Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Forsøk om løkcellerSkriv ut Utskrift
Forsøk om løkceller (planteceller, dyreceller).
Bokmål - RapportForfatter: Anonym



Utstyr vi brukte:
  • Lysmikroskop
  • Løk
  • Jodløsning
  • Objektglass
  • Dekkglass
  • Skapell
  • Pinsett

Slik gjorde vi:

 

Vi satte fram et lysmikroskop. Et lysmikroskop er et apparat som gjennomlyser det vi ønsker å se i forstørrelse. Betingelsene er at de gjenstandene(objektene)vi vil studere er svært små, eller så må de være skåret i så tynne skiver at lyset på mikroskopet kan trenge gjennom det. Da kan vi se og studere objekter eller deler av objekter som er for små til at vi kan se dem godt nok med øynene uten dette mikroskopet.

 

Hensikten med dette forsøket var at me skulle lære å lage våre egne preparater,  for å kunne se litt mer på enkelte plantedeler. Vi skulle her bruke løkceller. Grunnen til dette var at de er så store og fine å se på, og fordi det er enkelt å få av tynne lag med celler.

 

Så fant vi fram løken vi skulle studere.

Løken er oppbygd av flere lag med løk - blad.

Vi kuttet opp løken i båter, brukte en av de innerste løk - båtene.

Så reiv vi løs et lite stykke av ytterhuden (hinnen) ved hjelp av et skalpell, ytterhuden er så tynn at den er nærmest gjennomsiktig, det var det vi skulle ha også. Se tegning neste side.

 

Deretter la vi løk hud biten på et rent objektglass.

 

Vi tok en dråpe med jodløsning å dryppet på objektet. Jod gir farge til løk cellene så de blir lettere å se.

 

Så la vi på dekkglass. Dekkglasset la vi oppå objektet som da ( var infisert med litt jodløsning) hadde fått noe jodløsning.

 

Brukte et slags trekk papir til å legge rundt objektglasset og dekkglasset. Vi klemmer da disse glassene sammen forsiktig og ved hjelp av en pinsett. Trekk papiret vil da trekke til seg den jodèn som er til overs.

 

Så er det ferdig til å settes inn i lysmikroskopet. Det var veldig interessant å studere. det vi såg var et slags nett, ”cellenett” hvor en kunne se alle de cellene som var satt sammen, og vi kunne studere og finne kjernen til hver av cellene. Vi kunne studere og finne ut om cellene var unge eller gamle. Som jeg vil forklare litt senere om.

 

En plante celle består av:

  •  Cytoplastma: Dette er et stoff som fyller den plassen som er i mellom  cellemembranen og kjernen. Og det er her i cytoplastmaet  mange av de kjemiske reaksjonen skjer. Cytoplastmaet  inneholder organeller som har forskjellige arbeidsoppgaver og som flyter i denne toplastmavesken. 
  •  (Celle)Kjernen: Er avgrenset fra resten av cellen av kjernemembranen. Kjernen - Styrer og kontrollerer cellens liv og utvikling. Det inneholder arvestoffet, DNA, som inneholder informasjon som styrer cellen og oppskrifter på de oppgavene cellen skal ta seg av.
  • Kjernemembran: Den skiller (avgrenser) cellekjernen fra resten av cellen. Kjernemembranen inneholder porer som der kan passere stoffer inn og ut av. DNA - et som ligger inne i kjernen beveger seg ikke ut, for den ligger godt beskyttet der inne.
  • Mitokondrier: Disse fullfører nedbryningen av bl.a. glukose og fettsyrer. Energi blir frigitt i form av varme og energi rike forbindelser (ATP).

ATP= aminosyretriofosfat

A – P – P – P  = energi rike molekyler.

ATP—ADP + P + Energi 

Ved hver bevegelse du gjør, går det fra, ATP (som er trio) ned til ADP (som er dio).

  • Kloroplaster: Det finnes i grønne planter og de inneholder grønt fargestoff som kalles klorofyll .
  • Ribosomer: Disse setter sammen aminosyrer(byggesteiner) til proteiner. Det er etter instruks/beskjed fra arvestoffet i cellekjernen at dette skjer.
  • Cellevegg av cellulose: Denne er ”hard”. Hensikten med denne celleveggen er at den skal stivne opp selve cellen.
  • Cellemembran: ( Skiller mlm cellen og omgivelsene). Cellemembranen er tynn og fleksibel hinne som omgir cellen og denne hinnen skal holde cellen samlet. Cellemembranen er gjennomtrengelig for noen stoffer og hindrer uvelkomne til å komme inn. Det er slik cellen kan kontrollerer transporten avstoffer inn og ut av cellen.

Ei plantecelle i sin helhet:

 

Dyrecelle skiller seg derimot ur i forhold til plante celle pga den mangler tre strukturer, og som er; Vakuole, Cellevegg og kloroplaster dyreceller.

 

De delene vi kunne se i lysmikroskopet var selve kjernen, kjernemembranen og en ”ramme” rundt den som kunne forestille celleveggen til cellen. De andre delene som cellen består av som er: Cytopastma, kloroplaster, ribosomer, mitokondrier og en cellemembran kunne en ikke se i dette mikroskopet, grunnen var nok at de disse strukturene var for små eller at de virket gjennomsiktige slik at vi ikke kunne se de. En kunne se at cellene var formet nesten som mange mur blokker som var satt i sammen, der det var én kjerne i hver ”blokk”, og cellen var plassert inne i denne ”blokka”.

 

Vi kunne finne ut om cella var ung eller gammel ble det fortalt under forsøket. Hvis kjernen låg i midten av cellen så viste det seg at den var ei ung celle. Men derimot hvis kjernen låg ut til kanten så viste det seg at det var vakuolen (saftrommet) var blitt til ét stort rom istedenfor mange små rom, og dermed presset eller klemte denne vakuolen kjernen ut til kanten og det fortalte oss da at det var ei ung celle. Da jeg studerte bildet av mine celler i lysmikroskopet viste det seg at kjernene låg i midten og var da unge celler. Jeg har prøvd å illustrere ved hjelp av tegning forskjell på unge og gamle celler.

 

Konklusjon:

 

Det vi kommer fram til er at vi kan lage våre egne preparater fra omgivelsene slik at vi kan se den i et større perspektiv for eksempel gjennom et lysmikroskop. Grunnen til at vi ikke ser alle detaljene og tilsynelatende usynlige partikler er at forstørrelsen ikke er stor nok. Ved hjelp av et mer avansert lysmikroskop ( med mer forstørrelse) ville vi kunne studere preparatet grundigere.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish