Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
EUs utvidelseSkriv ut Utskrift

Prosjektarbeid samfunnsøkonomi.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Forord

 

Når jeg satt og leste i kapittel tolv om den globale økonomien, kunne jeg konstatere at stoffet som her var framlagt var høyst dagsaktuelt. Spørsmålet om Den europeiske unions utvidelse er titt og ofte nevnt i media, og jeg ble nysgjerrig på hva denne utvidelsen innebar for søkerlandene, så vel som for etablerte medlemsland. Jeg syns dessuten at debatten i aviser og tv kan virke fjern noen ganger, og det er av den grunn jeg vil prøve å fordype meg i temaet. Jeg vil prøve å tilegne meg noe bakgrunnsinformasjon, for å kunne se de forskjellige synspunkt og argumenter i debatten med noe større innsikt, for så å gjøre meg opp en mening om det politikerne snakker om.

 

Motkreftenes kamp mot en imperialistisk Europaunion har jo blitt styrket gjennom lengre tid, og jeg vil prøve å se litt på grunnen til dette. Hvorfor er det i det hele tatt noen som stemmer i mot medlemskap innenfor de nye medlemslandene? Er ikke EU bare rosenrødt, hva er det da som skurrer?

 

Kypros er et land med en tøff fortid, kan EU bidra med andre ting enn gode handelsavtaler? Hva med de østeuropeiske landene som kjemper med sovjetunionens arv?

 

I mai 2004 vil Den europeiske union, fra 1951 kjent som den europeiske kull og stålunion, få sin største tilvekst hittil. Ti nye medlemmer vil innlemmes i unionen sammen med de eksisterende femten medlemmene. De nye medlemmene er Slovenia, Slovakia, Kypros, Tsjekkia, Polen, Malta, Latvia, Litauen, Estland og Ungarn. EU startet som frihandelsområde, utviklet seg på sekstitallet til å bli en tollunion, for så på nittitallet å opprette et eget indre marked. Det nye EU vil bli den største økonomiske og monetære unionen i verden, og ha ca. fem hundre millioner mennesker innenfor sine grenser.

 

 

Innledning

 

Bakgrunnen for mitt valg av oppgave er å få litt bakgrunnsinformasjon før jeg prøver å gjøre meg opp noen mening om det politikerne snakker om i debatten om EU`s  utvidelse. Fra før av har jeg tenkt at det ville være glimrende for de ti nye medlemslandene i EU å komme inn i varmen innenfor tollunionen, og at det ville være et overveldende flertall i befolkningen for medlemskap. Selv om flertallet var nokså stort i de fleste søkerlandene, med blant annet over 70% flertall i Polen, var det likevel en god del som stemte mot. Hvorfor det? Det har også vært en del motvilje blant EU medlemmene. Hva kan være grunnen til det?

 

1. Problemstilling

Min problemstilling i samfunnsøkonomiprosjektet lyder som følger: Hvilke økonomiske og politiske konsekvenser har utvidelsen av EU for gamle og nye medlemsland?

 

2. Utdyping av problemstilling

EU er som kjent et frihandelområde, en tollunion, et indre marked og en økonomisk og monetær union. Jeg ønsker å ta for meg de overskuelige ettervirkningene av innlemmelsen av ti nye medlemsland i unionen. Jeg har tenkt å ta for meg hovedtemaer som frihandel, proteksjonisme, fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester. Og politiske hindringer på veien mot medlemskap for søkerlandene. Jeg ønsker å ta for meg det faktum at verden går i retning av ett marked, nå med fokus på Europas vei mot ett marked.

 

3. Henvisning til mål i læreplanen

Mål 2b: Kunne gjøre greie for faktorer som har betydning for et lands konkurranseevne ovenfor utlandet.

 

Mål 2e: Ha kunnskaper om internasjonale kapitalbevegelser.

 

Mål 2f: Kunne gjøre greie for problemstillinger knyttet til frihandel og proteksjonisme, herunder teorier om komparative fortrinn.

 

 

Metode

 

Det meste av informasjonen har jeg tilegnet meg fra Internett og læreboka. Når jeg lette etter stoff på nettet gikk det raskt opp for meg at det skulle bli vanskelig å prioritere og finne relevant stoff, søkeordet ”EU” alene hadde ca. 20 millioner treff. Søkeordet ”EU+ Ekspansjon /exspansion” begrenset noe med ca. 40 tusen treff. Men med litt mer spissfindighet enn de to sistnevnte søkeordene fant jeg da fram til slutt. Når jeg da hadde samlet en god del stoff var neste oppgave å filtrere ut urelevant og like fakta, jeg endte da opp med den referanselisten som er bakerst i heftet. Så var det og eventuelt oversette fremmedspråk, og trekke ut essensen i stoffet som var relevant for min problemstilling, og formulere det med egne ord mest mulig tydelig for på den måten og binde faktaopplysningene opp som svar på mine spørsmål. Jeg føler jeg har hatt stort utbytte av stoffet jeg fant på Internett, men den hadde vært nyttesløs uten bakgrunnsinformasjonen i læreboka. Jeg syns dessuten at informasjonen jeg fant på EU organisasjonens egne sider var alt for generell og for lite håndgripelig, og innehold et enormt antall lenker og sider som jeg syns var uoversiktlige.

 

 

Generelt om EU

Opprettelsen av EF har røtter tilbake til Det europeiske kull- og stålfellesskapet. Planen for denne unionen ble laget i 1950. Den tok sikte på å samle hele den franske og tyske industrien under en felles overnasjonal myndighet og avskaffe toll Frankrike og Tyskland i mellom. Grunnen til det var å kontrollere hverandres aktiviteter på det området siden kull og stål er viktige i en eventuell opprustning. Det var også mulighet for at flere kunne bli med i fellesskapet og det skjedde også. Avtalen om den første europeiske fellesskap ble undertegnet i Paris 18. April 1951 og trådte i kraft 25. Juli 1952. Traktaten hadde en varighet på 50 år og skapte et felles marked for kull, jern og stål mellom Italia, Frankrike, Storbritannia, Luxemburg, Belgia og Nederland.

 

25. mars 1957 skrev medlemslandene under en ny avtale: Romantraktaten. Denne avtalen opprettet  det økonomiske fellesskap og atomenergifellesskapet. Traktaten trådde i kraft 1. Januar 1958. Gjennom dette organiserte samarbeidet ville medlemslandene prøve å oppheve tollavgifter, mengdereguleringer og andre hindringer for fri eksport og import. Medlemslandene forplikter seg til å innføre felles tollsatser og fjerne alle hindringer for fri flyt av personer, tjenesteytelser og kapital mellom medlemslandene. Ifølge avtalen skal det innføres felles landbrukspolitikk og transportpolitikk.

 

 

Euro

Den 1. Januar 1999 tok EU et stort skritt mot full integrasjon mellom landene. Da ble den felles europeiske valuta Euro introdusert. Poenget med den felles mynt er å skape et tettere fellesskap i unionen. Istedenfor danske kroner engelske pund og spanske pesetas, kan en bruke Euro uavhengig av om en bor i Barcelona, København eller Liverpool. Innføringen av Euro er selve kronen på verket i den i Den økonomiske union. Målet med denne unionen er at EU-medlemmer skal kunne handle, investere og  jobbe på tvers av landegrensene, like lett som i sitt eget land.

 

Euroen ble som sagt introdusert 1.januar 1999, men innbyggerne i de landene kan bruke de lokale myntene frem til 1.januar 2002. Etter den tid er det bare eurosedler og –mynter som gjelder. Grunnen til en så lang innføringstid skyldes at det vil ta minste tre år å trykke de 12 milliarder sedler og prege 80 milliarder mynter markedet etter all sannsynlighet vil etterspørre.

 

Politikerne får lenger ikke styre pengepolitikken. Grunnen til at politiker blir holdt utenfor pengepolitikken, der Euroen  er introdusert er på grunn av at politikerne tradisjonelt bruker pengepolitikken til å oppnå kortsiktige mål som lav arbeidsledighet og  beskyttelse av nasjonale interesser.

 

Det er stilt strenge krav til medlemsland som skal inn Euro, dette fordi de må ha temmelig like økonomiske forhold når de skal ha lik pengepolitikk.

 

 

Noen av kravene er:

  • Statsgjelden må ikke overstige 60 % av bruttonasjonalprodukt
  • Valutakursen må ha vært stabil de to siste årene.
  • Den langsiktige renten må ikke ligge over 1,5 % poeng av snittet for de tre landene i samarbeidet som har lavest rente.

 

4 land ble ikke med

- Danmark ble ikke med fordi folket stemte nei til hele Maastrichttraktaten, der samarbeid økonomisk inngår. Seinere stemte folket ja til en endret traktat der Euro samarbeidet ble utelatt. Men Danmark har rett til å bli med i samarbeidet senere.

- Sverige verken ønsket eller kunne være med på Euro samarbeidet. Sveriges krone har vært for ustabil til at de kunne bli med.

- Storbritannia valgte tidlig å stå utenfor Eurosamarbeidet, men et medlemskap ligger likevel i kortene hvis samarbeidet blir bra.

- Hellas ville gjerne være med men klarte ikke opptakskravene, men søknaden skal vurderes på nytt om to år.

 

Argumenter for Eurosamarbeidet:

- Fordelene ved å innføre felles indre marked kan bare realiseres fult ut dersom landene har samme valuta.

-  Det en stor fordel å unngå kraftige svingninger i valutakursen mellom landene. Hvis en fabrikk  skal lever et svært prosjekt til et EU-land om tre måneder vil fabrikken sette stor pris på å vite kjøperens kurs i framtiden. Ved store svingninger i valutakursen vil både kjøper og selger risikere stor tap, dette vil igjen reduser viljen til å handle over grensene. 

- Det siste argumentet går på å skape felles identitet innen EU.

 

Imot:

- Medlemslandene kan ikke fatte beslutninger som er imot EUs regelverk. På en måte kan en si at det ikke lenger er demokrati, hvis man går inn i EU. Fordi at de som kommer i EUs styrer ikke er valgt av folket.

- EU har grunnlovfestet målet om økonomisk vekst som skapes gjennom et fritt marked og en økonomisk og pengepolitisk union.

- En rapport viser at det indre marked vil føre til et større miljøproblem fordi tungtransporten vil øke CO2 – utlippene kraftig noe som er den viktigste faktoren til drivhuseffekten.

- Mange land har forbud mot mange flere farlige stoffer enn EU. EU har sagt at de skal prøve og skjerpe inn her de også.

 

For:

- Det vil bli tollfritt å levere varer til EU-landene. Dette gjør at man kan ta mer penger i egen lomme.

- Det vil bli mye lettere å reise, handle og flytte mellom landene i EU.

- Man får til en viss grad være med og utforme EUs politikk.

 

 

Utfordringer nye EU land står ovenfor

 

Tollunion og frihandelsområde

I forordet nevnte jeg at EU blant annet er et frihandelsområde. Det innebærer at landene samarbeider for å fjerne alle hindringer for handel landene seg imellom. Det vil igjen føre til reduserte tollsatser og subsidier. Verdens handelsorganisasjon arbeider for like konkurransevilkår for medlemmene sine, det vil for eksempel si at spesialavtaler som går på tollsatser på varer to land imellom, også skal gjelde for de andre medlemslandene. Dette kalles bestevilkårsprinsippet, og skal hindre nettopp slike spesialavtaler to land imellom. Unntaket er imidlertid EU (og EFTA) som i tillegg til å være et frihandelsområde er en tollunion. Det vil si at alle medlemslandene har felles handelspolitikk ovenfor et tredje land.

 

De nye medlemslandene har til nå stått utenfor, og fått merke tollunionen på den måten at forhandlinger om redusert toll på import til for eksempel Tyskland, må forhandles med hele EU. Ingen spesialavtaler med andre ord. Ved en innlemmelse vil de nå også få merke reglene innenfor frihandelsområdet EU. De ti landene blir nå integrert i unionens indre marked, og det vil by på utfordringer for noen. Unionens indre marked her fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, (kommer tilbake til dette i neste kapittel) og har i tillegg fjernet alle former for tekniske handelshindringer eller krav som myndighetene setter til egenskapene til en vare, og innført sine egne regler for hvordan en vare skal se ut, eller hvordan den skal produseres. En vare som importeres til ett EU land kan fritt selges til de andre medlemslandene. Ved fri konkurranse innenfor et så stort geografisk område som EU, vil selvfølgelig de nye medlemslandenes bedrifter og gårder bli utsatt for mye større konkurranse fra EU enn tidligere. Før kunne de som oss forsvare sin egen industri og sitt landbruk med subsidier og tollbarrierer, nå må disse handelshindringene opphøre. Det vil få fatale konsekvenser for noen. Hvis vi ser på Ungarn for eksempel, har de både bønder som har for liten eller ineffektiv produksjon, og som neppe vil stå i mot mer konkurransedyktig gårdsdrift fra bønder i andre EU land, og de har bønder som ikke har oppfylt kravene for hvordan en vare skal produseres eller se ut. Det som trolig kommer til å skje er at de store gårdsbrukene som allerede følger EUs krav, og har en konkurransedyktig produksjon, vil overleve. Mens de små, som bare overlever takket være subsidier og tollbarrierer mot lavprisvarer fra utlandet, må modernisere og effektivisere seg, eller gå til grunne. (Den økte arbeidsledigheten som da oppstår, med tanke på at Ungarn er et nokså ruralt land, kan øke arbeidsledighetsstrømmen mot gamle EU land, som må hanskes med en allerede stor strøm av arbeidsledige fra de nye EU landene. Industrien har imidlertid forbigått landbruket i Ungarn etter hvert.)

Den økonomiske og monetære unionen ble innført i 1999, og i 2002 fikk alle medlemmene av denne unionen Euro som sin nasjonale myntenhet. Dette gjelder ikke Sverige, Danmark og Storbritannia. I Storbritannia har dette vært et hett tema over lengre tid, hvor de konservative, som er mot euro, står steilt mot arbeiderpartiet som er for. ØMU mener at en samordning av finanspolitikken, felles valuta og pengepolitikk vil avverge sterk inflasjon. Ved inflasjon i ett medlemsland, blir det nå vanskelig å rette opp gjennom redusert kurt på landets valuta. Og mister med andre ord handlefrihet i den økonomiske politikken. På en annen side representerer ulike valutaer risiko knyttet til kurssvingningene, og kostnader knyttet til bankenes provisjon ved kjøp og salg av valuta. Det er sterk tro på at samarbeidet skal gi sterk økonomisk vekst.

 

Frihandel og miljø

Frihandel innenfor EU gir mest effektiv utnyttelse av ressursene. Det er positivt for miljøet å få mest mulig ut av ressursene. I Estland har den sterke økonomiske veksten frihandel fører til imidlertid ført til overbeskatning på skogarealene. Estland har lenge vært den største produsenten av tømmer i Europa, men nå ser det ut til at den ivrige prosessen med å gjøre naturkapital om til finanskapital nesten har ruinert Estlands miljø. Og ikke nok med det, frihandel har også den konsekvensen at den fører til økte transportbehov, noe som bare øker forurensingen. Det er et dårlig tidspunkt å bli rammet av denne krisen nå. Rett før innlemmelsen i unionen, ser det altså ut til at Estland må ta seg sammen og sette en stopper for utviklingen. Det kan gjøres ved å sette i gang miljøpolitikk i form av avgifter som skal dempe utvinningen og dermed forurensingen og flatehogsten. Men en høy miljøprofil av denne sorten er som kjent intet konkurransefortrinn, fordi en eventuell avgift vil gå rett inn på utgiftsiden til tømmerbedriftenes regnskap. Bedriftene får da svekket sitt konkurransefortrinn og en av Estlands store eksportnæringer står i fare.

 

Kulturelt samarbeid og økonomisk avhengighet

I Slovenia snakkes det slavisk, og Balkan er liksom hjemsted for andre folkegrupper enn i vesteuropa. Det at dette landet nå går inn som EU medlem ses på som en mulighet til å knytte bånd og skape en fredelig utvikling mellom landene. Nok en fordel ved frihandel. Og EU var jo i utgangspunktet en fredsbevarende og vennskaps skapende klubb. For en stund siden søkte Slovenia medlemskap i NATO og det er innvilget. Nok et bevis på at frihandel fører til økt avhengighet mellom landene, noe som reduserer sjansene for krig og konflikter, og til og med danner alliansebånd.

 

Kypros er en delt øy, delt opp i en nordlig tyrkisk del og en gresk sørlig del. Når Kypros fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1960, slo grunnloven fast at det skulle være en jevn maktfordeling på øya mellom den greske majoriteten og den tyrkiske minoriteten. Men så tok grekerne kontroll over øya og det førte til voldelige sammenstøt. I 1974 gjorde greske militarister et kupp på øya, og forsøkte å annektere øya. Dette provoserte fram en tyrkisk invasjon nord på øya. Tusenvis av mennesker måtte forlate sine hjem og øya ble delt, med tyrkerne med 37% av landet, men bare 18% av befolkningen.

Øya er nå under todelt styre, men forhandlinger med FN pågår om overgivelse av land fra tyrkisk side. FN har ordnet en slags maktfordeling på øya, hver del styrer sine egne ting, men en regjering der makten er delt mellom de to styrer utenrikspolitikken og danner på en måte en hel stat. Tyrkia vil gjerne at begge halvdeler sier ja til EU det vil nemlig gi Tyrkia litt håp i sin søknad om medlemskap. Kanskje EU kan bringe disse bitre fiendene litt nærmere hverandre i fremtiden?

 

Slovakia har åpnet opp økonomien sin, eksport utgjør nå 60 % av brutto nasjonalprodukt, og importen er nesten like høy. Et lavt skatte- og avgiftsnivå tiltrekker seg multinasjonale selskaper, mens befolkningen selv lever med dårlige offentlige ytelser og lavt lønnsnivå. Dette er en konsekvens av at staten prøver å få velferds og utviklingsprogrammer, nødvendig for subsidier fra unionen, til å fungere. Mislykkes det kan det bli svært kostbart for landet som da må betale for prosjektforsøkene av egen lomme.

 

 

Referanseliste

- www.economist.com/PrinterFriendly.cfm?Story_ID=581660

- www.economist.com/agenda/PrinterFriendly.cfm?Story_ID=2439686

- www.economist.com/opinion/PrinterFriendly.cfm?Story_ID=2442040

- www.eksportaktuelt.no

- www.rnw.nl/hotspots/html/euro_dossier.html

- ”Læreboka” (spesielt side:187 til 215)

- http://europa.eu.int/

- Aschehoug og Gyldendals store leksikon




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish