Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Metall - NikkelSkriv ut Utskrift

Prosjekt i natur og miljø om metallet nikkel.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter: Anonym
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Innledning

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Nikkel er et daglig brukt metall, vi finner det i mange forskjellige typer metall, metallet er giftig. Fordi jeg synes Nikkel er et interessant metall har jeg valgt å skrive om det i dette natur og miljø prosjektet. Her forteller jeg litt om hva slags metall nikkel er, historien, produksjon, nikkel allergi o.s.v.

 

Navn:

Nikkel

Atomnummer:

28

Kjemisk symbol:

Ni

Periode:

4

Hovedgruppe:

VIII

Atommasse:

58.710

Form ved romtemperatur.:

Fast

Type:

Innskuddsmetall

Elektronfordeling:

2,8,16,2

Smeltepunkt

1453 C

Kokepunkt

2732 C

 

Nikkel er et blankt, hvitelig metall. Det er et billig metall, og forbruket er sterkt stigende. Ofte blandes det med andre metall i en legering. For eksempel er det nikkel i nysølv, hvitt gull, og rustfritt stål. Nikkel er et metallisk grunnstoff som står i gruppe 10 i grunnstoffenes periodesystem. Densiteten er på 8,902 kg/dm^3. Metallet lar seg polere, smi, sveise, valse til blikk og trekke til tråder. Nikkel angripes ikke av luft ved vanlig temperatur. Det har 5 stabile isotoper, 7 er kunstig framstilte radioaktive isotoper. Nikkel er oftest 2-verdig i sine kjemiske sambindinger, men kan ha alle oksidasjonstall fra -1 til +4. Veldig fint fordelt Nikkel kan være pyrofort.

 

Framstilling

Nikkelmetall framstilles på forskjellige metoder. Sulfidske malmer anrikes først med mekaniske metoder og blir deretter delvis røstet for å fjerne en del av svovelet. Jernet skilles fra som en silikatslagg, og til slutt fåes en såkalt ”matte” som inneholder 40-50 % nikkel, 20-30 % koppar, noe kolbot og jern, alle hovedsakelig som sulfider, samt sølv og andre edelmetaller. Matten opparbeides på forskjellig vis. Metallet ble for første gang framstilt av den svenske kjemikeren Axel Fredrik Cronstedt (1722-65) i 1751 frå et rødlig mineral som saksiske bergmenn allerede i middelalderen hadde støtt på og som de trodde var et kobbermineral. Men da de forgjeves forsøkte å utvinne kobber av det, kalte de mineralet ”kobber’n”, d.v.s. kobber som var forheksa av bergtrollet (Nikkel). I Oldtidsfunn frå utgravinger i Ur (3500 f.kr) og Kisj (3000 f.kr) i Misopotamia har en funnet bronsegjenstander med 2-3 % nikkel. 4000 år gamle bronsegjenstander frå Mohenjo-Daro i India og frå Egypt inneholder også nikkel, og 2000 år gamle myter fra kongeriket Baktria i Nord-Afghanistan er lagd av en legering med 75-80 % kobber og 18-20 % nikkel. De har dermed en sammensetting som ligger nær opp til nåtidas nikkelmyter.

 

I Kina kjente en tidlig til et nikkel-kobberholdig mineral som ble brukt til å framstille et hvitt metall som inneholdt nikkel og kobber i forholdet 3 til 4. Fra 800-900 e. Kr. ble dette metallet anvendt til bruks – og kunstgjenstander av alle slags arter. Men det først omkring 1825 at det i Tyskland og England lykkes å framstille tilsvarende legeringer. Nikkel forekommer i naturen hovedsakelig som sulfid, aseni og antimoni, ofte sammen med jern og kobber.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Bruk

Bruken av nikkel som legeringsmetall med kobber i mynter er betydelig, og har gitt et eget slanguttrykk på en amerikansk mynt, "nickel". Norske 1-krones mynter inneholder 25 % nikkel. En hovedårsak til veksten i nikkelforbruket de siste åra er antagelig brukt i oppladbare nikkel/kadmium eller nikkelhydrid-batteri til mobiltelefoner. Nikkel blir brukt som legeringsstoff i messing. Metallet er et vanlig forekommende metall som ofte fins i blandingsmetall. Nikkel brukes også, i hovedsak i legeringer, til en rekke elektroniske formål, som transistorar og vakuumrør. Bruken av nikkel i stållegeringer regnes som så viktig at nikkel ofte inkluderes som et militærstrategisk metall. Nikkelforbindelser brukes i forskjellige mindre mengder til et utal formål, fra tilsats i gruvesprengstoff, til katalysatorer og fargestoff.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Allergi

Nikkel tror jeg er mest kjent for å være et giftig stoff, det kan forekomme i mat fra hermetikkbokser og det kan være en fordel å spise dypfrosne grønnsaker og ikke hermetiske grønnsaker. Det kan også være en fordel å unngå ananas, pærer, sjampinjong m.m. på boks. Nikkel allergi er den mest kjente helseeffekten. Utvikling av nikkel allergi disponeres for bruk av hull i øra med øredobber med nikkelholdige metaller. Viss du vil gå med smykker, ringer, klokker og lignende bør metallet lakkeres med gjennomsiktig neglelakk eller metallakk noen gangar innimellom for å unngå metallkontakt med huden. Noen eksempler på daglig kontakt med nikkel er smykker, klokker, bestikk og liknende Nikkel allergi kan ikke kureres med medisiner. Kjennetegn ved nikkelallergi er at huden blir rød og kløende. Det kan også komme små blemmer. En regner med at minst 10 % av norske kvinner og minst 1 % av norske menn er nikkelallergiske.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Nikkel i øredobbene.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Nikkel testing

 

Produksjon

Nikkelmalmer inneholdt som oftest andre verdifulle metaller som kobber og edelmetall. Nikkel produseres som oftest fra svovelholdige malmer som tas ut fra dype underjordiske gruver, men også som oksidiske malmer fra dagbrudd. Nikkel produksjonen har vist en stadig stigende tendens. Særlig sterk har stigningen vært siden 1950, da produksjonen steig fra 147600 tonn, 1950, til 500000 tonn, 1968. Av dette kvantum produserte Canada 168000 tonn og SSSR ca. 105000 tonn. Andre store produsenter, 1968, var Japan (43000 tonn), Storbritannia (42000 tonn), Cuba (35000 tonn), Frankrike med Ny-Caledonia (32800 tonn) og Norge (32200 tonn).

 

Produksjon: 1000 t

Canada

188

Tidl. Sovjetunionen

180

Nouvelle Caledonie

98

Indonesia

66

Australia

65

Verden

824

 

                                  

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Dette bilde viser en metallindustri.

 

Det første nikkelverket i Norge, Espedalen Nikkelverk, kom i drift i 1848 og ble i de følgende år etterfølgt av flere andre. Høgdepunktet i de norske nikkelverkers produksjon ble nådd i midten av 1970 åra, da det, spredd over hele landet, var ca 40 gruver og 7smeltehytter i drift. Fra 1888 har fårekomsten i Ny-Caledonia og Canada i stadig stigende grad forsynt resten av verden med nikkel og 1910 var de blitt de viktigste for verdensproduksjonen, som de er det den dag i dag. Rundt regnet dekker Canada alene ca. halvparten av verdensbehovet for nikkel.

 

Kjemiske egenskaper

Syrer som saltsyre og svovelsyre løser nikkel ved oppvarming og danner grønne løsninger av tilsvarende salter. Reint nikkel løses ikke i konsentrert salpetersyre fordi metallet da passiverast. Nikkel har vanligvis i oksidasjonstall +II i uorganiske sambindinger. Med spesielle oksidasjonsmidler, til eksempel Br2, Cl2, NaOCl i basiske løsninger, kan nikkel oksiders videre til oksidasjonstrinn +III og under visse forhold til +IV. Nikkel danner mange komplekse ioner, i disse er oksidasjonstall +II vanlig, men nikkel kan i kompleks også opptre med oksidasjonstall frå – I til +III.

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet


<bilde>

Logg inn for å se bildet
<bilde>

Logg inn for å se bildet




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish