk om vannkraner lekker. Skift pakninger regelmessig.

 

Har du oljebrenner bør denne ettersees hvert år. Dette for å få optimal virkningsgrad på forbrenningen, samt at du reduserer avgassen.

 

Senk temperaturen og slå av lyset i rom som ikke er i bruk.

 

Flytt møbler og lignende bort fra radiatorer og varmeovner. Dette for at varmen skal kunne sirkulere. Luft i korte perioder. Det er bedre å sette en dør evt. et vindu helt opp en kort tid, enn å ha liten åpning hele dagen. Det er anbefalt at all luft i rommet skal skiftes hver 2. time

 

Reduser bruk av tørketrommel. En gjennomsnittlig trommel med tøy koster deg over to kroner å tørke.

 

Tiltak som å skifte vinduer er dyre, men det er mye å spare. Men dersom man gjør de andre tingene som er nevnt ovenfor, så sparer man mye.

 

Konklusjon

Til slutt så vil jeg si at det er mange måter å drive med energisparing på. Det er ikke så enormt vanskelig som mange tror. Det er kun enkle ting som må gjøres. Dersom man ønsker full utnyttelse av energien, med minst mulig energitap, så må man starte med dyrere investeringer. Men til syvende og sist kan dette kanskje være det lureste. Det tar helt sikkert lang tid å spare inn de dyreste tiltakene, men tilslutt så vil du tjene på det.

 

Miljøet er noe som står i fokus når vi snakker om enøk, men det er fordi at miljøet rundt oss er noe av det viktigste som er. Naturen er noe vi må ta vare på, enten vi vil det eller ikke. Derfor er det bedre å gjøre noe nå, enn når det er for seint. "Bedre føre var, enn etter- snar." Miljøkonsekvensene ved kraftutbygging kan være grove inngrep i naturen. Dette er et problem, f. Eks. så har mange fossefall blitt lagt i rør i Norge, dette p.g.a. kraftutbygging. Disse problemene må vi få bort, fordi vi kan bare ikke ødelegge Norge og skylde på kraftutbygning. Vi må rette oss etter naturen og ikke motsatt. Dersom vi ikke lærer snart så er det ikke noe å ødelegge!

 

Kostnadene ved energiøkonomisering kan være store, men dette er noe vi vil tjene på i det lengre løp. Vi kan ikke bare tenke på at det koster, vi må også ta med i beregningen at vi kommer til å spare disse kostnadene inn igjen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish