Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
HinduismenSkriv ut Utskrift
Om guder, ritualer, syn på døden og hellige skrifter.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym



Historie og utbredelse

Hinduismen er den eldste og den tredje av verdensreligionene. Religionen har ingen stifter, og røttene dens strekker seg tilbake til det andre årtusenet før Kristus, og den har utviklet seg ved en sammensmeltning av en lang rekke religiøse tradisjoner. Hinduer bruker ikke betegnelsen ”Hinduisme”, men snakker om ”den evige verdensordenen”. Flertallet av verdens hinduister lever i India, men hinduismen har flere ganges i historien løp spredt seg til land utenfor India

 

Nepal er verdens eneste hinduistiske stat, men det er også store hinduistiske befolkningsgrupper blant annet i Bangladesh, Pakistan, Sri Lanka og Mauritius. Også utenfor Asia finner vi hinduer og Hinduisme, bl.a. i Sør-Amerika og Sør-Afrika.

 

Hinduismen er en religion med mange guder. I en slik religion har ikke engler den samme plassen som i monoteistiske religioner dvs. i religioner der man tror på en Gud. I hinduistisk tradisjon finnes det guder for ulike situasjoner i livet, og de åpenbarer seg for menneskene og hjelper dem. Noen av dem kalles Shaktier og er en kraft eller energi mennesket kan påkalle. Andre er deviene, kvinnelige guder, eller devater, mannlige guder. Det finnes også vesener som mer kan sammenlignes med budbringere, eller engler i vestlig betydning. Narad er en budbringer fra gudene til menneskene. Andre har vært budbringere av fortellinger som senere er skrevet ned.

 

Hovedpunkter i hinduismen

Dharma: Læren om den kosmiske orden.

Samsara: Læren om gjenfødelsenes kretsløp

Karma: Læren om ”årsak og virkning”, dvs. at psykiske og fysiske handlinger har skjebnesvangre konsekvenser i nåværende, og kommende eksistenser.

Moksha: Læren om at det er mulig å bli befridd av gjenfødelsenes kretsløp.

 

Dharma, Kharma og Samsara henger nøye sammen. Dharma er den evige verdensorden, det utrykker seg i universets regelmessighet, i naturens avbalanserte krefter, I det harmoniske samvirket mellom samfunnets forskjellig interesser og grupper og i den enkeltes eksistens. ”Bringer menneskets Karma”, dvs. dets handlinger i overensstemmelse med Dharma, blir det harmonisk og rettferdighet, mens det lever i Samsara. Samsara betegner enkeltindividets utallige gjenfødelser, men dekker også over forestillingene om at verden som helhet skapes, går til grunne og blir til i stadige kretsløp.

Forestillingen om gjenfødelse (reinkarnasjon), er sentral for hinduismen. Karma kan ikke utleves i et liv, og sjelen fødes derfor i et nytt legeme igjen og igjen.

 

Guder

De fleste hinduer tror på en øverste sjel eller ånd, eller Brahman. Brahamn har ingen form eller skikkelse, men er overalt, hele tiden, i alle ting. De tre hovedgudene er skaper guden Brahma, beskytteren Vishnu og ødeleggeren Shiva.. En hindu kan tilbe en gud, mange guder, eller ingen Guder i det hele tatt. Avatar er når gudene kommer i forskjellige menneskeformer til jorden.

 

Brahma

Brahma er skaper av universet, og han er alle guder og menneskers far. Han er den første av gudene i den hinduistiske ”treenighet” sammen med Vishnu og Shiva. Brahma er en personifisering av den guddommelige kraften Brahman. Han rir på en gås. Han fremstilles med fire hoder, dette kommer av hans store trang til å holde øye md sin vakre datter Satarupa. Han er gift med Saraswati, gudinnen for kunst, musikk og litteratur, hun rir på en påfugl. Han regnes i dag som en visdoms Gud.

 

Vishnu

Vishnu er universets opprettholder, og den mest populære guden blant hinduer i dag. Når Vishnu regnes som universets opprettholder, er det fordi han passer på den kosmiske ordenen (Dharma). Dersom den kosmiske ordenen er truet av onde demoner stiger Vishnu ned til jorden for å forsvare det gode. De mest kjente av Vishnus avatarer er Rhama og Krishna. Han rir på den store ørnen Garuda, eller på den enorme slangen Shesha sammen med sin kone Lakshmi, som er gudinnen for skjønnhet og lykke. Vishnu blir framstilt med fire armer og som en Gud fylt av kjærlighet og medfølelse.

 

Vishnus avatarer
  • Matasya (fisk)
  • Kurma (skillpadde)
  • Varaha (villsvin)
  • Narashmia (menneskeløve)
  • Vamana (dverg)
  • Parashurama (kriger med øks)
  • Rama (krigerprins)
  • Krishna (ksatriya – kriger)
  • Buddha (villedet mennesker inn i buddhismen)
  • Balabhadra (jordbruksgud – Krishnas bror)
  • Kalki (tid)
  •  

    Shiva

    Shiva er motsetningenes Gud, og er derfor Gud for en del ting. Han er frelser, ødelegger ulykkesbringer, asket, familiefar, Yoganes Herre og dansens Gud. Han er også både mann og kvinne. Shiva er den som ødelegger alt ondt, som forstyrrer skaperverkets orden, og som legger grunnlaget for at et nytt univers kan bli skapt. I ”treenigheten” regnes Shiva som ødeleggeren av universet. Malerier og bilder av Shiva, verdensødelegger fremstiller han ofte som dansende. Når Shiva danser tramper han på uvitenhetens dverg. Shivas hustru heter Parvati.

     

    Shiva fremstilles hovedsakelig på fem måter:

  • Yoganes store læremester
  • Familiefar sammen med sin kone Parawathi
  • Dansens herre
  • Linga som framstilling av det kvinnelige kjønnsorgan.
  • Shiva som halvt mann og halvt kvinne.
  •  

    Andre guder

    I tillegg til de tre hovedgudene er det tusenvis av andre hinduguder og gudinner. De viktigste av disse guddommene er gudinnen Paravati som er Shivas kone, og Krishna og Rama, som er to av Vishnus avatarer. Rama og Krishna er svært populære og elskede guder.

     

    Krishna som er Vishnus åttende avatar er en av de mest populære hindugudene. Han er berømt for sin skøyeraktighet, og han er helten i mange eventyr. Han blir vanligvis framstilt med mørkeblå eller svart hud, og er ofte omgitt av kuer. Det har vært flere oppfatninger opp gjennom tiden om Krishna. Han har blitt sett på som kriger og en inkarnasjon av Vishnu. Krishna skildres også som en virndvana, og i rollen bytter han mellom det å være ulydig barn, elsker av gjeterkvinner og heltemodig demondreper.

     

    Paravati er guden Shivas kone. Paravati er styrkens/Kraftens gudinne. Hun fremstilles som Paravati, Durga eller Kali. Som kali er hun ond, der elsker hun nemlig blod, og drikker det, Kali er hevnens Gud. Durga er krigens Gud, til Durga ber man når det er krig eller andre lignende situasjoner, Paravati er søster til guden Vishnu, hennes dyr er en tiger. Hun har alltid på seg en rød sari, og en diadem på hodet og langt hår som henger løst.

     

    Rama sin kone heter Sita, og sammen har de en trofast tjener, apeguden Hanuman. Rama blir tilbedt som et idealmenneske, tapper, snill, vakker og lojal. Han er en stor helt, en god ektemann og en rettferdig konge.

     

    Saraswati er lærdommens og vitenskapens gudinne. Hun er den eldste datter av Shiva og Paravati, og er gift med guden Brahma. Hun er alltid kledd i hvit Sari, og hennes hår henger løst på hennes hode med en diadem på toppen.

     

    Murugan Venkadesaswami er også et annet navn for den populære guden Murugan. Han er også sønn av Shiva og Paravati. Han har to koner. Mange klipper seg skallet for hans ære, vanligvis tar man en palani for å gjøre det.

     

    Ganesha, også kalt Pillayer er eldste sønn av gudene Shiva og Paravati. Han har elefanthode og har ingen kone. Ganesha er lykken og begynnelsens Gud. Når man begynner på noe nytt og ønsker at det skal med seg bruker man Ganeshas tegn. Ganesha er litt tjukk og ses ofte med masse mat foran seg.

     

    Lakshmi er rikdommens gudinne, og blir også kalt Luxmi. Hun er også datter av Shiva og Paravati, og hun er gift med guden Vishnu. Lakshmi er alltid kledd i en mild rødfarget Sari med masse gullsmykker på. Hun har langt hår og ut av hendene hennes hopper det penger.

     

    Hellige skrifter

    De eldste hellige hindubøkene stammer fra Ariernes tid for mer enn 3000. år siden. De består av fire samlinger med hymner, bønner og magiske formularer, og kalles vedaene. Den eldste og helligste er Erigveda, andre viktige hindutekster er Upanishadene, Mahabharata og Ramayana. Vedaene og Upanishadene kalles Shruti, eller ”Hørt”. De andre tekstene kalles Shrmiti, eller ”Husket”, fordi de ble fortalt muntlig.

     

    Vedaene og Upanishadene ble fortalt og senere skrevet ned på Sanskrit, det var Ariernes gamle språk og et hellig språk i India. Navnet ”Sanskrit” betyr ”Foredlet”. Hinduene tror at Sanskrit har makt til spesiell kommunikasjon med Gudene. Hindi som er språket i India har utviklet seg fra Sanskrit.

     

    Upanishadene

    Upanishadene ble forfattet rundt 800 f.Kr. De består av de hellige skriftene, som guruene har gitt til disiplene sine. Budskapet blir formidlet ved hjelp av lignelser og fortellinger. De handler om forholdet mellom det enkelte mennesket og Brahman.

     

    Bhagavad Gita

    Bhagavad Gita er den viktigste og mest populære biten av det populære diktet Mahabharata, med over 90.000 vers. Diktet forteller historien om en krig mellom de to nært beslektede familiene Kauravaene og Pandavaene. Begge ønsker å kontrollere kongeriket Hastinapura. Bhagavad Gita, ”Herrens sang” foregår på slagmarken like før kampen begynner. Krishna forteller Pandavaen Arjuna at han må kjempe for sitt folk, og gjøre sin plikt som kriger. Arjuna følger rådet, og etter 18 dager i kamp er Kaurava hæren fullstendig knust.

     

    Ramayana

    Ramayana forteller historien om Guden Rama og hvordan han redder sin kone Sita fra den onde demonen Ravana. Diktet ble opprinnelig forfattet for over 2000 år siden, men den mest berømte versjonen ble skrevet i 1570-årene. Ramayana ble nylig produsert som serie på indisk fjernsyn.

     

    Ritualer

    Tilbedelsesritualer (Puja)

    Familieorientert; mange foretar Puja ved alteret hjemme vær morgen- mange gjentar det ved kvelden. Puja utføres ved en gudestatue eller ved et bilde som representerer Gud. Mange av elementene ved Puja ritualet er de samme som man kan utføre for en gjest.

    • Inviter guddommen om å være tilstede og tilbyr den et sted å sitte.
    • Ofrer vann til å vaske hender, føtter og rense munnen med. Guddommen gis et seremonielt bad.
    • Guddommen får klær og den hellige tråd, sandeltredeig, blomster og røkelse.
    • Levende ild eller lampe svingt foran som en lysgave. Kan også få kokt mat, betelnøtter eller pengegaver
    • Ritualet avsluttes med en høytidelig hilsen
    Overgangsritualer

    Overgangsritualer kalles Samskara, som betyr ”Renselse”, ”Konstruering” og ”Tilbedelse”, fordi det er gjennom disse ritualene mennesket blir renset fra fødselens urenheter. Et Samskara ritual skal forstås som en gjenfødelse til et nytt livdsstadium; Personen får en ny og høyere status. Ritualet fjerner alle defekter fra det livdsstadiet man forlot, og skaper lykkebringende kvaliteter for det kommende. Hver Samskara seremoni fungerer sammen med de fire Ashramas som et trinn, der det bringer individet nærmere gjenfødelse, der det fører til befrielse og forening med Brahman, eller fellesskapet med den høyeste Gud.

    Det finnes 16 overgangsritualer som kan deles i tre grupper:

  • Før barnet blir født. Dette for å sikre graviditet, at barnet blir en gutt og at det blir et sunt barn.
  • Barndommens overgangsritualer. Her kan man skille mellom tidlige ritualer og noe senere ritualer når barnet (gutten) har påbegynt utdannelsen sin
  • Overgangsritualer i voksen alder.
  •  

    Fødsel/Navngivning

    Namkaran, en navngivningsseremoni som finner sted når barnet er mellom 11 og 14 år gammelt.

     

    Mudan Samskar er en seremoni der man fjerner det siste urene fra fødselen, dette finner sted når barnet er 1-2 år gammelt. Alle guttebarn skal ”Kronrages” sånn at de kan frigjøres fra det kvinnelige, sårbare og barnslige, og at ingenting skal hindre dem i å vokse opp og bli ordentlige menn.

     

    Vielse/ekteskap

    Vivaha, ekteskapsseremonien. Det er den tredje Samskaran, der det er viktig for slekten at tradisjonen blir ført videre. Å inngå et ekteskap er det samme som å bli et komplett menneske, den eneste muligheten for å oppnå befrielse for mann og kvinne. I flere av de hellige skrifter sidestilles kjærlighets livet med familie livet. Kjærligheten er det samme som å skape en harmonisk familie med en tro ektemann, en lykkelig mor og et stort antall barn, helst sønner. Man bør ikke gifte seg med hvem som helst. Nesten alle ekteskap er såkalte arrangerte ekteskap. Foreldrene samarbeider ofte med en prest, som har kjennskap med astrologi, for å finne en passende brud/-gom. Innenfor samme kaste og stjernetegn som harmonerer.

     

    Død/Begravelse

    Når døden nærmer seg vil den syke bli løftet ut av sengen, og lagt på gulvet med hodet vendt mot nord. Slektninger samler seg rundt den døende, og drypper ett basilikum blad i hellig vann, og plasserer det på leppene til den døende, samtidig som de synger hellige sanger. Å gå inn i døden med sansene klare regnes som ideelt, og mange hinduer vil avstå fra sløvende medikamenter når de føler at tiden er inne. Etter døden blir den døde vasket og svøpt i et hvitt tøy med ansiktet udekket. Å dø på bakken viser respekt til jorden, og skal hjelpe sjelen med å frigjøre seg fra kroppen etter døden. Mennesket skal dø mange ganger før det blir forent med Brahman, verdens sjelen som skapte universet. Den døde blir lagt i en kiste og dekket med blomster før den blir kjørt til krematoriet.

     

    Antyesthi, kremasjonen og de etterfølgende renhetsritualene er den fjerde og siste av de Samskaras som bør overholdes. Når legemet brenner sprekker hodeskallen, og slipper ut legemets sjel for gjenfødelse. På den tredje dagen etter kremasjonen drar man tilbake til lik bålet, og samler opp den avdødes aske, for deretter å spre asken over en av de hellige elvene i India, helst Ganges. Det er 10 dagers sorg etter kremeringen. I hjemmet har de et hus alter, hvor de ber og ofrer ris og melk. Dette blir kalt Pinda. Dette er en avslutningsseremoni og skal sikre at den dødes sjel får en god reise. Når sørgetiden er over skjer den siste reisen. Når denne tiden er over tror hinduene at den dødes sjel har fått nytt liv i en annen kropp. Så drar de til elven Ganges, dette fordi de tror at vannet i elven hjelper den døde til å vaske bort alt det gale den har gjort i livet, og for å hjelpe de til frelse. Etter noen dager samles slekten , og et bilde av den avdøde er satt opp. Her spiser de mat, som var den avdødes favoritt. Etter en måneds tid blir en minnegudstjeneste holdt hjemme. Huset blir ”rengjort” av en prest og han utfører et ritual der en stor ball blir kuttet i tre som symboliserer den avdøde, hans bestefar og oldefar, slik at sjelene deres blir gjenforent i den neste verden. Hvert år blir årsdagen for personens død markert med en seremoni.

     

    Andre ritualer

    Rituelle bad; Mange hinduer tar morgen bad i Ganges. Resiterer hellige mantraer, mens solen står opp.

    Pilegrimsferd; Den største hindupilegrimsferdsritualet er Kumbha Mela. Den feires hvert tredje år i et ritual som går på omgang mellom Prayag, Ujjain, Hardwar og Nasik.

    Prayag samler flest. I 1989 var det 15 millioner pilegrimer.

     

    Synet på døden

    Hinduismen ser på kroppen som en bolig, eller et fengsel som sjelen er fanget i. Når kroppen dør må sjelen ta bolig i en ny kropp. Den enkelte sjel kan ha en endeløs rekke av tilværelser, og denne endeløse rekken av sjelevandringer og gjenfødelser er selve fortapelsen en prøver å bli løst fra. For å bli fri fra sjelevandringens lovmessighet må sjelen ha gjort seg til herre over materien. I gjenfødsel er ikke døden en tilstand. Rett etter døden kommer en ny fødsel umiddelbart, enten som menneske eller dyr. Hva slags gjenfødsel et vesen får, blir blant annet bestemt ut ifra de handlinger vesenet utførte i det forrige livet, og den religiøse fortjenesten som er blitt opparbeidet. Hvilken kropp en får, avhenger av Karma, som betyr gjerninger i omfattende betydning; følelse, vilje, tanke, ord og handling. God Karma fører til gjenfødelse i en høyere kaste, og det høyeste målet er å bli frigjort fra denne evige gjenfødelsen, og aldri vende tilbake til verden i en forgjengelig form for liv. Gjenfødelse er sentrum i tankene til hinduister, kastesystemet har nær sammenheng med tanken om sjelevandring eller reinkarnasjon. Dette målet dreier seg om Mokhsa, frelse eller frigjøring.

     

    Frelse

    De fleste hinduer en av de tre frelse veiene; Kunnskapens vei, Handlingens vei eller Kjærlighetens vei. Kunnskapens vei er å skaffe seg kunnskap om sjelens virkelige natur. Uvitenheten er det som lenker sjelen til en uendelig rekke av liv. Kunnskapen er at bare det sjelelige er virkelig, ikke det materiale. Kroppen er en illusjon eller bedrag (Maya). Mennesket må frigjøre seg fra alle kroppens krav og funksjoner. Derfor er Maya et viktig begrep i hinduismen. Kunnskapens vei vil lede hinduen til frelse gjennom å bringe all handling til opphør. Handlingens vei er knyttet til arbeid og forpliktelser. Handling er en fare for å bli bundet til det som er en illusjon (Maya). Pliktene kasten foreskrives skal utføres nettopp fordi de er plikter. Hindu samler ikke opp dårlig Karma når gjerningene følges på samme måte som i handlingens vei. Kjærlighetens vei gir hinduer og kvinner fra lavere kaster muligheten til å nå frelse. På kjærlighetens vei er ikke frelsen resultatet av iherdig innsats, men en gave fra guddommen. Tilbedelsen av Krishna er knyttet til den veien.




    annonse
    Kontakt oss  

    © 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
    Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
    Publiseringsløsning: SRM Publish