Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Kromotografering av fargesoffSkriv ut Utskrift
Rapport fra forsøk.
Bokmål - RapportForfatter:


Papirkromatografi er en måte å skille stoffer med forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper på. På et kromatograferingspapir drypper man en dråpe som inneholder 4 ulike stoffer. En setter den ene siden av papiret i en beholder med organisk løsningsmiddel, løpevæske, en blanding av petroleum og aceton. Løsningsmidlet trekker oppover i papiret ved hjelp av kapilærkrefter og passer flekken med stoffblandingen. De kjemiske stoffene i blandingen, blir i forskjellig grad holdt fast av papiret (cellulosen). Løpevæsken løser opp stoffene i forskjellig grad og transporterer dem med seg. Det fører til at stoffene blir skilt. Jo mer løselig stoffene er i løpevæsken, desto høyere stiger de.

 

Utstyr:
Blad fra paraplyplante og bjørkefiken
Aceton
2 måleglass 100 ml
2 keramikkbeger
morter
løpevæske (4 ml aceton + 36 ml heksan)
kromatograferingspapir
hårtørrer
aluminiumsfolie
blyant
pipette


1. Vi knuser et blad av paraplyplanten og blander det med aceton i morteren til løsningene ble kraftig grønnfarget. Vi lot løsningen stå, til bunnfallet var sunket. Vi gjorde det samme med bjørkefikenbladet.
2. Vi blandet 5 ml løsningsvæske i hvert av måleglassene og satt aluminiumsfolie på toppen for å unngå fordampning.
3. Vi satt en blyantstrek 2 cm fra bunnen av kromatograferingspapiret.
4. Vi legger en dråpe på hver av de to papirene ved blyantstreken. Vi gjentar dette 10 ganger inntil flekkene er ganske mørke. Vi fønet flekken mellom hver gang vi avsatt en dråpe.
5. Vi setter papiret ned i løsningsvæsken (aceton/heksan) med aluminiumsfolie over. Flekken er over væskenivået.
6. Vi tok opp papiret når det var trekt om lag 10 cm opp på papiret. Vi tørket papiret.

 

Resultat og konklusjon:
Vi kunne se klorofyll a og b og karotenoider etter 30 minutts tørketid (fig 2). Klorofyll er hovedpigment i kloroplastene. Det har en lang hydrokarbon kjede med et magnesiumatom i midten. I tillegg finner vi hjelpepigmenter som i høyere planter kalles karotenoider. Disse er bygd sammen med thylakoidmembranen sammen med klorofyllet. I et absorbsjonsspekter for karotenoider, vil en se at de absorberer for det meste lys i det blågrønne spekteret men ikke i området fra gult til rødt. Dette gjør at energien i lyset kan utnyttes bedre, siden disse stoffene absorberer andre bølgelengder enn klorofyll. Pigmentene beskytter også planten mot skader. Deler av overskuddsenergien overføres da til karotenoidene fra klorofyllet.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish