Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
HellemyrsfolketSkriv ut Utskrift
Særemne/forfatterstudium om alle 4 bøkene i Hellmyrsfolket av Amalie Skram.
Bokmål - SæremneForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Kort beskrivelse/ innledning av særemnet

 

Dette særemnet er et forfatterstudium. Vinklingen er fremstillingen av mannen i bøkene.

 

Fordypningsbøkene er romansyklusen 1887-1898 - Hellemyrsfolket:

- Skram, Amalie, 1887, Hellemyrsfolket Sjur Gabriel.
- Skram, Amalie, 1887, Hellemyrsfolket To venner.
- Skram, Amalie, 1890, Hellemyrsfolket S. G. Myre.
- Skram, Amalie, 1898, Hellemyrsfolket Avkom.

 

 

Presentasjon av forfatteren

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Berthe Amalie Alver ble født i Bergen 22. august 1846. Av ni søsken var det bare fem som levde opp: Amalie og fire brødre. Faren var innflytter og startet en liten kjellerhandel. Moren var datter av en lappeskomaker i Bergen. Amalie vokste opp i enkle og til tider ganske trange kår. I 1863 gikk faren konkurs. Regnskapet var ikke heilt i orden og han reiste i all hast til Amerika. Forholdet mellom foreldrene var dårlig, og det ble aldri til at moren kom etter med ungene. Hun var svært målbevisst på deres vegne, og de fikk en skolegang og omgangskrets som ikke stod i forhold til økonomien.

 

I 1885 ga Amalie ut sin første virkelige roman, ”Constanse Ring” hvor hun fastholder sitt syn om at det er samfunnsmoralen og menns seksualpraksis som er grunnen til forskjellen mellom mann og kvinne. Hun påstår at menn aldri ville ha akseptert det om rollene hadde vært byttet om. ”Constanse Ring” er sannsynligvis en annen versjon av «Fru Ring».

I 1864 ble Berthe Amalie Alver gift inn i en svært god familie, med skipskaptein Bernt Ulrik August Muller. Hun var da 18 år gammel, mens Bernt var 28 år. Det var mange som reagerte på den store aldersforskjellen. Amalie ble regnet som en av de peneste damene i Bergen.

Hun var svært ettertraktet og omtalt som en stor skjønnhet. Som nygift ble Amalie med mannen sin på en lang reise til Mexico og Vest-india. Slik fikk den altfor unge hustruen et sjeldent innsyn i mannsverdenen ombord på seilskipet og av livet i havnene, som også var dominert av mannsverdier og mannsmoral.

 

”Hellemyrsfolket” er det største bokverket til Amalie Skram hvor hun virkelig slo i gjennom som forfatter. Verket ble skrevet over en periode på mer enn ti år, og ble utgitt i tiden 1887 - 1889.

 

Amalie skilte seg fra Muller og giftet seg på nytt med Erik Skram, men heller ikke dette ekteskapet fungerte. Derfor skiltes Amalie fra sin andre mann, Erik Skram i 1899. Forholdet ble for komplisert, med tanke på at de hadde lite opplevelser sammen og at forfatterskapet kom i første rekke hos dem begge. I 1902-1905 utgir Amalie sin siste roman, Mennesker. Den danner avslutningen på hennes forfatterskap. Samme år, 15.mars, dør hun, 58år gammel.

 

 

Sjur Gabriel
Referat fra Sjur Gabriel (Hellemyrsfolket, bind 1/ bok 1):

Sjur Gabriel og Oline fra Hellemyren rett nord for Bergen har barna Ingeborg og Jens - de eldste, Nils og Magne og Små-Adna - de yngste. I tillegg døde de fire siste ved fødselen. Oline og Sjur Gabriel selger jevnlig levende fisk ved Bryggen i Bergen. Oline bruker alltid sjansen til å kjøpe seg brennevin, trass i alt det mannen gjør for å hindre det. Ved hjemkomsten fra byen denne gangen, banker Sjur Gabriel Oline så hardt at hun blir liggende, men utpå natten hjelper Jens henne inn og i seng uten at faren vet det. Oline har sine drømmer som gjør henne tungsindig: 17 år gammel var hun forlovet med en engelskmann, som druknet.

Ingeborg konfirmeres. Sjur Gabriel oppdager en dag at Jens og Anna ikke jobber, og blir rasende; fordi Jens rømmer, slår han Anna, men angrer seg uten å innrømme det for ungene. Oline er gravid, og Sjur Gabriel skryter av henne for seg selv, fordi hun er ualminnelig flink til å jobbe når hun ikke drikker. Det blir Kari Træet som må hjelpe med fødselen, og hun er dyr fordi Sjur Gabriel misliker henne sterkt da hun selger brennevin til konen. Men Kari kan sette vondt på dyr. Fødselen er vond. Oline får verk i beina og barnet Vesle-Gabriel får dårlig melk og er mye syk. Sjur Gabriel jager Kari fra gården, forbanner henne, og rett etter dør en ku.

Oline er på sykehus i Bergen og Ingeborg tar over matstellet. Den nyansatte tjenestedrengen Aslak er dårlig til å arbeide og glemmer å lukke igjen en grind slik at buskapen spiser opp grøden. Sjur Gabriel som slår ham nærmest helseløs, må betale sykehusopphold og bot, så over halvparten av det han har spart opp fra han var dreng forsvinner. Han tenker tilbake på da han som dreng gravla et dødfødt barn han fikk med ei jente, og trass i at han har bedt om tilgivelse, opplever han at Gud straffer ham.

 

Faren blir etter hvert svært knyttet til Vesle-Gabriel.  Når Oline kommer hjem etter flere måneder så lover Sjur Gabriel å ikke slå henne mer. Ingeborg tar også et oppgjør med moren. Oline tar igjen til mannen, og er overrasket over at hun ikke blir slått lenger.

Seks år går. Jens og Ingeborg er ute og tjener, og Nils og Anna har tatt deres plass, det har ikke blitt flere barn. Oline drikker, Vesle – Gabriel er stadig mye syk og Sjur Gabriel grånes og jobber hardt. Plutselig blir Vesle-Gabriel svært syk, faren drar til byen etter lege, de ror for livet og leter byen rundt. Den sjette legen de er med, klager fælt, men blir med og skjønner underveis at barnet vil dø. Det siste Vesle-Gabriel gjør før han dør, er å gripe etter faren. Legen tar ikke betaling. Oline tar på seg skylden som straff for sitt liv. Begravelsesdagen går Sjur Gabriel på fylla, og fra den dagen drakk både mannen og konen på Hellemyren.

 

 

Sjur Gabriel
Analyse av Sjur Gabriel (Hellemyrsfolket, bind 1/ bok 1):

Sjur Gabriel er en problemorientert roman. Problemene som blir tatt opp, er først og fremst fattigdom, alkoholproblem, vold og død. Familien i Hellemyren er veldig fattige, og Oline har problem med å styre trangen etter alkohol. På slutten av boken ser vi at både Oline og Sjur Gabriel lar alkoholen ta overhånd over livet deres. Årsaken til dette er at veslegutten deres dør av strupehoste, og det takler de ikke.

Et eksempel på hvordan det blir skildret er når den minste gutten deres, Vesle-Gabriel, får et anfall av strupehoste er slik:

(Skram, [1987] (1986): 70) ”Anfallet ble heftigere og heftigere. Det brøt og knaket i barnets bryst, mens det hev og hikket etter været. Øynene rullet villere enn noensinne. Pupillene vrengtes inn under øyenlukkenes hjørner. Der ble de stående som fastnaglet med en død stirren. Hodet borte seg bakover, brystet stod høyt i været. Den knurrende lyd inne fra halsen, den blåsorte farge, den dryppende svette, det hvitgule skum – alt sammen kom igjen. Og så den forferdelige stivheten, den isnende kulde i legemet, de små fingrer så fast knyttet at neglene var blåsorte.”

 

Kjennetegnene på naturalismen er tydelig tilstede i denne kroppslige skildringen. Vi får høre om svetten, skummet rundt munnen og det stive legemet på en brutal måte. Naturalismen er deterministisk dikting. I boken ”Sjur Gabriel” ser det ut til at ungdomssynden til Sjur Gabriel, da han gravde ned spedbarnet han hadde fått med en jente i jordgolvet i et fjøs, hjemsøker han og han tror det er årsaken til at Vesle-Gabriel dør. Han tror at det er en straff fra den strenge Gud der oppe. Den fattigdommen som Sjur Gabriel og familien lever i, er det nesten umulig for dem å unnslippe. Arv og miljø er mer eller mindre forutbestemt. Dette er tydelige tegn på at vi har med en naturalistisk og deterministisk tekst å gjøre.

 

Boken er skrevet med en autoral allvitende synsvinkel og det var også et trekk ved de naturalistiske forfatterne. De ville "forsvinne" bak stoffet. Sannheten skulle tale for seg selv, uten kommentarer. Idealet var en objektiv fremstilling av den verden en kunne sanse, mest mulig lik en avfotografering. Naturalistisk diktning skulle undersøke og beskrive. Det skulle være opp til leseren å trekke konklusjoner; ut fra den nøyaktige miljøbeskrivingen skulle leseren forstå at personene "umulig kan handle annerledes enn de virkelig handler". Hele Sjur Gabriel er preget av denne teknikken. Det er likevel en viss tilstedeværelse i ordvalget til Amalie Skram. For eksempel skriver hun at Gården han eide var så ussel å se til, at den mest lignet en utmark, og huset han bodde i var ikke større enn en plasshytte. Ordet ”ussel” blir brukt for å skildre hvordan huset ser ut, og framstillingen er da på sett og vis preget av forfatteren sitt syn. Hun vil at vi skal se gården som ussel og fattig. Dialogene i boken er skrevet på strilemål noe som ikke alltid er lett å forstå, men det blir gjerne sett på som et naturalistisk trekk.

 

Amalie Skram skrev til Bjørnstjerne Bjørnson 25. november 1898: ”Jeg ville prøve å vise hvordan det i det virkelige liv kunne gå til at noen ble tyver og lovovertredere, mens så mange ikke ble det”. I boken ser vi tydelig at årsaken til at det går så dårlig med Oline og Sjur Gabriel mot slutten, ligger i dødsfallet til Vesle-Gabriel og her ligger også det dramatiske vendepunktet i fortellingen. Det bygges sakte men sikkert opp til dette vendepunktet når Sjur Gabriel blir mer og mer glad i barnet.

(Skram, [1987] (1986): 60)”Nå kunne gjerne bøen og hele gården fare den vei Vårherre ville hvis han bare fikk beholde denne Vesle-Gabriel, denne overhendige merkelige gutten som det ikke fantes maken til i hele verden. Dette var hans barn, hans eget kjøtt og blod, hans dyreste eie.”

Hans kjærlighet til barnet kommer nok av at han selv måtte ta ansvar for det, det var det eneste av barna han kom til nærkontakt med, sykdommen og redselen for han barnet skal dø og at det har samme navn som han selv. Når vi får høre om at Vesle-Gabriel blir syk og får anfall får vi også en pekepinn på hvordan det kommer til å ende.

 

En personkarakteristikk av Sjur Gabriel er at han er en bitter, innesluttet, voldelig og autoritær mann, men som til tider viser kjærlighet på sin måte. Han er sterkt troende og livet blir på mange måter dominert av gudstroen. Troen på at Gud er en straffende Gud ødelegger på flere måter livet for Sjur Gabriel fordi han hele tiden leter etter årsaker til elendigheten og når han begynte å drikke var det fordi han mente at Gud ikke kunne straffe ham strengere. Dersom han selv skulle dø så ville det være en befrielse og ikke straff.

Oline er alkoholisert og ødelagt av et langt liv med mange fødsler. Hun viser vilje til å trosse Sjur Gabriel og liten omsorg for barna og det viktigste i livet er å skaffe alkohol. Hun har også en sterk gudstro som kan ligne på Sjur Gabriels men forskjellen er at hun ikke bryr seg om hun synder på samme måte som ham. Hun tar også selv på seg skylden for Vesle-Gabriels død.

 

Vesle-Gabriel fungerer som et bindeledd og støtte i familien når han blir født. Sjur Gabriels liv avhenger helt av Vesle-Gabriel. Han holder motet opp hos familien inntil hans død ødelegger alt. Sjur Gabriel mente at Vesle-Gabriel var en gave fra Gud som gav familien rikdom.

Varig kjærlighet mellom mann og kvinne var et sjeldent fenomen. Oftest var forholdet mellom kjønnene preget av overgrep og maktbruk. Amalie har selv skrevet i et brev til ektemannen:

(Skram, 1893) ”Mannen kommer inn i ekteskapet med vaner og forestillinger fra ungkarstiden, og for mange er deres beste glede å snakke om fordums elskov, mens så mange koner ikke har noe slikt bak seg. Derfor er mitt råd: la kvinnene skape seg den samme fortid som mannen eller også la være å gifte seg. Det er som oftest et helvete de alle går inn til.”

I Sjur Gabriel og for øvrig også i alle de andre bøkene hennes gjør hun opp med den dobbeltmoralen som preget kvinnesynet på denne tiden.

 

Sjur Gabriel er en typisk naturalistisk roman. Den har alle trekkene til den naturalistiske skrivemåten, som for eksempel brutale fattigdomsskildringer, pessimistisk menneskesyn og determinisme som er teorien om at alt som hender har en årsak. Hovedpersonen Sjur Gabriel viser hvor dominerende og voldelig mannspersonen kunne være og hvilken dobbeltmoral det var som preget kvinnesynet.

 

 

To venner
Referat fra To venner (Hellemyrsfolket, bind 1/ bok 2 ):

 

Vi har forflyttet oss fram til 1850-årene. Her møter vi igjen Oline som en alkoholiker med tilnavnet "Småfylla". Også mannen til Oline, Sjur Gabriel, drikker fortsatt, slik siste setning i Sjur Gabriel forteller oss. De er vel kjent og latterliggjort av de fleste i byen, og da er det spesielt Oline som er utsatt siden hun er oftere i byen for å skaffe alkohol enn hva mannen hennes er.

 

Hennes eldste sønnesønn, Sivert Jensen, ønsker å komme seg fram i livet, men føler at det er umulig så lenge hele Bergen vet hvem han stammer fra. Han skammer seg veldig og ønsker til og med besteforeldrenes død for å slippe å stadig bli mobbet av de andre ungene. Derfor bestemmer han seg for å prøve lykken til sjøs. Han overtaler foreldrene til å få ta seg hyre til sjøs, og da han får lov til dette ender han om bord på skipet ”To venner”.

 

Herfra følger vi Sivert på hans reise rundt om på havet og på besøk til forskjellige havner. Vi får møte nye personer som tjenestegjør om bord på ”To venner”, blant annet kapteinen, kokken, styrmannen og flere. Sivert blir først hardt behandlet av de andre om bord på skipet, men får seinere større respekt også av kapteinen, men som gjerne holder slike ting for seg selv.

 

Men Siverts forsøk på å skaffe seg en karriere blir en umulig flukt fra sine fattigslige røtter.

Han prøver å lyve seg unna fortiden, men kokken om bord på ”To venner” får etter hvert vite hvem han er - og sørger for at skammen følger ham. Etter at skipet Sivert tjenestegjør på havarerer og mesteparten av besetningen blir reddet, har Sivert fått nok av sjømannslivet og går på land igjen. Sivert prøvde forgjeves å rive seg løs fra sitt miljø, men han "forfølges" av den alkoholiserte bestemoren, populært kalt, Småfylla. I arv fra henne har han også svakheten å lyve seg unna alt.

 

 

To venner
Analyse av To venner (Hellemyrsfolket, bind 1/ bok 2):

 

To venner er en problemorientert roman. Den tar opp viktige problemer i samfunnet som alkoholmisbruk, de fattiges kår i Norge, kjønnsrollemønsteret i tiden og kristendommens rolle.

 

Det er brukt en autoral allvitende synsvinkel i boken hvor forfatteren ”forsvinner” bak stoffet. Funksjonen er at sannheten skal tale for seg selv og leseren skal forstå hva forfatteren mener uten at kommentarer er nødvendig.

Vendepunktet i boken er når Sivert bestemmer seg for å ta seg hyre om bord på ”To venner”. Dette bygges raskt opp til dette vendepunktet når vi stadig i større grad får innblikk i Siverts problem, som er at han blir mobbet på grunn av besteforeldrenes alkoholisme og oppførsel.

 

(Skram, [1987] (1986): 101) Det så ut som han ville vekk, men ikke kunne røre seg. ”Kom og føll me´, Sivert! Tippe Tue og Småfylla ska´ i Påttholle´ og selle skjørte´ hinnes for brennevin!” ropte en guttestemme opp etter ham. Han lot som han ikke hørte det. ”D´e´ hans farmor – jagu e´ de´ farmoren hannes”, lød det straks etter. Og derpå: ”Han e´ flau, han ve´kje nokken ska´ se seg.” …Det skrek av hat og smerte inne i ham. Skammen suget ham og hjertet og brente ham i tinningene.

 

Og når Sivert spør om lov hjemme til å ta hyre forstår vi at vendepunktet nærmer seg.

(Skram, [1987] (1986): 111) ”Eg ve ta meg hyre te sjøs!” Han var kommet inn igjen og stod nå foran moren og så utfordrende på henne.”

 

Virkemidler er det mange av i boken. Dette er gjerne for å beskrive været når de er ute og seiler. Språklige bilder finnes det flere av i dette eksemplet:

 

(Skram, [1987] (1986): 131)”Hytteveggene gav seg knakende og knirkende. Utenfor hylte og brølte vinden, og sjøen dundret mot skipets sider, som ville den bryte allting sønder og sammen. Og så var det en allestedsfrakommende klapring, som om store hunder satt og slo med halene.”

 

Virkningen av disse språklige bildene hjelper oss til å forstå hvor dårlig været var. Vinden som hyler og brøler, og klapringen som høres ut som store hunder som slår med halene er og metaforer som alle forstår.

 

En av bokens mest fremtredende hovedpersoner er helt klart Sivert, sønn av Jens og Marthe Gabrielsen. Den autorale synsvinkelen som forfatteren bruker i boken lar oss få vite mer om Sivert enn hva han forstår om seg selv.

En personkarakteristikk av Sivert er at vi først møter ham som en vanlig tenåring, men forstår etter hvert at han bærer på et sterkt hat og har bitterhet overfor besteforeldrene sine. Dette er også det som i stor grad gjør at han velger å ta hyre til sjøs. Sivert møter også usikkerheten som tenårene på flere områder fører med seg. Han ønsker også å bli mer akseptert blant de voksnes rekker og ikke lenger bli behandlet som et barn ved at han blir gitt større ansvar og oppgaver.

 

Jens som vi møtte i boken Sjur Gabriel er nå altså blitt voksen og er far til Sivert. Boken lar oss ikke få vite særlig mye om ham, men vi forstår at han ikke er voldelig som sin egen far, Sjur Gabriel. Også Jens er oppgitt over foreldrene Sjur Gabriel og Olines oppførsel, men kan likevel minnes hvordan faren var både arbeidsom og skikkelig i tidligere tider og er derfor ikke like dømmende som de andre.

 

Marthe har et relativt godt forhold til familien, både barna og mannen. Hun er imidlertid oppgitt over Jens sine søsken. Hun unngår Magne, Jens’ yngste bror som er alkoholiker og søsteren som oppfører seg snobbete og overlegen overfor dem.

 

Et eksempel på miljøskildring er når huset som familien Gabrielsen bor i blir beskrevet.

 

(Skram, [1987] (1986): 103) ”Nede i Dreggen, midtveis mellom Tyskekirken og Bryggeporten, lå et lite hus. Det så gammelt og lutende ut. Den grå malingen var sterkt medtatt av solstek og regn; kun her og der satt rester tilbake i lange, knutede flekker. Forsiden hadde to lave vindusfang med bitte små ruter; så kom gatedøren, og derpå et vindu som satt høyrere oppe og var mindre enn de to andre.”

 

Miljøskildringer som dette hjelper leseren til å forstå at det var relativt stor forskjell på fattig og rik og at det bare var det aller mest nødvendige som var prioritert av de fattige. Imidlertid er det lagt mest vekt på sosiale forhold og personer i miljøskildringene.

(Skram, [1987] (1986): 103) ”Både hendene og det brede ansiktet var oversådd med klakker av brune fregner. Nesen var kort og velformet, munnen liten, fint buet, men uten lepper.”

 

To venner er ikke like mye fokusert på kvinnediskriminering og at mannen er voldelig og dominerende som det Sjur Gabriel er. Marthe er husmor og tar seg av alle de oppgavene som det ble forventet av en kvinne på den tiden. Kapteinen om bord på To venner blir likevel fremstilt som spesielt brutal. Han behandler de færreste med respekt. Kanskje det er en sammenheng mellom dette og all den tiden Skram selv tilbrakte til sjøs.

 

(Skram, [1987] (1986): 115) ”Eg ska gje deg te hyle for, og eg ska lære deg te hale vann opp i le, din slubbert” Kapteinen rev tauenden fra kokken og tampet Sivert, inntil denne lå og vred seg på dekket. ”Vekk fra øgene mine” kommanderte kapteinen da han var ferdig med å slå”

 

To venner lar oss forstå at Amalie Skram var ikke hatefull overfor menn slik noen tror.

Sivert blir beskrevet med innlevelse og på en måte som gir oss forståelse for ham. Menneskeskildringen og det som den gang var veldig moderne språkgjør at boken holder mål og er aktuell også i dag.

 

 

S. G. Myre
Referat fra S. G. Myre (Hellemyrsfolket, bind 2/ bok 3 ):

 

I S. G. Myre, 1890, fortsetter historien om Sivert og hans kamp for å komme seg fram i livet.

Han er blitt en travel person siden han er ansatt som løpegutt om formiddagen og som husgutt om ettermiddagen begge deler hos en kjøpmann som heter Munthe. Sivert sin tid til sjøs har gjort ham selvhjulpen og det gjør at han kommer seg opp og frem. Han er godt likt av de fleste, blir sett på som uunnværlig og kalles gjerne for tusenkunstneren av pikene.

 

Men problemene begynner når Sivert kysser Lydia, datter til kjøpmann Munthe. Dette blir nemlig sett på som en grov synd og når Lydia forteller det til moren så krever hun at faren skal avskjedige Sivert i fra sin stilling. Kjøpmann Munthe på sin side synes at en skjennepreken ville være nok, men gir etter madam Munthes krav. Sivert blir sterkt plaget av denne hendelsen som han selv kaller for en ondskapssynd og han kjenner seg forfulgt av dette gjennom hele boken. Han holder det hele skjult for foreldrene som nå er blitt sterkt troende kristne og holder møter i sitt eget hjem.

 

Lydia blir sendt til ”Institut fur junge Damen” hvor hun møter Carl Ravn som vil tilby henne å gifte seg med ham. Hun takker nei fordi hun er redd for at Ravn skal finne ut om hennes hemmelighet. Hun ser seg som bundet til Sivert på grunn av det som skjedde selv om hun er forelsket i Ravn.

 

Sivert klarer etter å ha mistet jobben likevel på uærlig vis å skaffe seg en ny jobb i en kolonial. Her møter han Petra. De to kommer ikke videre noe godt overens, men hun finner ham tiltrekkende selv om hun ikke helt forstår hvorfor. Hun lever likevel i håpet om at hun skal få gifte seg med konsulen som hun har fått arbeid hos. Han har en kone som er døende, men har innledet et forhold til Petra som nå venter hans barn.

 

Sivert roter seg på nytt inn i problemer. Farmoren, Oline, er fortsatt i live og Sivert skammer seg også fortsatt over henne. En dag ser Oline Sivert sammen med noen venner og hun følger etter ham for å spørre etter penger. Han gir henne noen skilling for å bli kvitt henne, men hun følger likevel etter. Da blir Sivert til slutt så irritert at han løfter henne opp og hiver henne mot en steinblokk i sjøkanten. Når Sivert seinere finner ut at han ved dette har drept farmoren så holder han også dette skjult for alle andre i lang tid og han får en ny synd å bære på samvittigheten.

Han ”låner” også penger fra kassen i kolonialen og lover seg selv å betale tilbake så snart han får lønn, men det skjer aldri. Han fortsetter å stjele, han lyver og dagdrømmer uten å komme noen vei med det. Til slutt blir han oppdaget og avskjedighet fra jobben sin. Han må betale tilbake alt han har tatt, men slipper likevel billig unna da politiet ikke blir blandet inn i saken.

 

Sivert kommer helt i slutten av boken inn i et ekteskap med Petra som fra begynnelsen av ikke ser lovende ut. Sivert får sin egen forretning og forandrer etternavnet sitt til Myre.

 

 

S. G. Myre
Analyse av S. G. Myre (Hellemyrsfolket, bind 2/ bok 3 ):

 

Amalie Skram ble mye kritisert for at bøkene hennes var for negative og pessimistiske. Hun og Bjørnstjerne Bjørnson sendte mange brev til hverandre som viser at de hadde svært ulike syn på forfatterens oppgave og på forholdet mellom livssyn og litteratur. Kritikken ble rettet mot den naturalistiske litterære retningen som hun representerte.

De naturalistiske trekkene som nettopp er pessimistiske og deterministiske kommer kanskje enda bedre til syne i de to siste bøkene i serien om Hellemyrsfolket, S. G. Myre og Avkom.

 

I fortellermåten er det brukt en autoral allvitende synsvinkel som har til hensikt å la sannheten tale for seg selv uten at forfatteren blander seg direkte inn med kommentarer.

I komposisjonen er det brukt kapittelinndeling uten overskrifter. Det er vanskelig å definere noe klart vendepunkt i boken, men når Sivert og Lydia kysser begynner problemene så smått å tårne seg opp for Sivert. Det som bygger opp mot selve hendelsen er at Sivert jobber som løpegutt for familien Munthe og da han selv finner ut at han liker henne så nærmer han seg henne forsiktig. Han tenker spesielt på tiden da han var om bord på To venner og på seilmakeren.

 

(Skram, [1986] (1890): 15-16) ”Sivert kunne knapt puste. Nå gikk det jo med ham som med seilmakeren. Her satt han med en fin dame i armene sine, og hun hadde villig lagt seg inntil ham. Frykt og unnseelse var vekk. En svimlende følelse av glede og stolthet suste gjennom ham, og innen han visste ordet av det, hadde han opplevd det samme med Lydia som seilmakeren med den fine kjøpmannsfrøkenen”

 

Bokens hovedperson er Sivert. Selv om historien ofte og over lengre perioder flyttes til andre personer så er handlingen rettet mot ham, direkte eller indirekte. Endringene som skjer med Sivert underveis er at han mer og mer stjeler og lyver og han forstår ikke selv hvorfor han ikke klarer å la være med dette. Han blir beskrevet med fortellerens innspill og gjennom beskrivelser fra andre personer.

 

En personkarakteristikk av Sivert er at han en ivrig og flittig arbeider, sosial og likt av de mange, men han får et økende problem med å lyve og stjele og han skammer seg over besteforeldrene.

Lydia er mye overlegen overfor Sivert som faren mener ikke er passende selskap for henne. Hun er en følsom person og prøver å finne ut av kjærligheten. Datidens strenge kristne tro gjør det vanskelig for henne slik at hun sliter med synd på samvittigheten.

Petra oppfører seg også overlegent overfor Sivert. Hun prøver å overbevise seg selv om at hun ikke vil ha noe med ham å gjøre, men Sivert klarer til slutt å overbevise henne til å gifte seg med ham. Hun viser seg også som en trofast arbeider hos Konsul Smith.

 

Et eksempel på miljøskildring er når hytten på Hellemyren hvor Oline og Sjur Gabriel bor blir beskrevet.

 

(Skram, [1986] (1890): 62) ”Det fantes ikke annet innbo i stuen enn den gamle ektesengen som var fasttømret i veggen med det dobbeltdørede skap i fotstykket, en krakk, en spikerkasse som stod på høykant borte ved vinduet, og i kroken ved ovnen, støttet opp mot veggen, et bord, som var laget av en huggelblokk og en kjellerlem, hvorfra de rustne hengslene hang ned.”

 

Miljøet og miljøskildringen spiller en viktig rolle i teksten for det lar oss forstå at det var store forskjeller mellom fattig og rik. Det finnes også beskrivelser av landskap, sosiale forhold og arbeidsfellesskap i boken som igjen peker på disse forskjellene.

 

Mannen fremstilles som litt mer ydmyk i denne boken enn i de to første. Det er fremdeles forventet at han skal underholde familien med sin inntekt og ser ofte ut til å være husets herre.

Det er likevel ikke en selvfølge at kvinnen alltid bøyer seg for mannens vilje og meninger, men dersom han vil forlange skillsmisse så er hun i stor grad avhengig av mannens økonomiske støtte. For mannen er det om å gjøre å skaffe seg fast inntekt, jobbe seg oppover rangstigen og finne seg en kone slik at slekten kan føres videre. Også her kommer den kristne tros aspekter inn fordi det i bibelen står at menneskene skal være fruktbare og fylle jorden. Sivert vurderte muligheten for å være enslig resten av livet, men kom da altså til denne konklusjonen at det ikke ville være bibelsk rett.

 

Om man er fattig eller rik var også til dels en hindring for hvem som kunne gifte seg. Det var ikke ulovlig for en rik å gifte seg med en som var fattig, men de sosiale sidene ved dette var det en da måtte tåle. At folk snakket, og særlig at foreldrene sannsynligvis ikke ville synes noe særlig godt om det.

Siverts ekteskap med Petra handler da ikke så mye om kjærlighet. Det er mer dette at Sivert finner ut at han må gifte seg og etter å ha tenkt seg om så finner han ut at Petra må være den beste konen for ham.

 

S. G. Myre er som de andre bøkene i serien en problemorientert roman. Den har kanskje litt i overdreven grad et negativt og pessimistisk syn på tilværelsen. Sivert møter hele tiden på nye problemer og viser at han er viljesvak i mange sammenhenger, spesielt når det gjelder pengebruk. Likevel vil nok de fleste kjenne seg igjen i Siverts mange problemer og spesielt når han forteller om sine to personligheter eller sider av seg selv. Nemlig den sterke som gjør tingene rett og den svake som gir etter for fristelsene. Boken appellerer blant annet på den måten til en stor målgruppe.

 

 

Avkom
Referat fra Avkom (Hellemyrsfolket, bind 3/ bok 4):

 

Her møter vi Severin, sønn til Sivert og Petra Myre, som er en av bokens hovedpersoner.

Severin er en mørkhåret gutt, tynn og spinkel, fattig, går med hjemmesydde klær og har fått kallenavnet Mønsterstilken. Han blir mye mobbet til å begynne med, men blir seinere god venn med Henrik som er sønn til den rike konsul Smith.

 

Petra som tidligere hadde håpet å bli fru Smidt, men istedenfor ble overtalt til å gifte seg med Sivert har fått hat mot både mann og barn og hatet blir etter hvert gjensidig. Barna, Fie og Severin, blir satt på samme skole som overklassens barn, og får stadig spitord om sin avstamning. Familien har egentlig ikke råd til den dyre skolen, men Petra har sine ”besettelser” likesom Sivert, og insisterer på at slik skal det være. Sivert har sitt problem i at han bruker for mye penger på å pusse opp hus og hage og investerer penger i forskjellige avtaler som han håper skal gi god avkastning.

 

Fie blir tilbudt giftermål av en mann ved navn Tonning. Han er vennlig, men mye eldre enn Fie som knapt har blitt konfirmert. Hun avslår tilbudet om giftermål, noe blir svært glad for senere selv om moren som alltid er ond mot henne og sier hun burde tatt imot tilbudet for det er sannsynligvis mer enn hun kunne håpet på. Men hun får et nytt tilbud om å gifte seg med en mann ved navn Elias Nilsen. Fie går motvillig med på å gifte seg med ham selv om hun regelrett gyser ved tanken på ham. Dette gjør hun for å hjelpe familien med de økonomiske problemene. Sivert skylder nemlig også penger til Elias Nilsen som har lovet å slette gjelden dersom Fie vil gifte seg med ham.

 

For å greie de økonomiske forpliktelsene, begår Sivert underslag og kommer i fengsel. Han skriver falsk seddel i konsul Herman Smiths navn, banken fatter mistanke og konsulen bekrefter at det ikke stemmer. Senere ønsker konsulen å hjelpe Sivert, men det er for sent. Helt mot slutten av boken blir Sivert svært syk med lungebetennelse og vi forstår at han nærmer seg døden, men vi får ikke høre noe mer om dette.

 

Severin begår til slutt et overraskende selvmord. Grunnen er at han svikter sin beste venn Henrik ved at han prøver å stjele et brev med penger i. Henrik vil forklare at det hele bare var en misforståelse, men når ikke til Severin i tide.

De siste sidene i boken er et brev som Fie skriver til sin mor. Hun ville ikke skrive brevet for hun er ikke glad i henne og det bærer det også tydelig preg av. De alle siste setningene i boken viser at Petra forblir likevel den samme, forbitret og hatefull.

Bare til Fie knytter det seg nå et håp om at den onde sirkelen kan brytes, men den 5. boken i serien om Hellemyrsfolket som skulle hete Avkoms avkom rakk aldri Amalie Skram å skrive.

 

 

Avkom
Analyse av Avkom (Hellemyrsfolket, bind 3/ bok 4 ):

 

Den siste boken i denne serien om Hellemyrsfolket er kanskje den som er mest preget av det pessimistiske synet av dem alle. Elendighetene ser ikke ut til å ta ende og problemene tårner seg opp for de fleste hovedpersonene i boken og ringvirkningene av dette berører jo også de fleste andre som kommer i kontakt med familien Myre.

 

Boken har en autoral allvitende synsvinkel hvor forfatteren viser at hun vet mest om bokens personer. I Komposisjonen er boken inndelt i kapitler uten overskrift. Dette gir tydelige skiller i teksten.

 

Bokens høydepunkt er når Severin tar livet av seg selv. Det er helt mot slutten av boken, og kanskje den mest overraskende og uventende handlingen som skjer. Men selv om handlingen var uventet kan man likevel finne forskjellige årsaker som kan hjelpe til å forstå hvorfor Severin tok selvmord og hvordan det ble bygd opp til dette. Han kommer fra en fattig familie, har en dårlig mor som aldri viser ham noen kjærlighet og har en far som til slutt blir familiens store skam og et dårlig forbilde. Alt dette legger grunnlaget for Severins fremtid som fra begynnelsen ikke så lys ut.

 

Vi ser også hvordan naturalismens kjennetegn ved kroppslige beskrivelser av død igjen blir tydelig når det kort blir skildret hvordan Severin dør:

 

(Skram [1898] (1986): 316) ”Så med en energisk bevegelse stakk han hodet inn i løkken, la den til rette om sin hals og slapp fotfestet. Det kom en sakte, rallende lyd i halsen, og benene sprellet. Legemet dinglet bort mot skurveggen og straks etter tilbake igjen; deretter hang det stivt og stille ned.”

 

Severin Myre er bokens mest fremtredende hovedperson. Han er ganske fattig og det synes på de hjemmesydde klærne hans. Han er også tynn og spinkel og har derfor fått kallenavnet Mønsterstilken. Severin er skoleflink og blir mobbet for dette. Det som forandrer ham underveis er de forskjellige sosiale forholdene han kommer inn i. Hans møte med søsteren til Henrik, Lina, som han blir forelsket i på et barneball og når han blir bestevenn med Henrik som også er mye rikere enn ham. Dette hjelper ham for en tid til å se lysere på livet, men når han seinere møter nye økonomiske problemer så viser det seg at han deler farens problem.

 

Sivert Myre, møter vi nå altså som voksen. Etter å ha kommet inn i ekteskapet med Petra har ulykken forfulgt ham. Han har ikke kontroll over sitt eget pengebruk, noe som også blir hans store ulykke, han fortsetter med å lyve for dem han skylder penger og dagdrømme om hvordan ting kunne vært annerledes. Han bærer bestemorens død på samvittigheten og viser tegn til voldelighet da han ved truer Petra og barnene.

Petra Myre ble vi også kjent med i S.G.Myre. Hun er en dårlig mor og kone som aldri viser kjærlighet til familien. Hun bærer på mye hat og bitterhet på grunn av det ekteskapet hun først trodde hun skulle inn i, men som ikke ble noe av. Dette hatet og denne bitterheten lar hun gå ut over de som står henne nærmest.

 

Et eksempel på miljøskildring er:

(Skram [1898] (1986): 254) ”Henrik så seg om, betraktet de hvite, rene gardinene, det lille blanke, gamle speilet mellom vinduene, de små skilderiene på veggene, det hvitskurte gulvet, krokskapet der borte, som en antikvitetshandler ville gitt penger for, den smale sofaen som var betrukket med rød damask og de fire kurvstolene omkring bordet”

 

Miljøskildringene i boken er viktig for å la oss forstå forskjellen på fattig og rik. Det finnes også andre typer miljøskildringer i teksten som hjelper oss til å forstå dette bedre.

Mannen er fremdeles fremstilt mildere enn i de to første bøkene, Sjur Gabriel og To venner. Sivert viser likevel tegn til voldelighet når han ved det som mest er et engangstilfelle truer Petra barnene fordi hun tirret ham sånn.

 

(Skram [1898] (1986): 48) ”Gå vekk unger! Eller eg slår dokker i svime.” ”Nu skal du få for alt sam´e” vedble Myre aldeles ubendig av raseri. Han slapp Petras skulder og gav seg til å klaske sin ene knyttede hånd mot den annens flate…”

 

Avkom er som de andre bøkene i serien om Hellemyrsfolket en problemorientert roman. Den omhandler dobbelmoralen rundt ekteskapet, den kristne tro og det seksuelle på en overbevisende måte.

 

 

Biografisk oversikt

 

1882 «Madam Høiers lejefolk». Fortelling. Trykt i Nyttidsskrift

 

1885 «Karens Jul». Trykt i Politikens Julenummer.

 

1885 Constance Ring. Roman.

 

1885 «Bøn og anfægtelse». Lang fortelling. Trykt i Tilskuerne.

 

1886 «Knut Tandberg». Lang fortelling. Trykt i Tilskuerne.

 

1887 «Om Albertine». Pamflett.

 

1887-1898 Romansyklusen Hellemyrsfolket

-1887 Hellemyrsfolket Sjur Gabriel.
-1887 Hellemyrsfolket To venner.
-1890 Hellemyrsfolket S.G. Myre.
-1898 Hellemyrsfolket Avkom.

 

1888 Lucie. Roman.

 

1889 «Bobler». Fortelling. Trykt i Ny Jord

 

1889 Fjældmenesker. Lystspill. Skrevet med Erik Skram.

 

1890 «In Asiam Profectus est.» Skisse

 

1890 Børnefortellinger.

 

1891 Fru ine’s. Roman.

 

1892 Foraadt. Roman.

 

1893 Agnete. Skuespill.

 

1895 Professor Hieronimus. Roman.

 

1895 På St. Jørgen. Roman

 

1895-99 Sommer. 6 noveller.

 

1900 Julehelg. Roman.

 

1902-05 Menesker. Roman.

 

 

Kildeliste:

 

Amalie Skram om seg selv.
Irene Engelstad.
Den norske Bokklubben A/S, 1981.

Amalie Skram. Dansk Borger, Norsk Forfatter.
Ragni Bjerkelund.
Aschehoug, 1988.

Sammenbrudd og gjennombrudd.
Irene Engelstad.
Pax Forlag A/S, Oslo 1984

Hellemyrsfolket Sjur Gabriel.
Amalie Skram.
Den Norske Bokklubben. 1986 (Ny utgave)

 

 

Kilder

 

http://it-student.hivolda.no/prosjekt/v01/913-Amalie_Skram/index.htm

 

http://www.dagbladet.no/kultur/1998/12/02/145018.html

 

: kolon – gul bok


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish