Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Henri Matisse - FargekongenSkriv ut Utskrift
Henri Émile Benoît Matisse - Fargemesteren. Særoppgave (10. klasse) om den franske kunstneren Henri Matisse.
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

 

 

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Selvportrett av Henri Matisse, lagd i 1918

 


Forord

 

Dette er min oppgave om Henri Matisse, hans liv og hans kunst. Mitt kunstnervalg baserte seg på primært to ting, for det første, lager han kunst som ligger – mer eller mindre – på mitt artistiske nivå? For det andre, er det lett å finne stoff om han på internett og i bøkene som står til min disposisjon?

Henri Matisse’ kunst er ikke av den mest kompliserte sorten, i tillegg appellerte det rå virkelighetssynet som han, hans kunst og ekspresjonismen/fauvismen generelt uttrykker, til meg.

Jeg hadde egentlig tenkt å velge Salvador Dali, en person jeg ser på som interessant, men han ligger høyt over mine kunstneriske egenskaper, så han ga jeg opp med engang.

Det var heller ikke noe problem å finne informasjon om denne karen, det gikk som smurt!

 


Biografi

 

De første 30 – 1869 til 1899

Henri Émile Benoît Matisse, kjent som ’Henri Matisse’, ble født nyttårsaften 1869 i Le cateau, en liten by i den Franske provinsen Picardie, mest kjent for sin chardonnay-vin – og ikke kunstnere. Som sønn av en kornhandler, ble han født inn i en middelklassesfamilie, men på tross av dårlige kår – ble han en frontfigur for fauvismen og, sammen med Pablo Picasso, en ledende skikkelse i det tyvende århundres kunst. Da han startet å male, brukte han kunsten som et tilfluktsrom, der han kunne flykte fra den stressende livsstilen som en advokats kontorassistent har. Etter hvert utviklet det seg fra å være en avkoblingsmetode – til å bli selve livet hans. Matisse begynte å gå på kunstskolens tilbud for morgenfuglene i byen. I 1890, da han var på bedringens vei etter en blindtarmbetennelse, fikk han tak i et malerskrin, og han husket alltid den ”mirakuløse oppdagelsen’’, som han likte å kalle den: Første gang jeg malte, var det som om jeg ble transportert til et slags paradis… I det hverdagslige livet, var jeg for det meste kjedsom og irritert av ting jeg ble beordret å gjøre. Da jeg begynte å male, følte jeg meg fri – rolig og alene.

                                                               

Da han som 25åring slo gjennom, for å si det litt banalt, på landsbasis, var det med oljemaleriet ’La liseuse’. Publikum ble lamslått av den naive sjarmen hans enkle stil ga bildet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

’La liseuse – Lesende kvinne’ lagd i 1894

 

Selv når stilkrigen raste for fullt, beholdt Matisse ’status quo’ og lette etter en skikkelig kunstskole han kunne melde seg inn i, i mars 1895 møtte han Gustave Moreau, den velkjente kunstlærer ved ’École des Beaux-arts’, en kunstkole med godt renommé. Moreau gjorde alt han kunne for å få Matisse inn, selv uten noe opptaksprøve, Matisse kom inn – og resten er historie.


 

Stilene

 

Fauvismen

I ”Hele norges leksikon – bind4” er fauvismen forklart slik;

 

fauvisme [få-] (av fransk ’ville dyr’, betegnelse brukt av en kunstkritiker 1905): fransk kunstretning i første tiår av 11900-tallet, omtrent samtidig som ’Die Brücke’ i Tyskland. Fauvistene, med Henri Matisse i spissen, fjernet seg fra impresjonistenes naturalistiske malemåte og arbeidet med forenklede former og rene, lysende farger for å oppnå en sterk effekt… Bildet ’Det åpne vinduet’ er brukt for å illustrere dette.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

’Le fenêtre ouverte - det åpne vinduet’ lagd i 1905

 

Da Matisse fikk noen av de fauvistiske bildene sine utstilt på galleriet ’Saln d’Automne’ i 1905, ble han og hans venner gitt klengenavnet ”ville udyr”. Disse bildene var sett på som hensynsløse både når det gjaldt fargene – og de grove penselstrøka.

 

Ekspresjonismen

Ekspresjonismen (av latin ’uttrykke’): kunstretning som oppstod i annen halvdel av 1880-årene som en reaksjon mot naturalismen og impresjonismen…. Fransk ekspresjonisme preges av kunstnere som Matisse, Derain, Dufy og Rouault.

 

Kunstnerne ville utrykke det de følte, det de så med sitt indre øye – virkeligheten kunne fotografer ta seg av. For å få til dette, brukte de sterke farger, grove penselstrøk og fargevalgene var ofte litt… skrudde, rød himmel, grønt hav og blå ansikt. De gjorde alt mulig rart – for å vise hva de følte. Fargene ble brukt som symboler, og derfor ble disse kunstnerne kalt symbolister.

 

Malerier fra ekspresjonismen, er ofte enkle. Virkemidler som lys, skygge og detaljer ble droppet til fordel for rene farger og konturlinjer. Noe som vises tydelig i dette bildet.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

’Portrait de Madame Matisse – Madamme Matisse’ Også lagd i 1905.


Dette uvanlige portrettbildet av sin kone, malte Matisse i 1905. Den grønne linjen i midten av Amélie Matisse’ ansikt, fungerer som en kunstig skyggelinje, og deler ansiktet i den kontroversielle portrettstilen – med en mørk og en lys side. Matisse har også delt ansiktet fargerent, med en ”kald” og en ”varm” side. Det naturlige lyset, er gjort om til farger og den grove brøstebruken – gir bildet en touch av kunstnerisk drama (ukjent kunstelsker).

 

Den eksperimentale perioden

Matisse’ fauvistiske- og ekspresjonistiske-periode, ble erstattet av en litt mer eksperimental periode. Da han ga opp tre dimensjonale effekter, til fordel for dramatisk forenklede områder av rene farger, flate former og tydelige mønster. Den intellektuelle prakten fantastisk vakre kunsten (Den siste tsaren av Russland) appellerte til russere, og mange av Matisse’ store henger nå i Russland, et av dem er ’La conversation’, som nå henger i St. Petersburg.    

<bilde>

Logg inn for å se bildet

’La conversation – samtalen’ Lagd i 1909


’La conversation’ er et tydelig forenklet bilde, der mann og kone konverserer. Men det er en ordløs samtale. Det er tydelig at den ene er motparten til den andre. Mannen – et selvportrett – står der, dominerende og oppreist, rett i ryggen og med mot i brystet . Mens kvinnen lener seg avslappet tilbake i stolen, hun er fengslet, ingen rømningsvei – alle sider er stengt. Armlenene på stolen stenger henne inne – selv om stolen glir nesten helt inn i bakgrunnen: er hun fengslet i selve konteksten av bildet. Det åpne vinduet utgjør en mulig fluktrute: hun blir holdt tilbake av jerngitteret. Han tårner over henne, like dynamisk som hun er passiv, hver eneste linje i den stripete pyjamasen hans går, uten unntak, rett opp. Nakken hans blir tykkere, for at konturen hans skal være rett og fast, en pil av konsentrert energi. Bildet er ikke stort nok for ham, så hodet hans går videre, ut til virkeligheten og inn i evigheten. Han er den største, han er den eneste. Innholdet av diskusjonen, er skrevet inn i gitteret; Non – nei. Han sier ikke bare nei til henne, men nei til intensiteten av det å være. De fornekter hverandre i evig tid! (Nicolas Pioch)

 


Mer Biografi

 

Slutten

Både Picasso og Matisse, to av de største kunstnerne i det forrige århundre, holdt på helt til dødsleie, mens Picasso var mer opptatt av sin eldrende seksualitet, enn kunst. Bevegde Matisse seg inn i periode av selvisk oppfinnsomhet (ukjent kunstkritiker). I den siste tiden før han døde i Nice, den 3. november 1953. Var han rett og slett for svak til å stå i et atelier, så han begynte med ”klipp og lim”-kunsten han er så kjent for. Disse arbeidene er det nærmeste han noen gang kom abstraksjon, og det er disse arbeidene jeg har valgt og la meg inspirere av – og også kopiere.

Etter krigen, gjorde han ganske mye, men det som går ned i historiebøkene med størst skrift, er nok dekoreringen av en kirke i Vence, dere han blant annet lagde et rosevindu. I løpet av 2. verdenskrig, gikk det veldig mye i hvite duer og andre typer fredssymboler, som på bildet jeg har valgt å kopiere:

 

(bilde mangler)

 

 

Etter krigen gikk han tilbake til nakne kvinner, som det andre bildet jeg har valgt å kopiere, Nu Bleu, fra 1952 viser:

 

(bilde mangler)

 

 

Dette bildet viser hvordan jeg har latt meg inspirere av Matisse’ senere kunst, jeg kaller det ”Juletrær i verdensrommet”


 

Avslutning

 

Etterord

I denne oppgaven, har jeg faktisk ikke arbeidet så mye med internett som jeg trodde da vi fikk den, men det har gått mest i biografier og leksikon. Matisse levde et langt og interessant liv, lagde mye fin kunst og jeg har lært mye mer enn jeg trodde. Før denne oppgaven, så jeg på Matisse som en trist, patetisk liten mann – som stengte seg inne i et studio for å male stygge bilder, alt dette har endret seg nå. Matisse har gjort mye for kunstverden og ikke minst kunstnorge. Jeg er godt fornøyd med meg selv – og ble faktisk overrasket over kunstforståelsen min, når det gjelder analyser av bilder. Jeg har gjort så godt jeg kunne – og er som sagt, godt fornøyd med meg selv og innsatsen min.


 

Litteraturliste

http://cgfa.sunsite.dk/matisse/

http://skolenett.ls.no/kunstweb/

- http://www.artburst.com/henrimatisse/

- http://www.caplex.no/

- Hele Norges Leksikon bind 4, 7 og 9, utgitt av Hjemmets Bokforlag, ISBN komplett 1-15: 82-590-1621-4.

- Lawrebce Gowings Matisse. Utgitt av Oxford i 1979, ISBN paperback: 0-19-520158-2

- Expressionismen (svensk). Utgitt av Edito-Service S.A., Genève. ISBN: ukjent.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish