Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Oppgaver til "Isslottet" (T. Vesaas)Skriv ut Utskrift
Arbeidsoppgaver med svar til boka "Isslottet" skrevet av Tarjei Vesaas.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter:

1. Personskildring

De to personene som vi får høre mest om, og som vi blir kjent med gjennom boka er Siss og Unn.

 

Siss er ei utadvent og populær jente som er lederne for venne gjengen. Ho tar initiativet til å starte leker i skolegården, samtidig som ho er blid og rettferdig. Ho er en person som alle liker og dette på grunn av at ho har en veldig sterk personlighet. Siss har en svakhet, nemlig at ho er mørkeredd. Ho er søkende og analyserende noe som gjør at ho får med seg ting som skjer rundt henne.

 

Unn har akkurat mista moren sin, og dette bærer ho preg av. Det kan være derfor ho isolerer seg fra klassen. Grunnen til dette er nok fordi Unn fortsatt sørger over morens bortgang, og er redd for å knytte bånd med andre mennesker. Det virker som om ho er redd for å miste flere som betyr noe for henne. Ho står for seg selv i et hjørne på skolen og takker nei til å være med de andre barna. Selv om Unn er en stille person er ho også en veldig sterk person med en sterk personlighet.

 

Moster er en enke som bor alene i bygda samtidig som ho er Unn sin eneste slektning. På samme måte som Unn er Moster veldig stille av seg og holder seg helst alene og hjemme. Ho er en sterk person som ikke faller til grunne når Unn forsvinner, men hjelper Siss opp igjen før ho drar sin vei.

 

2. Miljøet

Det er en liten bygd langt fra stor byen det hele tar plass. Det er en bygd hvor alle kjenner alle, og husene ligger med gode mellomrom. Bygda er omringet av skog, mark og andre natur omgivelser. Det virker som om sentrum består av en skole, en matbutikk, en liten klesbutikk, en café og en ”pappa-butikk”. Innbyggerne har det de trenger og koser seg med det. Menneskene ser ut til å være gode venner og det er ingen som blir skvisa ut, noe som er veldig lett når det er et stort samfunn med mange folk. De respekterer hverandre!

 

3. Tema & Budskap

Tema i boka kan sies å være pubertet, vennskap, hvordan sorgen kan påvirke et menneske, isolasjon og følelser. Både Unn og Siss er på vei inn i puberteten og det skjer mye rundt og inni dem. De utvikler et vennskap som på innsiden er ganske sterkt, noe som blir bekrefta med Siss sin lovnad til Unn. Unn isolerer seg selv fra samfunnet, noe som kan ha sammenheng med at ho fortsatt sørger over moren sin død. Det som preger boken fra begynnelse til slutt er følelsene og forholdet Siss og Unn har seg imellom, i tillegg til tilliten og respekten Siss føler ovenfor moster som hjelper henne tilbake til samfunnet.

 

Budskapet i boka kan brukes i alle samfunn rundt om i verden, og er kanskje det viktigste som finnes for menneskene. Nemlig det at ”Livet er ikke liv uten fellesskap”. Alle mennesker søker andre mennesker for å få det bedre. Den som søker kontakt får svar fordi det er et instinkt alle mennesker er født me. Den som faller på utsiden av samfunnet kan komme seg opp og tilbake igjen om viljen ligger der. Andre små budskap som kan sees i boka er:

- Ensomheten på innsiden av et menneske

- Følelser: redsle, angst & ensomhet.

 

4. Språket

Vesaas bruker enkle setninger som fører til et enkelt språk å lese. Det er brukt mye dialog i teksten og samtidig er det mange lyriske beskrivelser. Han bruker en god kombinasjon mellom verb og adjektiv. Dette fører til at det er mange beskrivelser gjennom hele boka. Det blir også brukt gjentagelse, kontraster (varme/kulde), metaforer og symboler. Naturen blir brukt mye av Vesaas når det gjelder å beskrive hvordan det er i samfunnet og hvordan følelsene hos personene er.

 

5. Synsvinkelen

Gjennom boka får vi vite hva som skjer gjennom Siss sine tanker, følelser og handlinger, samtidig som vi også får dette gjennom Unn. Handlingen forgår gjennom de to hovedpersonenes øyne. Vesaas skifter mellom autoral og personal forteller. Fortellere står ganske nær Siss og derfor kommer hennes følelser og tanker ganske klart fram.

 

6. Komposisjon

Komposisjonen i boka er delt opp i tre deler, alle med sine kapitler delt inn i ulik lengde. Disse tre delene er: ”Siss og Unn”, ”Nedsnødde bruer” og ”Treblåsarar”. Disse tre delene svarer til eksposisjon, komplikasjon og til slutt løsningen. Handlingen er grei og enkel å følge med i, og det er kun en kort stund at Vesaas kjører ett parallelt løp. Det er morgen etter at Siss har vært på besøk hos Unn. Vi får først høre om Unn sin ferd til Isslottet og deretter blir vi flytta tilbake noen timer og følger Siss sin tur til Skolen. Deretter er det kun Siss vi følger til slutten av Vesaas roman. Vesaas er berømt for sine mange naturskildringer og dette er intet ukjent fenomen i denne boken heller, den er spikket full av naturskildringer og naturens forandringer fra vinteren til våren. 

 

7. Symbolikk

Det finnes masse symbolikk gjennom hele boken. Dette er med på å få frem hvordan de to jentene har det og hvordan samfunnet er.

 

Symbolene som finnes i del 1; ”Siss og Unn” :

- Gryende Pubertet à jentene skal gjennom en vanskelig prosess

- Kontrastene mellom Siss og Unn hva som er likt / ulikt

- Kulde à ensomhet, isolasjon, angst, død

- Varme à kontakt, fellesskap, liv

- En sprengkald høstkveld à beskriver den verden Unn lever i

- To veier à Unn sin skolevei og Siss sin skolevei à to livsveier

- Isbelagte vannet à Unn synes det er vakkert under isen og lokkende, selv om det er en kald og ensom verden. Samtidig som ho synes det er skremmende.

- Elveoset à et veikryss som er avgjørende for Unns livsretning; Siss eller det spennedene og lokkene vannet ?

- Fossen à siste sjansen Unn har til å snu. En prøvelse for å se om ho er 100% sikker på at ho velger det rette; Isslottet eller Siss

- Isslottet à symbolet på kulde og ensomheten selv : - Bilde på Unn og hennes skjebne, -Siss’ utvikling og hva som skjer med henne, og - letemannskapet reaksjon forran isslottet

 

Del 2; Nedsnødde Buer:

- Snø à skjuler og dekker til virkeligheten, stenger for sannheten. Siss’ bruer er i ferd med å forsvinne av snø og mer snø - hun trekker seg inn i seg selv.

- Islottet à blir fristene og lokkene for alle innbyggerene i bygda

- Lovnaden & den dype snøen à hva som gjør at Siss velger isolere seg fra omverdenen

- Fuglen à tegnet på døden. Den sirkler rundt isslottet som er dødens område og den blir trekt mot området og bundet fast der.

 

Del 3; Treblåsarar

- Treblåsarar à beskriver varme, myke toner, vårvinden som kommer med nytt liv mellom trær og fellesskapet mellom menneskene

- Dråpen og Kvisten à Siss er som en dråpe som har frosset fast til en kvist (Unn), når våren kommer smelter dråpen (Siss) og ho blir dermed fri fra lovnaden ho ga Unn med hjelp Moster

- Slottet faller à det som er der inne blir der inne, og ingen nye kan komme inn

- Det åpne vinduet à Siss må ta en avgjørelse om hva ho vil gjøre. Ho vakler mellom to valg; vende tilbake og ha Unn som et godt minne i hjerte eller forsvinne dypere og kanskje ende opp slik som Unn.

- Våren som kommer à snøen forsvinner og Siss’ bruer som var dypt under snøen kommer nå frem igjen. Siss tiner sakte men sikkert og vender tilbake

 

8. Sammenhengen mellom ytre synlig handling og indre sjelelige liv

Handlingen som vi får servert av Vesaas beskriver det ytre handlingen som det Unn og Siss velger å gjøre ut fra hva de selv mener er riktig inni seg selv. Denne ytre handlingen som de foretar seg er ikke alltid det deres indre liv sier at de burde gjøre. Isslottet er en god beskrivelse på hvordan Vesaas får det indre livet til Unn til å passe det ytre synlige livet. Inne i isslottet blir Unn ulykkelig og vil komme seg bort, hun følere at åpninger er for trange til å komme gjennom. Dette beskriver hvordan Unn føler seg innvendig. Hun er ulykkelig inni seg selv og er egentlig for liten for alt det hun bærer på, og prøver derfor å finne en vei ut av det hele.

 

9. Sammenhengen mellom episk fortelling og lyrisk prosa

Vesaas legger en episke prosa opp mot det poetiske språkplanet, og med dette får den fortellende tekst lyrikkens skimmer over seg. Ved å gjøre dette uten å tenke over barns tankeform og uttrykksstil kan dikteren vise oss det som foregår i naturen når den er alene med seg selv. Vesaas legger inn massevis av skildringer av naturen gjennom hele boken på samme måte som vi ville fått den presentert i et dikt. Derfor kan vi kalle romanen for en episk prosa roman.

 

10.  Sammenhengen mellom realistisk skildring og symbolbruk

Måten Vesaas bruker symbolene og skildrer omverdenen i boka si gjør at alle lesere kan forstå hva som menes gjennom hele romanen. Symbolene er hentet fra virkeligheten og deres beskrivelse blir derfor realistiske i forhold til hvordan verdenen er i virkeligheten. For å få frem død, ensomhet og isolasjon bruker Vesaas vinterens mange væremåter. For å få frem hvordan et nytt stadige kan begynne / hvordan en menneske kan begynne å leve igjen, bruker han våren og dens varme.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish