Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
EpilepsiSkriv ut Utskrift
Fakta om Epilepsi.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Disse spørsmålene skal jeg ha besvart

 

1.) Hva betyr ordet "Epilepsi?    

2.) Hvor gammel er sykdommen?

3.) Hvordan får man Epilepsi?

4.) Hvordan finner man ut om man har sykdommen?

5.) Hvilke konsekvenser er det for kroppen hvis du har sykdommen?

6.) Hvordan behandles de syke?

7.) I hvilken aldersgruppe er sykdommen mest vanlig?             

8.) Konsekvenser epilepsien kan ha for enkelte personer?                  

                         

1.2) Ordet epilepsi stammer fra det greske ordet "epilepsia", som betyr å bli tatt, angrepet eller besatt. Epilepsi har vært kjent på kloden helt fra ca. år 500 - 700f.Kr. Det har blitt funnet babylonske stentavler fra den tiden, som forteller om forskjellige anfallstyper. Gjennom tidene har folk hatt forskjellige meninger om sykdommen. Noen trodde det var onde demoner eller overnaturlige krefter som forårsaket anfall, mens andre har hatt mer logiske forklaringer.

 

3.) Hvem som helst kan få et krampeanfall. Grunnen til et krampeanfall kan være søvnmangel, mye stress eller stort alkoholforbruk. Man må ha hatt anfall mer enn en gang før man kan snakke om epilepsi. Epilepsi er ikke smittsomt, men det kan være arvelig. Det er større fare for at et nyfødt barn kan få epilepsi hvis begge foreldrene har sykdommen, enn bare en. Man kan også få epilepsi etter å ha hatt andre sykdommer i hjernen.

 

Epilepsi er egentlig ikke noen sykdom, men en samling av symtomer, som viser seg ved gjentatte anfall, utløst fra nervecellene. Krampeanfallene kan være veldig farlige for hjernen. I anfallet kan det komme lite oksygen til hjerne og muskler, og det kan oppstå tap av nerveceller. I anfallene blir pulsen høy og hjertet slår hurtig. Dette kan påvirke hjernens funksjon. Små blødninger kan oppstå i hjernen, som forhøyer trykket i blodårene. Skadene i et anfall kommer helt ann på hvor stort anfallet er.

 

7.) Folk kan ha epilepsi i alle alderstrinn. 1 av 100- 200 personer har epilepsi.

 

5.) Det er forskjellige former for epilepsi, og hver type har sine egne uttryksformer og behandles på forskjellige måter.

 

Generelle anfall er ukontrollert aktivitet i nevronene på begge sider av hjernen. Dette er den vanligste formen for epilepsi. Anfallene medfører rystninger, skjelvinger og tap av bevisstheten. Disse generelle formene kan ha forskjellige former. *Tonisk- klonisk anfall gjør slik at kroppen blir stiv og kroppen skjelver. * Absens medfører bare at personen kan være ubevisst og stirrer tomt ut i luften i 5- 30 sekunder. *Myokloniske anfall fører til skjelvinger og rystninger i deler av kroppen. *Atoniske anfall skjer ved tap av muskeltonus og gjør at personen faller. *Status epileptikus karaktiseres med hyppige men langvarige anfall uten at personen får tilbake bevisstheten mellom anfallene. Her kreves medisinsk oppsyn. *Enkle partielle anfall er et kortvarig anfall hvor personene er ved bevissthet og personen kan ofte ha merkelige syns, hørsel og luktfornemmelser. *Kompleks partiell epilepsi medfører forandringer ikke tap av bevisstheten. De kan høre og se rare ting og forskjellige minner kan komme til overflaten.                  

 

For Ca 50% av personer som har epilepsi, kjenner vi årsaken. Denne gruppen blir kalt symptomatisk epilepsi. Årsakene kan være som hodeskader, medfødte misdannelser i hjernen, oksygen mangel, hjernesvulster, blodpropp i hjernen, hjerneblødning eller alkoholmisbruk.

Den andre halvparten av personene med epilepsi kjenner vi ikke årsaken til, og det blir kalt idiopatisk epilepsi. Det vil si at årsaken er ukjent, men vi tror det skyldes kjemiske forandringer i hjernen. Ca 30% av tilfellene av idiopatisk epilepsi kan være arvelige. Det blir foretatt en neurologisk undersøkelse hos alle personer med anfall, for å avgjøre om det er tegn på en sykdom i hjernen som kan være årsaken til anfallene.            

 

4.) Det er nervecellenes natur å sende elektriske impulser rundt i hjernen. I den normale hjernen blir elektriske impulser sendt fra hjerne i et bestemt mønster, som gjør slik at hjernen fungerer normalt. For å finne ut hva som er årsaken til anfallene, kan man bruke en rekke apparater som undersøker hjernen for elektriske impulser. Et electroencephalogram (EEG) blir ofte tatt for å stille diagnosen. Noen ganger må en måle EEG over et helt døgn for å avdekke abnormal aktivitet i hjernebølgene. Hjernescanning (magnetic resoance imaging (MRI))kan brukes til å lokalisere arr aller skader i hjernevevene hvor anfallene ofte starter. Det kan også brukes til å undersøke blodtilførselen i hjernen.

 

6.) Sykdommen behandles helt forskjellig fra aldersgruppe og type annfall. Noen ganger kan det gå bort av seg selv, men som oftest behandles pasientene med antiepileptiske medisiner. Medisinene tar bare tak i symptomene, de kurerer ikke epilepsien. Vi kan si at medisinene kan være effektive overfor 60 - 80% av pasientene. Mange av medikamentene har uheldigvis bivirkninger for pasientene, slik at det fører til tretthet, svimmelhet og kvalme. Derfor må  doseringen nøye tilpasses.

 

Dersom medisinene ikke har den forventede effekten, kan en operasjon være nødvendig. Det er forskjellige typer operasjoner. I en temporallapp- operasjon blir vevet der anfallenene i hjernen starter, fjernet. En Corpus Callosotomi operasjon går ut på å separere høyre og venstre halvdel. Dette hindre anfallet i å spre seg til den andre hjernehalvdelen. Hemisfærektomi er en veldig drastig operasjon som sjelden blir foretatt. Operasjonen går faktisk ut på å fjerne den ene hjerne halvdelen. Barn som har vært gjennom denne operasjonen klarer seg ofte overaskene bra, men kan få problemer med å bruke armen og hånden på motsatt side av den hjerne halvdelen som ble fjernet.        

 

8.) Personer med epilepsi kan ha problemer med å fullføre skolegangen. De kan ikke ha enkelte farlige yrker. De må være forsiktige når de svømmer og bader. De må være anfallsfri i 5 år før de kan få sertifikat.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish