Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Lars Saabye ChristiansenSkriv ut Utskrift
Kort om forfatteren Lars Saabye Christiansen
Bokmål - SæroppgaveForfatter:

Jeg har valgt å skrive min særoppgave om Lars Saabye Christensens bok "Herman". Valget falt først og fremst på denne boken fordi jeg synes det er en god ungdomsbok, og at Marianne viste meg boken på biblioteket, og at en kamerat hadde lest den før meg. Boken er og veldig lettlest, morsom og spennende er det fra første til siste side. Jeg kan på det varmeste anbefale denne boken for andre lesere, og da spesielt til ungdom siden det er ungdom og ungdomskulturen som blir tatt opp. Du får vite hvordan det går med håret til Herman tilslutt. Av andre norske forfattere jeg har lest, synes jeg Lars Saabye Christensen skriver interessant og spennende. Men jeg har ikke begynt å leste noen av hannes andre bøker ennå.

 

Herman er en bok du vil ha mye glede av. Den er som sagt morsom, spennende og lettlest. Forfatteren beskriver enkelte situasjoner så levende at når du leser lever du deg helt inn i miljøet som det var den gang. Det gjorde iallfall jeg. Særlig når Moren kom med sine spesielle utrykk som hun brukte hver gang når hun snakket/ropte til Herman. Men i denne oppgaven får du ikke bare lese om boken Herman, men du får også lese om Lars Saaby Christensen som er hovedperson i denne oppgaven.

 

Lars Saabye Christensen

 

Lars Saabye Christensen ble født i 1953, og er blant Norges mest kjente og populære samtidsforfattere. Han har utgitt en rekke hørespill, diktsamlinger og romaner, blant annet "Beatles" (1984), "Bly" (1990), kriminalromanene "Jokeren" (1981), "Blodets bånd" (1985) og "Sneglene", romanen "Gutten som ville være en av gutta" (1992), novellesamlingen "Ingens", (1992) og skuespillet "Mekka". Han har også mottatt mange forskjellige priser: Tarjei Vesaas debutantpris for romanen "Amatøren" i 1976, Hørespillprisen i 1982, Riverton-prisen, Cappelenprisen i 1984, kritikerprisen for "Herman", Sarpsborgsprisen i 1988, og bokhandlerprisen i 1990 for "Bly". To av de mest kjente bøkene til Lars Saabye Christensen har blitt filmatisert. Boka "Herman", der filmen også heter "Herman". "Gutten som ville være en av gutta" er det også laget film av, og der heter filmen "Ti kniver i hjertet". I Ti kniver i hjertet er det tatt med enkelte episoder som ble beskrevet i romanen "Beatles". Boka Christensen har blitt mest kjent for heter "Beatles". Den er solgt i over 100.000 eksemplarer og oversatt til mange språk. "Beatles" handler om fire "Beatles-frelste" ungdommer som gjør mange tapre forsøk på å bli voksne, noe hovedpersonen, Kim, aldri greier. (se referat) "Den ømmeste og mest sannferdige bok om ungdom jeg har lest på lange, lange tider" mente Kolbein Falkeid.

 

Lars Saabye Christensen er Oslogutt, og Oslo er miljøet i de fleste romanene og novellene han har skrevet. Men byen Oslo er ikke lik i alle hans verker. I kriminalromanene hører man om høyst tvilsomme kafeer og pensjonater. Hovedpersonen i de andre bøkene og novellene hans kommer fra et trygt miljø i traktene rundt Skillebekk og Frogner.

 

Lars Saabye Christensen har helt siden grunnskolen vært opptatt av lyrikk. Som så mange andre ungdommer i den tida han vokste opp, kombinerte han interessen mellom kjente diktere som Jan Erik Vold og Georg Johannesen.

 

Som så mange andre ville Christensen skrive selv. Han ville skrive mer folkelig, friskere og mer rocka lyrikk enn det de store forlagene gav ut. På 70 tallet ble det vanlig at en krets av unge håpefulle skribenter trykket og gav ut sine egne bøker, magasiner og antologier. Christensen markerte seg raskt, særlig i stensilmagasinet (lefsa) med det typiske navnet "Dikt og datt". Christensens første utgivelse var "Historien om Gly". Den ble utgitt i 1976. De neste 5-6 årene skrev Christensen flere romaner og diktsamlinger: "Kamelen i mitt hjerte", i 1978, "Jaktmarker", i 1979, "Paraply", i 1982, "I kamelen ... er tonen skjerpet". Christensen bruker her et språk og en samfunnskritikk som minner om Georg Johannesens måte å fortelle på.

 

Diktsamlingene bekrefter at Lars Saabye Christensen er en stilsikker poet som har et skarpt blikk for muligheter i dagligliv og språk. I sin første roman, "Amatøren", (1977) avslører han at han også har et stort fortellertalent. Amatøren, som handler om den unge studenten Christian Humle som ikke tar studiene alt for alvorlig, blir etterfulgt av romanene "Billettene" (1980) og "Jokeren" (1981). Disse tre romanene har klare likhetstrekk. Hovedpersonen blir kalt den snublende helt. I de tre bøkene fortelles det om unge gutter som ikke finner seg helt til rette. De dropper ut av studier, driver tilfeldig inn i jobber for Sporveien eller i et flyttebyrå. De kommer opp i vanvittige situasjoner når de motstridig prøver å tilpasse seg samfunnets regler, og når de prøver og oppnå den menneskelige kontakten de savner. Rekorden i slike situasjoner har studenten Christian Humle i romanen Amatøren. Under en nokså trist familiemiddag hjemme hos ei jente han har truffet, Iselin, setter han prikken over i’en. Han skal vise moren og faren til Iselin et triks. Trikset går ut på å rive duken av bordet så fort at alt serviset og maten blir stående igjen. Han mislykkes selvfølgelig.

 

Et annet fellestrekk ved disse romanene er at de er humoristiske. Morsomhetene glimter til mot et alvorlig bakteppe: Christian Humle er innerst inne en person som lider, der han snubler seg gjennom livet. Han vil ikke bli som alle de andre, og stivne i et mønster av karriere og familieidyll. Likevel ønsker han seg noe mer enn et liv på sidelinja. I 1986 kom "Jokeren". Med "Jokeren" begynner Lars Saabye Christensen kriminalforfatter karriere. Handlingen i "Jokeren" foregår i Oslo. Med Lars Saabye Christensens fire første romaner, hadde han etablert seg som en av Norges beste unge forfattere. Men han var ennå ikke kjent blant det brede publikum. Hans neste roman, "Beatles", skulle bety det helt store gjennombruddet. "Beatles" handler om fire unge gutters gleder og sorger, fra de er fjorten år og til EF avstemningen i 1972. Boka gav Christensen mye kritikerros, Cappelenprisen og en mangedoblet lesekrets. Neste roman som kom fra Christensen var en kriminalroman. Boka het "Blodets bånd", og den handler om en ung jurist, Ernst Smith, som nekter å bli som alle andre. Boka skildrer narkotika og prostitusjonsmiljøet i Oslo.

 

I 1987 kom fortsettelsen på "Blodets Bånd", "Sneglene". I "Sneglene" har handlingen og hovedpersonen flyttet til Frankrike. Dette er en litt mattere roman enn "Blodets bånd". Boka er preget av mer utvendig miljøskildring og en kunstig intrige som aldri tar helt av. Men til tross for litt kritikk for boka, fikk Lars Saabye Christensen Riverton-prisen for den beste norske kriminalroman.

 

Mellom de to Ernst Smith bøkene skrev Christensen nok en diktsamling, "Åsteder". Men den ble ikke langt nær så populær som den neste romanen hans, "Herman". "Herman" kom i 1988, og handler om en 11 år gammel gutt. Miljøet er likt som i "Beatles", men det foregår noen år tidligere. "Herman" er veldig konsentrert om hovedpersonen og hans skjebne: 11 år gamle Herman blir rammet av en sykdom som gjør at håret hans faller av. "Herman" ble også laget som lydbok og film. Christensen hadde både før og etter han skrev romanen "Herman" laget filmmanus og skuespill for både TV og radio.

 

I 1989 kom en ny diktsamling, "Stempler". Den var så gjennomkomponert at den kanskje heller burde kalles et langt dikt oppdelt i sekvenser.

 

"Bly" het romanen Christensen kom med i 1990. Kim Karlsen fra Beatles kommer tilbake fra Firenze, der han var pianist på et horehus i et år. Under den dystre humoren og de alltid like presise samtidsskildringene er "Bly" en mangetydig roman om forholdet mellom det ekte og det falske, både i kunstens verden og i dagliglivet.

 

Oppvekstskildringen "Gutten som ville være en av gutta", kom i 1992. Den handler om den unge gutten Otto Olsen, som har en stor drøm: å komme med på småguttlaget til Frigg. Men det er jo ikke så lett for en Saabye Christensen gutt å bli en av gutta.

 

Litt om boken "Herman"

 

Forfatter: Lars Saaby Christensen
Utgitt: 1993
Forlag: Ó J.W. Cappelens Forlag a/s 1988

 

Vi møter hovedpersonen Herman Fulkt en høstdag 1960 i Frognerparken. Herman vokser opp som et enebarn på Frogner. Hans far er kranfører, mens moren arbeider i en kolonialbutikk. Foreldrene eier en humoristisk sans som har gått i arv til den tenksomme Herman. Det er denne sansen som holder Herman oppe når han befinner seg dypest nede. Herman er en helt vanlig unge inntil han rammes av en hårsykdom. Venner på sin egen alder er en mangelvare, men han har en venninne som heter Ruby, selv om han ikke helt vil innrømme det.

 

Hos Panten som er nabo til familien Fulkt, tilbringer Herman en del av tiden sin. Panten er en drukkenbolt, som en dag får for mye og må kjøres på avvenningskur. Bestefaren til Herman, som ligger på et gamlehjem, er av stor betydning for ham. Bestefaren forteller mange gamle historier, og han lærer Herman litt av hvert.

 

Faren til Herman synes det kunne vært fint for Herman å få være med opp i heisekranen for å få se på utsikten. Han sier til Herman at han en dag skal bli med opp i heisekranen, og mens Herman ser en annen vei sier han "Joa". Når Herman skal til Tjukken for å klippe seg, oppdager frisøren at han har fått en bar flekk, men han sier ikke noe. Tjukken forteller dette til moren. Foreldrene til Herman er nå veldige snille mot ham, og han skjønner at det er noe muffens. En dag finner han selv ut at han begynner å miste håret. Herman blir sur på foreldrene. Så går turen til doktoren, der det blir klart at han har fått en hårsykdom og at de kun må ta tiden til hjelp. Ifølge legen kan en grunn til at man mister hår være nervøsitet, Da kommer det fram at Herman har vært litt nervøs for den turen opp i heisekranen til faren, og at han helst vil slippe. Han får parykk, men er ikke særlig begeistret for den, han vil heller bruke en lue.

 

På skolen er alle snille mot Herman (de som ikke er det blir utvist fra skolen), i motsetning til hva de var før. Julaften dør bestefaren, og Herman mister sin beste kamerat. En dag etter skoletid møter han tre gutter i fra klassen, og nå er de ikke snille mot han. De får han til å knuse en rute og binde fast en dør. Herman blir tatt på fersken når han binder fast døren, men slipper noen form for straff og han sladrer heller ikke på de tre guttene. Senere melder de tre guttene seg når det gjelder det knuste vinduet, selv om det var Herman som gjorde det. Helt på slutten av boken ser vi at Herman liker seg selv igjen(før så syntes han at han var stygg uten hår), og Panten har kommet tilbake igjen fra avvenningskuren.

 

Dette er en bok jeg vil anbefale DEG på det beste!

 

Terningkast: 5

 

Kilder:

 

I denne oppgaven brukte jeg disse oppslagsverkene:

  • Aschehoug og Gyldendals multimedialeksikon.
  • Lars Saaby Christensen (På biblioteket i byen)
  • Internett (Mimes Brønn)

  • Kontakt oss  

    © 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
    Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
    Publiseringsløsning: SRM Publish