Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
UngdomskulturerSkriv ut Utskrift
Tolkning og forklaring av tre forskjellige ungdomskulturer. Stikkord er kultur, subkultur, solidaritet, respekt, motstand mot majoriteter med mer.
Bokmål - EssayForfatter:



Tre eksempler på ulike ungdomskulturer

 

Der det er mennesker, finner vi kultur. Kultur kan være så mangt og i denne stilen vil jeg definere kultur slik:

Kultur er de kjennetegn eller fellestrekk mennesker, grupper og samfunn utvikler. Disse kjennetegnene påvirker menneskenes være- og levemåte.

Denne definisjonen dekker en del av betydningen til ordet kultur.

 

Som sagt, kultur kan være mange ting. I dag kan man for eksempel si at ungdommens klesstil er en kultur. Talemåten, bruken av slangord og interesser bygger også på kultur. Når barn vokser opp, og etter hvert blir ungdom (ca. 14 – 18 år) finner mange av de ut hva de vil gjøre og utrette i livet. Slik er de med på å bestemme litt av sin egen kultur. La oss si at en person finner sin interesse i et idrett. Da finner han/hun gjerne en gruppe å holde på sammen med, for eksempel et idrettslag. Interessen hans, idretten, er da en kultur, men gruppen hans, altså idrettslaget, kan kalles en subkultur. Subkulturer er altså mindre grupper, som for eksempel en skoleklasse eller en klubb som har felles interesser eller ”kode” (normer for hvordan de snakker, kler seg, og for ulike rollemønstre).

Når man oppholder seg lenge sammen med mennesker med samme interesser og kultur, blir man gjerne mer og mer lik hverandre. Man kan utvikle samme klesstil, samme ordforråd og lignende adferd. I løpet av denne stilen vil jeg drøfte tre ulike ungdomskulturer. La oss først se litt på idrettskulturen. Jeg vil ta for meg en spesiell idrett mange mennesker liker godt, nemlig ishockey, en idrett som er svært utbredt i Asker.

 

Ishockey er en sport fylt med fart, spenning og aggressivitet. Ungdom som holder på med denne sporten liker altså disse tingene. Det er faktisk vist i en undersøkelse i VG, at ungdommer som bedriver denne sporten over lengre tid, ofte er mer aggressive enn annen ungdommer. Det kan være fordi de på banen må være hissige og raske for å få kontrollen i spillet. Ishockey er nemlig på mange måter en tøff og ikke minst hard sport. Hvis du ser på subkulturene innenfor ishockey, for eksempel et ishockeylag, ser du at spillerne der kan være ganske like. Selv om disse likhetene ofte bygger på kulturen, spillernes bakgrunn og det at de spiller ishockey, betyr ikke dette at subkulturene er like også. Et ishockeylag fra Asker kan være helt forskjellige fra et ishockeylag fra Bergen. Men noen ting har de til felles, og det er kulturen, altså ishockey. Fra idrettskulturen vil jeg hoppe over til en helt annen kultur, nemlig musikkulturen. Det er sagt at musikere ofte er mer sensitive og følsomme mennesker enn idrettsmennesker. Dette tror jeg er fordi musikerne tidlig lærer å utrykke følelsene sine gjennom et instrument. I likhet med ishockeyspillerne lærer de fort at i en gruppe må man samarbeide for å få et best mulig resultat. Ishockeyspillere må sentre pucken til hverandre, og musikere må høre på hverandre og spille sammen. Innenfor musikkulturen kan det også være mange forskjellige subkulturer. Ta for eksempel en som spiller klassisk musikk på akustisk gitar og en som spiller elgitar i et heavy–metal band. I klassisk musikk stilles det større krav til utøverne. De må kunne mestre utrolig mange forskjellige stemninger, spille instrumentet sitt med følelse, og selvfølgelig også ha teknikk. Den klassiske gitaristen må ha et videre spekter av musikkforståelse enn gitaristen i bandet. I heavy-metal er kravene at man får tyngde på musikken, får et pulserende driv, og også her, har en god teknikk. Heavy-metal er en meget aggressiv, tøff, solid og utagerende sjanger innenfor rock. Utøverne må kanskje være litt aggressive i likhet med ishockeyspillerne.

 

Den siste ungdomskulturen jeg vil ta for meg, er innvandrerkulturen. Jeg tenker mest på innvandrere fra land som Pakistan, Afghanistan, Irak, og Somalia, selv om de fleste innvandrerne i Norge faktisk er svenske. Det er fordi svenskene har en ganske lik kultur som oss. Men disse andre landene er lenger borte og er mer forskjellige fra Norge, de har en annen religion, islam, og kommer fra et annet samfunn. Jeg vil gjerne gå rett inn på en subkultur, nemlig gjenger med etnisk bakgrunn. I løpet av de siste ti årene har antall gjenger med etnisk bakgrunn i storbyene steget. Du kan finne store organiserte gjenger, med et nettverk over deler av landet, eller du kan finne små gjenger for eksempel på en skole. Enkelte av disse gjengene kan være et problem for samfunnet. Det er vanskelig å si noe slikt uten å virke rasistisk, så jeg vil legge vekte på at det absolutt ikke er slik at alle gjenger er et problem. Jeg vil påpeke noen kjennetegn en slik gjeng med etnisk bakgrunn gjerne kan ha:

  •  De har sterk solidaritet innbyrdes (seg imellom), de tar vare på og bryr seg om hverandre.
  •  De har manglende respekt for voksne og majoriteter.
  •  De har dårlig grensesetting og tilpasning til norsk samfunnsliv.
  •  De bruker utrykk som ”respekt” på en litt fremmed måte, det bygger på hvordan vi behandler dem.

Hvis de sier at vi mangler slik respekt kan de ty til vold eller utpressing og kan virke truende og aggressive. Jeg har selv opplevd slike gjenger et par ganger, og det virket veldig skremmende på meg. Slik adferd blant gjenger bygger på kulturer i deres eget hjemland, og at de har ikke forandret adferd i et nytt og fremmed land. Vi kan synes dette er skremmende fordi vi ikke liker, eller er vant til, å møte disse elementene som slike gjengkulturer ofte har.

 

Jeg mener at slike gjenger kan bli et stort problem i samfunnet. Ofte har vi sett at gjenger også har utført kriminelle handlinger, som for eksempel ran, overfall eller annen kriminell adferd. Det jeg også vil si er at de som regel ikke tar politiets arbeid på alvor. Man kan også finne problemer innenfor musikkulturen. I Asker har det lenge vært et rockemiljø. I dette miljøet har vi sett mye bruk av narkotiske stoffer, som for eksempel hasj. Vi har også sett at ungdommen i musikkmiljøer ofte er ute og drikker. Jeg spiller i et slikt band selv og må innrømme at i løpet av de siste årene har jeg sett mye rart i dette miljøet.

 

Idrettskulturen mener jeg er sunn for ungdommen. Det eneste man burde passe på er at ikke sporten blir alt for aggressiv og krevende. Jeg hørte en gang en hockeyspiller si at de som ikke var fullt så gode ofte ble mobbet eller presset ut av laget. Treneren var også med på dette. Det kommer til et punkt i sport der man kun spiller for å vinne, ikke for å ha det gøy. Noen liker dette, men det kan være ganske tungt for andre utøvere.

 

Det har alltid vært en ungdomskultur i alle samfunn, altså en kultur i overgangen fra barn til voksen. Særlig siden 1950-årene har ungdomskulturen blitt sett på som noe særdeles viktig, både på godt og på vondt. Det var da ungdommen løsrev seg selv. De var ikke lenger bare noen som ventet på å bli voksne, men egne mennesker, med en egen kultur. De kjøpte egne klær, hørte på rock, demonstrerte og ble endelig hørt. Jeg mener at ungdomstiden er viktig for enhver person, fordi det er da mennesket virkelig begynner å tenke og snakke for seg selv. Det finnes mange grupper i samfunnet, og vi ser at alle er like viktige, både som kultur, subkultur og for å være med å skape akkurat det komplekse samfunnet vi har i dag.   




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish