Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
TaggingSkriv ut Utskrift
Om noen gutter som lager grafitti.
Bokmål - FortellingForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


”Joakim, fort deg da! Jeg har ikke hele dagen!,,

Andreas stod i døra på vei ut mens jeg var dypt inne i mine egne taker. Jeg tenkte på alle verdens problemer og mysterier, og litt naturfagsprøven i morgen.

Andreas var en venn av meg. Han hadde vært det siden han vi liten.

Vi  var gode venner, klassekamerater og naboer, før Andy begynte å omgåes med det litt  dårligere miljøet. Det var vel mest på grunn av en jente som han likte veldig godt som var ”DÅRLIG”. Jeg visste at han røykte og drakk og jeg hadde faktisk min tvil om narkotika også. Alt dette for å imponere ei lita ”gangster” jente som han ikke hadde mulighet til å få men, jeg kunne jo ikke bare glemme min gamle venn, så jeg gjorde mye tull jeg også.

Han dro meg på en måte inn i alt dritet. Det er her min historie starter.

 

Det var en varm sommerdag da Andy trakk meg ut av tankene mine og hjemover fra skolen. Jeg hadde avtalt å bli med han hjem for å gjøre lekser. Det kom vel egentlig bare til å ende opp på samme gamle måte.

Vi kom til å begynne på leksene, høre en kul sang på radioen, tegne graffiti om det vi hørte i sangen og ende opp i en helt annen verden, en ”skole verden”.

Andy og jeg hadde samme hobbyer, og det var damer og graffiti.

Vi var med i et ”crew” på 5 stykker og alt vi gjorde var å skrive DDL overalt, med store og fargerike graffiti bokstaver. DDL var liksom navnet på ”crewet”.

(Et crew er noen folk som samler seg om felles interesser og gjør dette sammen) Alle visste at det vi holdt på med var ulovlig, men alle mente også at det var rett! Å tegne er vår måte å uttrykke oss på. Det måtte vi da få lov til.

Dette var vel det mest ulovlige jeg holdt på med.

 

Jeg hadde rett når det gjaldt leksene. Det samme skjedde.

 

Kvelden begynte å sige på, sammen med appetitten. Nå var det på tide å ta turen bort på senteret og spise på Mc.Donalds,  får og så gå på baksiden og tegne. Vi hadde forberedt oss grundig hjemme hos meg, og hadde spraybokser og skisser i sekken. Som de sier ”Alt var taima og tilrettelagt”. Maten glei ned like for som pengene forsvant ned i kassa til Mc.Donalds, for at de så skulle videresendes, og brukes til å hugge ned trær, så de kunne lage beitemarker til stakkars kyr, som skal drepes, for at vi skal få vår faste deilige burger. Hva er verden blitt?

 

God og mett lista vi oss mot bakdøra av senteret, da plutselig ”gangster” jenta kom gående forbi. Andy bråsnudde og gikk etter den skumle jenta med røyken i hånda. Dette lovet ikke bra. Det var en vakt som gikk bak senteret og inspiserte hver dag, så vi måtte være rask. ”Glem Andy,, hvisket de andre i det de tok meg i armen og dro meg med ut. Vi måtte være rask. Vi hadde beregnet to timer før vakten kom på sin daglige inspisering. Det var akkurat nok tid til og lage en skikkelig tøff tegning eller ”pice” som vi kalte det.

 

Vi var i gang. Den susende lyden av sprayboksene og de nervøse, nærmest livredde guttene ved min side, skapte en deilig rus av adrenalin i kroppen min. Det fikk meg til og glemme alle bekymringer og bare tegne. Lag på lag med farger og energi festet seg til den grå steinveggen.

Minuttene gikk fort, og nå var det bare 5 minutter til vakten kom. Vi var nesten ferdig.

Det var bare den siste lille finishen som gjensto. Plutselig hørte jeg en stemme rope høyt.

”Hva faen holder dere på med!?,,  Det kom fra en middelsaldrene mann iført vaktuniform.

Jeg var så nære tenkte jeg i det jeg hørte klirringen av boksene ved foten min.

Venne mine hadde sviktet meg. Akkurat da kom Andy ut bakdøra med en sprayboks i hånda.

Han var beruset. Her var det ingen adrenalin. Alt gikk så fort, og før jeg visste ordet av det, hadde vakten et fast grep rund armen min, og Andy sin. Nå satt vi fint i det.

Vakten var sint! Han halte oss med inn på kontoret etter ørene og slengte oss ned på en benk. ”Nå, hva har dere å si?” sa han bestemt. Jeg måtte svare, for Andy var i sitt eget lille ”fantasiland”. Jeg prøvde og unnskylde meg med at vi skulle vaske det vekk etterpå, men det gikk dårlig. Mannen ble bare enda sintere og sa høyt ” Få nummerert og navnet ditt.

hvis ikke, ringer jeg politiet og anmelder dere med en gang”.

Jeg hadde ikke annet og gjøre enn og gi nummeret. Dette var ille.

Han ba meg ringe hjem og be foreldrene mine hente meg.

Lille sønnen deres, finne på noe tull. Aldri i livet! I deres øyne var jeg et lite englebarn.

Etter litt tasting på telefonen, og litt forklaring var det ikke akkurat en glad stemme som kom ut av min ende av røret. Moren min var RASENDE!

Det var det ene ”neinei” ordet etter det andre. Jeg følte at dommedag var, tja, 50 skritt nærmere. Fra lykkerus til fryktsrus. Fra gode venner til ingen venner. Fra snille foreldre til veldig sure foreldre. Alt i løpet av få minutter. Livet mitt hadde kjørt over i feil bane alt for fort for meg.

 

Moren min kom brasende inn på kontoret til vakten, etter evig lang venting. Sekunder føltes som dager. Moren min så bare stygt på meg før hun gikk inn på et eget rom med vakten og alt ble stille og ensomt. Andy hadde sovnet, så alt jeg hørte var stemmen til vakten og moren min gjennom døren, men jeg fikk ikke med meg hva de sa.

Hvor skulle dette ende? Jo det skulle jeg få svaret på fort. Moren min kom ut og sa strengt ”Kom hit” i det hun gikk ut døra fra kontoret. Jeg hadde ikke annet og gjøre enn og følge etter! Jeg satte meg trist ned i bilen, da moren min begynte og fortelle at jeg hadde husarrest i to måneder og de eneste gangene jeg fikk gå ut av huset var til og fra skolen, og til og vaske vekk sprayen fra veggen. Jeg vet ikke hva som skjedde med Andy for jeg har ikke snakket med han. Han har ikke vært på skolen på en måned. Det er nå 37 dager siden dette skjedde og jeg sitter hjemme og skriver stil om livet mitt. Mitt siste ord og tips til alle dere der ute er: Ikke tegn grafitti!

 

The End

 

Spray i vei

    

<bilde>

Logg inn for å se bildet
                  

                                             

 

 Norsk tekst, av Ståle A. Mikalsen,klasse 8A, innlevert 14/3-02                                                        




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish