Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Eksamen i rettslæreSkriv ut Utskrift
Eksamensoppgave i rettsl¿re.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Oppgave 1

 

a)

    9 juni 1978 fikk vi en ny lov her i landet, Lov om likestilling mellom kj¸nnene. (Likestillingsloven) Etter lovens paragraf 9 skal Kongen oppnevne et Likestillingsråd. Dette rådet skal arbeide generelt med likestillingssp¸rsmål. I tillegg skal det i f¸lge loven oppnevnes et likestillingsombud og en klagenemnd for likestilling, jfr. §10. Likestillingsombudet utnevnes for seks år av gangen. Disse organene har i oppgave å håndheve loven. Likestillingsombudet kan etter likestillingslovens paragraf 11 bringe saker inn for klagenemnda. Da blir det deres oppgave å l¸se saken.

 

b)

    Formålet med likestillingsloven er å fremme likestilling mellom kj¸nnene. Man ¸nsker s¿rlig å bedre kvinnens stilling. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid samt faglig og kulturell utvikling. Det offentlige skal muliggj¸re likestilling på alle samfunnsområder, jfr. likestillingsloven §1. Loven åpner for forskjellsbehandling mellom kj¸nnene dersom dette fremmer likestilling, se § 3,3. Ellers er forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke tillatt, se § 3,1.

 

c)

    I denne stillingsannonsen blir ordet “l¿regutter” brukt to ganger. Det finnes klare regler for likestilling ved ansettelse av arbeidstakere. § 4 i Likestillingsloven regulerer dette. I f¸lge § 4,2 må en stillingsannonse ikke gi inntrykk av at arbeidsgiveren forventer eller foretrekker bare menn eller kvinner til den aktuelle stillingen. Med utgangspunkt i det ovennevnte, er denne stillingsannonsen i strid med Likestillingsloven. Det er åpenbart at annonsen gir uttrykk for at man forventer eller foretrekker unge menn i denne stillingen. Det kan imidlertid diskuteres om arbeidsgiveren har gjort dette med vilje. Ordet l¿regutt er et “inngrodd” uttrykk som har blitt brukt i mange år. Inntil for noen år siden, har det v¿rt vanlig at for eksempel elverksmont¸rer har v¿rt mannlige. I de siste årene har imidlertid flere og flere jenter valgt mannsdominerte yrker. På grunn av dette har det blitt mer og mer vanlig å bruke det mer n¸ytrale ordet l¿rling i stedet for l¿regutt.

     

    Personlig synes jeg denne annonsen er i strid med Likestillingsloven. Bedriften burde ha tenkt seg n¸yere om da de utformet annonsen. Dette fordi vi har Likestillingsloven og det faktum at mange jenter ¸nsker å bli elverksmont¸rer. Det hadde ikke kostet bedriften noe og tenkt seg litt mer om f¸r det publiserte annonsen. Etter min mening ville det v¿rt fornuftig å gitt bedriften en liten påminnelse om at likestilling er viktig for at samfunnet vårt skal kunne fungere på en best mulig måte. Jeg vil til slutt understreke at jeg ikke synes dette er noe grovt brudd på likestillingsloven, det kan virke som om ordbruken i annonsen er ubevisst. Derfor synes jeg ikke det er rett å b¸telegge eller på annen måte straffe bedriften.

 

Oppgave 2

 

a)

    Rettslig disposisjonsevne vil si evnen til å stifte rett. Med det menes evnen eller mulighet til å inngå bindende avtaler og kontrakter samt å disponere økonomiske midler. Etter Lov om vergemål for umyndige av 22 april 1927, har ikke mindreårige (under 18 år) slik rett, jfr. §2. I Vergemålsloven § 33 finner vi det viktigste unntak fra denne hovedbestemmelsen. Mindreårige over 15 år gis her adgang til å disponere fritt penger de selv har tjent eller som de har blitt stilt til rådighet.

 

b)

    Denne saken er en tvist mellom Evas foreldre og deres nabo. Saken dreier seg om hvorvidt 17 år gamle Eva har rettslig disposisjonsevne over de pengene hun tjente som «filmstjerne» da hun var 7 år gammel.

     

    Foreldrene til Eva påstår at avtalen som Eva inngikk med naboen er ugyldig. Naboen på sin side hevder det motsatte.

     

    Grunnlaget for foreldrenes påstand er at Eva ikke har rettslig disposisjonsevne over pengene siden hun bare var 7 år da hun tjente dem. Naboen deres begrunner sin påstand om at avtalen er gyldig med at Eva tjente pengene selv, dessuten er hun snart 18 år, og han mener derfor at hun har rettslig disposisjonsevne over pengene. De rettsspørsmålene oppgaven reiser er knyttet til spørsmål om mindreåriges rettslige disposisjonsevne. For å løse den aktuelle tvisten benyttes derfor Lov om vergemål for umyndige av 22 april 1927, heretter forkortet til vml. Det aktuelle kapitlet i loven vil her være kapittel 4, om umyndiges handleevne.

     

    Hovedregelen om umyndiges rettslige handleevne/disposisjonsevne finner vi i vml. § 2. Den slår fast at umyndige, herunder mindreårige, ikke selv kan råde over midler eller inngå bindende avtaler, med mindre annet særlig er bestemt. I vml. § 33 finner vi et unntak fra denne hovedregelen. Vml. § 33 sier at mindreårige har råderett over midler de selv har tjent etter at de har fylt 15 år. Eva var ikke over 15 år da hun tjente pengene, og hun har derfor etter vml. §§ 2 og 33 ikke rettslig disposisjonsevne over pengene. Hun må vente fire uker, til hun blir 18 år, før hun kan kjøpe mopeden.

     

    Konklusjonen blir derfor at Eva ikke kunne inngå avtalen på egenhånd, og at Eva må levere tilbake mopeden mot at hun får igjen pengene sine.

     

    NB! Jeg synes ordlyden i vml. § 33 var noe vanskelig å tolke. Det var ikke lett å skj¸nne om mindreårige over 15 år bare kan disponere penger de har tjent etter fylte 15 år, eller om mindreårige over 15 år også kan disponere penger de tjente f¸r fylte 15 år. Jeg syntes den f¸rste av disse tolkningene h¸rtes mest riktig ut, og forutsatte derfor at det var slik lovgiverne hadde ment det da jeg l¸ste denne oppgaven.

 

Oppgave 3

 

Dersom man påf¸rer andre tap ved en skadevoldende handling, plikter man normalt å erstatte det tapte. I erstatningsretten finner vi reglene som gjelder ved erstatning etter skadevoldende handlinger. Det er skadeserstatningsloven av 13 juni 1969 som er den mest sentrale rettskilden på dette området. I f¸lge lovens § 4-1 skal erstatning for tingskade og andre verdisaker dekke den skadelidtes ¸konomiske tap. I spesielle tilfeller kan man også få erstatning for personskade, menskader og for tort og svie. For at man skal kunne få erstatning må noen som oftest v¿re ansvarlig for skaden. I tillegg må skadelidte som nevnt oftest ha lidt et ¸konomisk tap. Det må v¿re årsakssammenheng mellom handlingen og skaden. Det siste vilkåret for å få erstatning er at det må foreligge påregnelighet. Det vil si at skaden er en sannsynlig f¸lge av handlingen.

 

Det finnes noen s¿rlige bestemmelser i skadeserstatningsloven. Disse finner vi i lovens kapittel 1. For oss her på Flittig videregående skole er det § 1-1 om barns ansvar og § 1-2 nr.1 og nr.2. om foreldres ansvar som er den viktigste delen av erstatningsretten.

 

I f¸lge § 1-1, plikter barn og ungdom under 18 år å erstatte skader som de gj¸r med vilje (forsettelig) eller ved uforsiktighet (uaktsomhet). Det skal imidlertid tas hensyn til noen individuelle forhold som alder, utvikling, utvist oppf¸rsel, ¸konomisk evne og andre s¿rlige forhold. Omlag halvparten av elevene ved skolen vår er under 18 år og kommer derfor inn under denne bestemmelsen. De av elevene som ikke har fylt 18 år, er enten 16 eller 17 år gamle. Dette vil si at de snart 18 år gamle og voksne. Det vil derfor v¿re liten sannsynlighet for at det skal tas noe s¿rlig hensyn til alder eller utvist oppf¸rsel. Er man snart 18 år gammel, b¸r man vite at man ikke skal ¸delegge kunstverk og annen dekorering på skolen eller noe annet sted. Når det gjelder ¸konomisk evne, kommer det selvf¸lgelig an på det ¸konomiske omfanget av skaden. I noen tilfeller vil det kanskje v¿re aktuelt å hjelpe til med å reparere skaden eller på andre måter gj¸re opp for seg.

 

Det er som kjent foreldre som er n¿rmest til å ta ansvar for barna sine. Dette gjelder også i erstatningsretten. Etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 1, plikter foreldre, når de har latt det mangle på tilstrekkelig tilsyn eller ikke gjort sitt for å hindre skade ut¸vd av barn, å erstatte skade gjort av barn under 18 år. Denne bestemmelsen er uaktuell på skolen. Foreldre kan ikke lastes for skadevoldende handlinger barna deres har gjort mens de er på skolen. Å sende barn på skolen er ikke mangel på tilsyn, uansett hvor gamle barna måtte v¿re. § 1-2 nr. 2 i skadeserstatningsloven gjelder foreldres ansvar når de selv ikke kan lastes for skaden. Dette gjelder dersom det er barn under 18 år som har voldt skade med vilje (forsettelig) eller ved uforsiktighet (uaktsomt). Et annet krav er at foreldrene bor sammen med og har omsorgen for barna. Det er satt en bel¸psgrense til kr 5.000 per skadevoldende handling som foreldrene er ansvarlige for. Dette gjelder altså selv om foreldrene ikke har utvist noe som helst skyld. Dette vil bli aktuelt dersom man tar hensyn til de ulike forholdene i § 1-1 (alder, oppf¸rsel osv.) Siden det stort sett vil v¿re mest naturlig at elevene ved vår skole ikke kommer inn under disse hensynene, vil heller ikke denne paragrafen v¿re s¿rlig aktuell ved betalingen av h¿rverket ved skolen. I visse tilfeller vil det sannsynligvis bli aktuelt at § 2-1 nr. 2 blir benyttet, foreldrene vil altså v¿re ansvarlige for inntil kr 5.000.

 

Alt i alt betyr dette at det er stor sjanse for at elevene ved vår skole selv må punge ut for skaden de har gjort. Dette kan kanskje v¿re en motiverende faktor til ikke å utf¸re h¿rverk. Vi b¸r heller v¿re stolte av den skolen vi har og respektere den kunstneriske utsmykningen av skolen. Vi vil derfor anbefale dere å la v¿re og gj¸re h¿rverk. Sannsynligheten for å bli tatt er stor og muligheten for at du eller dere må betale for skaden selv er også stor!!!

 

Oppgave 4

 

Alternativ 2

 

a)

 

Å sitte i uskiftet bo vil si at boet som ektefellene eide sammen ikke skiftes (deles) før ved lengstlevende ektefelles død. Dette innebærer at den lengstlevende ektefellene kan bli sittende med alt ektefellene til sammen eide, uten å behøve og skifte med arvingene til den som dør først. Normalt er dette ikke noe problem. Siden det i Norge ikke er særlig vanlig å opprette testament, er det som regel livsarvinger som arver. De har ikke noe problem med å godta at deres nære familie får sitte på sine kjære eiendeler. På den måten får de muligheten til å leve som før.

 

Her f¸lger et illustrerende eksempel på hva det vil si å sitte i uskiftet bo: Trond og Eli Pettersen har tre døtre, Anne, Lene og Linda. Trond og Eli har felleseie som utgjør til sammen 3 millioner. En dag dør Eli i en tragisk bilulykke. Tronds del av felleseiet utgjør 1,5 millioner. Dette er hans eiendeler, de skal ikke være med i dette arveoppgjøret. Av de resterende 1,5 millionene har Trond krav på 1/4 av Elis del av felleseiet, eller minst 4G. 4 x 41.000 kr = 164.000. Det vil si at 1/4 av arven, 375.000 kr, er mer enn 4G. Trond skal derfor ha kr 375.000. De resterende kr 1.125.000 vil tilfalle de tre ungene, de får kr 375 000 hver. Som nevnt over, kan altså Trond velge å sitte i uskiftet bo i dette tilfellet. Det vil i praksis si at arven ikke blir fordelt før han dør.

 

b)

 

Disse vilkårene må være oppfylt for at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo:

  • Ekteskapet må forsatt ha bestått da den ene ektefellen døde. Ektefellene kan med andre ord ikke ha vært separert eller skilt. Se arveloven § 9.
  • Særkullsbarn vil si avdødes barn utenfor det nåværende ekteskapet. Dersom avdøde etterlater seg et slikt særkullsbarn, må barnet samtykke. Dersom barnet ikke samtykker blir det skiftet. Se arveloven § 10.
  • Særeiet må som hovedregel skiftes.
  • Hvis den lengstlevende ektefellen gifter på nytt, må det også skiftes.

 

Her følger et illustrerende eksempel på vilkårene som må oppfylles for at gjenlevende ektefelle skal kunne sitte i uskiftet bo:

 

Arne Hansen er Jens Hansens særkullsbarn. Jens Hansen er gift med Trine Hansen. Sammen har de ett barn, Petter Hansen. Deres felleseie utgjør 1,5 millioner når Jens dør. Av disse skal Trine ha 1/4 (minst 4G) som tilsvarer kr 375.000. De resterende kr 1.125.000 blir delt mellom Arne og Petter slik at de får kr 562.500 hver. Men i et slikt tilfelle kan kun Siri sitte i uskiftet bo dersom Arne samtykker. Dersom han ikke samtykker, må Trine gi ham de kr 375.000 han har krav på.


annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish