Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Et eventyr med en liten vriSkriv ut Utskrift

En morsom fortelling om tre brødre som møter mye rart på sin vei til slottet.

Bokmål - FortellingForfatter:



Det var en gang langt bortenfor og enda litt lenger, en liten og kanskje litt kjedelig landsby. I denne landsbyen bodde det tre litt spesielle brødre som het Morten, Laurits og Pål. For du skjønner... alle tre hadde gått forferdelig lei av at det var så lite å gjøre i dette innskrumpa møkkahølet av en landsby. Så hver dag presset Morten og Laurits sine feite romper ned på sine splitter nye ”Stresslesser” fra IKEA som de hadde kjøpt for Pål sin arbeidslønn. De spiste og drakk seg gode og mette foran tv’en mens Pål måtte gjøre alt husarbeidet uten en eneste matbit. Men selv om Pål var så snill og grei mens han rydda og sleit for sine onde og trakkaserende brødre, så kjeftet Morten og Laurits alltid på Pål for at han ikke var like tøff og barsk som dem. ”Stakkars liten,” snøftet de alltid, ”Du er jo bare en liten, tynn skrubb som ikke duger til noe som helst.”Men Pål bare smilte falskt og sa:”Kanskje ikke idag, og kanskje ikke i morgen... men en dag gutter, skal jeg vise dere at den som ler sist, ler best.”

 

Neste morgen var Pål som vanlig tidlig oppe for å lage frokost til sine bortkjemte og morgengrettene brødre. Han så til sin store forundelse i avisen Dagbladet at prinsessen hadde slått opp med Ari Behn og at kongen ville gi bort henne og halve kongeriket til den som klarte en av hans oppgaver.

 

Uten å nøle pakket Pål i en fart. Å få en prinsesse hadde han jo alltid drømt om, og han hadde heller ikke noe imot å fa halve kongeriket med på kjøpet. Tvert om, han ville gjort alt for å komme bort fra sine onde brødre og syntes dette var den perfekte mulighet. Pål smurte med seg matpakke, slang på seg noe turtøy også bar det mot slottet. Pål visste at han hadde en lang reise foran seg i skogen, så han tok med seg sin discman med noen kule punk cd’er til å fordrive litt av tiden med. Han tok også med seg noen flasker myggspray slik at han ikke skulle se ut som en kvisete fjortisgutt som hadde kallenavnet (Pizzatrynet).

 

Etter langt om lenge og lengere en langt, måtte han over en bro. Og under den broa så bodde det et svært og fryktelig troll..... som hørte på ”Westlife”.

- ”Usj og æsj” tenkte Pål, ”et troll som hører på Westlife”. Nei... Pål bare prøvde å overhøre den utrolig stygge musikken og skrudde heller opp lyden på sin discman mens han startet å spasere rolig men bestemt over broa. Men dette hørte trollet og han snudde seg mens han skrek ut i fult sinne: ”Hvem er det som tramper på min bro”?

- ”Det er bare meg” klynket Pål. ”Jeg er på vei til slottet for å gifte meg med prinsessa”. Det ble stille en stund, og Pål kunne høre fra trollet en fnising som ble mer og mer intens: ”HAHAHAHA”, lo trollet. ”Skal DU gifte deg med prinsessa....? Den må du litt lengre inn i jungelen med” fnyste trollet.

”Men uansett, du har tråkket og trampet på min bro, og det skal du straffes for” sa trollet. Men Pål bare lo og sa. ”Pøhh, du lurer ikke meg. Denne brua tilhører kommunen og du kan ikke hindre meg i å gå over”. Trollet ble så sint at det var ikke lenge før man kunne koke egg på hans knallrøde panne. ”NÅ KOMMER JEG OG TAR DEG” skrek han, og dukket opp med sitt svære hode over brua. Plutselig tar Pål frem en av sine myggsprayflasker og sprutet rett i øyet på trollet. Trollet kastet seg bakover med et brak mens han vrei og ynket seg. Men Pål bare spaserte videre som om ingenting hadde skjedd.

 

Etter en liten stund da Pål var både trøtt og sulten, satte han seg ned og tok frem litt niste. Men det Pål ikke visste var at han slett ikke satt alene. Han skulle akkurat til å ta sin første bit av det deilige ostesmørbrødet han hadde laget da det plutselig forsvant ut av hans hender og rett opp i treet. Pål ble ganske nyskjerrig og han begynte å klatre opp i treet for å se hvem eller hva som hadde tatt hans matpakke. Der oppe stod en liten grønnkledd unge som lå og lo. Han hadde fisket opp ostesmørbrødet med en fiskestang. Han var tynn og hadde en rød lugg som stakk ut av den spisse hatten. Pål så forundret på han og sa: ”Unskyld meg men det der er mitt ostesmørbrød”. Gutten gikk frem, tok Pål i hånda og sa: ”Beklager, mitt navn er Hood... Robin Hood Junior. Beklager at jeg tok ostesmørbrødet ditt. Du kan gå  til huset som er lagd av godterier rett bak svingen der”. Pål så spørrende på han. ”Eneste grunnen til at jeg ikke tar selv er at jeg har hvert på slang der så mange ganger før og jeg får husavrest av foreldrene mine hvis jeg gjør det igjen. Heksa er død for lenge siden så ikke beskymre deg for det. Ta fiskestanga mi som en takk for ostesmørbrødet ditt”. Pål takket gutten og småløp bort til huset. Der plukket han av alt det deilige han kunne se og spiste seg god og mett før han gikk til slottet. Han puttet også så mye han klarte å bære i lommene slik at han kunne kose seg litt senere.

 

Endelig var han fremme på slottet. Pål hadde aldri vært på slottet før og det var så stort at Pål var nesten helt sikker på at det tok minst en uke å utforske hele slottet. Pål fikset litt på brillene sine og skulle akkurat til å gå inn porten da han hørte noen kjente stemmer bak seg: ” Neimen er det ikke lille Pål som har kommet for å prøve lykken”. Det var Morten og Laurits som også hadde lest i avisen at prinsessen var ledig. Pål kjønte ingen ting, ”hvordan kom dere hit så fort?” spurte Pål. ”Vi tok bare båt og buss, tror du vi er så dumme at vi går den lange veien.” lo Morten og Laurits. Pål svarte ikke, han bare startet å gå oppover mot slottet med Morten og Laurits rett bak seg i full latterkrampe. Men like før de gikk inn snudde Pål seg og sa: ”Ikke glem gutter, den som ler sist ler alltid best”. Men da sprutet det bare enda mer latter ut av de store kjeftene til Morten og Laurits.

 

Da de gikk inn stod det hundrevis av tjener bortover gulvet. En av tjenerene viste dem inn til kongen. Ved siden av kongen stod prinsessa i en nydelig hvit kjole og så spent på de tre brødrene som kom inn.

Plutselig utbrøt kongen: ”Velkommen. Siden alle før dere har feilet i mine litt vell (knis) krevende oppgaver, får dere det litt lettere ved at en av dere blir vinneren. MEN... den som vinner får ikke halve men en 1/3 av kongeriket fordi han sleskete Ahri  har allerede snylta til seg en liten del av det. Den av dere som vinner et hesteløp rundt slottet får altså prinsessa og 1/3 av kongeriket. Det venter 3 hester utenfor, så sett i gang”. Men hva skulle Pål gjøre... han hadde da aldri ridd før. Da fikk Pål en glimrende ide. Han tok frem fiskestangen sin og en gullerot som var dyppet i sjokolade og festet den på. Kongen tellte ned: ”3...2.....1........oooog GÅ....sss. Laurits ble lurt av kongens  (gås istedenfor gå) triks og kongen lo så han nesten ristet seg selv ut av sine stor klær. Laurits var ute og det gjenstod Morten og Pål.

 

Kongen lo fortsatt av sin litt uvanelig spøk når han skulle telle ned på nytt: ”3..HAHAHA...2...hihi...1...(knis) GÅHÅHÅ. Både Pål og Morten startet i en kjempefart men det var Morten som dro ifra. Da tok Pål frem fiskestangen rett foran nesen på hesten og hesten for som et lyn forbi Morten, ja så fort gikk det at man idag skulle lure på hvorfor man byttet fra hest til bil. Pål fortsatte i en rasende fart til mål og vant hele løpet.

 

Han fikk både prinsessa og 1/3 av kongeriket. De gikk rett til kirken å giftet seg. Laurits og Morten måtte selge alt de eide og hadde og de hadde ikke noe annen rå enn å bli tjenerne for Pål og prinsessen som selvfølgelig levde lykkelig i alle sine dager.

 

SLUTT




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish