Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
"Høyere enn himmelen" (K. Hagerup)Skriv ut Utskrift
En liten tolkning av "Høyere enn himmelen" skrevet av Klaus Hagerup, som i tillegg inneholder et omfattende (og avslørende) handlingsreferat.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Tegnet av: Ingrid H. 13 år (elev)

 

Hun sitter der nede i salen og ser sin bror gå opp på podiet for å fremføre ”Mari du bedåre”. Åh, hvor hun hater dette navn som mor og far ga henne for 13 år siden. Det føles som om det ikke er noen, og aller minst mor og far, som kan se at hun ikke er fire år og bedårende lengre. Mari er tretten år. Vi følger henne og flere personer i boken Høyere enn himmelen av Klaus Hagerup.Vi blir tatt med inn i en tenåringsjentes liv og gjøre, og får se selv hvor vanskelig det kan være å vokse opp med et image å leve opp til. Mari sliter med det at andre forventer at hun skal være bedårende hele tiden. Hennes mor og far følger ikke med i at hun vokser og er blitt tenåring som mener og tenker ting selv. Hormonene virvler rundt i kroppen. Kroppen er stadig i forandring, og  selv en liten kvise i panna, blir for henne reneste ”Mount Everest”. Kort sagt Mari trives ikke.

 

Hennes selvbilde er  lavt. Mari forventer derfor at andre rundt henne ser på henne som hun ser på seg selv. Det får Arne og Beate erfare når de prøver å vise Mari litt medmenneskelighet. Beate blir av Mari stemplet som en bolle, og Arne blir overlatt til mobben. Mari vil knuse sitt image ”Mari du bedårende” en gang for alle, og da er alle midler tillatt. På en måte får vi se at foreldrene til Mari har rett, fordi i løpet av romanen forandrer Mari seg, blir medmenneskelig. Vi leser om Maris første møte med lærervikaren Frøken Kjær. Fra før var Rebekka Kjær kjent som en sur og tverr gammel dame. Hun var lite likt av andre, akkurat som Mari. Fort føler Mari at hun og frk. Kjær har mye felles, og vil gjøre alt for å bli kjent med henne.

 

Kappløpet fra butikken og frem til frk. Kjær sitt inngangsparti på tiden 5.38, blir romanens første vendepunkt. Måten Mari trykker softisen i ansiktet på frk. Kjær blir starten på en felles reise, for å finne det som mangler hos dem begge. Det er også fra nå av vi merker og ser at Mari blir ”bedårende”, medmenneskelig. Første gang Mari blir invitert hjem til frk. Kjær, får Mari og vi høre om frk. Kjærs tapte kjærlighet.  På den måten for vi en forståelse for hennes   sinne. Det viser seg at hun i sin ungdom traff en mann som het Aleksander Larsen, men de måtte skille lag under krigen. Aleksander sa ved avskjeden at han elsket Rebekka (frk. Kjær) ”høyere enn himmelen”. Aleksander tok hyre på båt etter krigen, og reiste rundt omkring på alle verdens hav, men han klarte ikke å glemme Rebekka som var hjemme i Norge. Han våget heller ikke å ta kontakt med henne. Istedenfor sendte han kort med jevne mellomrom, i alt 44 kort til Rebekka. Alle kortene var avsluttet med ”jeg elsker deg høyere enn himmelen”.

Ett tegn på kjærlighet og lengsel.

 

En dag, da Mari ikke fant frøken Kjær hjemme hos seg selv, ble Mari redd.

Mari var sikker på at frk. Kjær var død. Ja så sikker var hun at hun fikk lillebroren sin, Morten, til å dirke opp låsen til frøken Kjær sitt hus. Men de fant ikke Kjær liggende død inne i huset sitt. Mari dro da ut til frøken Kjær sin hytte for å se, for nå var Mari syk av bekymring.  Der var hun. Det viste seg at frøken Kjær hadde fått et nytt kort fra Aleksander, det 45 kortet som var poststemplet på en øy ikke så langt fra stedet der de bodde. Men det var et aber, for Aleksander hadde avsluttet kortet med bare ordene ”jeg elsker deg”. Det var dette som fikk Rebekka Kjær ”den trauste” til å bli utafor. De bestemmer å sammen prøve å finne denne Aleksander, slik at Kjær for sagt ”du er ei Padde” til han. Nå er vi ved det andre vendepunktet/spenningstoppen i romanen. De får lånt båten til Mari sine foreldre, og legger utpå for å finne denne øya som ”Padda” er på. Båten har Mari selv fått døpe. Hvilket annet navn en Titanic kan en person i opprør finne på?.

 

Vel fremme ved øya treffer de Henrik Mortensen. En 14-årig gutt som både er lubben og rar. Han er kommet ut alene til familiehytta for å vente på sin mor der. Henrik innlosjerer Mari og frk. Kjær, og bekrefter at det er en eremitt på øya som er mye for seg selv. Fra en plattform i treet ved hytta spionerer de på huset til eremitten, for å se om det er ”padda” som er der. Mari begynner å få sans for Henrik, blir veldig nysgjerrig på han. De deler til og med seng og utvikler hver for seg følelser for hverandre, som tidligere hadde vært helt utenkelig for Mari. Møte med Henrik er Mari sitt tredje og siste vendepunkt. Nå har hun på en måte blitt den ”bedårende” som hun alltid før har hatet. Mari klarer å få overtalt frøken Kjær til å oppsøke Aleksander Larsen. Mari løper inn og tar på seg brudekjolen som hun fikk av frk. Kjær tidligere. Deretter følger hun og Henrik med ned til huset. Da frk. Kjær og Larsen treffer hverandre, klarer ikke frk. Kjær å si noen ting, alt går i stå. Frk. Kjær løper av gårde mot klippen. Mari løper etter gjennom torner og kratt så kjolen flises. Da Mari kommer til kanten av klippen, ser hun Kjær som ikke kan svømme, på vei under vannet. Mari hiver seg utfor klippen for å redde frk. Kjær. I mellomtiden har Larsen og Henrik tatt båten til Larsen. Denne bruker de  til å få Kjær på land med.

 

Det at Mari hoppet ut etter frk. Kjær viser bare at Mari har vært misforstått av andre, og ikke tatt på alvor. Nå er hun blitt en fullmoden jente som tenker på andre, og viser andre omsorg. Mari hadde sett hvor mye sinne frk. Kjær hadde for Larsen, og den lengsel hun også hadde. Mari så nå at tråden mellom hat og kjærlighet er tynn. Frk. Kjær forsto nå da hun så Larsen, at Larsen var redd for avvisning. Derfor hadde han ikke våget og ta kontakt før. Møtet ble for sterkt for henne. Som en hevn etter alle disse årene, ville hun ta livet sitt for at Larsen skulle se hvor vondt det var å stå slik alene.

 

Romanen slutter med at Rebekka og Mari reiser til syden på ferie, og Henrik og Larsen blir værende i Norge. Mer vet vi ikke.

 

Vi skulle ta stilling til om romanen representerer opprør eller tilpassning.

”Ja takk, begge deler”, sa Ole Brumm. Og jeg må si meg enig med ham i det. For jeg føler at romanen representerer begge deler. I begynnelsen av romanen ser vi opprøret i Maris måte å være på. Det er bruddet med det forutsigbare som vi følger Mari i, hennes selvbilde. Det å ikke bli tatt på alvor, dilledulleriet til sine foreldre, ja alt som plager henne. Samtidig så følger vi frøken Kjær sitt opprør, fra klasserom og til hun kaster seg i vannet. Man kan si at opprøret er en del av tilpassningen i romanen, for det er jo gjennom opprøret vi ser at Mari ”vokser”.

 

Det lettfattelige språket og de mange utrykkene som brukes i denne romanen, er med på å gjøre dette til en virkelig god barne/ungdoms bok. Kanskje da spesielt for ung ungdom.

 

Jeg var på Internett og fant to analyser skrevet av barn som jeg vil bruke som illustrasjon på om dette var en bra bok.

 

Anmeldt av: Marte, 4. klasse, Sarpsborg  (1996)       

Dette handler boka om:

En fantastisk historie om en uskikkelig, ja faktisk en ganske ekkel og fæl jente, og en gammel tverrsur lærinne. Mari og frøken Kjær får sansen for hverandre og sammen gir de seg i kast med jakten på frøken Kjærs tapte kjærlighet. Og her får Mari virkelig bruk for sine egenskaper.

 

 

Skrevet av: Ingrid H.  13 år,               Jelsnes skole, Sarpsborg.

Mari er ei sur jente, som IKKE er fornøyd med kroppen eller navnet sitt. Hun er veldig slem mot andre barn, og er kald innvendig. Hun har ingen venner, men har god sans for frøken Kjær. Frøken Kjær er en sur gammel dame som jobber på skolen til Mari. Hun skal gå av med pensjon til sommer'n, og både lærere og elever gleder seg. Mari og frøken Kjær blir etter vært venner, noe som utvikler seg til et snodig men sterkt vennskap. Frøken Kjær gjemmer også på en hemmelighet som kommer til og forandre sommerferien til Mari. Jeg syns det er en kjempefin bok som jeg kunne tenke meg å lese flere ganger. Den passer for barn fra 10-100 år. Jeg vil anbefale sterkt å lese denne boka fordi storyen er fin og det er en spennende og morsom bok!     Terningskast 6!

 

 

Det er forståelig at denne romanen appellerer til ungdommen .En kan lett kjenne seg igjen i en del av situasjonene/problemene i romanen.

 

Til slutt vil jeg komme med min mening i hvordan denne historien ender. Rebekka Kjær ville til utlandet for å kunne ha noe felles med Larsen når de omsider vil flytte sammen. Mari og Henrik vil fortsette å være venner. Og er kjærligheten like stor mellom dem når de er 18-20 år gamle, tror jeg de også vil flytte sammen. Romanen hadde en ufullendt slutt, som for meg tyder på at forfatteren vil komme ut med en fortsettelse ved et senere tidspunkt.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish