I stua

Lene: Du? Bestefar? Hvordan var det egentlig å være jøde under krigen a?

Bestefar: Det var ikke greit nei… Vi hadde blitt forfulgt lenge da. Blitt beskyldt for både for Jesu død og svartedauden.

Lene: Så teit, det var da ikke vår feil!

Bestefar: Nei, men folk mente det da det. Folk misunte oss ofte for vi var veldig flinke foretningsfolk. Det var mye hat. Men det ble ille når Hitler kom til makten, i 1933.

Lene: Å… hva da da?

Bestefar: Jo, vi fikk bla.. ikke lov til å jobbe for starten lenger og det ble demonstasjoner og propagander. Det ble hengt opp skilt med ”jøder forbudt” på kino og kafeer. Vi fikk ikke kjøre buss lenger heller. Akkurat som om vi var giftige.

Lene: Jeg hørte på skolen at det kom noen lover jeg. Om at jøder ikke var så viktige som andre mennesker. Hva var det for noe a?

Bestefar: Ja, det stemmer. Det var i 1935 det. I september da kom Nornberglovene der det ble bestemt at jøder var annenrangsborgere.

Lene: Hva betyr det a?

Bestefar: Det var som du sa. At vi jøder ikke var like viktige som andre tyskere lenger. (drikker kaffe). Jeg husker også en dag i oktober 1938. Da vi fikk beskjed om å levere passene våre for å få stemplet en ”J” i dem. For JØDE. En dag i november 38 kom min mor, altså din Oldemor, inn på soverommet til oss ungdommene og sa oss om å bli med ned i kjelleren, jeg var da 16 år. Nede i kjelleren måtte vi være rolige. Over oss hørte vi masse bråk. Det var nazistene som ville ødelegge for oss jødene. De knuste og ruinerte jødiske forretninger, hjem og synagoger. Flere jøder ble også mishandlet og drept. Deriblant to av mine onkler.

Lene: Trur jeg har hørt om det. Hva var det het igjen?

Bestefar: Den natten ble kalt krystallnatten. Det var opptøyer over hele Tyskland.

Lene: Men, når starta krigen da?

Bestefar: Krigen brøt ur 3 september 1939.

Lene: Ble du tatt an nazistene men en gang da?

Bestefar: Nei, det gikk ca. et halvt år før det grønne politi, plutselig en lørdagskveld buste inn døra i det lille huset vårt.

Sjefen bryter opp døra og skriker.

Sjefen: Kom her, bli med oss!!

Ung bestefar: Kan jeg få hente noen klær?

Sjefen: Nei, det har vi ikke tid til. Hvor mange er dere her?

Ung bestefar: Det er meg, og min storebror på 18år.

Sjefen: Kom her assistent 1 og 2.

(de tar de to guttene i armen og drar dem ut).

I stua

Bestefar: Og så kom vi til en konsentrasjonsleier, litt utenfor byen. Veien dit var hard, vi ble stappa inn på et trangt tog. Vi ble stilt på rekker der de plukket ut dem di syntes så sjuke ut, og sendte de rett inn i gasskammeret.

Lene: Så fælt!

Bestefar: Vi ble sendt inn på et lite rom hvor vi fikk atdelt plassene våre.

I leiren

Fangene ligger og sover og sjefen med følge kommer brakende inn til ung bestefar og hvor storbror brekker beinet og lillebroren prøver å skjule de, men det blir merket og storebror blir sendt i gasskammeret.

Bestefar: Da jeg prøvde å skjule det ble jeg også sendt inn i gasskammeret. Men så liten som jeg var på den tiden klarte jeg å komme meg unna.