Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Den nye Øya

Den nye Øya

Norsk fortelling om da Island ble oppdaget/bosatt.

Karakter: 6 (8. klasse)

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
05.12.2002


Året er 870. Jeg, Ingolf Ørnsson, holder på og gjøre i stand en ekspedisjon, nordvest for Norge, med 4 skip. Her, i Kaupang, er det fint vær, sola skinner, havet er stille og fuglene kvitrer.

Jeg bor på en stor gård og er en veldig rik mann, 20 treller skal jeg ha med, 10 hester, 2 hunder, 15 kyr, 10 griser, 15 sauer og familien også.

Noen sier det er et land der ute, jeg håper at det er slik, jeg tar bare med mat for ti dager. Finner vi ikke land er vi fortapt, men den sjansen er jeg villig til og ta.

- Du laster skipet godt, ser jeg!

Jeg snudde meg, bak meg står høvdingens sønn.

- Ja, finner vi land må vi kunne leve et godt liv. Men unnskyld meg, jeg må gå og sjekke forsyningene.

 

Dagen etter våknet jeg til soloppgang og fuglesang. Jeg sjekket de ferdig lastede skipene, alt er klart til avreise, bare menneskene mangler. Jeg gjesper og ser meg rundt. Det er tidlig sommer, så trærne er grønne og blomstene har sprunget ut i mange farger. Solen titter frem bak Bøgfjell, og himmelen er en blanding av oransje, gult, rødt og mørkeblått.


Nå, som solen har flyttet seg, er alt klart til avreise. Folk vinker til oss fra bryggen nå som vi sklir ut fra Kaupang, vi holder en god fart i den friske brisen. Kanskje seiler vi med et nytt og ukjent land foran oss. Jeg er redd for at vi kanskje ikke finner et land, at vi vil sulte i hjel der ute på havet og drukne i det kalde vannet, men samtidig spent, spent på en ny fremtid i et ukjent land, hvis det finnes.

 

Havet fråder, det er tredje dag til sjøs, og alt har så langt gått bra. Men nå brygger det visst opp til storm. Vinden uler og bølgene tårner høyt over oss. Regnet pisker i ansiktet mitt, jeg er våt og kald. Fra den andre enden av båten hører jeg skrik. Jeg løper bort og finner min bror og hans kone, oppløst i tårer. Deres datter, min niese, falt over bord og druknet. Senere denne kvelden ber vi til Odin og ber han skåne oss resten av turen og i det landet vi kan hende kommer til.

 

<bilde>
Nå, etter 5 dager på sjøen har det fremdeles ikke vært land i sikte. Vi må snart finne noe, for tiden løper ifra oss. Det har egentlig ikke skjedd noen ting disse dagene, unntagen at håpet begynner og forlate oss. Hver dag tenker jeg at jeg aldri vil få stå med føttene plantet på jorden igjen. Vi ofrer ofte, for at gudene skal være med oss her på sjøen. Men allikevel, det er en god stemning her på skipet, vi har en lek hvor vi forteller hverandre hva vi tror er i det nye landet, og de andre sier om det er rett eller galt. Så skal vi sjekke når vi kommer frem. Havet her ute er vakkert, det er blågrønt og delfiner og hvaler leker i det. Noen ganger, når det er veldig klart, kan vi til og med se de før de hopper.

 

I dag har vi seilt i 8 dager. Vi har så smått begynt og se land. Og det var ikke for tidlig. Vi har allerede begynt og spare på maten. Nå som vi har kommet til kysten, kan vi se et land med steile klipper fra land til vann. Her er det umulig og komme i land, men vi seiler videre mot sør for og se der. Nå har jeg store håp om og komme i land i dette landet. Det første vi skal gjøre når vi kommer i land, er å finne et fint sted å bo. Selvsagt kan det hende at øya er uinntakelig, men nå tror vi alle at denne ferden vil ende bra allikevel. Nå har det blitt kveld, og vi synes at vi ser en strand forut. Nå er jeg så glad som jeg aldri har vært før. Vi greide det!! Noe ingen andre har gjort før oss! Endelig skal jeg slå meg til ro, på den nye øya.

 

Slutt.

 

Denne historien er basert på da Ingolf Ørnsson var den første som bosatte seg der. Om han oppdaget øya vet jeg ikke, men der han bygde en stor gård, ble senere Reykjavik bygget. Årstallet er riktig.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil