Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Frykten i mørketSkriv ut Utskrift
Om noen gutter som skal ha fest i skogen, men det er ikke så enkelt.
Bokmål - FortellingForfatter:



Det er tidlig om morningen.

Vi gutta skal på telttur til nordkvist.

Det er langt inne i skogen.

Vi skal ligge der i en uke.

I de siste dagene har jeg tegnet et kart over område vi skal ligge.

Det er meldt fint vær hele uka, så vi bestemte oss for å dra i dag.

Vi kjører moped ditt.

Vi er fem stykker som skal dra ditt.

Det skal komme flere, for vi skal ha fest.

Vi avtalte at vi skulle møtes på ”myggen”.

Myggen er der vi pleier å henge.

Jeg har pakket bra med mat og tøy.

Det skal ligge en hytte i nærheten der vi skal ligge.

Det er mange historier om den hytta.

For tjue år siden så var det en fest der.

Alle var så fulle at de gikk amok i hytta og gikk løs på hverandre.

Det sies at det skal ligge lik i kjelleren etter den kvelden.

Så vi har tenkt til å dra ditt.

Det begynner å nærme seg møtetid.

Jeg tar med meg en hundre liters sekk.

Jeg putter alt jeg skal ha med meg oppi sekken.

Jeg går å sier ”hade” til de andre i familien.

Jeg setter meg på mopeden og reiser til myggen.

Når alle var samlet, så dro vi avgåre.

Etter en times kjøring så måtte vi ha oss en hvile pause, og spise litt.

Etter å ha slappet av i en halv time så var det bare å frese avgåre. 

Nå er det bare to timer til vi er fremme til teltplassen.

Vi skal ligge ved vannet.

Når vi kom fram, så slappet vi av i en time.

Etter hvilen så var det bare å sette opp teltet.

Vi hadde med oss hustelt.

Jeg ser på himmelen og sier til de andre ”det kommer snart regn.”

”nei” sier Mats.

”det håper vell alle” sa jeg.

Når vi hadde satt opp teltet, så tok vi oss noe å spise.

Etter en halvtime med klundring med teltet så greide vi det.

De svarte skyene hadde passert oss.

Vi gikk og hentet ved til bålet vårt, som vi skal ha til i kveld.

Vi satt oss ned for å snakke om den hytta.

Vi ble enige om at vi skulle dra ditt i morgen.

Når det vart mørkt så tente vi på bålet.

Vi hadde det svære bålet.

Vi fortalte ”sanne” historier og spøkelses historier.

Når klokka var rundt ett så gikk vi til teltet for å legge oss.

Etter en time med snakking så var bålet slokt.

Vi legger oss til å sove.

Når jeg våknet rundt elleve om morningen, så lå alle og sov.

Jeg tittet på Corri, og så at det var noe i genseren hans, så jeg dunket borti han.

Han våknet fort, og spurte hva det er.

Det er noe i genseren din.

Han så ned mot genseren og så at det var noe der.

Han kastet av seg genseren og løp litt vekk.

Jeg så etter hva som var i genseren hans, det var en haug med larver.

Alle de andre våkna og spurte hva som har hent, se der sa Corri mens han pirket på larvene.

Æsj noe så ekkelt, sa Mats.

Vi kastet genseren uti vannet.

Vi satt oss på bål plassen for å få i oss noe mat.

Vi pratet om vi skulle dra til hytta i dag.

Når alle var ferdige med å spise, så pakket vi ned det vi skulle ha med oss.

Vi satt oss på mopedene og dro avgåre.

Det tok ca en times kjøring.

Etter en halvtimes kjøring så stoppet grusveien, så det var en sti innover til hytta.

Det var en liten myr i veien for oss, vi måtte stoppe for å finne kvister som vi kunne legge over.

Når alle kvistene var lagt oppå myra så var det bare å kjøre forsiktig over.

Vi hadde brukt en times kjøring på turen, så det var ikke så langt igjen.

Stien går ned mot vannet.

Det var slutt på trær så vi kunne se hytta.

Det var den store hytta med terrasse og peis.

Det var fugler som kvitra og sang.

 

Vi setter fra oss mopedene litt unna huset og går til huset for å se om vi ser noe.

Jeg titter inn i hytta for å se om jeg ser noe men det er helt mørkt.

Jeg titter opp i det øverste vinduet, i det jeg ser mot vinduet så lukker vinduet seg igjen.

Det blir plutselig kaldt, veldig kaldt.

Vi begynner å fryse.

Jeg kjenner beina begynner å riste av skremsel.

Ohhhokkkhhh, hva var det sa jeg til de andre, vet ikke så Ruben.

Det blir helt stille, ikke en eneste lyd.

Vi går forsiktig bort til døra for å kjenne om døra er låst.

Jeg drar håndtaket forsiktig ned, og drar døra forsiktig, forsiktig mot meg..

Vi hører en høy lyd fra hytta og døra smeller fort opp, så jeg detter rett ned på bakken.

Jeg reiser meg fort opp igjen og løper til mopeden.

De andre løper etter, og setter seg på mopedene sine og kjører avgåre.

Vi kjører det forteste vi kunne.

Jeg kjører først.

Jeg ser myra og bestemmer meg for å gi bonn pinne over myra.

Jeg kommer meg greit over, men det ble verst for Andreas for han tryna idet han skal over myra.

Hjulet søkk ned i myra og Andreas flyr over styret og lander i myra.

Vi andre brå bremser, for å se etter Andreas.

Jeg kjører tilbake for å hente Andreas.

Andreas reiser seg opp og er på vei for å hente mopeden sin.

Han tar tak i mopeden og skal sette seg på, så hører han ett skrik.

Skriket kom fra hytta.

Vi ble så redde at vi kjørte avgåre.

Det begynte å bli mørkt.

Andreas merker det at han ikke har lys foran på mopeden hans etter han datt av.

Det ble mørkere og mørkere.

Jeg og Mats kjører først, så kjører Andreas, og Corri og Ruben sist.

Det var en trang sti, så det vi måtte være forsiktig hvor vi kjørte.

Jeg så noe rart i veien foran meg, så titter på hva det er.

Det så ut som en jente, så jeg bremser ned.

”hva er det du” gjør sier Corri.

Før han fikk sagt ferdig setningen så ser han noe i veien.

Alle stopper for å se hva det er som ligger i veien.

Jeg går av sykkelen forsiktig og går mot jenta.

Vi hadde glemt helt hva som hadde skjedd for en stund siden på hytta.

Jenta ligger på magen med ansiktet ned mot bakken.

Ruben pirker jenta på skulderen for å se om det er noen reaksjon.

Jenta ligger helt rolig, hva kan ha skjedd tenker jeg.

Ruben snur jenta, så hu ligger på ryggen.

Skjerfet ligger over ansiktet hennes så vi ikke får sett ansiktet hennes.

Jeg og Mats går for å finne to små trær, som vi kan bruke til å legge henne oppå.

Andreas henter kvister og gran.

Ruben tar bort skjerfet forsiktig bort.

Jenta hadde slått seg i ansiktet.

Ruben prøver å få henne til å våkne.

Mats og jeg kommer med de små trærne.

Andreas fant en del kvister og litt sånt som vi kunne binde fast i trærne.

Vi lager i stand båra, så vi kunne legge jenta på.

Vi får henne på båra, selv om hu var i bevissthet ennå.

Vi kjører forsiktig til teltet.

Mats tenner på bålet, så vi kunne se litt bedre på hu.

Jenta våknet i sjokk så hu var helt vill.

Vi fikk hu til å roe seg ned, så hu kunne forklare hva som hadde skjedd.

Etter en stund så fikk hu roet seg ned, så det var litt lettere å prate til hu.

Hun stammet valdig fordi hu var i sjokk, så vi måtte følge godt med.

Først så sa hu hva hu het og hvor hun kom fra.

Vi spurte hu hvorfor hu lå i veien bevisstløs.

Hun husket bare hva hu het og hvor hun kom fra.

Hun hadde stygge sår i ansiktet, som vi ikke visste helt var fra.

Ruben spurte hu mange spørsmål, men hu husket ikke noe.

Vi fortalte hvem vi var og hvor vi kom fra og hvorfor vi var her.

Men når vi fortalte at vi hadde vært på hytta for å se, så vart hu skikkelig rar.

Vi spurte hu om hva det var, så da sa hu at det var noe med den hytta.

Hun begynte å huske litt, så vi spurte om hvorfor hun lå på veien.

Hun sa det var i forbindelse med hytta, men kunne bare ikke vite hvorfor.

Jeg fortalte at vi hadde vært på den hytta, så hadde det skjedd noe rart.

Etter å ha snakket litt om hytta, så tok jeg fram bordet og spurte om det var noen som var sulten.

Mens vi spiste så snakket vi litt om hvorfor hu var her osv.

Men hu husket ikke hvorfor hu var her.

 

Ruben detter ned på bakken som han hadde blitt skremt av noe.

Han sier noe i en merkelig tilstand, noe som vi ikke greier å forstå.

Mats spør hva det er, Ruben peker på halsen til jenta.

”hva er det med halsen hennes” sier Mats.

”det er noe i halsen hennes” sier Ruben.

Andreas sier at han skal ta en titt på halsen til jenta.

Andreas henter en lommelykt og lyser ned i halsen til jenta.

Han sier at han ikke ser noe, men han lurer virkelig på hva som var nedi halsen til jenta.

Ruben tar lommelykta og lyser nedi halsen hennes og ser om han ser noe.

Jenta begynner å harke og hoste.

”hva er det” sier Mats.

Det kommer ett hyl fra halsen, som det var noe i halsen hennes.

Jeg går og legger jenta i teltet våres så hu får sove.

Vi prater om det som har skjedd, men vi greier ikke å se for oss hva som var nedi halsen til Line(jenta).

Siden vi hadde fått ett nytt medlem i gruppa så måtte vi ta fram det andre teltet.

Vi satt opp det andre teltet, sånn at vi fikk plass til alle.

Klokka var over tolv så da var det tid for sengetid.

Andreas og Mats fikk sove sammen med Line, så fikk Corri, Ruben og jeg sove sammen.

Det tok lang tid før jeg fikk sove, for jeg tenkte bare på det som hadde skjedd med Line.

Klokka begynte å nærme seg tre om natta, så da var det på tide å sove.

Jeg hører ett høyt skrik fra Line.

Corri og Ruben spretter opp fra madrassen og åpner teltet, for å se hva som hadde skjedd.

Jeg titter ut av teltet for å se hva som hadde skjedd.

Line løper innover skogen med Andreas etter seg.

Vi andre tente på bålet så vi kunne se litt bedre.

Vi håper bare på at Andreas får tak i Line, så vi kan få vite litt mer.

Jeg hører ett skrik fra Mats, som er inni teltet sitt der Line lå å sov.

Vi løper til teltet for å se hva som hadde skjedd.

Det er fullt med masse blod der Line sov.

Mens vi var inne i teltet så hører vi Andreas roper på oss, for han hadde funnet Line.

Jeg går ut av teltet for å se, da ser jeg Line med fullt av blod overalt.

Hun var helt utmattet etter å ha løpt hele tiden.

Hun datt sammen femti meter foran teltene, så vi måtte bære henne resten.

Klokka var rundt seks, så det var lyst.

Vi la henne på bakken så vi kunne undersøke henne.

Når vi tok av genseren og t-skjorta så var hele magen hennes åpnet.

Det var skikkelig ekkelt.

 

Jeg sa til Mats at han måtte ringe ambulanse, så han gikk i bagen sin for å finne mobilen sin.

Han fant ikke mobilen, så han lette og lette etter mobilen.

Det var bare Mats og Andreas som hadde med seg mobil.

Andreas gikk for å hente mobilen sin.

Han fant mobilen sin, den var slått av så han slo den på.

Han tastet pin koden, og ventet på at det Sim-kortet ble klart.

Han slo nummeret til ambulansen og ventet på at noen svarte.

Det var noen som tok opp røret på andre siden, som sa ”det går ikke.”

Etter at stemmen sa det så vart det brutt.

Andreas ringte opp igjen, men da var det ikke noen som tok røret.

Skjermen  ble helt svart etter at han prøvde å ringe den siste gangen.

Han prøvde å slå den på igjen men det gikk ikke.

Jeg sa til Ruben at han skulle gå for å hente hjelp, så han gjorde det.

Vi prøvde så godt vi kunne å rense såret.

Andreas ble helt rar og sa at han ville hjem for det ble litt for mye for han.

Kroppen hans var helt slapp som om at han hadde vært i et maraton løp.

Jeg sa til han at han kunne gå å slappe av litt.

Det hadde bare gått to dager, så det var en lang stund igjen.

Det er ikke så lenge til vi skal ha fest.

 

Folka kommer i morgen, der har vi et lite problem for vi er ikke helt sikre på hvor vi skal ha festen.

Det var fire timer siden Ruben hadde dratt for å finne hjelp, så vi begynte å tenke litt på det.

Det tar ca. en time å kjøre hit, så han burte ha vært her.

Mats og jeg pratet litt om hva som har skjedd her og funderte på hva som var det neste.

Jeg sa at vi måtte se etter Ruben, siden det var så lenge siden han hadde dratt.

Mats og jeg satt oss på mopedene våres og dro avgåre for å finne Ruben.

Klokka var fem, så det var en stund til det blir mørkt.

Jeg så på klokka etter en stund med kjøring, klokka var sju.

Vi hadde kjørt i to timer, så jeg stoppet for å snakke med Mats.

Det tok bare en time når vi skulle til leirplassen.

Så hvorfor skulle det ta så veldig lengre tid tilbake, når lengden er den samme.

Vi bestemte oss for å kjøre litt til for å se om vi så noe.

Det begynte å bli overskyet så vi måtte forte oss litt.

Vi kjørte litt til, for å se om vi så noe.

Mats bråstopper og hopper av mopeden og løper litt inn i skogen.

Jeg bremser ned for å se etter hva Mars løp i skogen etter.

Mats roper på meg, og sier jeg må komme fort.

Jeg løper for å se hva som hadde skjedd.

Mats fikk panikk og sa hvem er det som har gjort dette, de må ha klikket.

Ruben lå på bakken ved et tre med masse blod på seg.

Han pustet så vidt det var.

Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre.

Det første vi måtte gjøre var å pleie der han hadde sår.

Vi tok av genseren for å se for det var der det var mest blod.

Hele magen hans var åpnet, som om det var noen som hadde skjert opp magen hans.

Det var skikkelig ekkelt, så ekkelt at Mats begynte å spy.

Såret var enda verre enn Line sitt sår.

Det var så stort at vi ikke visste hva vi skulle gjøre.

Vi kunne se hva som var inni såret hans.

Det var så stort at han ikke kan greie å overleve.

Vi må bare gjøre vårt beste, for at han skal overleve.

Det var ikke en enkel oppgave vi hadde fått.

Jeg greide bare ikke å forestille meg hva som egentlig har skjedd med han.

Mats sa til meg at jeg skulle komme bort til han, for han stelte såret til Andreas.

Jeg gikk bort til han for å se.

Mats sa til meg ”se der” og pekte mot et punkt på såret.

Jeg så ikke noe, så jeg spurte Mats om hva det var.

Han sa jeg skulle titte en gang til.

Jeg hørte ett skrik fra magen, det var det skriket som vi hørte ved hytta.

Vi ble skikkelig skremt av det høye skriket.

Det må være noe der, tenkte jeg.

Jeg tok en titt til for å se, jeg ser at det er noe inni magen men greier ikke å se hva det er.

Mats sa også at han så noe der, men ikke kunne se hva det var.

Det kommer ett skrik til men mye høyere enn det første.

Hva er det som skriker sånn sa jeg.

Det kommer en skikkelig ekkel gjenstand ut av magen i stor fart.

Gjenstanden flyr i en veldig høy hastighet opp fra magen og opp i lufta.

Det var som det var en kjempe larve med millioner med bein.

Den var skikkelig stor.

Vi fikk ikke sett så veldig mye av gjenstanden siden den braste opp i lufta i en enorm fart.

Den hadde en størrelse som et videokamera.

Den var ikke så velig lang, hvis man ser på bredden.

Vi spurte Andreas om det gikk bra med han, men det var ikke ett eneste ord som kom ut.

Jeg kjente etter om det var noe liv i han, men det var det ikke.

Det var ikke så veldig mye vi kunne gjøre, når vi hadde prøvd alt for å få han i live.     

Vi kunne heller ikke la han ligge i skogen, vi måtte finne en måte å få han tilbake.

Det var bare en måte å få han tilbake på, det var å lage en båre som vi kunne legge han oppå.

Når båra var ferdig så løftet vi han oppå, men når vi var på vei å legge han oppå så, så jeg noe inne i armen hans.

Jeg la han ned igjen for å se etter hva det var.

Vi greide ikke å se hva det var for det var under skinnet.

Jeg brettet opp genseren for å se om det var noe inni såret hans.

Det var fullt med blod så det var ikke så enkelt å se om det var noe der……….

 

Fortsettelse følger………

 




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish