Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Maldivene - Det gjenoppdagede paradisSkriv ut Utskrift
Fakta om Maldivene, øygruppe i det Indiske hav.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Stort nærmere paradiset , er det ikke mulig å komme på denne jord! Opplev kritthvite strender med majestetiske store kokospalmer, og et hav som kanskje er det blåeste du noen gang har sett. Maldivene gir deg denne følelsen av å være millionvis av mil borte fra tvang og forpliktelser. Her svøpes du inn i en atmosfære av varme, skjønnhet og ro.  Dette er stedet hvor du bare kan tenke på deg selv og konsentrere deg om å lade opp batteriene til du skal tilbake til sivilisasjonen. Maldivene omfatter en øysamling med beliggenhet i Det Indiske Hav ca.30 mil nord for Ekvator. 1200 små øyer er gruppert i 26 atoller. Kun 200 av disse er bebodde. Ca.75 er til fordel for turistene gjort til rene hotelløyer.

Maldivene er republikk i Sør-Asia, øygruppe i Indiske hav, ca 675 km sørvest for Sri Lanka. Navnet har usikker bakgrunn, muligens av sanskrit ” tusen øyer”.

 

 

Naturforhold

Maldivene strekker seg over et ca.760 km langt område i nord-sørlig retning. Koralløyene er vokst opp på en gammel vulkansk, undersjøisk fjellkjede. Alle øyene er lave , omgitt av korallrev som beskytter mot virkningene av monsunen. Atollene har sandstrender og laguner.

En koralløy dannes når koraller (ørsmå marine organismer ) vokser opp mot havoverflaten fra en underjordisk plattform i grunt vann , slik toppene av et undersjøiske fjell. Korallskjelettene bygger seg opp gjennom mange år til de når overflaten. En atoll er en ringformet koralløy med en lagune i midten. Atoller dannes når et koralrev bygger seg opp rundt en vulkansk øy, og øya deretter synker ned under havnivået. Mens øya synker, fortsetter korallene og vokse.

Vegetasjonen består av kokospalmer, brødfrukttrær og andre tropevekster. Ut for de lange sandstrendene er det et rikt planteliv og en rekke fiske- og sjø- dyrearter.

 

Klima

Klimaet et tropisk monsunklima med små temperatursvingninger. Daglig maksimum temperatur er 30-31C. Regntiden er fra mai til august. I perioden desember-mars bringer nordøst-monsunen tørr, mild vind. Årlig nedbør er ca. 2100 mm.

 

Befolkning

Maldivenes 230 000 innbyggere er et blandingsfolk av singalesisk, dravidisk, arabisk og afrikansk avstamning. De første beboerne i øyriket var antagelig dravidiske og singalesiske folk som kom fra Sør-India og det nåværende Sri Lanka på 400-tallet f.Kr. Senere har også handelsfolk bl.a. fra arabiske land, Madagaskar, Malaya og Indonesia slått seg ned her.

 

Folketetthet: Folketettheten er 771,8 per km2, høyest på de sørligste øyene. Bare omkring 20 av øyene har mer enn tusen innbyggere. Største by er hovedstaden Male (55 000 innbyggere). Spedbarnsdødeligheten er høy, 79 per 1000 levende fødte. Helsevesnet er lite utbygd. Gjennomsnittlig levealder var i 1992 ca 70 år.

 

Bruttonasjonalprodukt: Bruttonasjonalprodukt per innbygger var 2490 USD (1991- som tilsvarer ca.10% av verdien for Norge).

 

Religion

Islam er offisiell religion på Maldivene, og nesten hele befolkningen er sunni-muslimer.

 

Språk

Offisielt språk er divehi eller maldivisk, som tales av hele befolkningen. Maldivisk er et indoarisk språk som står singalesisk meget nær. Det tales på den indiske øya Minicoy. Maldivisk skrives med sitt eget alfabet. De tallrike arabiske lånordene i språket skrives imidlertidig med arabisk skrift.

 

Skolevesen

I slutten av 1970-årene hadde 80% av landets innbyggere ingen formell skolegang. I 1981 regnet man at 81% av innbyggerne kunne lese og skrive.

 

Næringsveier

Maldivene er et av verdens fattigste land, og er avhengig av bistand fra andre land. Her produseres nesten ingenting, men så er det også begrenset hva en behøver. Rikdommen befinner seg rett utenfor dørterskelen; hvit sand, rent krystallklart vann og uendelige rev like under overflaten. Disse revene er boliger for tusenvis av ulike fisker og dyr og er samtidig årsaken til at ingen sulter på Maldivene. Størstedelen av befolkningen lever av fiske, sanking og selvbergningsjordbruk.

 

Jordbruket: Jordbruket sysselsetter ca. 10% av befolkningen. Øyene har lite dyrkbar jord, men det dyrkes bl.a. kokosnøtter, hirse, mais, sorghum, og yams. Det meste av landets matbehov må dekkes ved import.

 

Fiske: Fiske er viktigst næringsvei. Foruten forsyning hjemmemarked, står det 40% av landets eksportinntekter. Den viktigste fangsten er makrellstørjeart, benitt eller maldivfisk. Fiskeflåten er under utvikling og modernisering. Fra slutten av 1950-årene er skipsfart blitt en viktig næringsvei, men i 1980-årene er den i tilbakegang.

 

Industrien: Industrien er begrenset til fiskeforedling og håndverkspreget produksjon, bl.a. noe båtbygging.

 

Turisme: Turismen er økende og baserer seg på europeerne om vinteren og reisende fra Singapore og Australia om sommeren. Turismen innbrakte 17% av landets inntekter 1983, da ca. 84 000 utlendinger besøkte landet. Male internasjonale lufthavn ble åpnet 1981. Hvert år besøker mer enn 350 000 mennesker de 70 ferieøyene i den 1200 øyer store øygruppen. Hvert år kommer det 15 % flere turister til landet. Men Maldivene er også på vakt mot farene ved den økene turismen. Miljøreguleringene for turistindustrien blir stadig strengere for at turismen ikke fører til utarming av det sårbare økosystemene på øyene.  Turistene oppholder seg på nesten ”rene” turistøyer. Slik at kontakten mellom turister og maldivere som ikke jobber i turistindustrien blir minimal. Maldivernes totale forbud mot alkohol- også mot å servere det- fører til at en rekke bartendere er leid inn fra andre land i andre religioner, særlig Sri Lanka.

 

Viktigste eksport / import: Viktigste eksportvarer er fersk og saltet fisk, mens de viktigste importvarer er matvarer, maskin- og transportutstyr, oljeprodukter og kjemiske produkter.

 

Viktigste handelspartnere: Viktigste handelspartnere er Singapore, USA, Sri Lanka, Japan og Thailand.  

 

Stat og Styresett

Nasjonalforsamlingen har 48 medlemmer, som velges for 5 år, og 8 medlemmer som er utpekt av presidenten. Maldivene har ikke politiske partier. Islam har sterk innflytelse på styreform og rettsvesen. Presidenten velges for hvert 5 år. Maldivene er medlemmer av SAARC, sorteres under den norske ambassaden i New Dehli.

 

Historie

Arkeologiske undersøkelser i 1983-84, ledet av Thor Heyerdahl, har brakt materiale for dagen som har resultert i ny kunnskap om Maldivenes eldste historie. Tidligere visste man at arabere i 1153 innførte islam på øygruppen, og at islam avløste en buddhistisk tidsperiode. Utgravninger og studier de norske arkeologiske ekspedisjonene har utført, har imidlertidig gitt resultater som tyder på buddhismen i sin tid avløste en hinduistisk tidsperiode. Hvor langt tilbake i tiden den eldste bosetningen på Maldivene går, er imidlertidig foreløpig ikke fastslått. Etter et mislykket portugisisk koloniseringsforsøk i Male 1558-73 stilte sultanen av Maldivene seg 1645 under beskyttelse av de nederlandske kolonimyndighetene på Ceylon (Sri Lanka). Sammen med Ceylon kom Maldivene under britisk kontroll 1796 og ble et eget protektorat 1887.

 

Sultanen Maldivene fikk en demokratisk forfatning 1932 og ble selvstendig 1965. Overgangen til republikken skjedde 1968. Landets første president Ibrahim Nasir ( 1968-78, statsminister fra 1954).Britene beholdt en flybase på Gran, men la denne ned 1976. Maldivene, som har en strategisk viktig beliggenhet, har ikke ønsket å gi noen av supermaktene fotfeste i det militære tomrom som har oppstått, og fører en alliansefri utenrikspolitikk. Landet er fra 1982 medlem av The Commonwealth, med særstatus, dvs. at landet ikke deltar på regjeringssjefkonferansene. President Maumoon Abdul Gayoom har beholdt makten også i de senere årene. I 1988 gjorde en gruppe tamilske leiesoldater under kommando av en maldivisk forretningsmann invasjon og prøvde å styre presidenten. Denne bad indiske myndigheter om hjelp, og en styrke på 1600 mann ble sendt til øygruppen. Kuppforsøket ble slått ned, og de indiske troppene ble værende på Maldivene til utgangen av 1989. I 1989 var Maldivene vertsland for en internasjonal konferanse hvor man tok opp fremtidsutsiktene for flate bebodde øyer som følge av tempraturstigningene som følge av drivhuseffekten fører til at havet stiger. Maldivene vil da være utsatt. Turismen fortsatte å øke mot slutten av 1980-årenen. I 1988 besøkte hele 155 000 utlendinger Maldivene. 

 

Generelle opplysninger

Statsform: Republikk                                                                 

Areal: 298 km2

Innbyggertall: Ca. 282 000

Hovedstad: Male 70 000 innbyggere

Mynt: Rufiya (RF), 100 NOK er ca. 135 RF ( mai 99)

Nasjonaldag: 26. juni (uavhengighetsdagen)

Tid: Norsk tid + 4 timer

Transport: Fly inntil hovedstaden Male og båttaxi til/mellom øyene.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish