Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Joseph HaydnSkriv ut Utskrift
Særoppgave om Haydn. Med livshistorie.
Bokmål - SæroppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innhold

 

1) Livshistorie

· Lærings tid

· Økt popularitet

· Ekteskap

· Jobben hos fyrsten

2) Litt forskjellig om Haydn

· Historisk betydning

· Forbedre symfonier

3) Mest kjente musikkverk

· Avskjedssymfomien

· "Stabat Mater"

· Paukeslagsymfonien

· Skapelsen

· Årstidene

4) Liste over hovedverk

5) Kilder

· Internett

· Leksikon

6) Ordforklaringer

 

 

1) Livshistorie

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Haydns far var en vognmaker. Han var nr. 2 i en søsken flokk på 12 barn der de fleste døde som barn.  Ikke bare Haydn ble musiker, også han brødre, Michael og Johann.

Haydn var hele livet sterkt knyttet til sin familie.

 

· Lærings tid

En fjern slektning av familien, rektor J. Mathias Frankh, forstod at Haydn kunne bli noe stort og i 1738 fikk han begynne på rektorens skole i Hainburg. Der lærte han ikke bare vanlige skolefag men fikk også undervisning i sang, styrke- og det å spille blåseinstrumenter. I 1740 fikk han bli medlem i koret i Stephansdomen i Wien. Da var det som om det åpnet seg en dør for ham. Han fikk bo hjemme hos den berømte domkirke kapellmesteren Georg Reutter, som var en slags lærer for kormedlemmene, for han lærte dem vanlige fag og forsjelige musikk fag.

 

I 1749 kom Haydn i stemme skiftet og måtte derfor slutte i koret. For å kunne leve videre måtte han undervise i musikk og begynne å spille fiolin som b.l.a.  dansemusiker. Noen mener at det var Haydn fikk sin sans for den mer folkelig pregde musikken med innslag av viser og lettere danse melodier., som han på kunstnerisk måte benyttet seg av i flere av sine melodier.

 

Etter dette var Haydn, trolig i 1753-55, ansatt hos den Italienske komponisten og sangpedagogen Nicola Porpora som akkompagnatør. Det var hos han Haydn fikk sin første komposisjon undervisning. Det var også hos Porpora at han b.l.a. Kom i direkte kontakt med den neapolitanske operastilen. Gjennom Carl Philipp Emanuel Bachs klaversonater og hans berømte klaverskole, fikk han også kjensler til impulser fra den nordtyske skole, han ble kjent med sitt eget lands barokkmestere gjennom østerrikeren Georg Cristoph Wagenseil, i tilegg til at han også sikkert kjente den italienske og franske stilen med sans for det pompøse og det galante. Haydn skrev b.l.a. noen folkelige syngespill i 1750 årene.

 

· Økt popularitet

Nå begynte flere og flere og syns at Haydns musikk var verdt å høre på. Man kunne se ham ved kammermusikkaftene på slottet til baron von Fürnberg, som ville at Haydn skulle fornye baronens repertoar med hans egne (Haydns) verker. Haydn skrev først noen stryketrioer, og så forsøkte han seg med en ny form som han skulle komme til å bli sett på som mester og nyskaper i, strykekvartetten. I 1759-60 hadde Haydn jobb som kapellmester for et 12-16 manns orkester hos grev Morzin, og hos ham ble den første symfonien skrevet.

 

· Ekteskap

I 1760 giftet Haydn seg med Anna Maria Keller, som da var 4 år eldre. Ekteskapet ble ulykkelig og barnløst, så etter en stund skilte de lag.

 

· Jobben hos fyrsten

Haydn ble i 1761 ansatt som annenkapellmester hos fyrst Pal Antal (Paul Anton) Esterhäzy i Eisenstadt i Ungarn.  Det at han fikk jobb her betydde mye for Haydn både kunstnerisk og økonomisk. Fyrst Päl Antal døde i 1762 og broren, Miklös, overtok for ham. Miklös hadde stor interesse for musikk, spesielt opera. Haydn ble førstekapellmester for Miklös i 1766. Hos Esterhäzy fikk Haydn nesten bestemme helt selv hva han ville komponere og han fikk lov å fremføre sine komposisjoner under fyrstens enemerker. På denne tiden var Haydn, som komponist, lykkelig, så snart et verk var ferdig, kunne han få det spilt og gjøre endringer om han ville. Orkesteret var på 25 mann, og noen var til dels veldig gode musikere. Hos Esterhäzy skrev Haydn meget bra, han skrev mest strykekvartetter og symfonier.

 

Haydn skrev ikke bare for Esterhäzy, han tilegnet i 1781 storfyrst Paul av Russland seks strykekvartetter, opus 33, de som senere ble kalt de russiske.

Mozart, som var en god venn av Haydn, ble senere bergtatt av disse og skrev dem i forbindelse med sine egne såkalte Haydn kvartetter, som ble utgitt i 1785.

 

En av de viktigste bestillingene til Haydn på 1780 - tallet, var fra Paris og det førte til at Haydn 1785-86 komponerte de seks Pariser symfoniene. De gjorde stormende lykke og ble trykket med en gang.

 

I 1790 ble Esterhäzys orkester oppløst. Haydn beholdt sin tittel og fortsatte i mang år å komponere for Esterhäzy – familien, b.l.a. Flere messer. Han hadde en pensjon som gjorde at han kunne leve godt til sin død., og han bo satte seg i Wien.

 

Haydn var i London i 1791-92 . Der ble han utnevnt til æresdoktor i Oxford. Der skrev han også de tolv London symfoniene.

Haydn døde i Wien.

 

 

2) Litt forskjellig om Haydn

 

Haydn heter Franz Joseph Haydn.

Haydn ble egentlig født den 1. april men ble på skolen ertet slik at han begynte å si at det var 31.mars og etter vært er det ”blitt” det. Han ble født i 1732 og døde i 1809, i Wien. Haydn ble en veldig god venn med Mozart, som han nesten følte en faderlig varme for.

Haydn hadde et kallenavn: Sepperl.

 

Som person var Haydn enkel, jevn, og nøysom mann, veldig pliktoppfyllende og lojal, og han var veldig fornuftig, med en sans for humor. 

 

· Historisk betydning

Haydn har stor historisk betydning og blir noen ganger kalt ”symfoniens far ” og ”strykekvartettens far “. Han utviklet disse formene til noe som vi kan gjenkjenne i musikken (klassisk) i dag.  Det mest karakteriske ved Haydns musikk er at den er full av en frisk og sprudlende melodi

Haydn er en typisk komponist fra Wienerklassisismen.

 

· Forbedre symfonier

Haydn var en slik mann at vær symfoni han komponerte ville han helest at skulle være bedre en den forrige.

Haydn hadde bestemt seg for at London-symfoniene skulle være hans siste. Hans problem var at han ønsket å komponere flere symfonier.

 

Haydn skrev 108 symfonier, 103 strykekvartetter, 24 operaer, 18 sceniske verker og syv oratorier og kantater, foruten enorme mengder kirke musikk og mindre stykker.

 

På graven til Haydn står det en setning på latin som han selv hadde likt å sitere på tysk:

Ich werde nicht ganz sterben.

Non omnis moriar.

                                       

 

3) Mest kjente musikkverk

 

· Avskjedssymfomien

Avskjedssymfonien er en symfoni av Joseph Haydn, nr. 45 i fiss-moll, komponert høsten 1772. Navnet er avskjedssymfonien for i siste sats reiser musikerne seg og går, en etter en, ut, til bare førstefiolinistene er igjen. Haydn komponerte denne for å få fyrst Esterhäzy til å bli oppmerksom på at musikerne ville ha lengre sommer ferie. Esterhäzy hadde heldigvis humoristisk sans og forstod dette.

 

· "Stabat Mater"

Han skrev mest instrumental musikk, men han komponerte også vokalmusikk som operaer, oratorier, og messer, deriblant ”Stabat mater ” i 1767. I dette verket demonstrer han at han mestrer helt og fult den sakrale musikkformen, og i Europa ble dette verket en stor suksess.

 

"Stabat mater" betyr "moren sto". Den blir vanligvis sunget under den katolske messe.

 

· Paukeslagsymfonien

Paukeslagsymfonien er nr.94 i G-dur av Haydn, nr.2 av London- symfoniene. Komponert i 1791. Navnet fikk den på grunn av det overraskende paukeslaget i 2. sats, like etter det stille og enke hovedtemaet.

 

· Skapelsen

Skapelsen er et oratorium i 3 deler for soli, kor, og orkester av Haydn, til libretto av Gottfried van Swieten. Komponert i 1798. Det er mye dramatikk i stykket.

 

· Årstidene

Det er komponert i tiden 1799-1800 av Haydn i 67-68 års alderen.

Dessverre er det et litt ukjent stykket så vi vet ikke så mye om det.

 

 

4) Liste over hovedverk

 

Hovedverker:

 

Symfonier:

108 symfonier b.l.a.:

nr.6 i D-dur, Le matin                        1761            

nr.7 i C-dur, Le midi                          1761

nr.8 i G-dur, Le soir                          1761

nr.45 i fiss-moll, Avskjedssymfonien 1772

nr.49 i f-moll, La passione                 17 68 

nr.55 i Ess-dur, Skolemesteren           1774   

nr.73 i D-dur, Jakten                            1782

nr.82-87, Parissymfoniene, bl.a. :

nr.82 i C-dur, Bjørnen                        1786

nr.83 i g-moll, Høna                           1785

nr.85 i B-dur, Dronningen                  1785?

nr.92 i G-dur, Oxford                         1789  

nr.93-104, Londonsymfoniene, bl.a. :

nr.94 i G-dur, Paukeslagsymfonien    1791

nr.96 i D-dur, Mirakelsymfonien        1791

nr.100 i G-dur, Militærsymfonien      1793-94

nr.101 i D-dur, Klokkesymfonien      1793-94

nr.103 i Ess-dur, Paukevirvelsymfonien 1795

Nr.104 i D-dur, Londonsymfonien           1795

 

Konserter:

Cellokonsert i C-dur                           1761-65

Cellokonsert i D-dur                           1783

Klaverkonsert i D-dur                       ca.1784

 3 fiolinkonserter i A-dur, C-dur  

og G-dur                                         ukjent årstall

Symphonie concertante for obo, fagott, fiolin

 og G-dur                                              1792

Trompetkonsert i Ess-dur                    1796

 

Kammermusikk:

83 strykekvartetter bl.a. :

Solkvartettene, opus 20, 1-6,   1772

De russiske kvartettene, opus 33, 1-6,  1781

De prøyssiske kvartettene, opus 50, 1-6,   1787

Forts. fra forrige side .

Tost-kvartettene, opus 54, 55 og 64,   1788-90

Apponyni-kvartettene, opus 71 og 74,    1793

Erdödy-kvartettene, opus 76, 1-6,   1797

Lobkowitz-kvartettene, opus 77, 1-2,   1799

 Opus 103 (ufullendt),   1802-03

Ca. 30 klavertrioer,   1759-71 og 1784-95

Ca. 40 trioer for to fioliner og cello,  før 1765

Ca. 125 trioer for baryton, bratsj og cello

 

Operaer:

Ca. 15 buffa- og seria-operaer, bl.a. :

Der Apotheker, 1768

ll mondo della luna, 1777

 

Oratorier:

ll ritorno di Tobia, 1775

 Die sieben letzten Worte, 1796

Die Schöpfung (Skapelsen), 1798

Die Jahreszeiten (Årstidene), 1801

 

Kirkemusikk:

14 messer, bl.a.:

Pauken-Messe i C-dur, 1796

Heilig-Messe i B-dur, 1796

Nelson-Messe i d-moll, 1798

Theresien-Messe i B-dur, 1799

Schöpfungs-Messe i B-dur, 1801

Harmonien-Messe i B-dur, 1802

3 Salve Regina, 1756,1771,1773

Stabat Mater, 1767

2 Te Deum i C-dur, 1765, 1800

Die 10 Gebote Gottes des Herrn, 1791-95

 Sanger:

Ca.450 arrangementer av skotske, walisiske og irske

 folkesanger

En rekke egne sanger til tyske og engelske tekster

Keiserhymnen: Gott erhalte Franz den Kaiser, 1797 

 

 

5) Kilder

 

Internett

Kvasir: ceciliaforeningen.no, verk03/nittedalbygdekor.no, Gjallahorn-komponistbiografier

 

Ifinger/storeleksikon

  

caplex

 

Leksikon

Aschehoug og Gyldendals store Norske leksikon

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

6) Ordforklaringer

 

WIENERKLASSISISMEN:

En regner med at denne perioden varte fra 1750/60 til 1820. Wien var det musikalske sentrum på denne tiden og her levde Mozart, Beethoven og Haydn. Disse ble kalt ”Wienerklassikerne” og de danner høydepunktet i den klassiske stilen.

Denne perioden er også kalt opplysningstiden.

 

EN SONATE/SONATEFORMEN:

Sonateformen er et stykke for ett eller to instrumenter i tre satser, av og til fire. Denne formen er like mye brukt i symfonier og kammermusikk som i sonater.

 

STRYKEKVARTTET:

Denne formen måtte ta seg av det harmoniske. Det er fire strykere som spiller strykekvartetter. Dette er en krevende form.

 

Norge kunne i denne perioden ikke skryte av noe særlig musikkliv, bortsett fra folkemusikken.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish