Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Vise om byen HiroshimaSkriv ut Utskrift
Dikttolkning av 'Vise om byen Hiroshima'
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:

Dette diktet er skrevet av Jens Bjørneboe. (1920-76) Bjørneboe debuterte som lyriker i 1951 med “Dikt”. Senere skrev han flere diktsamlinger, bl.a. “Ariadne” i 1953 og “Fugleelskerne” i 1966, der dette diktet er hentet fra. Han skrev også en del romaner der han angrep ulike instanser i samfunnet. Bjørneboe ble kanskje mest kjent for “Uten en tråd” (1966) som ble forbudt fordi innholdet var av pornografisk karakter. En annen velkjent roman er “Jonas”, (1955) der han angriper og kritiserer et autoritært skolesystem. I tillegg skrev Bjørneboe en del skuespill og essays.

 

“Vise om byen Hiroshima” har en grei ytre ramme: Dikteren beskriver en vakker sommermorgen i byen Hiroshima i Japan. Året er 1945. På det ytre plan, ser dette ut som et pent og koselig lite dikt om en sommermorgen i Hiroshima. Det er altså ikke noe særlig ytre handling i diktet. Men jeg vil tro at de aller fleste vet hva som skjedde i Hiroshima den 6. august 1945 kl 08.15 om morgenen. Hiroshima ble truffet av verdenshistoriens første atombombe, sluppet av et amerikansk B29 bombefly. “Little Boy”, som den ble kalt, krevde over 80.000 menneskeliv og utallige mennesker ble skadet for livet og hele byen ble lagt i ruiner. Den skapte enorme problemer i byen i flere tiår. Vi forstår allerede i overskriften at diktet kommer til å handle om atombombesprengingen. Jeg stusset noe over at dikteren kaller diktet for en vise. Hver gang jeg hører ordet vise, assosierer jeg til noe koselig og godt, stikk i motsetning til atombomben i 1945. Jeg tror Jens Bjørneboe bruker “vise” fordi vi skal minnes Hiroshima som en koselig og god by, som ble offer for den negative siden av menneskenes tekniske fremskritt.

 

Da jeg leste diktet første gang ble jeg svært overrasket, fordi diktet inneholder en rekke såkalte plussord og etter min mening ingen minusord. Ord som vakker, sol, deilig, himmel og blomster går igjen i strofene. Jeg hadde ventet å lese om alt det forferdelige og dystre atombomben førte med seg, et dikt fylt med negativt ladde ord og elendighet, men det forekommer altså ikke i dette diktet. Jeg tror dikteren har overlatt det til leserne å tenke over alt det grusomme og fæle som naturlig nok forbindes med Hiroshima. Dikteren vil stille oss spørsmålet: -Var det nødvendig å drepe tusenvis av uskyldige mennesker på dette fredelige og harmoniske stedet? Vi kan si dette er temaet i diktet, det dikteren ønsker og fortelle oss gjennom diktet.

 

Når det gjelder diktets tekniske side og virkemidler, er det tradisjonelt oppbygd med fire strofer, hver strofe med seks vers. Strofe en og strofe fire er helt like. Her har altså gjentagelse blitt brukt som et virkemiddel. Vi kan si at diktet har en sirkelkomposisjon i og med at det begynner og slutter likt. Verset “En sommermorgen nittenfemogførti” blir gjentatt fire ganger i diktet. Dette er et svært viktig vers som gir oss assosiasjoner til atombomben i 1945, som dikteren ønsker å si noe om. Med en gang virket det på meg som at diktet hadde enderim etter et fast mønster, men etter hvert som jeg analyserte diktet, oppdaget jeg at dette ikke stemte helt. I strofe tre, vers tre er det siste ordet “morgentime”. I følge rimsystemet skal det siste ordet i vers seks rime på dette, men det siste ordet i vers seks er “kroner”, som ikke rimer i det hele tatt. Jeg tror ikke dette er tilfeldig. Jeg synes dette ødelegger den fine rytmen i diktet, akkurat slik som atombomben ødela Hiroshima. Dette siste verset i strofe tre, “Og blomster nettopp åpnet sine kroner”, tror jeg inneholder bilder der blomstene som åpnet sine kroner er et bilde på atombomben som ble sluppet ut av flyet. Et annet punkt jeg vil ta med er det siste ordet i vers tre og seks i strofe en og fire, “nittenfemogførti”. Dette er et relativt langt ord, som etter min mening kan være noe tungt å lese/uttale. Jeg synes dette på en fin måte fremhever at det er 1945 det er snakk om. Ordet opptar dessuten omtrent halvparten av dette verset. Det blir lagt merke til.

 

Som kjent ble altså atombomben sluppet av amerikanerne på slutten av 2.verdenskrig. Krigen i Europa hadde allerede vært slutt i flere måneder, men amerikanerne hadde ennå ikke klart å overvinne Japan, som var på tysk side under krigen. Da amerikanerne til slutt bestemte seg for å bruke atombomben, mente de at den ville forkorte krigen og dermed spare mange menneskeliv. Mange mente dette var meget usselt gjort, da det ble drep titusenvis av uskyldige japanere. De menneskeliv som ble spart, tilhørte først og fremst de amerikanske og de japanske soldatene. På grunnlag av dette kom jeg frem til det jeg mener er det aller viktigste bildet eller det aller viktigste som blir sagt i diktet. Det er vers fire, fem og seks i strofe en og seks:

 

“Og solen ja den lyste
Fra en himmel uten sky,
En sommermorgen nittenfemogførti.”

 

Jeg tror solen som lyser er et bilde på atombomben. (radioaktiv stråling/ varmeutvikling fra bomben) At solen lyste fra en himmel uten sky, tror jeg er et bilde på at atombomben blir brukt i en krig som det ikke var noen konflikt i lenger. Hitler og Tyskland var overvunnet. Himmelen er altså skyfri, det finnes ikke grunner til videre krigføring. Spørsmålet: Var det nødvendig å slippe atombomben i 1945?, kommer tydelig frem her. Ved å analysere dikterens ordvalg, så jeg at den ytre handlingen der mennesker er involvert finnes i strofe to og tre. De vi får høre om er kvinner og barn. (“småpiker”, “kvinner” og “småbarn” er ord som beviser dette i teksten) Det var krigstilstand og jeg antar derfor at mange menn var ute i krigen. Kvinnene og barna var med andre ord hjemme alene. Av de uskyldige som ble drept var det altså svært mange forsvarsløse kvinner og barn. Diktet får frem hvor lite de har å stille opp med mot “Little Boy” og krigen i det hele tatt. De visste ingenting om hva som skulle skje. Jeg tror dikteren har prøvd å få frem en helt vanlig dag, tatt i betraktning av at det var krig i landet. Innbyggerne fryktet bombeangrep, men ikke av dette kaliber: - Trykkbølgene, varmeutviklingen og den radioaktive strålingen førte til at det meste av byen ble lagt i ruiner. Den radioaktive strålingen førte til sykdommer og dødsfall i flere tiår fremover. I dag har Hiroshima blitt stablet på bena igjen til en moderne by med vestlig preg.

 

Jeg har lest noen andre dikt i diktsamlingen “Fugleelskerne” skrevet av Jens Bjørneboe. Det viser seg at flere av diktene handler om nettopp krig, soldater og uskyldig drepte. Noen av diktene har et ironisk preg, men det er helt klart at diktene gir oss en tankevekker og forteller oss at det finnes andre løsninger på konflikter enn krig!

 

Tarjei Vesaas har skrevet diktet “Regn i Hiroshima”, som har samme motiv som Bjørneboes dikt, men det er utformet på en helt annen måte. Alt blir sagt direkte om hva som skjedde. Jeg tror dikterne vil si noenlunde det samme i de to svært så ulike diktene.

 

I “Vise om byen Hiroshima” er det altså Jens Bjørneboe som vil fortelle oss at han synes det var fullstendig galt at atombomben ble sluppet over Hiroshima. Utrolig mange uskyldige ble drept. Bjørneboe får frem dette ved å lage et dikt inndelt i fire strofer med bilder, gjentagelser og andre viktige virkemidler for å få oss til å bli oppmerksomme på det han har å si. Motivet i diktet er en helt vanlig dag i Hiroshima by. Temaet i diktet er atombomben som ble sluppet over byen på slutten av 2.verdenskrig. Jeg tror det Jens Bjørneboe vil fortelle oss, (budskapet) er at det ikke var nødvendig å drepe så mange uskyldige for å bli fort ferdig med krigen.

 

Personlig er jeg helt enig med Bjørneboe. Det var slett ikke nødvendig med atombomben. VI MÅ IKKE LA DETTE SKJE IGJEN. - Jeg liker diktet svært godt, særlig måten det er laget på. Jeg er imponert over det, og det var nettopp derfor jeg valgte å tolke det. Diktets tema er relativt aktuelt den dag i dag. Hele verden ser med skrekk og gru på de franske atomprøvesprengningene i Mururoa. Heldigvis har det foregått en global nedrustning når det gjelder atomvåpen. Jeg tror og håper diktet vekker følelser og tanker hos dem som leser det, slik at de tenker på konsekvensene og lar være å støtte opp om atomvåpen eller krigføring generelt i fremtiden..........

Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish