Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Fotografiens historieSkriv ut Utskrift
Foredrag om fotografiens historie
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:

FOREDRAG OM FOTO

 

Som dere sikkert vet og har oppdaget, jobber jeg som freelacefotograf i

Fredrikstad-avisa Demokraten og tar da selvfølgelig en del bilder. Siden

jeg tar en del pressebilder, blir det mest svart-hvitt bilder.

 

Vi kan jo begynne med at FOTO kommer av det greske ordet PHOS, som betyr

lys.

 

Camera Obscura

 

Roger Bacon anbefalte camera obscura til bruk ved observasjon av

solformørkelser, for at man skulle unngå å skade øynene ved å se direkte

på sola.

 

En illustrasjon av denne metoden kom for første gang i 1545,

offentliggjort av den hollandske fysiker og matematiker Reiner Gemma

Frisius.

 

Den første beretningen om prinsippet kom 24 år tidligere da en av

Leonardo da Vincis elever, Cesare Cesarino, beskrev et camera obscura

der man kunne se et bilde av alt som befant seg utenfor rommet.

Beskrivelsen ble publisert i 1521. Da hadde Leonardo da Vinci allerede

gitt to beskrivelse av camera obscura i sine notater, men disse blir

imidlertid ikke utgitt før i 1797. Den beste og fyldigste utredning om

camera obscura ga den napolitanske vitenskapsmannen Giovanni Battista

della Porta i 1558. Her ble det for første gang anbefalt som

hjelpemiddel ved tegning. "Hvis man ikke kan male, kan De ved hjelp av

dette arrangement tegne (konturene i bildet) med en stift. Man lar

bildet blir reflektert på et tegnebord med papir. Så har De bare igjen å

legge på fargene. For en dyktig person er dette en enkel sak."

 

31 år senere kom Portas bok i en ny og fyldigere utgave. Her utvidet

forfatteren den praktiske anvendelsen av kamerat til å omfatte

portrettering.

 

Den første vesentlige forbedring som ble gjort med camera obscura, var

at man plasserte en bikonveks linse i hullet for å få et klarere bilde.

Girolamo Cardano, en fysiker fra Milano anbefalte dette i 1550.

 

 

Speilreflekskamera

 

Det første speilreflekskamera ble beskrevet og illustrert i 1676 av

Johann Christoph Sturm, professor i matematikk i Altdorf.

 

Et plant speil, plassert i 45 graders vinkel til linsen, reflekterte

bildet opprett på et stykke oljepapir som var strukket over åpningen i

toppen av kamerat. Dette var skjermet av en hette for å gjøre bildet mer

synlig.

 

Ni år senere viste Johann Zahn, en munk i Wrzburg, tegninger av flere

typer kasse-camera obscura som var små nok til at man kunne bære dem med

seg hvor som helst. Speilreflekstypen var bare 23 cm høy og bred og ca

60 cm lang. For første gang så man beskrevet opalglass til å stille

skarpt på, og sortmaling av kassen innvendig for å unngå reflekser. I

størrelse og utforming ble Zahns kameraer prototypen på den nittende

århundrets kasse- og speilreflekskameraer.

 

 

Fotokjemi

 

Det var ikke før i 1725 at Johann Heinrich Schulze, professor ved

universitetet i Altdorf nær Nrnberg oppdaget at sølvsalter blir svertet

av lyset alene, og ikke av solvarmen og luft som de hadde trodd før.

Under et forsøk på å fremstille fosfor, mettet med kritt og salpetersyre

som tilfeldigvis inneholdt noe sølv. Han utførte eksperimentet i

nærheten av et åpent vindu hvor solen skinte inn, og ble overrasket over

å se at den delen av flasken som vendte fra lyset, forble hvit. Prøver

over en flamme beviste at farveendringen ikke skyldtes varme. Når han

brukte en blanding som inneholdt mer sølv, skjedde fargeforandringen

hurtigere.

 

 

De første forsøk på fotografering

 

De første som prøvde å feste bildene ved kjemiske midler, var brødrene

Joseph NicŠphore og Claude NiŠpce, og forsøket fant sted i 1793.

 

I år 1802 klarte Thomas Wedgewood og sir Humphry Davy å fremstille

kontaktbilder. Kontaktbildene ble laget på papir og lær som var gjort

lysfølsomme med sølvnitrat, og det fordi de ikke hadde oppfunnet fix’en

ennå. (Kjemikalie som gjør bildet motstandsdyktig mot lys og varme)

 

Verdens første luftfotografi ble tatt i 1858 av Gaspard Felix

Tournachon, fra en ballong i nærheten av Paris.

 

 

Fotografering på metall

 

Verdens første vellykkede fotografi ble tatt av NicŠphore NiŠpce i 1826

på en tinnplate. NiŠpce kalte fotografiet for Heliografi, som betyr

"tegnet av lyset." Navnet "fotografi" kom ikke før i 1839. (John

Herchel)

 

 

Fotografering på papir

 

Friedrich Gerber, en veterinær og professor ved universitetet i Bern,

meddelte den 2. februar 1839 i Schweizerischer Beobachter at han siden

1839 hadde vært i stand til å feste camera obscura-bilder på papir

preparert med sølvsalter.

 

 

Fotografering på glass

 

Den første brukbare metode for fotografering på glass var den

albuminmetode som Abel NiŠpce de Saint-Victor, en fetter av NiŠphore

NiŠpce, offentliggjorde i juni 1848. En glassplate ble dekket med

eggehvite som var gjort lysfølsom med kaliumjodid, badet i sur

sølvnitrat-oppløsning, fremkalt med gallusyre og fiksert på vanlig måte.

Eksponeringen tok 15-20 minutter, avhengig av forholdene.

 

 

Fotografering på film

 

De lettvinte tørrplatene hadde fremdeles den ulempe at de veide for mye,

og man hadde derfor lenge ønsket å erstatte glassplatene med et lettere

og mindre skjørt underlag. Fra tid til annen hadde det vært oppfunnet

metoder til å løsne selve emulsjonen fra papirunderlag. I 1880-årene ble

flere bøyelige filmunderlag introdusert, men de viste seg å være

upålitelige. Det ble celluloiden, oppfunnet av Alexander Parkes i 1861,

som løste problemet, etter at John Carbutt, en engelsk fotograf som

hadde emigrert til Amerika, i 1888 overtalte en celluloid-fabrikant til

å produsere tilstrekkelig tynne plater. De ble dekket med

gelatinemulsjon og brukt i form av cut-film.

 

rene etter begynte The Eastman Co., Kodakprodusenten, å fremstille mye

tynnere nitrocellulose-rullfilm, og i 1902 leverte man herfra 80-90

prosent av verdens samlede produksjon.

 

 

Utviklingen av fotoutstyret

 

Det første fotografiske kameraet som ble tilbudt på markedet, ble

avertert i juni 1839 av en optiker i London ved navn Francis West, og

var beregnet til "lystegning."

 

Da daguerreotypi-kameraene som Alphose Giroux i Paris fremla på markedet

da metoden ble offentliggjort i august 1839, bestod av to kasser -

hvorav den bakerste med mattglasset til skarp-innstillingen gled inn i

den forreste hvor objektivet satt. Hele utstyret med boks til platene,

kasser med remeider til jod- og kvikksølvpreparering, spritlampe,

flasker med kjemikalier og annet tilbehør, veide 50 kilo og kostet 400

franc.

 

De objektivene som Lerebours og Chevalier laget til de første kameraene,

var av dårlig kvalitet, idet man måtte bruke blender 14 eller til og med

blender 16, for å få et skarpt bilde - med det resultat at den lange

eksponeringstiden vanskeliggjorde portrett-fotografering. For å

overvinne denne vesentlige ulempen, konstruerte Alexander E. Wolcott i

New York et speilkamera som han tok patent på i mai 1840: En trekasse

som istedenfor objektiv hadde en åpen forside, hvorigjennom bildet av

modellen ble oppfanget på et konkavt speil og reflektert til den 5 x 5

cm store daguerreotypi-platen. Ved denne geniale arrangementet nådde mer

lys fram til platen enn om det hadde passert gjennom et objektiv.

 

Behovet for et lyssterkt portrettobjektiv drev matematikeren Josef Max

Petzval i Wien til å konstruere et for Friedrich Voigtl„nder. Han lagde

et kjegleformet messingkamera spesielt til dette objektivet. Apparatet

som ble sendt ut på markedet den 1. januar 1841, tok sirkelrunde bilder

med en diameter på ca 10 cm. Eksponeringstiden var fra halvannet til to

minutter i skyggen en soldag. Dette objektivet - det første som ble

laget spesielt for fotografiske portretter - vedble å være det mest

brukte portrettobjektiv inntil Carl Zeiss i 1889 introduserte Paul

Rudolphs anastigmat.

 

Verdens første portrettstudio ble åpnet av Alexander Wolcott i New York

i 1840.

 

I 1850 konstruerte Marcus Sparling, Roger Fentons assistent under

Krimkrigen, det første magasinkamera for fotografer på reisefot. Ti ark

ble etter eksponeringen sluppet ned i en beholder under kameraet.

 

Stor ære må tilskrives A. J. Melhuish og J. B. Spemcer for det første

"rullfilm"-arrangement som de fremla i mai 1854. Lysfølsomt, vokset

papir ble rullet over på en annen. Spolen ble laget i mange størrelser,

så den kunne benyttes i alle slags kameraer.

 

Kodak markedsførte en rullfilm med 100 eksponeringer i 1888, men en

rullfilm som kunne settes i kameraet i dagslys kom ikke fra Kodak før i

1891.

 

I 1925 ble blitzpæren oppfunnet, men elektronblitzen kom ikke før i

1935.

 

I 1928 kom Rolleiflex to-øyde speilreflekskamera.

 

Verdens første en-øyde speilreflekskamera, Exacta, ble satt i produksjon

i 1937.

 

Polaroid-kamerat som fremstilte svart-hvitt bilder på ett minutt kom i

handelen i 1949, og Polaroid-kameraet for farger kom i 1963.

 

 

Største kamera

 

Det største og dyreste industrielle kamera som noen gang er bygd, er det

27 tonns Rolls Royce-kameraet som nå eies av BPCC Graphics Ltd. i Derby,

England. Det ble overtatt i 1956 og er 2,69 meter høyt, 2,51 meter bredt

og 14,02 meter langt. Linsen er en 160 cm F16 Cooke Aprochromatic. I

1988 var kameraet fremdeles i full drift.

 

 

Minste kamera

 

Sett bort fra kameraer som er spesialbygd til bruk ved hjerne-kirurgi

eller spionasje, er de japanske sirkelformede "Petal" det minste

kameraet på markedet. Kameraet har en diameter på 2,9 cm og en tykkelse

på 1,65 cm. Brennvidden er på 12 mm.

 

 

Dyreste kamera

 

Verdens mest kostbare utvalg i kamerautstyr leveres fra Nikon i Tokyo,

Japan. I april 1989 markedsførte firmaet i alt 29 kameraer med 83

linser/objektiver og 657 forskjellige slags tilbehør. I London ville

hele utstyret kostet ca. 132.674 pund (u/omsetningsavgift). Den høyeste

auksjonspris for et antikt kamera ble gitt for J. B. Dancer stereo

kamera, patentert i 1856 og solgt hos Christie’s i England for 21.000

pund den 12. oktober 1977.

 

 

Lengste negativ

 

Den 1. juli 1988 ble omtrent 1500 av beboerne i Port Hope, Ontario,

Canada, foreviget av Christopher Creighton. Han brukte en Turner-Reich

objektiv med brennvidde 576 mm på et Kodak 8 Circuit kamera, og tok et

bilde over 355 grader. Negativet ble 362 x 19,7 cm stort.

 

Dyreste fotografi

 

Et foto av en musling tatt i 1927 av Edward Weston, ble solgt i april

1989 for 115.000 dollar.

 

 

Kilder:      "Fotografiens Historie" av Helmut og Alison Gernsheim,

             "Kunsten å fotografere i farger" av John Hedgecoe og

             "Guinnes Rekordbok 1990."

 

             Copyright: (C) 1994  Ken-Arild Kristiansen

 


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish