Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Funksjonalismen (stilepoke)Skriv ut Utskrift
Dette er en oppgave om hovedtrekkene innen funksjonalismen. Det er lagt mest vekt på arkitektur, men også noe om møbler og stilens påvirkning her i landet. Rikelig illustrert. Oppgaven ble gitt meg i faget Kunst og Kulturhistorie på GK-Formgivningsfag.
Bokmål - SæremneForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Hva finner du i denne oppgaven?

 

I denne oppgave finner du all den informasjonen du trenger om funksjonalismen og litt om vesentlige personer innen stilepoken. Oppgaven er illustrert med bilder og effekter jeg har funnet på Internett, eller tegnet selv.

 

 

Funksjonalismens hovedtrekk og kjennetegn:

 

Funksjonalismen er modernistisk stilretning innen arkitektur og design. Hele prinsippet med funksjonalismen ligger i ordet. Arkitektene var kun interessert i bygningenes funksjoner og viktige nyttegjenstander. De funksjonalistiske husene er bygget opp av ulike geometriske og vinkelrette former. Det ble også vanelig med store vinduer som dekket store deler av veggene. Vinduene gikk også rund hjørnene på husene. Vinduene var ikke ment å være pyntegjenstander, men for å slippe inn mest mulig lys på dagen. Det er ikke vanskelig å skille mellom funksjonalistiske hus og hus fra andre stilepoker. Funksjonalismen preger også andre ting som interiør og andre bruksjenstander.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser du et funksjonalistisk hus i tre. Legg merke

Legg merk til de ulike geometriske formene som er satt sammen for a danne en helhet. Legg også merke til det flate taket. Funksjonalistiske hus har som oftest flate tak.

 

De fleste funksjonalistiske husene i Norge ble bygget i tre, men andre materialer som stål, betong og glass var også vesentlige i funksjonalismen.

 

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Denne oppvaskbørsten fra Jordan er et godt eksempel på andre ting som ble produsert med inspirasjon fra funksjonalismen. Alle Norske hjem i dag har en eller annen funksjonalistisk bruksgjenstand.

 

 

 

 

 

 

Hvordan og hvor oppstod funksjonalismen?

 

Stilepoken funksjonalismen hadde sine høydepunkter i perioden 1920-1950. Det er ingen som kan si med 100% sikkerhet hvor funksjonalismen oppstod, fordi den har så mange innspill fra så mange ulike land, arkitekter og designere. Hvis du spør en arkitekt om hvor funksjonalismen oppstod, vil han mest sannsynlig si at stilen kommer fra Bauhaus skolen, praktfull arkitektskole i Tyskland. Undervisningen på denne skolen hadde helt andre konsepter og mange nye idéer som var årsaken til at arkitektene begynte å tenke funksjonalistisk.

 

Funksjonalismen var ikke et forsøk på å danne en ny stilepoke. ”Funksjonalistene” ville at en hver liten detalj på et bygg skulle stå til full utnyttelse av de som bodde eller jobbet der. Man skulle kunne se hva et funksjonalistisk bygg var brukt til. Med det mener jeg at man skal kunne se forskjellen på en funksjonalistisk fabrikk og en funksjonalistisk boligblokk.

 

Andre arkitekter likte ikke hva ”funksjonalistene” brakte med seg. De motstridet deres muligheter til å skape prektige og dekorerte hus. Det skapte en konflikt mellom de ulike arkitektene. De nye prinsippene krevde mye av arkitektene. Etter hvert skapte misforståelser av de grunnleggende prinsippene og dårlige etterligninger til en viss stildannelse.

 

Det finnes flere hovedpersoner innen funksjonalismen, men de som regner som de viktigste ”funksjonalistene” er: Le Corbusier, Walter Gropius, Ludwig Mies van der Rohe og Alvar Aaltro.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er et bilde av Johannes Itten. Han var en av lærerne på Bauhaus Skolen, samt en veldig viktig mann innen verdens kunst. Itten har laget en den verdensdekkende fargeteorien som vil bruker i dag.

 

Legg spesielt merke til skjorten han har på seg. Den er veldig enkel, og helt fri for unødvendig dekor og andrefunksjoner, som for eksempel lommer, eller pynteknapper.

 

 

 

 

 

 

 

Bauhaus Skolen i Tyskland.

 

Som tidligere nevnt, er Bauhaus Skolen moderen til funksjonalismen. Skolen ble grunnlagt i 1919 av arkitekten Walter Gropius. Skolen var en overføring av Henry Van de Veldes kunsthåndverksskole i Weimar. Denne nye skolen bygget en bro over skillet mellom ”kunst” og ”håndverk”.

 

Alle elever ved den nye skolen, måtte gjennom et kurs der Johannes Itten var lærer. Itten brukte helt andre former for undervisning, metoder som ikke hadde vært sett i klasserommet før. Han ba elevene om å eksperimentere helt fritt med form, farge og materialbruk. Det er nettopp dette som dannet grunnlaget for den moderne kunstutdannelsen før, og i dag. Med andre ord så var læremåten til Johannes Itten en suksess.

 

Bauhaus var en ungdommelig skole. Elevene på skolen arrangert konserter, sermonier og kostymeball for å fremheve skolens mott ”lek blir fest – fest blir arbeid – arbeid blir lek”.

 

Johannes Itten kastet inn håndkledet allerede i 1922. Etter hans avgang som lærer ble det brukt en oppgradert utgave av læreplanen hans helt til Nazistene stengte Bauhaus i 1933.

 

Da skolen ble nedlagt, flyttet mange av lærerne og elevene ved skolen til USA. Der begynte de å sosialisere seg med amerikanske arkitekter og designere. Ettersom de Tyske arkitektene begynte ved amerikanske kunst og arkitekturinstitusjoner, fikk det stor betydning for utviklingen av arkitektur og industriell design, også i tiden etter annen verdenskrig.  

 

Design tilpasset industriproduksjon.

 

Grunnleggeren og rektoren av Bauhaus, Walter Gropius foreslo tidlig at skolen måtte gå fra sine tidligere idealer. Han ville først at skolen at skolen skulle bygge på håndverkmessig produksjon, men da ville produktene bli alt for kostbare for vanlige lønnsmottakere. Derfor gikk de over til å tilpasse produktene sine så de kunne inngå i industriell produksjon.

 

Det nye konseptet var at en hver form eller detalj skulle være i funksjon for hva gjenstanden skulle brukes til. Man skulle altså kunne uttrykke god design uten å bruke ”unødvendig” dekor eller detaljer.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser du et bilde av Bauhaus Skolen i Tyskland. Dette bildet er gammelt, men jeg er ikke sikker på når det ble tatt.

 

Legg merke til det funksjonalistiske preget som skolen bærer. Den har mange vinduer, geometriske former. Den er bygget i glass, metall. Mur og betong, som var vesentlige materialer i funksjonalismen.

 

 

 

 

 

 

Le Corbusier.

 

Det finnes flere vesentlig og dyktige arkitekter og designere innen funksjonalismen, men Le Corbusier er uten tvil funksjonalismens ryggrad. Her er historien om arkitekten fra Sveits.

 

Le Corbusier ble Født i Sveits den sjette oktober 1887. Hans opprinnelige navn var ikke Le Corbusier, men Charles Edouard Jeanneret. Han var svært opptatt av kunst, og hadde planene klare. Han ville bli kunstmaler. Edouard hentet inspirasjon fra en mann som het Charles L’Eplattier, som var en lærer på den lokale kunstskolen i byen La Chaux de Fond, byen der han bodde. Edouard hold seg til sine kunstneriske drømmer, som senere utviklet seg til hans kunstneriske utdannelse. Etter hvert begynte han også å interessere seg for arkitektur.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er et bilde av Le Corbusier. Det er et av de siste bildene som er blitt tatt av denne fremdragende arkitekten som gjorde mye for å fremheve funksjonalismen. Hadde det ikke vært for denne mannen, hadde det kanskje ikke blitt noe av funksjonalismen.

 

 

 

 

 

 

 

 Le Corbusier hadde en fetter som het Pierre Jeanneret. Pierre og Le Corbusier stiftet er arkitektfirma sammen i 1922. Le Corbusier var hovedtegner i firmaet, og tegnet en rekke hus som ble bygge i 1920 årene. Samarbeidet endte i 1940.

 

Le Corbusier forelsket seg, og giftet seg i 1940. Han giftet seg med den franske Yvonne Gallis, han tok dermed også fransk statsborgerskap. Le Corbusier dedikerte seg mer og mer til byplanleggingsprosjekter. Han deltok også i gjenreisingsarbeidet etter annen verdenskrig.

 

I senere tid begynte Le Corbusier å interessere seg i større offentlige bygg som for eksempel kirker, samfunnshus, sykehus, skoler og andre typer bygg. Han reiste blant annet to kirkebygg i Lonchamp og i La Rochelle. Han la også opp til et større byplanverk for den Indiske byen Chandigarh.

 

Le Corbusier sovnet inn og døde da han var på en svømmetur i middelhavet i 1965.

 

 

Domino Prinsippet, av Le Corbusier.

 

Grunnen til at jeg kalle Le Corbusier funksjonalismens ryggrad er fordi han kom opp med et fundamentprinsipp. Dette prinsippet kalte han for Domino prinsippet. Navnet til prinsippet er en sammensetning av det latinske ordet Domus, og brikkene til spillet Domino. Dominoprinsippet var spesielt egnet til masseproduksjon. Husene er enkle å bygge, og enkle å reparere. Det er derfor dette prinsippet brukes i alle funksjonalistiske bygg.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser du en tegnet figur av et hus bygget på dominoprinsippet. Man skulle kunne se hvordan fundamentet på huset var bygget uten å rive i stykker huset. Dominofundamentene er bygget opp av mange like deler, som gjør det lett å få tak i nye deler ved skader.

 

 

 

 

Prinsippet gikk ut på tre horisontale, rektangulære plan armert betong, som ble holdt opp av smale kvadratiske søyler. Planene ble bundet sammen av trapper, og løftet opp fra bakken med klosser. Det som er fint med dominoprinsippet er at man kan bruke kutte ut noe, eller legge på noe, og det er ikke vanskelig å bygge ut. Man kan sammenligne dominoprinsippet med legoklosser. Planløsningen var med andre ord helt fri og kunne bestemmes etter estetiske eller praktiske behov.

 

Le Corbusier hentet dette prinsippet fra løse luften. Han hadde nemmelig en god venn, og en ekskollega som jobbet med armert betong. De samarbeidet mye, og hjalp hverandre i mål. Dominokonseptet skulle vise seg å være et av de mest brukte fundamentmetodene som er tatt i bruk i masseproduksjon av hus. Det brukes fortsatt den dag i dag.

 

 

Funksjonalismen i Norge.

 

Funksjonalismen har preget hele verden. Også Norge. For Norges del begynte funksjonalismen et par år etter den store landsutstillingen i Bergen. I 1930 ble det arrangert en utstilling i Stockholm, som i senere tid har blitt standpunktet til funksjonalismens gjennombrudd i Norden.

 

Funksjonalismen spredte seg fort til Norge. Faktisk så er Nordens første funksjonalistiske bygning som vakte stor oppsikt og nysgjerrighet blant folk. Restauranten heter Lars Backers Restaurant Skansen. Fundamentet på Restauranten er bygget på Dominoprinsippet, som gjorde det mulig å legge inn store sammenhengende vindusflater for å sleppe in mer lys i restauranten. Restauranten ble revet i 1970.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er en tegning av Lars Backers Restaurant i Oslo. Nordens første funksjonalistiske bygg.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Oslo er den byen i Norge som har flere funksjonalistiske boligbygg og offentlige bygg, men vi ser at funksjonalismen kommer tilbake i fere byer og byggeprosjekt. Vi er kanskje på vei inn i en ny epoke som vi senere kan kalle ”ny funksjonalismen”.

 

 

Funksjonalistiske møbler.

 

Når funksjonalismen kom, satte den preg på alle mulige ting som vi mennesker bruker i vårt dagligdagse liv. Alt fra dobørsten til bilen ble stilisert og funksjonalisert. Alt som skulle inn i funksjonalistisk hus, burde jo stå i stil til huset? Da kom de funksjonalistiske møblene til verden.

 

Flere designere og møbelarkitekter begynte å lage funksjonalistiske møbler og interiør. Møblene spilte på samme reglene som huset. Det skulle ikke være noen unødvendige dekorer eller detaljer, alt skulle ha en funksjon som stod til nytte for allmennheten. Møblene som ble laget til ”klosshusene” ble også bygget opp av geometriske former.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Her ser du et bilde av en funksjonalistisk stol. Som du ser er det en veldig enkel stol, som er enkel å sette i masseproduksjon, sette sammen og reparere. Denne stolen er av tre og metall.

 

 

 

 

 

Mange store firmaer i dag er også opptatt av funksjonalismen. De produserer møbler med lite dekor, og masse brukervennlige funksjoner. IKEA er et av disse firmaene. I IKEAs nye møbel og interiørkatalog finner du ikke noe annet en funksjonalistiske møbler. Møblene har et enkelt design, de er fine å se på, og veldig brukeranvendelige.

 

 

Personlig mening om funksjonalismen.

 

Jeg syns at funksjonalismen er den aller kuleste stilepoken. Jeg elsker geometriske figurer og abstrakte former, så det er absolutt noe for meg. Jeg kan allerede se for meg hvordan leiligheten min skal se ut, både utvendig og innvendig. Det eneste jeg er litt imot er at ting ikke skal dekoreres. Jeg liker dekor og mønster. Det er derfor jeg sier at jeg holder til det jeg kalle ”ny funksjonalismen”.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her er en liten personlig tegning over hvordan jeg ser for meg huset mitt i frentiden. Funkende flott!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Egenvurdering og kildehenvisninger.

 

Jeg syns at jeg har jobbet bra med prosjektet. Jeg har et bra og dekkende innhold, illustrasjoner, og en fin ( geometrisk ) layout. Jeg syns at jeg har fått et overblikk og forståelse over funksjonalismen, og de sentrale personene i denne stilepoken. Jeg har også laget en opplysende forside til prosjektet.

 

Jeg har jobbet selvstendig både på skolen og hjemme. Jeg har utnyttet flere kilder som for eksempel tidsskrifter, Internett. Jeg har også hentet opplysninger hos lærere og foreldre. Jeg har planlagt oppgaven nøye før jeg satte i gang å skrive.

 

 

Kildehenvisninger:

 

Bøker:

- Norsk Modernistisk Arkitektur Funksjonalismen, skrevet av Wenche Findal.

- Guide to Art Deco, skrevet av Arie Van De Lemme.

 

Internett:

- www.skolenett.ls.no/kunstweb

- www.stud.ntnu.no

- www.hordaland.kulturnett.no/tema/modernisme

 

Jeg har også brukt andre kilder uten navn. Jeg har brukt tidsskrifter på biblioteket og diverse personer. Jeg var også på foredraget på skolen om funksjonalismen.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish