Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Ungdom og egenomsorgSkriv ut Utskrift

Oppgave som tar for seg mennesket fysisk såvel som psykisk.

Bokmål - ResonnerendeForfatter:



Anne heter en god venninne jeg har.  Hun tilhører en av de såkalte  vellykkede ungdommer.  Hun er bare 16 år, går helse- og sosialfaglinja på Svorkmo videregående skole og bor alene på hybel.  Hun er flink til det meste, har god selvtillit og har mange venner. Kjæreste har hun også, han heter Bjørnar.  Han spiller fotball på det lokale fotballaget i 2.divisjon og er populær blant jentene.  Han er ikke direkte skoleflink, men kompenserer dette med å være flink på fotballbanen.  Han drømmer om å bli proff fotballspiller i utlandet en dag.  Han er også litt glad i helgefester og Anne synes han drikker litt for mye alkohol.  Selv sier han at han behersker forbruket sitt og mener selv at hans drikkevaner ikke er annerledes enn for annen ungdom.

 

Anne er oppvokst i et trygt og godt hjem.  Faren er bygningsingeniør i kommunen  og moren er sosionom.  De har normal, god økonomi og er glad i friluftsliv og mosjon.  Siden ungene var små, har de vært vant til å ferdes i skog og mark.  Fjellturer har også vært en av fritidsinteressene til hele familien.  Anne spiller håndball og har en søster på 14 år og en bror på 4.  De er også aktive innen håndball og fotball og er to sunne og friske barn.  På grunn av disse felles interessene og opplevelser som familien har sammen, blir samholdet i familien også godt.  Alle støtter og hjelper hverandre, slik at hverdagen blir positiv og meningsfylt.

 

Bjørnars far er langtransportsjåfør og moren arbeider turnus i hjemmetjenesten for eldre.  Bjørnar er derfor vant til å være mye hjemme alene om ettermiddagene og drar ofte ut for å treffe kamerater i stedet for å sitte hjemme.  Lekser tar han ikke så alvorlig og foreldrene spør ikke så mye om hvordan det går på skolen, så hvorfor skal han stresse med de?  Siden Bjørnars familie samles veldig uregelmessig og foreldrene er slitne når de kommer hjem, blir det ikke så mye sosialt samvær.  De er har heller ikke overskudd eller lyst til å drive med hobbyer og friluftsliv.  Når de er hjemme liker de best å sitte foran TV’n, se på ”såpeserier”, ta seg noen drammer og bryr seg lite om hva som foregår i samfunnet rundt dem.  Bjørnar føler seg oversett hjemme og føler at det ikke har så stor betydning hva han foretar seg.  Bare fotballen interesserer ham og der har han også sine kamerater.  Likevel er han usikker på seg selv og føler at de andre kameratene er ”kulere” enn ham selv.  Han har heller ingen søsken som binder ham til hjemmet.

 

Jeg har tenkt mye på hvorfor familier lever så forskjellig som Anne og Bjørnars familie gjør og hva dette kan bety for barn og ungdom senere i livet.  Selvfølgelig er det ikke bare ytre familieforhold som bestemmer slikt, men også genetisk arv innen en slekt.  Genetisk arv består av menneskets fysiske og psykiske utvikling.

 

Menneskets fysiske utvikling er først og fremst avhengig av at våre viktigste kroppsfunksjoner som ånding, blodomløp,muskler, nervesystem, syn og hørsel er i orden.  Vi har også et utvidet helsebegrep som virker inn på alle forhold i livet vårt og helsen vår.  Det er både det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige.

 

Hensikten med f.eks ånding er å tilføre oksygen til forbrenningen av glukose i kroppscellene. Det skjer ved at en del av luftas oksygen i lungene blir overført til blodet.  Samtidig befris blodet for mesteparten av karbondioksidet, som dannes som avfallsstoff ved forbrenningen.  Selve pustingen foregår ved hjelp av mellomgulvet og muskler i brystet. 

 

Blodet er kroppens eneste flytende cellevev.  Det består i hovedsak av blodplasma og blodceller. Andre stoffer er glukose, fettstoffer og forskjellige aminosyrer.  Dette er næringsstoffene som skal til alle cellene i kroppen.  Avfallstoffene fra forbrenningen er også en del av blodplasmaet.  De viktigste er urinstoff, urinsyre og karbondioksid til og fra kroppscellene.  Blodet pumpes rundt i kroppen via hjertet og blir renset i nyrene og utskilles som vann i lymfesystemet.  Blodet regulerer også kroppstemperaturen ved hjelp av sentrum i hjernen, hypotalamus.

 

Musklene har også stor betydning for at kroppen vår skal fungere. Musklene er bygd opp av trådlingende celler som kan trekkes sammen og utføre arbeid. De musklene vi bruker når vi f.eks gaper og tygger, snakker eller rister på hodet, kaller vi tverrstripete. De er styrt av viljen vår.  De glatte musklene har vi i blodårer, tarmer, pupiller og urinledere, men dem kan vi ikke styre bevisst.

 

Nervesystemet består av nerveceller oppbygd av trådformede celler. Nerveimpulsene i disse er elektrisk signaler hvor signalsubstansen overfører  signaler fra en nervecelle til en annen.

 

Egenomsorg

For at et menneske skal være normalfungerende er det viktig at alle de funksjoner jeg nå har nevnt, fungerer som de skal.  Vi har selv ansvar for å holde disse funksjonene i gang ved å bruke kroppen vår på best mulig måte.  Anne gjør det ved å drive aktivt med håndball 2 ganger i uken.  Da får hun regelmessig mosjon som hjelper henne til å styrke hjertet og lungene og bedre blodsirkulasjonen sin.  Musklene blir styrket både i utholdenhet og kraft.  Hun bevarer bevegeligheten i leddene og styrker senene og leddbåndene og Idretten medvirker også til at Anne greier å holde normal kroppsvekt og redusere sjansen for muskelspenninger.

 

Siden Anne er bevisst på behovet for mosjon, forebygger hun også for sykdommer, blant annet belastningslidelser og hjerte- og karsykdommer.  Søvnproblemer vil hun også unngå siden hun er så aktiv.  Alt dette virker også inn på Annes mentale helse, det er med på å gi henne pågangsmot, godt humør og masse livslyst.  Anne har også lett for å skaffe seg venner, virkelig gode venner, fordi hun er positiv og sprer glede rundt seg.  Hun trives også godt i klassen og er en gledesspreder også der. Hun har god innvirkning på de andre i klassen og på lærerne. 

 

Nok søvn, hvile og frisk luft er nødvendig for at kan kroppen samle overskudd og gi oss nye krefter.  Ro og ensomhet trenger vi også iblant.  Det gir oss anledning til å tenke gjennom tilværelsen og våre egne reaksjoner og følelser.  Da er en tur ut i marka eller i fjellet fin rekreasjon.  Der kan vi glemme alle hverdagens problemer og bare nyte naturen og friheten.  Liker man å lese eller lytte til musikk kan man for eksempel sette av noen timer i uka til slike aktiviteter.

 

Prevensjon er et viktig område når man har en kjæreste og det har Anne og Bjørnar vært påpasselig med.  De er jo begge i en utdanningssituasjon og det ville passe dårlig om de skulle bli foreldre allerede nå.  De har lagt planer fremover om høyere utdannelse etter videregående. Alt dette ville gått i vasken om de hadde fått et barn.  Det ville også blitt et veldig stort ansvar å ta seg av en 3. person, spesielt for Bjørnar som selv er litt umoden enda, men også for Anne, som da kanskje ville fått to barn å ”stri” med. 

 

Dessuten synes de begge at det ville være dumt å ikke beskytte seg mot seksuelt overførbare sykdommer.  Enkelte kjønnssykdommer kan i verste fall føre til sterilitet både hos menn og kvinner.

 

De mest vanlige prevensjonsmetodene er kondom, pessar, sæddrepende salver og skum, spiral og p-piller. Man kan også unngå å ha samleie.  Nå er det også kommet en helt ny prevensjon som heter NuvaRing.  Det er et hormonelt prevensjonsmiddel som brukeren selv legger inn vaginalt.  Den er myk og elastisk og sikkerheten er som for P-piller.

 

Hygiene er også Anne og Bjørnar omhyggelig med. Det er forebyggende i forhold til sykdommer og har betydning for når man skal omgås andre mennesker.  Daglig hygiene består av dusj, bad eller kroppsvask., stell av hår og evt. barbering, tannstell og stell av negler, rene klær og gode sko. Det er også viktig å stelle huden riktig, med riktige kremer o.l. i forhold til hvilken hudtype man har.

Noen har fet hud, andre har tørr eller blandingshud.  Det er viktig å beskytte seg mot og å unngå for mye soling.  Spesielt solarium viser seg å være hudkreftfremkallende.  Skal man oppholde seg i lengre tid i solen, er det viktig å bruke krem med solfaktor som er høy nok i forhold til hudtypen man har.

 

Kostholdet vårt er viktig for å få i seg det vi trenger av næring og væske.   Men det er ikke tilfeldig hva kan spise for å oppnå dette.  Et helsevennlig kosthold er variert og består av mat som inneholder mye stivelse og fiber, lite mettet fett og sukker.  Passer vi på å spise blant annet fisk, kylling, mager melk, mager ost, grovt brød, poteter, grønnsaker, frukt og bær er vi sikre på at det er godt for helsen vår.  Mindre fett, salt  og sukker fører til god tannhygiene og forebygger for f.eks. hjerte- og karsykdommer og diabetes.

 

Mat vi bør spise mindre eller lite av er fårekjøtt, storfekjøtt, svinekjøtt, fet melk, fet ost, kaker og søtsaker.  Likevel kan vi unne oss noe godt og mer usunt av og til, men hverdagskosten bør være sammensatt av sunn mat.

 

I perioder har vi behov for ekstra inntak av vitaminer og mineraler. Spesielt under graviditet, menstruasjon og i forbindelse med sykdom kan dette være nødvendig. Jern er det mineralet det er lettest å få for lite av i vårt kosthold.  Jern sørger for at de røde blodcellene greier å transportere oksygen fra lungene og rundt til alle cellene i kroppen.  Får man for lite jern, kan man bli trøtt, slapp og svimmel og få hodepine veldig ofte.  Grovt brød, grove kornsorter, poteter, mørkegrønne grønnsaker, leverpostei, brun ost og mørkt kjøtt (vilt og storfe) er gode jernkilder.  C-vitaminer finner vi i appelsiner og juice og det fremmer opptaket av jern i tarmen.  Te, kaffe og melk hemmer opptaket.

 

Det er viktig å spise regelmessig, til faste tider hver dag.  Rammen rundt måltidet er også viktig.  Tenn gjerne lys og dekk på med koselig servise og pynt bordet med blomster eller noe annet som skaper god stemning.  Maten bør nytes sakte, tygges godt  og helst spises  i samvær med andre.  Å spise maten for fort er ikke bra hverken for tenner eller fordøyelse.

F.eks i Bjørnars familie er det sjelden at hele familien samler seg ved matbordet.  De spiser hver for seg når de er sultne. Det fører både til lite hygge og dårligere assosiasjoner til mat, enn det ville gjøre hvis de hygger seg og prater sammen, samtidig som de spiser.

 

Bjørnar driver idrett og trives med akkurat det.  Det hjelper ham kanskje til å få ut både innestengt aggresjon, sinne, temperament, og lekelyst.  Men det er også eneste arena han får disse følelsene ut, bortsett fra gjennom Anne.  Hun må ofte gjennomgå på grunn av at Bjørnar har litt dårlig selvtillit.  Alt han irriterer seg over fordi han føler seg mindreverdig i forhold til andre, går ut over henne i form av kjefting og sinne for den minste bagatell.  Spesielt vanskelig er han når han har vært ute på by’n og fått noen øl for mye.  Da svartmaler han alt, samtidig som han har dårlig samvittighet overfor Anne og vil krangle om alt.  Hadde ikke Anne hatt den ballasten og evnen til omsorg med seg hjemmefra, hadde kanskje ikke forholdet mellom henne og Bjørnar gått så bra som det allikevel gjør.  Anne har forutsetning til å forstå litt av hvordan Bjørnar har det hjemme og derfor er hun tålmodig og lytter til Bjørnars uttallige utbrudd.  Etterhvert pleier han å roe seg ned og da kan han prate mer saklig om hva som plager ham.  Siden Bjørnar slurver med leksene, blir ikke skoledagen noe positiv for ham og han sliter med å holde på karakterene sine.  Anne ser at han strever med det psykiske og vil gjerne hjelpe ham.  Det tar tid, men Anne har valgt å holde ut og håper på at Bjørnar vil bli kvitt den dårlige selvtilliten etterhvert.  Hun har også snakket med Bjørnar om å ta kontakt med psykolog, men han har ikke lyst til det foreløpig. 

 

Menneskets psykiske balanse er viktig for at vi skal ha det godt med oss selv og virker inn på våre tanker, følelser og adferd.  Det er menneskenes tanker og følelser som gjør at de handler og reagerer som de gjør i forskjellige situasjoner.  Årsaker til psykiske problemer kan være mange, men oppvekstvilkår, oppdragelse, arv og miljø kan ha stor betydning for hvordan vi utvikler oss. Psykiske problemer kan også føre til at mennesker tyr til rusmidler som alkohol og/eller narkotika, som en flukt fra problemer de ikke greier å takle.  Det er blitt forsket på menneskers (og dyrs) atferd og opplevelse og denne forskningen anvendes av psykologer og psykiatere for å hjelpe mennesker ut av problemer av forskjellig art.  Psykologer behandler sine pasienter ved hjelp av samtaler med dem, mens psykiatere er leger som har psykologi som tilleggsutdannelse og har tillatelse til å foreskrive medisiner i tillegg til samtale.

 

Sigmund Freud (1856-1939) var spesialist i nevrologi.  På grunn av sin praksis innen psykologi og forskning ble han en av de mest betydelige psykologer i moderne tid. Freud var opptatt av hypnose og drømmetydning (det ubevisste).  Han oppdaget at pasienter kunne vekke til live følelsesladde hendelser fra fortiden ved hypnose.  Senere fant han ut at hypnose var unødvendig for at dette skulle skje.  Han lot istedet pasienten ligge avslappet på en divan og snakke fritt om det han følte behov for å snakke om.  Denne måten å snakke fritt på er kjernepunktet i den psykoanalytiske metoden.

 

Erik Homburger Erikson (f. 1902) regnes som en av de mest betydelige nålevende ego-psykologer.  Mange mener at han har maktet å gi et bedre helhetsbilde av barnets emosjonelle og sosiale utvikling enn Freud.  Han har også lagt mer vekt på helse enn nevrose enn Freud har gjort.  Freud mente også at de fem første leveårene var viktigst i et menneskes liv, mens Erikson har forsket på menneskets liv helt opp i voksen, moden alder. 

 

Grunnleggende tillit er avhengig av både arv og tidlig barndomsmiljø.  Arv har betydning for menneskets karaktertrekk, selv om alle (unntatt eneggede tvillinger) er bærere av individuell arv.  Ingen mennesker er like selv om de er det arvemessig sett.  Likevel fungerer kroppene våre prinsipielt på samme måte, vi reagerer omtrent likt på fysisk stress og alle føler og tenker omtrent på samme måte.  Prinsipielt sett har vi også de samme kropplige og psykologiske behov.  Arven spiller sannsynligvis også en vesentlig rolle for læringsevne og temperament.

 

Men den menneskelige kropp og den menneskelige psyke er også avhengig av et miljø for å kunne utvikle seg.  Mennesket utsettes for miljøpåvirkninger gjennom hele livet.  Barnet utsettes for både fysisk miljø og en rekke sosiale påvirkninger. Det fysiske miljøet kan f.eks. være klima, ernæring og sykdommer.  Sosiale påvirkninger er først og fremst familiemiljøet, foreldre og søsken.  I tidlig barndomsmiljø er det viktig at forholdene i hjemmet er slik at barnet kan oppnå grunnleggende tillit til familien.  Det er avhengig av regelmessig trygghet og omsorg.  Da vil barnet kunne tørre å gi slipp på det trygge og kjente i hjemmet når det blir større og skal integreres i barnehage eller på skole og senere i en arbeidssituasjon.  Barnet må få leve ut sin behov og sin vilje, samtidig som foreldrene setter grenser.  Grunntryggheten avgjør en persons muligheter til å få tilfredsstilt forskjellige sosiale behov.  Den virker også inn på læring.  Hvis barnet ikke får denne grunntryggheten, vil barnet oppleve grunnleggende mistillig.  Det vil føre til at barnet ikke tør å stole på andre, heller ikke på seg selv.  Det blir usikkert og vil få problemer med å fungere i sosiale sammenhenger senere.

 

Min personlige mening er at selv om både arv og miljø er av betydning for et grunneleggende tillit, er miljøet den største påvirkningsfaktoren. 

 

Ut fra det faktum at Anne bor på hybel og Bjørnar bor hjemme, burde det kanskje vært Anne som var mest ensom av de to, men det er tydeligvis Bjørnar som er det.  Årsaken til det er nok at Anne har hatt en tryggere oppvekst og dermed er tryggere på seg selv og tåler derfor å være alene uten å føle ensomhet. 

 

Sosial holdning og adferd føres fra foreldrene over på barna.  F.eks i familier som Bjørnars, hvor en av foreldrene er alkoholiker, vil ofte noen av barna også utvikle problemer i forhold til alkohol eller andre rusmidler allerede i tenårene eller i voksen alder.  En slik miljøpåvirkning kan man også se i familier hvor en eller begge av foreldrene har psykiske problemer.  Derimot vil barn som vokser opp i et hjem som Annes, der det blir stilt krav til barna og det blir satt grenser, i tillegg til at foreldrene  opptrer som gode forbilder, bli harmoniske og lærer seg å ta ansvar.

 

Karakter: 5




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish