Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Sioux IndianareneSkriv ut Utskrift
Historisk oversikt over Sioux-indianerne.
Nynorsk - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Sioux indianarane budde i Amerika før den kvite mann kom og dreiv dei vekk.

Dei budde stort sett på dei store slettene, etter at dei stadig måtte forflytta seg vestover sidan den kvite mann bosatte seg.

Sioux indianarane var fredelege, og førte ofte byttehandel med dei kvite.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Dei budde på slettene, fra Mississippi elva til Rocky Mountains.

Før den kvite mann kom, budde dei langs elvene der jorda var fruktbar.

Dei budde i landsbyar, i små hytter laga av tjukke tre greiner som var belagt med møkk og jord.

Når dei var på jakt, budde dei i tipiar, små runde ”hus”,som var blitt laga ved att lange pålar var trødd ned i jorda i from som ein sirkel, og møttest på toppen.

Deretter drog dei eit teppe laga av bøffelskinn oppå.

Desse blei og brukt til å lagre mat inni, for at maten ikkje skulle råtne.

 

Sioux indianarane hadde nesten ikkje møbler. Senga var bøffelskinn som var sydd i saman som ein slags sovepose, og istaden for skuffer hadde dei huden til bøffelen til å ha tinga oppi, som ein pose.

 

Indianarane var ikkje særleg godt kledde, gutane hadde bukser laga av bøffelskinn som var sydd  i saman, og jentene hadde kjolar som var laga på same måte. På hovudet hadde dei håret langt, delt i to fletter.

På hovudet hadde dei og ei slags reim med ei fjør i.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Sioux indianarane var veldig opptatt av å male seg.

I fjeset malte dei seg med allslags fargar, forma i symmetriske striper rundt omkring. Malinga bestod av bær og fruktsaft og nokon diverse urter.

Ofte når det var spesielle anledningar, krig eller fest, mala dei seg så fint dei bare kunne. Før eit slag pleide dei ofte å male seg i rødfarge, blodets farge.

Og ikkje nok med at dei malte seg i ansiktet, dei malte på steinveggar og, gjerne i forbindelse med vellykka jakter og krigar/slag.

Slike bilete har man funne i hular i dag, ofte fra tidlegare generasjonar.

 

Når dei gjekk på jakt, pleide dei oftast å jakte på bøffel, sidan dei brukte alt som var på bøffelen. Horna blei til skeier, skinne til klær og sånn, kjøttet til mat og beina til redskaper. Men utenom bøffel, jakta dei på antiloper og diverse andre dyr. Når dei jakta, samla dei seg

<bilde>

Logg inn for å se bildet
rundt flokken, og jaga dei utafor stup og klipper, eller så brukte dei pil og bue. Veldig effektivt.

 

 

 

Sioux indianarane trudde på den hellige ånd, ei kraft som var i alle og alt.

Dei pleide å samle seg i grupper og be, og ein medisinmann, var leiar for desse.

Ofte ofra dei dyr til den hellige ånd. Fredspipe røykte dei også, sidan det var dei som fant opp tobakken, røykte dei fredspipe og kom i ein slags drømmeaktig tilstand, der dei trudde dei var i åndeverda.

Når ein gutt var rundt om 12-15 år, måtte han oppsøke den hellige ånd, og tilbringde då fleire dagar aleine i naturen, sittande og be til den heilage ånden.

 

Sioux indianarane hadde nokon store høvdingar, som Sitting Bull, som leide dei i slaget ved Little Big Horn. Ettersom dette slaget varte i fleire dagar, begynte Sioux indianarane å mista motet. Men Sitting Bull sa han hadde fått ein visjon fra den hellige ånd som sa dei skulle vinnet dette slaget. Då steig håpet til indianarane, men dei verken vant eller tapte slaget, men flykta mot Canada.

Der blei Sitting Bull fram til 1881.

I 1890 blei han drept av indianar politiet, sidan dei frykta han ville søkje si friheit, og ta opp våpna att.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
I 1890 skjedde ei av dei verste massakrene i indianar historia ved Wounded Knee. Sioux stammen hadde blitt tvinga mot ein militærleir, der dei blei fratatt det meste dei hadde. Nokon dagar tidlegare hadde Sitting Bull og blitt drept, og sidan ein indianar ved navn Black Coyote hadde klart å gjemme unna eit gevær, skøyt eit skudd i lufta. Over 250 indianarar blei brutalt slakta ned av amerikanske soldatar, både kvinner og barn, menn og gamle.

 

Sioux indianarane i dag (etterkommarane) bur som amerikanske borgarar, etter at myndigheita i amerika godkjende indianarar som statsborgarar rundt om 1900.

 

 

 




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish