Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Oppgave i kriminalitetSkriv ut Utskrift
Om ulike straffereaksjoner
Bokmål - SæroppgaveForfatter:



EMNE: ULIKE STRAFFEREAKSJONER OG ALTERNATIVE REAKSJONSFORMER. (C)1989 TALLAK CHRISTENSEN

INNLEDNING:STRAFFERETTENS HISTORIE

 

Før jeg setter i gang med å skrive en så omfattende oppgave om ulike straffereaksjoner,er det viktig å definere begrepet straff.Den tradisjonelle definisjonen lyder slik:Straffen er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen,i den hensikt at han/hun skal føle det som et onde.

 

Strafferettens historie er en viktig side av den alminnelige kulturhistorie.Ikke noe samfunn har noen gang gitt avkall på straff,men formene for den har vekslet sterkt.Straffen springer ut av privathevnen.Denne tok ofte form av blodhevn,slekt mot slekt.Der gjaldt prinsippet "øye for øye,tann for tann".Etterhvert fikk man et system med privatbøter,hvor man kunne kjøpe seg fri fra visse typer forbrytelser.Da statens makt steg,begynte den å hevde at hevnen tilhørte den.Vanlige straffereaksjoner var dødsstraff,brennmerking og gapestokk.Ikke før i det 17.århundre kom frihetsstraffen i bruk for alvor.Også frihetsstraffen har v‘rt i stadig utvikling,fra de første årene med utstrakt bruk av tortur,til dagens samfunn hvor fengsel og bøter er det vanlige. Hvordan utviklingen skal bli videre er vanskelig å spå.Noen er for en ytterligere liberalisering av straffereaksjonene,mens andre ønsker å gå noen steg tilbake.

KAPITTEL.1. DE ULIKE STRAFFEREAKSJONENE

 

De vanligste sanksjonsformene i Norge i dag er bøter og fengsel.Det som blir brukt mest,er bøter.Denne typen straff blir brukt på de fleste forseelser,som for eksempel trafikkovertredelser. Man kan grovt sett dele bøtene inn i to typer,forenklede forelegg og bøter.Forskjellen er at man ved forenklede forelegg ikke blir registrert i politiets arkiver,noe man blir ved bøter.De aller fleste bøter er ubetinga,men det er også mulig å gjøre dem betinga,selv om dette sjelden forekommer.Bøter kan i hovedsak ikke brukes sammen med fengsel,fordi det er en hovedstraff,men i spesiallovgivningen gis det mulighet til å kombinere bot med fengsel.Det er også vanlig å bruke ubetinget bot sammen med betinga fengsel.Ved utmåling av en bot skal det etter loven tas hensyn til såvel det straffbare forholdet som lovbryters betalingsevne.I følge Kriminalstatistikken for 1986(seinest mulige tall jeg fikk tak i) ble bot alene anvendt i 1 870 av forbrytelsessakene,og i 134 321 av forseelsessakene.

 

Fengselsstraff er den andre store gruppen av straffe- reaksjoner.En fengselsstraff kan idømmes både betinget og ubetinget.Ved ubetinget fengsel må lovbryteren tilbringe en tid i fengsel.Men i forhold til andre strafferettslige reaksjoner er ubetinget fengsel lite brukt.Bare 7 % av de strafferettslige reaksjoner,forbrytelsessaker og forseelsessaker sett under ett,går ut på ubetinget fengsel.Be- tinget fengsel blir også brukt en del,og da spesielt i straffesaker mot unge personer.Det finnes to typer av betinget fengselsstraff: 1)Fullbyrdelsen av en idømt straff besluttes utsatt med en n‘rmere angitt prøvetid. 2)Utmålingen av straff utstår med en n‘rmere angitt prøvetid. Skyldspørsmålet er imidlertid også her avgjort.

 

En annen form for straff,er samfunnstjeneste.Dette er et alternativ til ubetinget fengselsstraff,og jeg vil behandle dette temaet senere i oppgaven.Samfunnstjeneste ble pr.årskifte 1987/88 opplyst å v‘re anvendt i 98 tilfelle,vesentlig i saker vedrørende vinningsforbrytelser og bilbrukstyverier av et visst omfang.

 

Den siste hovedstraffen vi har,er rettighetstap.Det kan gå ut på tap av offentlig stilling og også retten til å inneha en privat stilling eller utøve en bestemt virksomhet.I saken mot statsadvokat Svein Simonn‘s i Bergen la aktor ned påstand om tap av offentlig stilling.Rettighetstap kan bare ilegges den som er kjent skyldig i en straffbar handling,og kan bare ilegges ved dom.

KAPITTEL.2. SÆRREAKSJONEN SIKRING

 

Sikring er en strafferettslig s‘rreaksjon og ikke straff i straffelovens forstand.Sikring kan idømmes personer som har begått en straffbar handling i bevisstløshet som er en følge av selvforskyldt rus eller under en forbigående nedsettelse av bevisstheten,eller av en person med mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner,og det er fare for at gjerningsmannen på grunn av en sådan tilstand atter vil foreta en handling som jeg har nevnt foran.I saker hvor påtalemyndigheten overveier å nedlegge påstand om sikring,skal det som regel innhentes erkl‘ring om vedkommende lovbryter`s sinnstilstand fra sakkyndig lege.Erkl‘ringen er ikke bindende for retten.

 

Et hovedvilkår for at det kan avsies dom på sikring er at det foreligger fare for ny straffbar handling.Det må dreie seg om en større tilbakefallsfare enn normalt og den må skyldes gjerningsmannen`s s‘regne sinnstilstand.I 1986 ble det dømt 16 dommer på sikring,og det har de siste årene blitt mindre vanligere med sikringsdommer,etter at toppen ble nådd i 50- årene.

 

Det finnes ulike typer av sikring.I følge Straffelovens õ 39 er disse 6 typene anvendelige: a) Anvise eller forby en forbryter et bestemt oppholdssted b) Stille en forbryter under oppsikt av politiet eller en dertil s‘rlig oppnevnt tilsynsmann og pålegge lovbryteren å melde seg for politiet eller tilsynsmannen til visse tider. c) Forby lovbryteren å nyte alkoholholdige varer( i de senere tider gjelder dette også narkotika ). d) Anbringe forbryteren i privat forpleining. e) Anbringe forbryteren i psykiatrisk sykehus,kurssted,pleie anstalt eller sikringsanstalt. f) Holde lovbryteren i fengslig forvaring.

 

Når sikringsstraff idømmes av retten er det opp til påtalemyndighetene å bestemme hvilken form for sikring en person skal ha,hvis ikke retten har truffet noen annen bestemmelse.

 

Bruken av sikring har v‘rt kraftig debattert.De senere årene har bruken blitt drastisk redusert,og en av hovedgrunnene til dette er den sterke kritikken som er kommet fra flere hold.Motstanderne av en utstrakt bruk av sikring hevder blant annet mange av disse argumentene: a) Der er veldig vanskelig for retten å avgjøre hvem som muligens kan begå nye straffbare handlinger.Retten må basere seg på de rettsoppnevnte psykiatere sin rapport,og det er vanskelig for denne å oppnå et riktig bilde av fangen,da fangen ofte ser på psykiateren som en motstander. b) En person som er idømt sikring,blir på en måte ikke ferdig med fortida,i motsetning til en som blir idømt bare fengselsstraff. c) Forbryteren føler kanskje at han blir en kasteball innen retts-apparatet,og står maktesløs overfor de beslutninger som blir tatt.Mange stiller også spørsmålet om at det gir alle full rettssikkerhet,da avgjørelsen om sikringstype blir foretatt av påtalemyndighetene.

 

På den annen side hevder mange at sikring er en nødvendighet i samfunnet,og de fører disse argumentene: a) Hovedformålet med sikring er å verne samfunnet mot en farlig forbryter,som er i stand til å begå nye straffbare handlinger. Siden Norge ikke har lenger maksimumsstraff enn 21 år,kommer spørsmålet om hva som skal skje med en lovbryter etter endt soning.I mange tilfeller ville det v‘re uansvarlig å la en forbryter med store psykiske problemer få gå fritt i samfunnet. b) Det kan også v‘re til det beste for en forbryter å bli idømt sikring.For eksempel kan det v‘re et hjelpemiddel for en alkoholiker at han blir nektet omgang med alkohol. c) Mange lovbrytere kan få redusert oppholdet i fengselet,mot at de får hjelp på andre institusjoner,som for eksempel psyki- atriske sykehus.

KAPITTEL.3. SAMFUNNSTJENESTE

 

Samfunnstjeneste er en alternativ soningsform,som går ut på at en domfelt istedenfor å sitte i fengsel,gjør et nyttig arbeid i samfunnet.Timeantallet skal v‘re minimum 50 timer og maksimum 240 timer.Alle samfunnstjenestedømte blir underlagt tilsynsvilkår.Ideen om samfunnstjeneste har Norge hentet fra Storbritania,og ble der fremmet som et forslag til å gi dommerne større valgmuligheter ved utmålingen av en straff.I Norge ble spørsmålet nevnt i Kriminalmeldingen (1977-78),men samfunnstjeneste kom først i gang som et prøveprosjekt i Rogaland i 1984.Siden har en del fylker fulgt etter.

 

Samfunnstjeneste skal v‘re et alternativ til ubetinget fengselsstraff.Ellers lyder retningslinjene om samfunnstjeneste slik: Samfunnstjeneste bør ha sitt viktigste anvendelsesområde ved vinningsforbrytelser,bilbrukstyverier,innbrudd og skade- verk.Men den bør heller ikke v‘re utelukket ved mindre alvorlige og tilfeldige former for befatning med narkotika.Generelt vil lovbrudd hvor individual-preventive hensyn står sentralt egne seg.Samfunnstjeneste bør ikke benyttes i de saker hvor hensynet til allmennprevensjonen veier tyngst ved reaksjonsfastsettelsen,for eksempel i saker om promillekjøring og andre alvorlige trafikkforseelser,skatteunndragelser,grove voldsforbrytelser m.v.

 

Hensikten med samfunnstjeneste er å utvikle en konstruktiv straffereaksjon.Målet er oppnådd om samfunnstjenesten utføres tilfredsstillende og domfelte ikke forøver ny kriminalitet i soningsperioden.Individualpreventivt har man da oppnådd det samme som med fengselsstraff i tiln‘rmet lik tidsperiode,men uten bruk av fengsel.

 

Av de typer forbrytelser som forekommer oftest i forbindelse med samfunnstjeneste,er de mest vanlige vinningsforbrytelser,vold og narkotikalovbrudd.Når det gjelder sistnevnte type,er det her ikke snakk om alvorlige typer av narkotikaforbrytelser.Det kan v‘re besittelse eller kjøp av mindre kvanta,men i disse tilfellene har retten lagt stor vekt på at det har v‘rt en positiv utvikling å spore.

 

Når det gjelder de individuelle forutsetninger for at samfunnstjeneste kan idømmes,er hovedforutsetningen at domfelte samtykker i dommen.Noe annet ville v‘re formålsløst.Domfelte bør som regel ikke v‘re under 17 år.Av 98 lovbrytere som var blitt idømt samfunnstjeneste innen Januar 1987,var bare 4 kvinner.Aldersgruppen 18-24 var representert med 2/3 av de dømte.Når det gjelder hvem som får sjansen til å ha samfunnstjeneste,kommer det an på en rapport som Kriminalomsorg i frihet lager til bruk for retten.Vedkommende som lager rapporten pleier også å legge den fram for retten.Ved en slik vurdering legger Kriminalomsorgen spesielt vekt på følgende momenter:
- Tidligere arbeidserfaring og stabilitet i så henseende
- Eventuelle rusproblemer
- Eventuelle psykiske problemer
- Livssituasjon,boforhold,familieforhold m.v.
- Aktuell motivasjon
- Den senere tids utvikling på disse områder

 

Erfaringene med samfunnstjeneste har vært blandet.For mange har dette vært en kjærkommen sjanse til å komme vekk fra den kriminelle løpebane,mens for andre har dette tiltaket ikke hatt noen effekt.38 personer hadde pr.15 desember 1986 fullført samfunnstjenesten sin,mens 35 var i ferd med slik soning. Av samtlige 73 hadde 9 domfelte brutt grunnvilkåret og begått ny kriminalitet,de fleste allerede kort tid etter dommen.Flere av disse hadde ikke en gang begynt samfunnstjenesten.Men det som er vesentlig i denne sammenhengen er at INGEN av de domfelte har begått straffbare handlinger under utførelsen av tjenesten

 

De fleste som blir idømt samfunnstjeneste oppfatter denne soningsformen som en stor fordel.I et intervju med bladet Folkevett uttaler den første soneren av samfunnstjeneste i Norge at det for ham var en unik sjanse til å gjøre opp for seg.Han kunne på en måte gjøre opp for den tabben han hadde gjort mot samfunnet,og det på en fornuftig måte,uten å sitte i fengsel.

 

Ved en utstrakt bruk av samfunnstjeneste vil det også kunne spares en god del fengselsplasser.Dette vil redusere utgiftene til fengslene,men de fleste vektlegger heller det at lovbrytere slipper å sitte i fengsel,noe som er veldig nedbrytende.Det er også bra at en domfelt ikke trenger å sone en ubetinga straff når han/hun har begynt en positiv utvikling i tiden etter dommen ble avsagt.Mange har stilt seg spørsmålet ved innførelsen av samfunnstjeneste om ikke tilbakefallsrisikoen øker.De dommene som til nå er blitt avsagt viser at reaksjonsvalget ikke har stor innflytelse på verken den alminnelige eller den individuelle lovlydighet.

KAPITTEL.4. FENGSELSSTRAFFENS FUNKSJONER

 

Fengselsstraffen har en rekke funksjoner.Det kan være nyttig å vite litt om bakgrunnen for at staten har tatt seg retten til frarøve mennesker det største godet;friheten.For noen kan fengselsstraffen virke meningsløs,og bare nedbrytende.Men de flest oppfatter fengselsstraffen som et nødvendig onde.

 

Fengselsstraffen skal virke allmennpreventiv.Med det menes det at straffen skal virke avskrekkende på resten av samfunnet,og forhindre at andre forbryter seg.Det skal ikke friste folk til å begå straffbare handlinger.Hvis man for eksempel opphevet straffen for økonomiske forbrytelser,for eksempel skattesnyteri,ville folk bryte loven mye oftere.Mange mener derfor at fokuseringen på forholdene i fengslene er uheldig.Ifølge mange aviser kan det virke som om fengselet er rene høyfjellshotellet.Dette kan føre til at folk ikke ser på et opphold i fengsel som en stor ulempe.

 

Straffen skal også virke individualpreventivt.Det betyr at den skal virke avskrekkende for den enkelte lovbryter,slik at han/hun ikke forgår seg på nytt.Om denne funksjonen er vesentlig i dag kan diskuteres,spesielt når man ser på statistikken over domfelte som igjen bryter loven.

 

Fengselsstraffen skal verne også samfunnet mot den enkelte forbryter.Spesielt i saker med drap,vold og sedelighetsforbrytelser har innesperringen en viktig funksjon.Men til dette formålet har man også særreaksjonen sikring.

 

Straffen skal være med på å bygge opp under moralnormene.Blant annet har riksadvokat Rieber-Mohn nylig uttalt at hvis straffenivået blir for lavt,ville de moralske motforestillingene svekkes mot å gjøre en forbrytelse.Hvis for eksempel promillekjøring bare ble straffet med en liten bot,ville dette gjøre at folk ikke så på det som særlig forkastelig.Men her er det selvfølgelig snakk om langsiktige virkninger.

 

Av disse grunnene til at fengselsstraffen eksisterer,er det klart at de to førstnevnte er de mest manifeste årsakene.Det er først og fremst derfor vi har fengselsstraff,mens de to andre funksjonene er litt mere latente.Det er idag viktig at straffen virker avskrekk- ende,ellers ville vi helt sikkert oppleve en økning i antall lovbrudd.På bakgrunn av dette hevder mange at strafferammene i Norge bør bli strengere,da dette vil kunne føre til mindre kriminalitet.Personlig tror jeg at den individualpreventive begrunnelsen for fengselsstraff er mindre viktig.Hvis man først er kommet i fengsel,er man ofte kommet så langt på den kriminelle løpebane at selve fengselsstraffen betyr så mye for om den straffedømte kommer til å begå nye straffbare handlinger.

KAPITTEL.5. EFFEKTER AV FORANDRING P FENGSELSSTRAFFENS LENGDE

 

Det pågår nå en debatt om straffenivået i Norge.Noen hevder at årsaken til den stigende kriminaliteten ligger i at straffene er for milde.Noen er også av den mening at fengselsstraff ikke har stor nok effekt,og vil heller ha store bøter,som i de nylig avsagte promilledommene.

 

I forrige kapittel så jeg litt på fengselsstraffens ulike funksjoner.Ved en forandring av fengselsstraffens lengde,er det naturlig å ta utgangspunkt i disse funksjonene,for å se hvilken effekt en forandring vil ha på disse funksjonene.

 

Mange hevder at det allmennpreventivt sett vil være hensiktsmessig å forlenge straffen.Dette vil virke avskrekkende på folk,slik at kriminaliteten i samfunnet går ned.Ved mildere straffer vil vi kanskje få den motsatte effekten.Folk mister respekten for straffen,og vil begå flere forbrytelser.Dette gjelder særlig visse forbrytelser hvor folk kalkulerer risikoen.Eksempel på slike typer kan være økonomiske forbrytelser.Ved alvorligere typer forbrytelser,som for eksempel drap,er det tvilsomt om straffens lengde vil spille noen særlig stor rolle for hyppigheten.Drap blir som oftest begått i stor psykisk ubalanse og rus,og de færreste tenker på hvor lang straff de får. Når det gjelder betydningen av fengselsstraffen lengde på det individualpreventive,har undersøkelser vist at straffens lengde ikke har svært mye å si for om en fange igjen havner i fengsel.Grunnen til dette er vanskelig å fastslå,men en naturlig slutning er at når man først har havnet i fengsel er det vanskelig å bryte med miljøet.

 

Når det gjelder fengslets "oppbevaringsfunksjon" vil man ved en forkortning oppleve at antallet forbrytelser stiger litt.Forbryterne tilbringer mere tid i samfunnet,og faren for kriminelle handlinger øker.Ved hardere straffer får man kanskje den motsatte effekten.

 

Jeg har tidligere vært inne på hva en nedkortning av straffen betyr for folks moralske motforestillinger mot å begå en kriminell handling.På dette området kan Stortinget påvirke hva folk mener om ulike typer forbrytelser,ved å vedta straffens lengde.

KAPITTEL.6.KONFLIKTRDET

 

Konfliktråd er et apparat som tar sikte på å hindre at unge lovbrytere havner i retten.Saken skal gjøres opp før den kommer så langt.I konfliktrådet møter gjerningsmannen offeret,og i stedet for å gå den møysommelige veien om retten,kan partene gjøre opp seg imellom ved hjelp av en megler.Hensikten er at begge partene kan forklare hverandre hvordan situasjonen ble opplevd da lovbruddet ble begått,og de kan komme til enighet om et rimelig oppgjør for den skade offeret har lidt.Saken kan dermed være ute av verden,og rullebladet blir usvertet.Kommer ikke partene til enighet,må saken behandles av politiet på vanlig måte.Lovbryteren må være under 18 år,og saken av mindre alvorlig karakter.Et tredje kriterium som må oppfylles,er at offeret må ha et ansikt.Derfor kan ikke alle typer lovbrudd havne i konflikt- rådet.Promillekjøring kan for eksempel ikke bli behandlet i konfliktrådet.Konfliktrådet består av voksne lekfolk som har påtatt seg å være meglere mellom gjerningspersoner og ofre .

 

En sak som kommer opp i konfliktrådet trenger ikke å være politianmeldt.Det er derfor et veldig godt tilbud til angrende syndere.Men hvis forholdet ikke er anmeldt,er det opp til offeret å vurdere om politiet skal kobles inn.

 

De typene forbrytelser som oftest blir behandlet i konfliktrådet er:
-Innbrudd
-Tyveri
-Hærverk
-Legemsfornærmelser
-Andre typer mellommenneskelige konflikter,f.eks i nærmiljøet. Opplæringssenteret for konfliktråd arbeider forøvrig for at saker av mer alvorlig karakter kan løses utenom politi og påtalemyndighet.

 

Kritikere av en konfliktrådet hevder at dette er et altfor radikalt tiltak.Derfor tror jeg det er viktig å belyse hensikten med konfliktråd.Konfliktrådet skal hjelpe til med å gi samfunnets reaksjon på den ulovlige handlingen,uten at lovbryteren blir anført i strafferegisteret.Dessuten vil en sak som løses i konfliktrådet bli fortere ferdig enn en sak som skal politietterforskes.En annen positiv ting med konfliktrådet,er at offeret kan være med å påvirke utfallet av saken på en annen måte enn innenfor strafferettspleien.Muligheten til å oppnå full kompensasjon er større.En lovbryter vil også forstå konsekvensene bedre av det gale som er gjort ved å møte offeret ansikt til ansikt.

 

Jeg tror konklusjonen må bli at konfliktrådet er kommet for å bli,og at det er et verdig alternativ til den tradisjonelle rettsvesenet.

 

VEDLEGG TIL OPPGAVEN-KILDER SOM ER BRUKT:

NORGES LOVER
NOU-NY FENGSELSLOV
FORBRYTELSE OG STRAFF-UNIVERSITETSFORLAGET
TIDSSKRIFT FOR KRIMINALOMSORG
KNOPHS OVERSIKT OVER NORGES RETT
DIVERSE RUNDSKRIV FRA JUSTISDEPARTEMENTET
DIVERSE STENSILER OM KONFLIKTRDET
DATA-LAYOUT BLE UTFØR P IBM-PS/2 30-021 M/WORDPERFECT 5.0
DATA ASSISTANSE AV: EVIL DATA V/ THOR JOHAN.



annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish