Marie kan se alt klart. Søte Petter med det uskyldige smilet, og den ærlige stemmen. ”Det er ikke farlig. Du blir ikke gravid....... jeg bruker jo kondom og det er 100 % sikkert. Jeg elsker deg Marie!” Hun så inn i øynene hans. De så sårbare ut. Innerst inne ville hun ikke ligge med Petter. Hun skulle til å si nei, da hun tenkte på gjengen. Alle hadde jo allerede gjort det. Det var bare henne igjen. De snakket alltid om hvor deilig det var.
Det gikk et par uker og Marie fant ut at hun var gravid. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun kunne ikke si det til ham, for da ville han sikkert forlate henne, og hun elsket Petter så høyt! Hun ville ikke si det til moren heller. Hun ville bli så skuffet av Marie, hun kunne ikke beholde barnet. Hun ville ikke bli som moren, oppdra et barn alene, uten far.
Så hun dro til legen. Hun fortalte legen alt og etter lange diskusjoner med helsesøster og legen, bestemte hun seg for å ta abort.
Dagene det tok før legen kontaktet henne igjen var veldig vanskelige for Marie. Hun gikk i en slags transe. Dagen var kommet og inngrepet skulle tas. Marie møtte opp på sykehuset, og på vei til kvinneklinikken måtte hun forbi barselavdelingen. Hun stoppet opp og gransket en ung pike som kom forbi henne med en baby i armene. Hun så lykkelig ut!
Marie klarte ikke tenke på det mer.
Hun kom frem til venterommet. Tankene strømmet rundt i hodet hennes. Marie følte seg kvalmen. Hun kunne ikke ta livet av et barn bare fordi moren kunne bli skuffet, eller fordi Petter kanskje ikke ville elske henne mer. Nei, hun ville beholde barnet. Marie reiste seg opp og satte på sprang ut korridoren. Hun løp som bare det, men bråstoppet da hun så den lykkelige unge jenta med babyen i armene.
Hun gjorde det rette. Hun sprang videre ned til parken og satte seg andpusten ned på en benk.
Sola skinte og fuglene sang. Marie la hånden på magen og var innmari glad for at hun hadde sett den lykkelige jenta!!