Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
LikestillingSkriv ut Utskrift
Teksten forteller om hva Gro Harlem Bruntland utrettet, og generelt om likestilling.
Bokmål - ResonnerendeForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Jeg vil i denne oppgaven se på likestilling mellom mann og kvinne. Jeg vil si litt om hva kvinnebevegelsen har utrettet, hvilken rolle Gro Harlem Brundtland har spilt i kvinnefrigjøringen, og til slutt si noe om hva resultatet av disse ulike påvirkninger har blitt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet
”Først vil jeg si at likestilling er vel et evigvarende prosjekt, og at likestillingen fram til i dag har handlet om å bedre kvinners stilling og posisjon i samfunnet. Vi vet også at Arbeiderpartiet med Gro Harlem Brundtland i spissen synliggjorde og virkeliggjorde likestillingspolitikk på et høyt politisk plan, og at det har betydd svært mye for de unge kvinnene som har kommet inn i politikken etter henne.” Dette sier Karita Bekkemellem Orheim, leder av Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, i et Stortingsmøte torsdag den 27. mai 1999.

(http://www.stortinget.no/stid/1998/s990527-01.html)  05.03.00 rådet hun statsminister Jens Stoltenberg til å vurdere muligheten for å oppnå kvinneflertall i den nye Ap-regjeringen. Det hadde vært flott om en slik regjeringssammensetning kunne sett dagens lys, sier hun til Dagsavisen.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/2000/03/459760.shtml  

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Historisk har kvinnefrigjøring handlet om å etablere rett til grunnleggende likeverd og en rettmessig plass i samfunnet. Sterke kvinner, som Camilla Collet og Sigrid Undseth, har stått på barikadene for kvinners rettigheter. Det handlet om økonomiske og sosiale rettigheter – en tøff kamp som tok tid - og som kostet mange kvinner dyrt i
<bilde>

Logg inn for å se bildet
form av ekskludering og nedverdigelse. Fundamentale rettigheter, som innføring av stemmerett for kvinner, var ikke på plass før i 1913. I mange år var kvinners rettigheter svært avhengig av hva deres menn måtte mene.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

I 1978 vedtok Norges Storting likestillingsloven. (Lov om likestilling mellom kjønnene). Loven har som formål å fremme likestilling mellom kjønnene, og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Loven pålegger offentlige myndigheter en plikt til å arbeide for likestilling, og medførte en skjerping av forbudet mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, forbud mot seksuell trakassering mv. (http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20020614-021.html&dep=alle&emne=likestilling&).

 

Likestillingsloven sier at kvinner og menn skal gis like muligheter til arbeid og utdanning. Loven sier også at den som søker en jobb ikke skal bli vurdert på bakgrunn av kjønn.  Også lærebøkene i det norske skoleverk er blitt endret etter at likestillingsloven kom. Ifølge loven skal også læremidlene bygge på likestilling mellom kjønnene. Det skal ikke forekomme utalelser som "Mor baker, mens far leser avisen". Dette var helt vanlig i skolebøker for 1.klassinger for få år siden. (http://www.farris.vgs.no/kvinner.htm)

 

På 1980-tallet avtok aktivitetene i den organsierte kvinnebevegelsen, mens et økende antall kvinner gjorde seg gjeldene i ulike sammenhenger, blant annet innen offentlig virksomhet, forsknings- og undervisningssektoren, media,

politikk og samfunnsliv.  Gro Harlem Brundtland var en av disse kvinnene. Hun ble Norges første kvinnelige statsminister - etter at Oddvar Nordli gikk av 4.februar i 1981. Som Norges første kvinnelige statoverhode ble hun et synlig tegn på at kvinnebevegelsens kamp hadde nådd et viktig mål.  Gro var en domminerende skikkelse i norsk politikk fra 1986 – 1996.

27. januar 1998 ble hun valgt til generaldirektør i Verdens helseorganisasjon, WHO, et verv hun fremdeles har.

(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d222801.htmy)  

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Gro Harlem Brundtland sto frem i en tid da kvinneforskere og kvinnebevegelser over hele verden så på Norge og Skandinavia som likestillingens hjemland. Kjønnskvotering, det høye antallet kvinner i politikken og i ledende stillinger, gunstige sosiale goder som  permisjonsordninger og støtteordninger for aleneforsørgere er goder vi har etablert, og som gjør det enklere  å kombinere familie og jobb. Gro har derfor bidratt sterkt til å formalisere kvinners sosiale og økonomiske rettigheter. (http://www.klassekampen.no/kommentarer/3027/3057)  

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Forbedringer i kvinners situasjon er blitt kjempet fram av en stor og sammensatt kvinnebevegelse over lang tid. En viktig forutsetning var rundt en halv million kvinner, som fra 1960 til 1985 gikk ut i lønnet arbeid. Det var disse det dreide seg om. Behovet for arbeidskraft og kvinners egne ønsker dro i samme retning, og endte i det som kvinneforskere senere har kalt den norske kvinnerevolusjonen. Kvinnen ble ikke lengre skjøvet ut i reservearbeid. De fikk stadig mer profilerte posisjoner i arbeidslivet, og de fikk stadig større frihet til å velge både arbeid og ikke minst vilkår selv. (Olstad- 2001- ”Veier til vår tid”. Aschehoug forlag.)

 

 

I dag er Norge et av verdens rikeste land. I motsetning til tidligere, da det stort sett bare var menn som var rike, er nå rikdom mer fordelt på begge kjønn.  

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Dette skyldes i stor grad den jobb kvinnefrigjøringen har gjort. Dessuten har liberalsimen bidratt til at vi har fått et friere og mer ”åpent” samfunn, med mange tilbud og stor frihet til å velge. Samfunnet har blitt åpnere i den forstand at inntrykkene utenfra er blitt både flere og sterkere enn før. De mange TV-kanalene, den utstrakte reisevirksomheten og økningen i antall utlendinger som besøker eller flytter til Norge, har gitt landet et mer internasjonalt preg.

(Olstad- 2001- ”Veier til vår tid”. Aschehoug forlag.)

 

Jeg vil derfor konkludere med at det fremdeles er et stykke frem til full likestilling mellom kjønnene. Mye er gjort. Kvinner kan i dag velge fritt i forhold til utdanning og yrkesvalg, de kan føde barn, velge å være hjemme noen år for deretter å bruke sin rett til å vende tilbake til yrkeslivet.  Det er vel kanskje riktig å stoppe litt opp, og vurdere om det er et større behov for å vedlikeholde det gode resultatet, fremfor å fortsette å flytte grenser. Vi ønsker vel ikke at kjønnsrollene skal bli helt like?

 

 

Litteraturliste

 

Internettadresser

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d222801.htmy  

http://www.farris.vgs.no/kvinner.htm

http://www.dna.no/index.gan?sitemap=1

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20020614-021.html&dep=alle&emne=likestilling&

http://www.klassekampen.no/kommentarer/3027/3057

http://www.dagsavisen.no/innenriks/2000/03/459760.shtml  
www.itslearning.no

 

Bøker

Olstad, Finn- 2001- ”Veier til vår tid”. Aschehoug forlag.

Halvorsen, Jemterud, Semmen – 2001 – ”Tekst og tanke”. Aschehoug.

Ugland, Ellen- 2001- ”Å lykkes med nyere historie”

Halvorsen, Jemterud, Semmen-2001- ”Tekst og tanke”

 

 

Kildekritikk

 

Mine kilder fra skolebøkene Olstad, Finn- 2001- ”Veier til vår tid, Ugland,

Ellen- 2001- ”Å lykkes med nyere historie”, og Halvorsen, Jemterud, Semmen-2001- ”Tekst og tanke” er troverdige av den grunn at de er lærebøker og inneholder troverdig og faktisk stoff, og de er godkjent av kirke og undervisningsdepartementet.

Derimot er:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/d222801.htmy

http://www.farris.vgs.no/kvinner.htm

http://www.dagsavisen.no/innenriks/2000/03/459760.shtml

http://www.dna.no/index.gan?sitemap=1

http://www.klassekampen.no/kommentarer/3027/3057

internettsider som er skrevet av andre elever eller avisinnlegg (annenhåndsberetning). Disse kildene vil være mindre troverdige av den grunn at de er skrevet av elevene selv eller journalister, som igjen har funnet stoff andre steder eller opplevd den faktiske situasjonen og skrevet om den i an avis eller som et innlegg.

 

www.itslearning.no er skolens intranett, og her er jeg faktisk litt usikker på hva jeg skal kalle denne kilden, men jeg vil gå utifra at kilden er nokså troverdig. Det er også her lagt inn linker til internettsider som igjen vil være mindre troverdige av den grunn at det er skrevet av andre elever. Disse vil da i denne sammenheng være mindre troverdige. Jeg har vært svært kritisk med hvilket stoff jeg valgt å bruke i denne oppgaven, og har derfor så langt dette har vært mulig prøvd å bruke skolebøkene som primærkilde.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish