Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Et skrik i nattenSkriv ut Utskrift
Stilen handler om en jente som havner i en vanskelig situasjon.
Bokmål - NovelleForfatter: Anonym

- «Jo, hasj har mange bivirkninger som - hun tenkte seg litt om før hun svarte - du har ikke kontroll over deg selv, armer går andre vei enn ben og du snakker mer enn en papegøye som ikke har åpnet nebbet på 2 år, man føler også en trang for å le, og man blir veldig tørst og man har som med alle andre stoffer 80% større sjanse for å dø enn vanlig»

Hele klassen måpte, 80%(?), er det virkelig sant? Alle begynte plutselig å vise interesse for hva som skjedde oppe ved kateteret og 10, nei 20 hender kom minst opp i været og de ville ha mer ut av opplysningsdamen som hadde kommet fra ”Stopp Narkotika For Barn og Ungdom”.
Hun begynte å smile litt før hun tok… «Du, gutten helt bakerst med den blå capsen» Å nei, ikke Petter?! For guds skyld aldri velg han når vi snakker om noe alvorlig. Jeg satt der og skjemtes mens jeg fikk høre spørsmålet hans.
- «Er det ikke sant at man får mer sex når man er dopet?»

Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre, skulle jeg le, skulle jeg gråte? Ole fant i så fall det meget morsomt. Andreas og, Siri og. Ja, så å si halve klassen satt å lo, alle de ”kule”, eller som jeg ville sagt det, ”hjernedøde”.

 

Etter en stund begynte Marianne å hysje på oss igjen, men det var fremdeles folk som ikke hadde vokst fra å skrike - ”Fuck deg’a” og ”jævla homo faen” ut i klasserommet. Jeg så at henne sank sammen oppe ved kateteret, så jeg skreik «Hold kjeft’a». Andreas tidde faktisk stil, men selvfølgelig måtte Petter komme med «ikke hør på den nerden’a», og da var det på en igjen.

Etter en halvtimes tid med ”morsomheter” ringte det ut, eller nei, vi skulle hjem! Jeg pakket sakene mine og la KRL boka i hylla før jeg tok sekken og gikk mot døra, jeg var nesten sist i dag. Jeg tok å slengte et blikk på Marianne som var utslitt, hun sto kron bøyd over kateter og pustet ut. Jeg fortsatte å gå, hva skulle jeg gjøre? Skulle jeg lissom gå tilbake å klappe henne, nei, jeg gikk videre, hun kommer vel til hektene igjen.

 

Plutselig når jeg kom gående forbi den siste svingen før man kommer fra skolegården, kom Robert løpende bort til meg og kastet et ark til meg. Jeg begynte å lese, det var vist en fest på fredag, fra klokka 21.00 til, - jeg fikk lettere sjokk  - 01.00. Planen var vist at vi skulle ta toget inn til Oslo, dra til en som skulle holde et ”alene hjemmeparty” og deretter ta siste tog hjem. Jeg, som aldri hadde vært i Oslo alene før, skulle for først gang inn dit og være der til klokka 01:00 Mamma kommer jo til å brå nekte.

 

Jeg slo igjen inngangs døra ropte ut til vegger, naboer, spøkelser og mammaer «Jeg er hjemme”. Ingen svarte, eller veggen knirket, men ettersom det ikke var han jeg ville ha svar fra, brydde jeg meg ikke. Jeg gikk videre og kom inn på kjøkkenet, faktisk et ganske koselig kjøkken, det var fint gulvbelegg og det var noen fliser med motiv av forskjellige matretter over oppvask kommen, men fremdeles ikke noe spor av mamma. Jeg prøvde å rope igjen, et rop som sikkert kunne høres i Kina, men ikke av mamma. Plutselig hørte jeg en kjent stemme,  det var ikke mamma, men, PAPPA! Jeg gliste fra øye til øye, pappa var kommet hjem fra England, jeg løp bort til han å ga han en stor klem.

- Hei, Prinsessen min!
- Hei, svarte jeg med det største smilet jeg klarte å lage.
- Så hvordan har du hatt det mens jeg har vært borte, har det vært mye festing? Han smilte lurt.
Det fikk meg plutselig til å tenke på festen på fredagen. Jeg kunne jo like godt spørre med en gang, så hvorfor ikke pappa.
- Pappa?
- Ja, jenta mi. Hva er det?
- Kan jeg gå på en fest på fredagen?
Jeg forventet det bråe ”neiet” der jeg sto som en utstoppa gris og gliste enda litt mer enn det jeg egentlig klarte.
- Tja, det kan du sikkert, men når begynner den?
- Ehm, klokka 21 og så skal jeg overnatte hos Line.
- Hm, det høres jo ut som dere har planlagt dette lenge så det får vel bli ok da.
Jeg fikk sjokk, han sa ja! Jeg galopperte bort til han å ga han en lang god kos, før jeg beveget meg opp på det røde rommet mitt og for å gjøre Samfunnsfag leksene.

Dagen gikk og det nærmet seg mer og mer fredag. Jeg og Line hadde skrapt sammen alle kronene og ørene vi hadde og var på god vei med shopping av klær og sminke. Jeg hadde klart å fått tak i det fine miniskjørtet, og den fine blusen. Jeg syns den egentlig var litt for trang, men Line sa at den satt perfekt, så da ble det til at jeg kjøpte den og..!

 

Jeg våknet opp på fredagsmorgen av en hylende vekkerklokke, og tok alle musklene jeg klarte å bruke så tidlig på dagen og slo hardt i nattbordet, men vekkerklokka peip enda. Jeg hørte plutselig et knus i bakken, og reiste meg 90° opp i sengen og så at jeg hadde klart å treffe vannglasset. Jeg slo til vekkerklokka så hardt at halve tommelen ble rød, før jeg løp ned trappen for å hente et håndkle, der møte jeg mamma som sto i morgen kåpen og spurte med lettere angst «Hva skjedde der oppe?». Jeg sto i en drømmeverden hvor stjerner var mennesker og steiner var troll, mamma prøvde igjen, men denne gangen litt høyere «Hva skjedde der oppe?» Jeg våknet plutselig fra en slags koma, og svarte «nei, ikke noe spesielt, men har du et håndkle her et sted?» Mamma svarte spørrende tilbake «ja, men hva skal du med det?»
 «Nei, jeg sølte noe oppe, ser du». Mamma gikk ut på badet og fant et mellomstort rosa håndkle, jeg trodde ikke mine øyne, hvordan hadde henne klart å få kjøpt et sånt, loppemarket?

 

Jeg tørket opp vannet og kostet opp alt som tydet på glass skår, og tok et lite blikk på klokka, 8.10, jeg hadde kun et kvarter igjen til skolen begynte!! Jeg løpte skrikende inn på badet og tok tak i tannbørsten og sto å børstet tennene i ca. 1 minutt før jeg storma ut ytterdøra med sekken hengende på slep, jeg håpet virkelig at mamma hadde lagt i matpakken i dag, får jeg klarer ikke en hel dag uten mat.

Jeg ankom skolen i en fart av to hundre og ti, men hadde fremdeles ikke klart å rekke det. Jeg så på den store ”advokat klokka”, og den var klart å bevege seg til 8.35. Jeg galopperte mot klasse døren , og fikk akkurat tid til å stoppe før en ”nestengråtende” Marianne kom joggende ut døren, jeg prøvde å starte med et lite «Hei», men hun svarte ikke.


Skoledagen ble som jeg tenkte, masse vikarer og vi hadde god kontroll på dem. Mattetimen ble til ”fotballtime”, Engelsktimene ble til kose timer, og sånn fortsatte det.

Klokken 18.00 sto jeg å så på meg selv i speilet med de nye klærne, de så plutselig ikke så fine ut på meg lenger. Jeg sto lenge å spekulerte i om jeg hadde lagt på meg, men ble avbrutt av Line som var helt i hundre, hun hadde absolutt ikke funnet noen feil ved seg selv, hun var jo, som hun sa selv perfekt. På tross av dette kunne til og med jeg se ”feil” med Line, men ettersom hun var så munter og gla’, lot jeg det være.

 

Klokken 21.00 sto jeg, Line og resten av gjengen klar for å ta 21.15 toget fra Asker til Oslo, jeg i et miniskjørt og henne i en stram jeans, vi hadde jo ikke tenkt på at det faktisk kunne bli kaldt. Men, men, der kom toget trillende inn på stasjon og vi gikk inn i den nest første vognen, det ble mye krangel om hvem som skulle sitte innerst, men ette mye om og men, fikk faktisk jeg plassen.!!

Tog turen gikk enkelt, men det kunne man ikke si om det synet jeg fikk når jeg gikk ut av Østbane bygget, der lå nemlig en brukt sprøyte, en knust øl flaske og litt blod. Jeg fikk frysninger nedover ryggen og visket med meg selv ” hvorfor ble jeg ikke hjemme?”, mens den andre stemmen, nemlig adrenalinet sa ”dette blir nok morsomt!”
Magefølelsen og hjernen gikk egentlig mot stemme en, men Line kunne jo ikke bli sviktet nå, så jeg fortsatte å gå.

Etter en hårreisende tur opp Karl Johan, med masse fyllilker og andre uteliggere kom vi fram til stedet vi skulle ”henge”, dette stedet var en leilighet i Oslos’ verste østkant, det lignet mer på Blitz huset enn en leilighet.
Jeg og Line fant oss til rette i den eldgamle sofaen som så ut som hadde vært igjennom både første og andre verdenskrig, Line så faktisk ut til å hygge seg, men jeg hadde ikke ord eller følelser for hvor redd jeg egentlig var!

 

Etter en stund kom det en plutselig en 5 år eldre gutt bort til meg med en røyk og spurte om jeg ville ha et (røyke) drag, men jeg prøvde å overse han så godt jeg kunne. Så, helt uten videre tok gutten og la seg over meg og hadde tenkt til å kline, jeg tok å dytta han vekk fra meg. Men jeg viste vel egentlig at han ikke godtok nei for et nei, men det kom faktisk som et sjokk at han prøvde igjen, men denne gangen med et godt tak i sofa kanten, jeg prøvde å rope på Line, men henne var vist for opptatt i et annet rom. Ingen av de andre så heller ut til å bry seg, jeg var sikkert bare en liten hore i deres øyne, det var vel egentlig ikke så rart, jeg hadde jo på et miniskjørt og greier. Jeg prøvde igjen med et dytt, men det gikk motsatt vei en jeg hadde håpet på, han skulle under blusen min. Plutselig i øyekroken hans så jeg Line stå i utgangen, hun gråt, men ikke før hun var der, løp hun ut døren igjen. Nei tenkte jeg, hun hadde misforstått! Jeg tok alle kreftene jeg hadde og dyttet guttens hender og kropp bort fra kroppen min, og han ble liggende bevisstløs på gulvet, på en måte var jeg gla’, men på den andre siden var jeg lei meg for at jeg hadde sunket SÅ dypt.

 

Jeg løp ut av bygningen, og så at Line rundet svinget ut i Karl Johans gate, jeg måtte ta henne igjen, det hele var jo en misforståelse. Jeg så på klokken og den var klart å bevege seg noen minutter over 23.10. Neste tog gikk 23.45 så jeg hadde egentlig god tid.


Jeg var i svingen ut mot Karl Johan da jeg klarte å skli på litt grus som hadde blitt strødd ut, og jeg kjente at beinet var gått litt ut av ledd, men jeg kunne i så fall fremdeles jogge ned til stasjonen. Jeg skulle akkurat til å reise meg når jeg kjenner guttehånden ta meg på nakken, jeg fikk pusteproblemer, sjokket var så stort at jeg hikstet og klarte ikke å puste ordentlig, men det så ikke ut til å stoppe gutten denne gangen heller. Denne gangen så det heller ut som han skulle gå lenger! Han begynte med å legge meg sånn at vi lå mage mot mage, og deretter startet han å kna brystene mine, jeg kjente en iskald følelse fôr igjennom kroppen min, det føltes som at blodet gikk i gal retning, hjertet sluttet å pumpe og lungene fikk ikke luft, jeg ville rett og slett død på stedet om jeg kunne velge selv .

Jeg lå og så han inn i øynene, han hadde store blågrønne øyner og så redd ut. Plutselig tok han å presset hånden min hardt mot asfalten og dro fram en sprøyte fra bukselomma, jeg fikk panikk, jeg skreik som om jeg aldri hadde skreket før, jeg lå også å slo og sparket mer enn før, jeg skulle ikke ha noe dop i meg nei.

 

Men gutten mente noe annet, han tok og plasserte hånden min i sånn stilling at uansett hvilken vei jeg rørte meg gjorde det vondt. Så kjente jeg det, jeg kjente følelsen man får etter at man har fått i seg noe berusende. Det var faktisk beroligende, det føltes som at jeg hadde nådd mitt Nirvana. Og etter en stund sovnet jeg ordentlig, men det tok i lange stunden før jeg våknet av at han prøvde å dra av meg miniskjørtet. Jeg skreik ut i gaten, men det var ingen som hørte meg, jeg var mer eller mindre alene med han.

 

Jeg kjente at han fremdeles prøvde å dra av miniskjørtet, men jeg presset lårene sånn at det ikke skulle gå an, men til min store bekymring klarte å han få det til å skli av, jeg skjønte ikke hvordan, men berusningen hadde sannsynligvis ikke gitt seg helt enda. Han dro ned glidelåsen og kneppet opp knappen, fikk buksen til å gå ned på knærne før han dro ned bokseren før han gjorde det, han voldtok meg. Jeg lå å hylgrein mer en ti tusen babyer til sammen, jeg prøvde å slå han, men hendene hans blokkerte mine, sparkene traff ikke, og jeg lå hjelpesløs midt på natten i Karl Johan.

Etter et kvarters tid var han ferdig, han dro på seg buksa og løp vekk, mens jeg lå der gråtende, jeg var bare et lite offer. Jeg begynte å tenke på pappa som satt hjemme og hadde trodd på meg, trodd på det svinet jeg var, og at jeg skulle overnatte hos Line.
Line ja, jeg så på klokka, jeg kunne fremdeles rekke det siste toget mot Asker, jeg måtte få sagt at det hele var en misforståelse.

 

Jeg kom meg opp på beina å spurta ned Karl Johan, jeg løp forbi narkomane på hver min side, jeg var en av dem, jeg begynte å grine igjen, jeg var en av dem. Men jeg kunne ikke grine nå, jeg måtte rekke det toget, «ikke faen om jeg blir i Oslo i natt» tenkte jeg med meg selv.!

Plutselig så jeg Østbanehallen bli større og større, jeg nærmet meg endelig!
Og etter kun noen få sekunder løp jeg inn, og gikk direkte til billettluka, og sa «en barnebillett takk».
- «Det blir 35,-»
Jeg ga henne pengene og løp ned på stasjonen, toget var her, men ingen antydning til Line, jeg så til venstre, høyre, og så til venstre igjen, men nei, hun måtte ha tatt et tidligere tog som jeg ikke viste om. Etter å ha tenkt på hvor Line var fant jeg ut at jeg måtte ta det toget, jeg kunne ikke bli her og se etter henne, så jeg hoppet inn på toget rett før jeg fikk høre «dørene lukkes».

 

Jeg kom til Asker gråtende, jeg hadde sittet på toget å tenkt på hva som egentlig hadde skjedd og jeg kom fram til at jeg måtte sove ute den natten, ikke akkurat noen perleide, men det var den eneste kunne gjøre, jeg kunne jo ikke gå inn hjemme, de ville jo fått fnatt!
Jeg gikk mot hagen vår, da jeg plutselig så Line, hun gikk ute nå og, jeg løp bort til henne, og sa «Hei?». Jeg fikk som svar «Pell deg til helvete din billige hore!» Hun slo til meg før hun løp gråtende hjem. Jeg fortsatte å gå videre som om ingenting hadde skjedd, men følelsen tok overhånd igjen, jeg hadde mistet min beste og kanskje eneste venninne..!

 

Jeg gikk inn porten hjemme og løp stille ut mot den frodige hagen, masse fine blomster som var knuppet sammen.. Jeg bestemte meg for å legge meg ved hekken, det så ut til å virke greit nok. Etter knappe 20 minutter lå jeg og sov, men jeg var så overanstrengt etter ja, at jeg måtte passe meg for alt, så jeg ble liggende å sove en halvtimes tid, var våken i ti minutter, og sånn fortsatte det hele natten.

Da jeg plutselig så lysene skrudde seg på inne, bestemte jeg meg for å gjemme meg litt til  mamma og pappa hadde dratt på jobb. Etter at mamma hadde kjørt og pappa hadde tatt 9 toget, bestemte jeg meg for å gå inn, jeg tok nøkkelen som alltid ble gjemt bak rosene i blomsterbedte og låste opp døra.

Jeg gikk deretter rett opp på badet og dusjet, jeg dusjet meg selv i flere timer, jeg følte meg så skitten, mer skitten enn man kan bli av å rulle seg i en grisebinge. Jeg sto bare der i dusjen, og var godt i gang med min tredje sjampo, men jeg følte meg fremdeles ikke noe bedre. Plutselig ringte telefonen, og jeg tok morgen kåpen min å gikk mot telefon røret, jeg sto å tenkte om jeg egentlig skulle ta den eller ikke. Jeg tok opp røret å sa «Hallo?»


Jeg hørte masse latter i bakgrunn før Line sa «gå å ta selvmord a» Og så slengte hun på røret. Jeg gikk gråtende ned på kjøkkenet og tok fram kjøkkenkniven, jeg tenkte; «Det er ikke vits i å leve mer, det er ingen som liker meg uansett». Jeg sto der med kjøkkenknivet mot strupen og pustet lenge, mens jeg tenkte om det kanskje var noe positiv i livet mitt, jeg hadde jo tross alt vært igjennom alt det som ikke skal skje, så kanskje det er tegn ”ovenfra” om at jeg skal dø, jeg sto der å tenkte på hva mer som egentlig kunne gå galt og bestemte meg for å la være, jeg gikk i stedet og la meg i den deilige senga mi, selv om den på en rar måte ikke føltes så deilig lenger.

 

Når mamma kom hjem brukte jeg den unnskyldningen jeg hadde, nemlig at jeg hadde vært hos Line og overnattet der, men at jeg følte meg så dårlig i hodet at jeg ikke orket å gå på skolen den dagen, og så dum som mamma var, trodde hun på meg.

 

Jeg var ”syk” i flere uker, kanskje måneder etterpå, jeg hadde faktisk begynt å bli ordentlig syk, kastet opp og jeg spiste mindre enn en vanlig, men det var vel bare det som fulgte med tenåringslivet.

Etter enda noen flere uker som ”syk”, begynte jeg og kaste opp daglig, alt som ble tatt inn av næring kom rett opp igjen! Og jeg begynte å tenke om det var noe feil med meg, kanskje jeg hadde en ordenlig sykdom, eller kanskje jeg var…kanskje jeg var gravid. Jeg ble plutselig veldig svimmel og alt ble svart i noen få sekunder.. Men tenk om jeg er, ja gravid. Det må jeg jo få avvist med en eneste gang. Jeg løp ned til nærmeste Apotek og sa at jeg skulle ha en graviditetstest, jeg fikk en og løp ut. Tror ikke at jeg var på apoteket lenger en et halvt minutt.!

 

Jeg kom løpende hjem og leste på pakken; ”Graviditetstester fungerer på nesten samme måte som et termometer, du urinerer på det, og det vil komme et pluss (du er gravid) eller et minus (mislykket befruktning)”. jeg skumleste nedover, men klarte ikke la vær av å lese det med tydelige bokstaver; oppbevares utilgjengelig for barn, jeg kjente at sommerfuglene i magen døde, blomsten som lissom skulle være inne i meg visnet og lungene vrengte seg i panikk. Jeg hadde mest lyst til å komme til den syvende himmel, men jeg måtte gjøre det, jeg bare måtte, så jeg gikk inn på badet og gjorde det som pakken sa jeg skulle gjøre.

 

Etter fem minutter kom jeg ut igjen, gråtende, det ble et pluss. Jeg var totalt mislykket, og jeg sparket i alt jeg kom over, dører, kommoder og små bilder var bare litt av det som ble sparket og slått ned med et ”klask”, jeg følte at jeg også ble sparket mens jeg lå nede, et slag i magen og et trynet, Line måtte elske måten jeg ble sjikanert på.

Etter at femten kommoder lå nede, en og tjue bilder, fem glass og et skap, viste jeg at det var en ting jeg burde gjort for lenge siden, jeg gikk til kjøkkenet og dro opp kjøkkenkniven, men denne gangen stoppet jeg ikke...


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish