Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Mitt førse kyssSkriv ut Utskrift
Koselig, kort fortelling :)
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym


Ute var himmelen blå og skyfri. En kunne høre fuglene kvitre fra trærne, og se hestehov titte fram bak lekestuen. Søstrene mine og jeg spang rundt og rundt huset mens pappa tok tiden på oss. En måtte ha hatt mange gleder den gangen, da en var liten.

 

Mamma ropte fra kjøkkenet at nå var det mat. Jeg lot som om jeg ikke hørte, visste at det var pølse til middag. Pappa ropte han også. Måtte vel bare gå inn, det lønte seg jo å høre etter skulle det bli noe lørdagsgodt.

 

Tante var på besøk… den tøffe tanta mi. Det var liksom litt spesielt å få sitte ved siden av henne. Hun skrytet av hvor raskt vi hadde sprunget ute, og sa at hun aldri hadde klart å løpe ifra oss. 

Jeg satt å så på tante Elisabeth og hørte på hennes beretninger fra Oslo, da det ringte på døra. Det tok ikke lange stunden før jeg hadde åpnet. Besøk var jo spennende, veldig spennende. Nabogutten, Robert, rakte ut hånda og ga meg en bukket med leirfivel.

“Værsågo. Like du itj sånne blomster du da?” Jeg var jo ikke store jenta, men syntes at dette var litt stas. Blomster fra en gutt. Det var jo nesten litt skummelt det.

Mamma, som hadde hørt hvem det var, ropte fra middagsbordet at han måtte komme inn. Ville han ha litt middagsmat han også kanskje? Robert fikk sitte ved siden av den ene lillesøstera mi. “Oi, korr flenk du e t å eta me kniv å gaffel du da Robert.” Pappa likte å ha besøk av han. Kanskje pappa hadde lyst på en sønn, han var jo tross alt den eneste mannen i familien. Jeg tok opp bestikket mitt jeg også, tittet litt på hvordan Fredrik gjorde det og prøvde å spise likedan.

Leirfivelen ble satt i en vase på kjøkkenet og vi gikk ut igjen. “Har du løst t å hållj ti kaninanj kanskje?” Jeg så spørrende over på Robert. “Ja, d kanj æ no gått.” Vi satt ute ved kaninburet en stund. Plukket opp løvetannbladene rundt oss og stakk dem inn gjennom hønsenettingen. Jeg tror kaninene koste seg like mye som oss.

 

“Ska du på nå feritur i såmmer du da?” spurte jeg med en veslevoksen stemme. “Ja da, ska no ein tur t tanta mi i Evlelum” “Du menne vel Elverum, jør itj du d?” “Jo, d va vel d d hette ja.”

Det ble stille en stund. Vel, ikke så veldig lenge, men det føltes lenge for en 6-åring.

“No tru æ at æ må færra heim æ. Hanj pappa kjæm heim ifra Nordsjøen i dag sjø.” Robert var glad i faren sin, det visste jeg.

 

Robert hadde begynt å gå nedover veien da mamma kom ut på verandaen. “Næmmen, har hanj Robert fårre? Æ som har me is ått dåkk.” “Gi denj t mæ, så ska æ spreng ætte hanj me denj æ.” Vaniljestanga ble godt plassert i hånda, og de små føttene sprang målrettet mot Robert som ikke hadde kommet så langt. “Fredrik, vent da!” Han stoppet og snudde seg. Jeg kom opp til han og rakte raskt ut den halvbråna isen. “Hær, værsågo.”

“Tusn Takk” sa han og kyssa meg på munnen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish