Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
FritidsklubbSkriv ut Utskrift
Særoppgave om Fritidsklubber. Kar: M+
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innhold

  • Forord. 2
  • Innledning.
  • Hvorfor fritidsklubb? / Fritidsklubbens historie. 4
  • LFK - Ungdom og Fritid. 5
  • Hva er LFK - Ungdom og Fritid
  • Formå
    1. Fritidsklubben i praksis
  • Medlemmer
  • Reglement
  • Skjer det noe der?
  • Gruppevirksomhet. 8
  • Åpen virksomhet. 10
  • Nærmiljøarbeid. 10
    1. Styring av klubben. 10
  • Styringsorganene. 10
  • Hva kan klubbstyret og allmøtet avgjøre?. 11
  • Klubbdemokrati. 12
    1. Konflikter. 13 5.6 Hva med jentene da?. 14
    1. Bjerkreim Fritidsklubb. 14
  • Starten. 14
  • Klubben i praksis. 15
  • Styring av klubben. 17
  • Andre arrangementer. 18
  • Kommunen - Hompen. 19
    1. Utledning. 19 Kilder. 21

    Forord

    Fritidsklubb er noe jeg har vært aktivt interessert i siden syvende klasse. Jeg ble medlem i styret på mitt andre besøk i klubben da det var årsmøte med valg av nytt styre. Min første jobb der var som DJ. Året etter overtok jeg jobben som formann og jeg har nå hatt den jobben i to år.

    Det er nok denne bakgrunnen som har ført til at jeg har valgt emnet "Ungdom i fritidsklubb". Det har vært et interessant emne å skrive om selv om det har vært vanskelig å samle stoff. Særlig har det vært vanskelig å få tak i nytt og oppdatert materiale. Av den grunn er en del av innholdet i oppgaven skrevet av egne erfaringer med fritidsklubb.

    I løpet av tiden jeg har arbeidet med oppgaven har jeg vært i kontakt med flere "kollegaer" av meg rundt i landet. Jeg rykket inn annonse i VG, og ble deretter kontaktet av en leder i Gol Fritidsklubb. Fra ham mottok jeg en hel del stoff om klubbdrift og klubben deres. Jeg har også vært i kontakt med Landsforeningen for Fritidsklubber (kap. 4) som jeg mottok en hel del artikler og brosjyrer fra. Disse ledet meg blant annet videre til en tildligere leder i LFK som for en del år siden gjorde en hovedoppgave om klubbdrift. Jeg fikk låne oppgaven som jeg fikk mye bruk for i arbeidet mitt.

    Meningen min var å kontakte en del andre fritidsklubber for å finne ut hvordan klubbdriften varierer fra sted til sted. Dette fikk jeg dessverre ikke tid til i en hektisk periode med både særoppgave, lekser og annet arbeid.

    Innledning

    2.1 Hva er fritidsklubb ?

    Fritidsklubb er en felles-betegnelse på all kommunal virksomhet for barn og ungdom mellom 7 og 18 år. Fritidsklubb, ungdomsklubb, juniorklubb, aktivitetssenter, fritidssenter og ungdomshus er noen av de mange andre navnene som brukes.

    Et viktig formål i klubben er at det skal være et likestilt miljø blant ungdommene og det skal ikke bestå av noen som helst form for prestasjons- eller konkurransepress. Klubben skal heller ikke være noen konkurrent til de andre fritidstilbudene, men et positivt tillegg.

    Noen andre punkter som også bør stå under definisjonen fritidsklubb er at det skal være et tilbud som er åpent for alle som ønsker å bruke det. Klubben skal også ta sikte på forebyggende arbeid om aktuelle temaer og problemer som angår ungdommene. Eksempler på dette er rusmidler, vold, seksualitet osv.

    Den vanligste inndelingen av et klubblokale er diskotek, kjøkken, inngangsparti, grupperom, kontor/personalrom og kafê/kiosk:

    <bilde>

    Logg inn for å se bildet

    X=brukere/ledere

    Hvorfor fritidsklubb? / Fritidsklubbens historie

    I 1953 ble Hammersborg Fritidsklubb i Oslo etablert som den første fritidsklubb i Norge. Dette var et åpent lokale hvor ungdommer mellom 14 og 18 år kunne komme å gå som de ville. Klubben fikk i starten en enorm oppslutning, og på den første måneden fikk klubben 500 medlemmer av i alt 750 unge i distriktet. Utgangspunktet for klubben var de økende problemene blant ungdomsgenerasjonen etter krigen. Klubben skulle være kriminalitetsforebyggende og gi ungdommene et sted å være.

    Klubbene ble lenge, noe som trolig også var meningen, et sted hvor "verstingene" fra gata holdt seg. Det var lenge at mange andre ungdommer ble nektet hjemmefra å besøke fritidsklubbene, nettopp på grunn av disse "verstingene". I klubbene måtte det også være ledere som kunne klare å takle denne type ungdom. Lederene var derfor ofte typer som skilte seg litt ut fra de typiske foreldre og voksne på den tiden.

    Det gikk sent med utviklingen av klubbdrift i starten, til tross for at driften på alle punkter viste positive resultater. En stund tok derfor foreldrene selv initiativ og startet private samlingslokaler for undommene i egne eller leide kjellere. Dette fungerte bra en tid, helt til undommene begynte å sjenere naboer med forsøpling, musikk o.l. Det var kanskje i den tid ordtaket "Alle vil ha barn, men ingen vil ha ungdom" ble laget !?

    Det tok over ti år før begrepet fritidsklubb fant veien ut av Oslo og ut til andre byer, for senere å også bli en viktig del av fritiden til ungdommer på landsbygda. Det var på 70-tallet alikevel en enorm nedskjæring på midler til ungdomsarbeid. Også i de senere år har dette vært en utsatt post for kommunenes nedskjæringsbudskjetter. Antallet klubber steg gradvis igjen på 80-tallet, og i Oslo var økningen av antall klubber fra 1973 til 1995 på hele 940%. I 1992 var det registrert 720 fritidsklubber i Norge.

    LFK - UNGDOM & FRITID

    4.1 Hva er LFK - Ungdom og Fritid ?

    Landsforeningen for Fritidsklubber jobber med å påvirke kommunene til å utvikle gode og åpne fritidstiltak for barn og unge. Tilbudene skal holde mange av de målene som er beskrevet i innledningen. - Tilbud som ikke stiller krav til prestasjons- eller ferdighetsnivå. Tilbudene skal også gi brukerne en følelse av trygghet og de skal være mulighet for voksen-kontakt og omsorg.

    Ti fylker i Norge har egen fylkesavdelig for LFK. Dette gir deres medlemmer ledere og talsmenn overfor kommune og fylke, Storting og regjering. LFK mener at det er viktig at klubbene står sammen for å utvikle flere og bedre klubber, i tillegg til å sikre den eksisterende.

    4.2 Formål

    "LFK - UNGDOM & FRITID er en demokratisk barne- og ungdomsorganisasjon for brukere, ansatte og frivillige i kommunale og kommunalt støttede fritidstiltak. LFK skal være et ressurssenter for disse og for offentlige insatser ved:

    • å ivareta og representere interessene til medlemmene i LFK
    • å påvirke planleggingen og utøvelsen av den totale barne- og ungdomspolitikken
    • å bidra til faglig utvikling og kompetanseutvikling
    • å gi tilbud om aktiviteter og opplæring regionalt, nasjonalt og internasjonalt
    • gjennom samarbeid med offentlige insatser og andre organisasjoner å initiere gode ungdomsprosjekter og å utløe offentlige midler" (Sitat fra LFKs brosjyre "Kort om LFK")

    I tillegg til disse formålene driver dessuten LFK en rekke tilbud og tjenester for medlemmene. Av disse tjenestene er kurs og opplæring en viktig del. Særlig ønsker de å fremme opplæringen av ungdom for å fremme deres potensielle lederegenskaper. LFK tilbyr også salg og utleie av klubbutstyr, kampanjemateriell, litteratur, samt kurs- og aktivitets-materiell.

    Fritidsklubben i praksis

    5.1 Medlemmer

    Fritidsklubbene skiller vanligvis mellom medlemmer og ikke-medlemmer. Dette blir i praksis utført ved at en kjøper medlemskort til en viss sum. Denne summen varierer fra klubb til klubb med hensyn til hvor store fordeler medlemmene får. Det vanligste er rabatt på alle åpne kveldene og andre arrangementer. I tillegg til den rabatten, får medlemmene mulighet til deltagelse i gruppene, adgang til allmøtene og muligheter for en plass i styret.

    5.2 Reglement

    Fra de høyere hold er det gitt svært få restriksjoner og regler for klubbvirksomheten. Men en absolutt regel er forbudet mot alkohol, og andre narkotiske midler. Klubbvirksomheten skal dessuten være politisk nøytral. Noen form for propaganda eller påvirkning for en bestemt politisk retning er forbudt. Alle som oppfyller alderskravet skal ha adgang til klubben.

    Utover dette grunnlaget for driften, utarbeider hver klubb sitt eget reglement. Klubbene velger stort sett selv hvordan de vil utarbeide reglene, om det er medlemmene, klubbstyret, eller lederne som skal lage dem. Men enkelte steder gjøres vedtaket av kommunen. Hvor strenge regler klubbene har, varierer svært. Jeg har sett reglement fra en fritids-klubb, der styremedlemmer ble kastet etter fire "anmerkninger". "Anmerkning" fikk du om du f.eks kom for sent til noe, eller om du hadde på deg jakke i DJ-boksen. I denne klubben kunne du også bli utvist for å ha med deg brus i diskoteket. Disse eksemplene virker på ingen måte tiltrekkende for ungdommene. Denne typen kontroll og styring skal det være en mulighet for å komme unna, nettopp i klubben. Men jeg må understreke at jeg med dette ikke mener at klubben skal være fri for grensesetting og regler, men det må være grenser som ungdommene har mulighet for å følge opp.

    5.3 Skjer det noe der?

    Som nevnt er det gitt få restriksjoner og regler for klubbvirksomheten i seg selv. Det er heller ikke gitt noen bestemte regler for hva som skal foregå i en klubb for at det skal kunne kalles en fritidsklubb. Men jeg vil i det følgende trekke fram noen av de vanligste aktivitetene som finner sted i en fritidsklubb. Mange steder sammenlignes klubbdriften med en bil, der alle fire hjulene er nødvendige for å komme framover:

      • gruppevirksomhet
      • åpen virksomhet
      • nærmiljøarbeid
      • klubbdemokrati

    5.3.1 Gruppevirksomhet

    Gruppevirksomhet er ikke en selvfølge i de minste klubbene, der det ofte er et noe lavere besøkstall. Det varierer også mye fra klubb til klubb hvordan gruppene drives. Det finnes flere og mer spesifiserte grupper, men jeg skal nå presentere de to vanligste typene for gruppevirksomhet.

    Klubbgruppe er når en del ungdommer går sammen for å danne en egen gruppe. For at gruppa skal fungere er det viktig at det er ungdommer som kjenner hverandre og som går godt sammen. Gruppa dannes enten ved at ungdommene selv tar initiativ, eller ved at en leder kommer med forslaget. Alle gruppene skal ha en voksenleder. Det er derimot viktig at lederen ikke tar full kontroll og styring av gruppa, men gir støtte og hjelp dersom det trengs. Denne personen bør også være en som ungdommene kjenner og er fortrolige med. Klubbgruppa går sammen en kveld i uka da de enten har lokalene for seg selv, eller sammen med de andre klubbgruppene. Det legges ikke vekt på noen bestemt aktivitet, og de disponerer selv tiden. Variasjonene er store fra klubb til klubb og fra guppe til gruppe hva slags opplegg som ønskes. Noen grupper fungerer bra uten noe ledersystem, og noen foretrekker å velge et eget styre med leder, sekretær, kasserer osv. Noen ganger fungerer gruppene som en fritidsklubb i miniatyr. Det er ikke uvanlig at gruppene arrangerer turer og opplegg for enten bare gruppa, eller for alle medlemmene i klubben.

    Hobbygruppe er betegnelsen på en gruppe der flere medlemmer i klubben melder seg på en gruppe som legger vekt på en besemt interesse. Aktivitetene i gruppene kan være alt fra strikking, sang og dans til biljard, snekring og MC-kjøring. Begrensningene ligger bare i medlemmenes fantasi og klubbens økonomi. Heller ikke her skal gruppelederen være den som styrer gruppa. Lederen kan hjelpe gruppa i gang, for så å trekke seg gradvis tilbake og la ungdommene selv styre. Det er i en hobbygruppe viktig å legge vekt på at ungdommene får prestere noe uten å konkurrere.

    Det er ikke uvanlig at gruppene ender opp som noe helt annet enn det gruppelederen hadde planlagt i starten. Dette kan skyldes mistolking fra medlemmenes side, eller at de mister interessen etter hvert. I disse tilfellene må gruppelederen føye seg etter medlem-menes ønsker; forandre gruppas karakter, blåe hele greia av, eller rett og slett gå over til å bli en klubbgruppe. Det viser seg at hobbygruppene vanligvis oppløes/omdannes etter et halvt til ett år.

    5.3.2 Åpen virksomhet

    Åpen virksomhet representerer det som folk utenfor klubben legger merke til. Det er åpne kvelder for medlemmer og gjester. Her gjelder det å samordne aktiviteter fra gruppene, spontane innslag og uforpliktet samvær, kort sagt - det meste er tillatt på de åpne kveldene.

    5.3.3 Nærmiljøarbeid

    Nærmiljøarbeid dreier seg stort sett om markedsføring og forsvar av klubben. En skal gjøre dette både i forbindelse med rekruttering av medlemmer, og for å opprettholde et tilfredsstillende forhold til kommune og myndigheter. Dette for å motvise eventuelle misvisende historier og rykter om klubben. Nærmiljøarbeidet retter seg stort sett mot foreldre, skole og politikere.

    Klubbdemokrati: se avsnitt 5.4.3.

    5.4 Styring av klubben

    Styring av fritidsklubber foregår på mange ulike måter. Det er ingen lov/regel som sier hvordan alle fritidsklubbene skal styres. Det er derfor helt sikkert mange klubber som styres etter andre prinsipper enn det jeg framstiller her, noe som også kommer fram etter hvert.

    5.4.1 Styringsorganene

    De vanligste styringsorganene i en fritidsklubb er klubbstyret og allmøtet. Klubbstyret skal bestå av ungdommer som er aktive i klubben samt voksne ledere. Klubbstyret kan dannes på forskjellige måter. Det kan på et allmøte stemmes over forhånds-spurte kandidater, eller det kan være litt mindre formelt med at representantene velges direkte på allmøtet. På allmøtet blir medlemmene informerte om hva som foregår, og de kan fritt fram si hva de mener. Allmøtet bør holdes månedlig, men en del steder er ikke dette nødvending og det justeres etter ønske. (jfr. pkt. 5.4.3)

    5.4.2 Hva kan klubbstyret og allmøtet avgjøre ?

    De viktigste bestemmelsene er kanskje styringen av klubbkassa, som diskuteres i klubbstyret. Medlemskontingent, inngangspenger og andre utgifter, som angår medlemmene, tas derimot opp på allmøtet. Her tas det også imot forslag fra medlemmene, i tilllegg til at klubbstyret kommer med sine forslag. Den interiørmessige oppbyggingen av klubben er også en bestemmelse som tas i samråd med alle medlemmene. Her ligger sjelden begrensingene hos lederne, men på lokalene og råderetten her.

    ;

    Jeg har satt opp et forslag til saksliste for klubbstyret for bedre å vise dets stilling i klubbstyringen.

  • Referat fra forrige møte
  • Referat fra åpne kvelder siden forrige klubbmøte
  • Referat fra allmøtet
  • Økonomi:
  • Bankoppgjør
  • Regninger/innkjøp/andre utgifter
  • Vi har fått støtte fra kommunen/andre inntekter
    1. Åpningstider og vaktansvarlige framover
    2. Nøyere planlegging av konserten i mars
    3. Vi har fått klager på kalde lokaler.

    På punkt 6 kan det være vanlig å velge ut en komite som er ansvarlige for konserten.

    5.4.3 Klubbdemokrati

    Graden av klubbdemokrati varierer veldig fra klubb til klubb. Klubbstyret er i enkelte klubber det eneste styringsorgan og allmøtet eksisterer ikke. Enkelte klubber kan fra tid til annen også være uten klubbstyre, ganske enkelt fordi de ikke får det til å fungere, eller fordi de ikke føler det nødvendig.

    En grunn til at et klubbdemokrati ikke fungerer, kan være at ungdommene ikke er klar over hvor mye makt de egentlig har i klubben. Dette kan ungdommene bli mer bevisste på ved at det holdes hyppige allmøter. Men alikevel er erfaringene fra disse møtene stort sett dårlige. Mange føler det skremmende, og det ender ofte opp med at altfor få tør å si sin mening. Resultatet av dette kan være at forslagene fra klubbstyret glir gjennom uten motstand, selv om mange kanskje er uenige. En mulighet for å komme rundt dette problemet er å dele opp medlemmene i mindre grupper der vedtakene kan diskuteres. Dette kan også gjøres innen klubbgruppene. En annen mulighet er å bruke en forslagskasse der brukerne i klubben kan komme med sine forslag anonymt.

    Det finnes visse rammer innen klubben når det gjelder medbestemmelse og demokrati. Jeg har funnet en figur som viser dette på en fin måte:

    <bilde>

    Logg inn for å se bildet

    (W. Aagre og T. Bugge - Fritidspedagogikk)

    5.5 Konflikter

    Mange betrakter fritidsklubb som et område der det drives dank, og der de sløve, problemskapende ungdommene holder til. P.g.a slike fordom-mene kan konflikter oppstå. De vanligste konfliktene i sammenheng med fritidsklubbene kommer fram i forholdet til omverdenen. Som i Willy Aagre og Reidun Tangens "På jakt etter pedagogisk identitet" deler jeg konfliktpartene i fire grupper: Naboskapet, eventuelle utleigere av lokaler, andre organisasjoner og kommunen:

    • Nabokonfliktene dreier seg hovedsaklig om støy fra lokalet eller fra ungdommen selv. Det kan også dreie seg om forsøpling eller andre synlige spor etter ungdommene.
    • Dersom klubben ikke har egne lokaler, og må leige forskjellige lokaler fra tid til annen, kan det lett oppstå konflikter mellom leietakerne og utleieren. Disse konfliktene kan for eksempel dreie seg om slitasje og ønsker om forandringer i lokalene.
    • Forholdet til andre organisasjoner blir ofte problematisk angående økonomi, nemlig kommunale bevilgninger til de forskjellige organisasjonene som ofte ligger under samme budsjett. Dette kunne kanskje vært ungått ved et samarbeid om større bevilgninger til frivillig ungdomsarbeid generelt.
    • Konflikter med kommunen vil også oftest dreie seg om økonomi, og deres begrensede bevilgninger til fritidsklubben.

    5.6 Hva med jentene da?

    Mange av klubbens aktiviteter og tiltak er ofte preget av guttenes tilstedeværelse. Både biljard og bordtennis domineres av gutter, selv om jentene til tider kan være ivrige tilskuere. Bandvirksomheten er også vanligvis en guttegreie. Det samme er mange av de nye aktivitetene det satses på som trail, go-cart og MC-prosjekter. Swingkurs og sminke-gruppa som jentene spør etter, droppes kanskje rett og slett fordi guttene sier blææh på allmøtet. Dette kan føre til at jentene kutter helt ut å komme med sine forlag fra begynnelsen av. Og hva skjer da? Disse elementene fører til at guttene i det hele tatt har mer å ta seg til i klubben. Guttene blir der lenger på klubbkveldene, og det er vist at de også er der gjennomsnittlig flere måneder og år enn jentene. En klubb uten jenter er verken guttene eller ledere interesserte i. Uten jenter dør klubben, det er det ingen tvil om. Det er derfor svært viktig for klubbene i dag å satse ekstra mye på dem for å beholde dem så lenge som mulig i klubben.

    Bjerkreim fritidsklubb

    6.1 Starten

    Ved utgangen av 1993 begynte arbeidet på Bjerkreim kommunale fritidsklubb. Det var ungdommer som tok initiativet, og som fikk med seg voksne fra kommunen. Det ble startet et styre samt tre komiteer: musikk-, oppussings- og aktivitetskomite. Denne gjengen på i alt tjue ungdommer skulle snekre sammen en fritidsklubb i Jeger & Fisk’s tomme lokaler på Hompen. Dette var en kjeller som ikke ble brukt til noe. Derfor fikk ungdommene frie tøyler til å innrede klubben slik de selv ønsket.

    Under forbredelsene til klubben ble det arrangert en tur til den da nyoppstartede fritidsklubben på Moi. Her hentet ungdommene ideer til både innredning og styring av klubben.

    For å klare å starte en fritidsklubb var styret naturligvis avhengig av penger. I tillegg til støtten fra kommunen på tilsammen rundt 80000 kr og støtte fra Lions Club på 5000 kr, ble det satt i gang en basar med innsamling av premier fra forretninger i Bjerkreim. Tilsammen innbrakte denne basaren rundt 17000 kr.

    Et arbeid som hovedsaklig bestod av arbeidsvillige folk på dugnad, ble gjort ferdig på bare litt over tre måneder. Den offesielle åpningen av Bjerkreim Kommunale Fritidsklubb - Hompen - kunne finne sted 11. mars 1994 av en stolt formann, Helen Helland.

    6.3 Klubben i praksis

    Hompen har siden begynnelsen bare vært et fredagstilbud for ungdommene. Hver åpen klubbkveld er det diskotek, kiosk og muligheter for spill som biljard, sjakk og kortspill. Bortsett fra dette, kan selvfølgelig ungdommene sitte å prate. Ungdommene har stort sett ganske frie tøyler med hva de ønsker å ta seg til, men alt skal naturligvis gå for seg i tråd med klubbens regler.

    Oppmøtet i klubben varierer veldig. Noen kvelder er det kanskje ikke mer en 20 - 30 ungdommer mens det enkelte kvelder kan være opp i 60, kanskje 70 stykker. En forklaring til det noen ganger så dårlige oppmøtet, er at Hompen har en beliggenhet som ikke er av de mest sentrale. Og på grunn av disse varierende besøkstallende holdes det ikke åpent oftere enn tre fredager i måneden. Hverdager har aldri vært aktuelle.

    En ting som gjenspeiler seg er besøkstallene i forhold til årstidene. Når Hompen starter opp etter en pause om sommeren, pleier lokalene å være så godt godt som fulle stort sett hver kveld. Dette holder seg slik omtrent til nyttår da beøkstallene synker gradvis. Om dette skyldes tretthet av klubben eller om det har noe med årstidene å gjøre er ikke godt og vite. Men det har vist at det er på nyåret det er viktig for styret å stå på for fullt og prøve å få til opplegg som trekker oppmerksomhet og folk til klubben.

    Som nevnt så har Hompen alltid vært et fredagstilbud for ungdommene. Det har da alltid vært åpent diskotek, men aldri noe gruppevirksomhet. Dette har nok gitt folk i Bjerkreim et litt feil inntrykk av fritidsklubb. Om det er bra eller dumt vet jeg ikke, men jeg tror ikke at folk er klar over at fritidsklubb ikke bare er et diskotek. Fritidsklubb skal være et åpent sted som ungdommene kan bruke fritida si i. Fritida. Ikke bare i helgene men også på hverdager og etter skoletid. Grunnen til at dette ikke blir gjort i Bjerkreim er den manglende interessen for dette blant brukerne av klubben.

    6.3 Styring av klubben

    Hompen styres nå av et styre på ni ungdommer samt to voksne ledere. Jobbene innen styret er fordelte på formann, nestformann, sekretær, innkjøpssjef, kasserer, diskotekansvarlig og styremedlemmer. Styremøte holdes ca. en gang i måneden, hvor åpningstider, økonomi, innkjøp og andre prosjekter blir diskutert og planlagt. Stort sett er det styret som tar avgjørelsene, men når styret finner det nødvendig, holdes det et allmøte for de som bruker klubben. Der blir alle informerte om hva som foregår i klubben, og alle kan fritt komme med kommentarer og innvendinger. Bortsett fra dette har vi også en forslagskasse der ungdommene kan komme med ris og ros, alt etter ønske. Med dette føler vi at klubben er demokratisk styrt, og at det ikke bare styres av de som sitter i klubb-styret.

    Hompen har alltid båret preg av at det er ungdommene selv som styrer. Det er ikke som i enkelte klubber at det flyter med ledere på hver klubbkveld eller på styremøtene. Det har aldri sittet mer enn et par voksne ledere i styret, og lederne trenger ikke å være på klubben hver åpen klubbkveld. I stedet for lederne får vi hjelp av foreldre som bytter på å gå "vakt" for oss. Det virker som om ungdommere er fornøyde med at det ikke er de samme voksne som "henger" over dem hver kveld. Da føler de seg mer frigjort, og slapper mer av i et lokale som ikke består av absolutt voksenkontroll. I tillegg er dette en god mulighet for foreldrene å holde kontakt med ungdommene.

    Et annet område der Hompen skiller seg litt fra den ordinære fritids-klubb, er at det aldri har eksistert medlemmer eller ikke-medlemmer. Grunnen til dette er at Hompen holder til på et såpass lite sted, og ikke ønsker at det skal være noen forskjeller på rettighetene til de som bruker klubben. Dette er en ordning som kanskje virker litt rar, særlig i forhold til andre klubber, men det er en ordning som fungerer svært bra på Hompen. Når det gjelder priser, er det ingen forskjell om du er medlem eller ikke.

    6.4 Andre arrangementer

    Styret i Hompen har alltid ønsket å gi ungdommene i klubben et allsidig tilbud. Dette har det særlig blitt gjort noe med i år (96/97). ;

    I november i 96 ble det arrangert en stor rusfri konsert på Vikeså. Alle fritidsklubber i Sør-Rogaland var inviterte, og vår konklusjon var at konserten ble en suksess med 250 betalende tilskuere. Senere samme måned, reiste klubben med buss til et stort arrangement på Klepp der 300 andre ungdommer fra fritidsklubber hadde funnet veien. Vi har også hatt lignede turer andre steder.

    Det ferskeste arrangementet på Hompen er en temakveld som vi arrangerte i februar. Temaet var seksualitet, og vi hadde besøk av undervisningsleder Bjørg Lundebø, som holdt foredrag. Det ble en bra kveld som ungdommene var svært fornøyde med.

    Det planlegges for øyeblikket en hyttetur i vinter. Til denne turen har vi fått 10000 kroner i støtte fra LFK. Denne støtten forutsetter at turen også blir brukt til forebyggende arbeid mot vold og mobbing. I den forbindelse har vi fått tidligere narkoman Per Svensen til å være med oss som fore-dragsholder.

    6.5 Kommunen - Hompen

    Bjerkreim kommunale fritidsklubb er Hompens opprinnelige navn. Uten kommunen ville aldri klubben vært det den er i dag. Særlig økonomisk sett er kommunen en utrolig god støtte. Leie og strøm betales årlig av kommunen, og i tillegg til det har styret hvert år søkt om - og fått - kr 10000 til drifta.

    Sett bort fra den økonomiske støtten fra kommunen, mener styret at kommunen ikke har vist den interessen for fritidsklubben som de kanskje burde. I oppstarten var det mange skeptiske politikerer i kommunen, og mange mente at det ikke var behov for en fritidsklubb i bygda. Nå etter vel tre år med vellykket drift har aldri noen politiker besøkt klubben. Dette oppfatter styret som liten interesse for klubben.

    Utledning

    Som en avslutning på oppgaven vil jeg si litt av mine egne meninger om klubbdrift i dag, og den utviklingen vi ser. Det jeg hovedsaklig legger merke til er at det virker som om et av hovedpoengene fra starten av begynner og forsvinne. Nettopp det at klubben skal være et fristed hvor du kan komme og gå som du vil. Det blir stadig større forskjeller og avstander fra medlemmer og til ikke-medlemmer når det gjelder priser og andre fordeler. Dette gjør at klubben blir et territorium for en bestemt gruppe ungdommer, mens de som kanskje ikke er av de mest flittige brukerne tar helt avstand fra klubben, i stedet for å bli medlemmer.

    Mange steder bygges nå fritidsklubbene ut fra gruppeprinsippene. Lokalene blir da bestående av mange smårom mens det blir stadig færre av de større lokalene. Dette er ikke alltid en fordel da det mange ganger er i de store rommene, sammen med flere, at ungdommene føler seg frie og avslappet. Særlig gjelder dette diskoteket som oftest har mer lyd og mindre lys enn de andre rommene.

    Ellers er det også viktig at lederene ikke tar for mye av styringen. Ungdommer skal ha nytte av klubben, og om de i flere tilfeller får styre og løe prolemer og konflikter på egen hånd vil dette være gode erfaringer til senere. Men det bør alikevel, som tidligere nevnt, være muligheter for støtte og voksenkontakt når det trengs.

    Willy Aagre skrev i en artikkel om dagens utfordringer for klubbarbeidere:

      • Flytt den øvre aldersgrensen i ungdomsklubben oppover. 13-åringene føler seg ikke truet av 20-åringene, men av 15-åringene.
      • Sats mer på jentene. De er de første som forlater klubb.
      • Mer ressurser og tid avsatt til ungdomskulturelle aktiviteter.
      • Gi et rent ungdomstilbud på kveldstid og i helga.
      • Utvid åpningstida for de eldste, og særlig i helgene og i feriene.
      • Opphev røykeforbudet.
      • Gå tilbake til klubbregler som er tilpasset hovedmålgruppas helt "normale" ungdommelige oppførsel. Ta adferd, ikke person!
      • Gjenninnfør "taushetsplikten" ovenfor foreldrene.

    Jeg tror at alle disse punktene er nødvendige for at klubbene skal fortsette som fritidsklubber. I motsetning til andre organisasjoner der ungdommer med en og samme interesse samles, er det ingen krav til ungdommenes interesser og evner i fritidsklubbene. Derfor vil det her integreres ungdommer fra ulike miljøer, og da utvikles det et miljø som er spennende og attraktivt for ungdommene, og som er svært viktig å ta vare på.

    Kilder

    Litteratur:

    Aagre, W. og T. Bugge: Fritidspedagogikk. Tano 1993.

    Bøhler, K.E.: Vi er på vei. Norbok 1983

    Frønes: Et sted å være, et sted å lære. Universitetsforlaget 1979.

    Jakobsen, H: Arbeid i Juniorklubb. Universitetsforlaget

    Jørgensen, M: Ungdoms fritidsvaner. Universitetsforlaget 1991.

    Mörk, F: Projektbogen. Rubicom 1993.

    Skaard, T: Ungdom i fritidsklubb. Universitetsforlaget 1967.

    Skaard, T: Verksted for selvtillit. Gyldendal 1973.

    Tendman: Kommunalt ungdomsarbeid.1971

    Andre skriftlige kilder:

    Aagre, W.: Skjer det noe der eller? Artikkel 1994(1995)

    Aagre, W. og R. Tangen: På jakt etter padagogisk identitet. Hovedoppgave 1973

    Bjerkreim Fritidsklubb: Årsmeldinger, referater, dokumenter o.l.

    Bøhler, K.E.: historien om klubb. Artikkel

    Cappellens leksikon: Fritidsklubb

    Gol Ungdomsklubb: Årsmeldinger (1992-1996)

    Internett: Informasjon om diverse fritidsklubber

    LFK: Kort om LFK. Folder 1995

    LFK: Handlingsprogram. Folder 1996

    LFK: Vedtekter. Folder 1996

    LFK: Strategiske mål. Folder

    Øia, T.: Klubbdrift - en kommunal oppgave? Hefte 1980

    Brosjyrer om LFK er sendt til meg av Per Biørn Hansen som er informasjonskonsulet i LFK

    Muntlige kilder:

    Aagre, Willy - Lærer, Høgskolen i Vestfold

    Eikeland, Tor Gaute - Voksenleder, Bjerkreim Fritidsklubb

    Hansen, Kjell - Klubbleder ved Gol Fritidsklubb

    Hansen, Per Biørn - Informasjonskonsulet, LFK

    Oslo Rådhus - Ungdom og oppvekst




    annonse
    Kontakt oss  

    © 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
    Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
    Publiseringsløsning: SRM Publish