Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > En uforglemmelig reise

En uforglemmelig reise

En oppdiktet klassetur til Polen.

Sjanger
Fortelling
Språkform
Bokmål
Lastet opp
15.11.2003


Jeg heter Anja, er 17 år gammel. Har halvlangt brunt hår og briller.

Som person er jeg vel veldig utadvendt og pratsom. - Det er ingenting jeg ikke sier til noen.

Jeg bor i en liten, grå, trist og kjedelig blokk midt i smørøyet av Oslo. Her bor jeg med ”mutteren” (også kaldt mamma) og broren min på åtte. Selvfølgelig har vi en bakgårdskatt, Mons.

Mamma er midt i overgangsalderen, det er den verste alderen som er funnet opp, -rett etter tenårene da selvfølgelig. Henne overreagerer på alt og ingenting… 

Mens broren min på åtte er bare en bortskjemt liten ”papegøye”.  Han skravler i ett sett. - Om ting som ikke finest, som dinosaurer og flygende tallerkener. 

 

Det jeg egentlig skal fortelle om er turen til konsentrasjonsleirene i Polen.

Jeg har bestemt meg for ikke å skrive en så altfor detaljert og kjedelig fortelling. Så du får nok ikke vite absolutt alt om hva jeg har spist hele tiden, eller om akkurat hvor lenge vi stoppet der og der. Da ville i alle fall ikke jeg orket og lest dette.


Vi satte oss på bussen klokka tolv, på kvelden. Dobbeltdekkeren var allerede okkupert av en hel gjeng med bondeslasker. De bare satt der å så rart på oss, - ikke skjønte de at vi ville ha litt plass også.

Etter mye om og men blei vi enige om at bondefolka kunne sitte fremme i bussen, mens vi satt baki. Foreldrene fikk æren av å sitte oppe i andre etasje.

Alle setene var fulle, vi satt som sild i tønne. Dårlig aircondition var det også. Bare tanken på at vi skulle sitte flere dager og netter i denne bussen var rett og slett forferdelig. Jeg satt bakerst med de største sminkedukkene i klassen, Pia, Malin og Diana. De klagde over alt, fra første sekund, til og med setene var for harde. – De hadde i alle fall ikke klart seg lenge i Auschwitz!

 

Etter kanskje ti timer var vi ved Ystad, i Sverige. Derfra skulle vi ta båten videre til Polen.

På båten sov vi på firemanns lugarer. Jeg måtte, sove med Mia, Iris, og selvfølgelig Berit. - Verdens dummeste lærerinne, som tror henne er mester i alt.

Jeg, Mia og Iris bestemte oss for ikke å sove. Vi nektet plent å tilbringe en hel natt med Berit! –Satt oppe og spilte alle slags kortspill isteden.

 

Etter en nokså kjedelig og lang natt fikk vi en litt spesiell frokost. Frokosten bestod av harde, seige og ekle brød. Pålegget var heller ikke noe å skryte av, det så ut som om alt hadde stått i fra dagen eller uka før. På glassene, som bare var halvfulle, var det minst tusen fingeravtrykk.

 

Når det uforglemmelige måltidet var over satte vi oss i bussen, som nå stinket alt fra vanlig ”busslukt” til potetgull. Så var vi omsider fremme i Swinoujscie, i Polen.

Vi måtte ut av bussen igjen for så å gå igjennom passkontrollen. Alle kom fort og helskinnet igjennom. –Skulle nesten trodd han som sjekket passene var blind. 

 

Turen videre gikk nokså raskt og greitt. Jeg halvsov en stund. Helt til bussjåføren satte på ”American Pie (1)”. Den hadde jeg sett før, men det er en film det går godt an å se igjen.

Vi stoppet et par tre ganger for å handle, gå på toalett og spise.

I Jaworzno overnattet vi en natt på hotell Brojan. – Et nokså fint trestjernes hotell litt utenfor sentrum av Jaworzno.

 

Nå var vi endelig blitt litt bedre kjent med bøndene fra Sogn.  De var mye mer innadvendt enn oss, så det var nokså vanskelig å komme inn i ”gjengen” deres. Men til syvende og sist må jeg vel innrømme at det var nokså greie.

 

Etter turens beste frokost reiste vi rett til Auschwitz. Det er en konsentrasjonsleir der mange millioner mennesker har blitt utryddet. Heldigvis så hadde vi sett en del bilder og filmer fra og rundt om konsentrasjonsleirer fra før. Så vi visste litt om hva vi kom til å få se.

Nå stod vi ved porten, der mange hadde gått inn uten å komme ut igjen, - som kjøtt og blod. –Det var vikelig ekkelt å tenke på!  

 

Etter en del babling fra en dårlig engelsktalende guide gikk vi inn i Auschwits, - vi gjorde det frivillig! Tenk på alle de uskylige menneskene som har gått inn uten å vite noe som helst. Mange hadde allerede begynt å gråte. Men de fleste holdt nok gråten tilbake for ikke å miste ”ryktet” sitt.

 

I saueflokk, som vanlig, gikk vi fra brakke til brakke, brakkene var store og fine syntes jeg. Det er nok bygd opp igjen etter krigen.

Inni brakkene var det et slags museum. Der fikk vi se både hår, briller, kofferter, proteser, sko og mye mer. – Alt var tatt ifra fangene da de ankom leieren. Vi fikk også se mange bilder av utmagrede barn og voksne.

Fangene hadde nok trodd de bare skulle inn å få seg en dusj, så skulle de få igjen sakene sine etterpå. Men det var langt ifra sant.

 

Etter noen triste og tankefulle timer i Auschwitz kjørte vi videre til Birkenau. Det er også en konsentrasjonsleir.

Birkenau var mye verre, Auschwitz er bare en fin leir i forhold. Her var det små brune brakker på rekke og rad, så langt øyet kunne se.     

 

Det første vi gikk til var latrinen, toalettene. Latrinen var et ekkelt syn. Her var det mange mur – hull bortover hele, med bare fem centimeters mellomrom.

Guiden fortalte at på fangene sin tid var det avføring over alt. Det hadde visst nok vært så ekkelt der at ikke engang soldatene gadd å gjøre rent der. – Det var fangene sin jobb.

 

Jeg syns særlig synd på alle de fangene som var der på grunn av religionen eller meningene deres, fordi de var jøder eller lignende. Men tanken på alle de uskyldige barna var heller ikke noe særlig. Barna ble som oftest brukt til eksperimentering. Tvillinger ble for eksempel sydd sammen for så å se hvor lenge de klarte å leve.

 

Vi gikk videre til køyesengene, eller til båsene der fangene sov. De var som forventet, altfor små. Det hadde ligget opp i mot ti personer i hver seng (etasje), de må ha ligget oppå hverandre… Tenk på de stakkarene som låg på bunn. De fikk jo både blod og avføring rennende ned på seg.

 

Etter flere lærerrike timer i Birkenau kjørte vi til Krakow. Der fant vi etter mye om og men fram til hotellet vi skulle tilbringe to netter på. Hotell Ibis Chopin. Det var også et bra trestjerners hotell.

 

Dagen derpå nokså tidlig, i åtte tiden, etter frokost satte vi oss på bussen igjen. - På veg til Praha og Tsjekkia.

Vi stoppet i ca. to timer i en by kaldt Olomouce. Der handlet og spiste vi.

Senere reiste vi til Hotell City Club i sentrum av Praha. Dette hotellet var også fint som alle de andre. Her var det til og med ikke vindu på toalett døra! – På alle hotellene i Polen var det et stort vindu på absolutt alle toalettene. Polakkene har visst ikke helt skjønt at det er noe som heter privatliv.

 

Neste dag reiste vi på by rundtur rundt om i Praha. Vi fikk se alt fra broer til klokketårn og kirker. By rundturen var litt for lang og kjedelig for min smak. Vi bare gikk rundt i en saueflokk bak den norsktalende guiden.

Etter tre litt trøttende timer diltende etter guiden, fikk vi fri for å handle i seks timer. Vi gikk jenter for seg og gutter for seg. Vi gikk fra pakkis – sjappe til pakkis – sjappe. Alle prutet. De seks timene var morsomme, men de forsvant på ett blunk.

Vi sov på Hotell City Club en natt til.

 

Neste morgen, ufattelig tidlig måtte vi opp. Alle var sure, reise- og morgen – trøtte. Men samtidig så lengtet vi alle hjem, til gode gamle Oslo og Norge.

Dette er første gang jeg har savnet den lille grå leiligheten i Oslo sentrum, mamma i overgangsalderen og broren min, "papegøyen”.

Vi reiste med bussen til Swinoujscie. Og tok den samme kjedelige ferjeturen tilbake til Sverige igjen. Denne ferja var til og med verre enn forrige ferje. – Her måtte vi skru på dusjen med vasken!


Frokosten neste morgen var helt lik frokosten på turen ned, men det gikk egentlig helt bra. - En kan jo ikke regne med luksus på en sånn tur.

Passkontrollen neste morgen gikk plettfritt som vanlig.

Vi kjørte og stoppet med jevne mellomrom hele veien til Oslo.                

 

Alle var gira, glade og fornøyde.

Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil