Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Menneskets utviklingSkriv ut Utskrift
Prosjektoppgave i natur og miljø om menneskets utvikling.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Siden de første apemenneskene klatret ned fra trærne og begynte å vanke på bakken på to bein har mye forandret seg. Det var apene som utviklet seg til mennesker. Derfor er apene våre forfedre. Menneskets historie begynte for cirka 5 millioner år siden, da apene utviklet seg til mennesker.

 

Homo Habilis var den første mennesketypen og de første som tok i bruk enkle redskaper. Etter Homo Habilis kom Homo Erectus som stod på to bein og bevegde seg over store avstander. De levde for mellom 1,8 millioner og 300.000 år siden. Deretter kom Homo Sapiens for cirka 500.000 år siden.

 

De første Homo Sapiensene blir kalles for Homo Sapiens Neandertalensis re. Etter Homo Sapiens kom Homo Sapiens Sapiens. De var mye mer avanserte. Cro Magnon tilhørte også Homo Sapiens Sapiens og døde ut for 35.000 år siden.

 

Det nålevende mennesket hører også til Homo Sapiens Sapiens. Menneskeskallen har utviklet seg mye fra Australopithecus og Homo Habilis til det nålevende mennesket. Vi hadde større og kraftigere kjeve og grovere tenner. Hjernevolumet har også økt.

 

Mennesket er en primat. Primater er en pattedyrorden som omfatter halvaper, vestaper, østaper, mennesker, menneskeaper og spøkelsesaper. Primatene utviklet seg for cirka 65 millioner år siden. Sjimpanse, orangutang og gorilla er menneskeaper og er menneskenes nærmeste slektninger.

 

 

Arter av primater som lever nå

Menneske - 1 slekt, 1 art.
Menneskeaper - 4 slekter, 11 arter.
Østaper - 14 slekter, 72 arter.
Vestaper - 16 slekter, 32 arter.
Spøkelsesaper - 1 slekt, 3 arter.
Halvaper - 19 slekter, 33 arter.

 

 

HOMO HABILIS

 

"Det redskapsbrukende mennesket"

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
  

                

Homo Habilis er det eldste mennesket i slekten Homo. Fossiler av Homo habilis ble først funnet i Olduvaidalen i Tanzania. Homo Habilis levde i Syd og Øst Afrika for mellom 5 og 1 million år siden. Australopithecus var en slekt som levde på samme tid og utviklet seg mot apene.

 

Homo Habilis var de første som brukte enkle redskaper til for eksempel våpen og verktøy. Det er grunnen til at Homo Habilis kalles det redskapsbrukende mennesket.

 

Redskapene var lagd av stein, bein eller tre. I forhold til tidligere apemennesker hadde hjernen til Homo Habilis vokst. Den var på cirka 700 kubikkcentimeter.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Australopithecus afarensis

<bilde>

Logg inn for å se bildet
                                      
<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Skjelettet til Australopithecus afarensis tyder på at dette nærmennesket klatret og beveget seg i trærne. Australopithecus afarensis levde for mellom 4 og 3 millioner år siden. Fossiler er funnet i Etiopia, Kenya og Tanzania. Selv om fossilene fra Tanzania og Etiopia likner på hverandre, er det stor variasjon i størrelsen. Det blir diskutert om disse fossilene tilhører én art med store forskjeller eller flere arter.

 

Mye av det vi vet om Australopithecus afarensis er basert på et skjelett kalt ”Lucy” som ble funnet i Hadar i Etiopia. Dette funnet er cirka 3,2 millioner år gammelt. Australopithecus afarensis veide fra 25 til 50 kg og var fra 110 til 160 centimeter høy. Hjernen var på 400-500 kubikkcentimeter. Jekslene er større enn på en tilsvarende stor sjimpanse. Beina var korte i forhold til armene. Det gjør at Australopithecus afarensis ville brukt mer energi ved oppreist gange enn hva et moderne menneske bruker. Skuldrene, armene og brystkassen tyder på at den var i stand til å klatre og bevege seg lettere i trær enn det moderne mennesket kan. Knoklene i hånden er tilpasset klatring. Arten hadde et strekt, men ganske grovt grep og ville sannsynligvis ikke kunne ha laget steinredskaper. I Tanzania er det funnet fotspor fra Australopithecus afarensis i to parallelle rekker i litt over 20 meters lengde. Fotsporene ble avsatt i fuktig vulkansk aske for cirka 3,6 millioner år siden. Etter at asken tørket, ble den hard. Fotsporene viser at Australopithecus afarensis har gått på to bein og har hatt en oppreist kroppsholdning. De største sporene tilsvarer skostørrelse 38 og er sannsynligvis fra en hann. Det var stor forskjell i størrelse på hannene og hunnene hos Australopithecus afarensis.

 

 

HOMO ERECTUS

 

"Det oppreiste mennesket"

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet
De eldste Homo Erectus menneskene som er funnet er cirka 1,8 millioner år gamle. De levde først og fremst i Øst Afrika, men i løpet av 1,5 millioner år spredte seg til Europa, Asia, Nord Afrika og kanskje til Australia.

 

Homo Erectus levde for cirka 2 millioner år siden i kvartærperioden. Homo Erectus eksisterte mye lenger i Asia enn i Afrika. Veldig skiftene klima og fire istider preget denne perioden. Mye av kunnskapen vår om denne arten kommer fra et nesten komplett skjelett. Det ble funnet ved Nariokotome vest for Turkanasjøen i Kenya. Det var en ung gutt som var rundt 11 år gammel da han døde. Da var han 160 cm høy og veide 48 kg. Som voksen ville han vært ca. 185 cm høy og veid 68 kg. Han hadde en hjernestørrelse på 880 cm3, som ville økt til ca. 910 cm3 i voksen alder. Hjernens gjennomsnittsstørrelse var cirka 950 cm3 hos Homo Erectus. Det er mye mindre enn vår hjerne på cirka 1400 cm3, men en betydelig økning fra tidligere arter av Homo.  Fordi Erectus -mennesket levde oppreist og forflyttet seg over store områder blir det kalt det oppreiste mennesket. De var de første som vi med sikkerhet vet brukte ild. De klarte dermed å lage bål. De var også de første som drev jakt i større områder. Erectus var veldig flinke med hendene. De lagde økser, våpen og andre redskaper av stein og bein. Peking-mennesket som levde i Asia var en underart av Homo Erectus.

 

 

HOMO SAPIENS

 

"Det tenkende mennesket"

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Tidlige medlemmer av Homo Sapiens fantes i Afrika, Europa, Midt-Østen og de sydøstlige deler av Asia. Man vet ikke når og hvor Homo Erectus utviklet seg til Homo Sapiens.

 

Her er tre teorier:

 

1. ”Out of Africa”-teorien:

Homo Erectus ble i Afrika, Homo Sapiens utviklet seg og spredte seg utover hele kloden. Dette er den mest kjente teorien.

 

2. Multiregional-teorien:

Homo Erectus utvandret fra Afrika til forskjellige steder på jorda for cirka 1,9 millioner år siden, deretter utviklet Sapiens seg tilsvarende flere steder samtidig.

 

3. Kombinasjonsteorien:

Nye funn i Australia som viser at det fantes mennesker i Australia for 100.000 år siden gjør at denne teorien er mulig. Dette er en kombinasjon av de to andre teoriene.

 

I avsetninger fra sen kvartær (fra 500 000 til 100 000 år siden) er det funnet atskillige kranierester og noen kroppsknokler fra de eldste medlemmer av arten Homo sapiens - mennesket.

  • Homo Sapiens hadde:
  • større hjerne, i gjennomsnitt 1.350 cm3.
  • tynnere kranieknokler
  • høyere, mer hvelvet panne
  • ikke markerte øyenbrynsbuer
  • forholdsvis mindre kjever og tenner
  • lengre, slankere knokler, særlig i beina

 

Homo Sapiens Neandertalensis

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Neandertalerne levde i Sentral-Europa og Vest-Asia for cirka 500.000 og 100.000 år siden de levde mellom de to store istidene.

 

Homo Sapiens Neandertalensis var en underart av Homo Sapiens, og har mye til felles med dem. Analyser av DNA fra et Neandertalfunn tyder på at de ikke er våre forfedre. Neandertalerne bodde i naturlige huler(de lagde dem ikke selv). De begravde sine døde under jordgulvet i hulen og strødde sand over graven. Noen la til og med blomster på gravene deres. Det er også funnet gaver nede i gravene, noe som tyder på at de kanskje var religiøse. Mye tyder på at de også hadde utviklet et skriftspråk eller språk også. De første funnene av denne arten var i en dal som het Neandertal i Tyskland i 1856. I ettertid har man funnet ut mye mer om dem. Neandertalerne var veldig kortvokste. Mannen var cirka 160 centimeter høy og var meget kraftig bygd. Neandertalerne må ha vært svært sterke, det tyder de kraftige knoklene på. De hadde store armer og bein og veldig kraftige fingrer hodet var stort, med lav panne kraftig nakke. Kjeven var også veldig kraftig. Hjernen var ganske stor. Noen ganger større enn vår. Vår hjerne varierer fra 1450 og 1550 kubikkcentimeter. Neandertalernes hodeskalle var preget av den store hjernen på opptil 1500 kubikkcentimeter. Men hjernens utforming var noe forskjellig fra den hos moderne mennesker. Neandertalerne hadde mindre storehjerne, som ga en ganske flat panne, samtidig som hodeskallen var meget langstrakt. Neandertalerne var dyktige jegere og håndverkere. Med spyd og klubber jaktet de på bison, rein, bjørn og neshorn. Klærne deres bestod blant annet av dyrehud og skinn.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

De blå flaggene viser omtrent hvor det er funnet fossilfunn av Neandertalere i Europa.

 

 

HOMO SAPIENS SAPIENS

 

"Det resonnerende mennesket"

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Alle nålevende mennesker tilhører en art, Homo Sapiens Sapiens. Denne arten oppstod for cirka 100.000 år siden og har siden den gang utviklet seg mer og mer. De første Sapiens Sapiens menneskene var langt ifra så smarte og siviliserte som vi er. Den første moderne mennesketypen var Cro Magnon mennesket:                                      

               

CRO MAGNON

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Cro Magnon menneskene levde for mellom 100 000 og 35 000 år siden. De var mye mer utviklet enn sine forgjengere. Cro Magnon Mannen var veldig kraftig bygd. Cirka 180 cm høy, og lignet ganske mye på dagens mennesker. Kraniumet var rundere og hjernevolumet var på 1400 kubikkcentimeter. De hadde en høy buet panne, fremtredende hake og markerte øyenbrynsbuer. De var svært velskapt og kraftige.

 

Cro Magnon menneskene var ypperlige jegere. Våpnene tilpasset de etter dyrene de jaktet på. De oppfant bedre våpen, som de lagde av stein, bein og tre. De jaktet på og spiste elg, bjørn, rein og andre ville dyr. De brukte restene til å lage nye verktøy og våpen, men skinnet klær og teltduker. Cro Magnon var de første som lagde hulemalerier. De var dessuten meget flinke med hendene. De lagde leirkrukker og skulpturer. Som Neandertalerne og Homo Sapiens bodde de i huler og telt. På denne tiden tror man at menneskene utviklet et slags språk.

 

I 1868 ble det gjort funn av Cro Magnon på et sted i Frankrike som het Cro Magnon. De levde i Europa og Afrika. Det er funnet hulemalerier og redskaper som beviser Cro Magnons ferdigheter.   

 

 

Det nålevende mennesket

 

Den nålevende Homo Sapiens Sapiens typen har utviklet seg fra Cro Magnon. Vi har et mye bedre skrift og talespråk, medisiner og mulighet til å forflytte oss veldig mye fortere enn tidligere arter. Vi har også funnet opp mange viktige og uviktige ting. Og vi har lært hvordan man kan utnytte jordas ressurser på forskjellige måter. Det moderne menneske har utviklet seg fra tidligere mennesker, og noen av de viktigste forskjellene er:

  • enda større hjerne, i gjennomsnitt 1450 cm3.
  • spinklere kjever og mindre tenner
  • utpreget hakespiss
  • kulturell utvikling som synliggjøres gjennom stadige nye og mer forarbeidet redskaper, fremstilling av bilder, skulpturer og utsmykking av gjenstander.

 Våre nærmeste slektninger er menneskeapene. Sjimpanse, gorilla og orangutang er menneskeaper som er ganske like oss. Vi er veldig like på oppbygningen av kroppens celler og arvestoff. Skjellettet og hjernens volum er de største forskjellene.  

HODESKALLE MENNESKE

  • hjernens størrelse; 1450 cm3
  • høy panne, ingen øyenbrynsbuer
  • rett munnparti, hakespiss
  • øynene fremoverrettet, dybdesyn
  • tennene i jevn bue uten mellomrom
  • hjørnetennene jevnhøye med de andre tennene

HODESKALLE SJIMPANSE

  • hjernens størrelse; 400 cm3
  • flat panne, kraftige øyenbrynsbuer
  • snuteformet munnparti, uten hake 
  • tennnene i firkantet rekke med mellomrom ved hjørnetennnene
  • hjønetennene større og høyere enn de andre tennene

SKJELETT MENNESKE

  • lever på bakken 
  • oppreist, tobeint gange 
  • S-formet ryggrad
  • kort, skålformet bekken
  • lange bein, kortere armer
  • gripehånd med lang tommel
  • gangfot

SKJELETT SJIMPANSE

  • lever i trær og på bakken
  • fremoverbøyd, firbeint gange
  • jevnt krummet ryggrad
  • langstrakt bekken
  • kortere bein, lange armer
  • gripehånd med kort tommel
  • gripefot

 


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish