Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
SpiseforstyrrelseSkriv ut Utskrift
Historie om en jente som får spiseforstyrrelser.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



”Spis maten din nå Rebekka!!!”

ÅÅÅÅÅ mamma maser sånn hele tiden, hver morgen starter bestandig med at hun maser om at jeg skal spise.

Det er ikke bare mamma som maser om det, alle gjør det ”spis nå Rebekka, spis” overalt hvor jeg går hører jeg det ekle ordet ”spis” kan de ikke bare la meg være i fred?

Jeg er ikke den tynneste her i verden , men jeg er da heller ikke av de tykkeste.

Hvorfor er jeg da misfornøyd med kroppen min?

Jeg trodde en mellom ting var bra jeg! Helt til jeg så de perfekt modellene på TV-en, går der frem og tilbake og viser frem de nydeligste kropper,

Hvorfor er verden sånn? Rebekka gikk og grublet på det hele tiden.

”skynd deg nå Rebekka bussen går om to minutter”

”ikke glem mat pakka da vennen” nei da mamma, det sa hun bestandig og gjett hva som lå igjen på

bordet da?

 

Rebekka rev til seg jakka og sprang av gårde, bussen kom akkurat i tide, på bussen satt bestevenninnen hennes Mari og ventet på henne.

Rebekka og Mari har vert bestevenninner en stund nå, og Mari begynner og få mistanker om matproblemene til Rebekka.

Bussen stoppet, nå var de fremme på skolen,

 

Det regnet i dag og Rebekka som skulle ha ute gym og da! Men Rebekka hadde bestemt seg for og være aktiv i alle gym timene, for og gå ned mest mulig kilo.

Mari og Rebekka gikk inn til første time, forbi dem gikk vannessa selveste skjønnhets dronningen, hun hadde langt blondt perfekt hår, tynn i livet, og svart malt rundt øynene, de flest jentene på skolen ville likt og være som henne, og alle guttene hang etter henne.

Hun gikk sakte forbi oss mens hun kastet et stygt blikk ned på oss.

Gud som jeg hater henne.

 

Vi hadde gym i første time, så jeg gikk rett til garderoben og byttet om, når vi kom ut høljet det ned!

Vi fikk beskjed om og jogge et par runder, selvfølgelig var vannessa alt i gang med joggingen, hun var alle lærernes yndlingselev. Den hurpa der!!

Etter en lang og slitsom gymtime ble vi jagd i dusjen, vannessa vrangte av seg klærne, og stod midt på golvet som om hun var alene på rommet, mens andre sto i hver sine hjørner, noen torde til og med ikke og vise fram kroppen sin, så de lot vær og dusje, ” hvorfor må verden være sånn?” tenkte Rebekka ” hvorfor kan ikke alle bli godtatt slik de er?”

Rebekka gikk rundt og grublet og arget seg hele dagen.

 

I friminuttet møtte Rebekka Mari, de avtalte trening etter skolen Rebekka hadde klippekort på et treningssenter i nærheten, der tilbrakte hun mye tid.

Rebekka og Mari gikk en tur på kantina for og ta en prat, det var egentlig ikke det beste stedet for Rebekka og være, men hun skulle prøve og takle det.

Rebekka hadde aldri vært spesielt populær, hun har nesten aldri hatt en kjæreste, Mari viste at Rebekka savnet en kjæreste, så hun hadde tenkt og spleise henne med Simon, Simon går i parallellklassen og er ganske kjekk, så Mari hadde planene klar for neste fest.

”ring” der var friminuttet over og Rebekka gikk inn til siste time som var matte, hun hatet det faget.

Så hele timen gikk med til og tenke på kropp problemene.

”takk for i dag” mumlet frøken, Rebekka sprang ut hun var så ivrig på trening.

 

På treningshallen tok Rebekka og Mari hver sin spinnsykkel og tråkket av gårde. Mari kom til og tenke på Rebekka, hun har blitt så tynn, tenk om hun har alvorlige problemer? Mari vart litt små redd så hun bestemte seg for og snakke med henne etter treningen.

Nå hadde jentene syklet en stund, så de gikk til garderoben for og skifte,

Rebekka gikk som vanlig opp på vekta som stod i garderoben, ”57 kg”

Rebekka hadde nådd målet sitt med tre kg den siste uka, og neste uke var planen 54kg,

Mari har merka en kraftig nedgang av vekta hennes, bare for noen uker siden var hun jo 65 kg.

”du Rebekka er du sikker på at du ikke har spiseforstyrrelser?” spurte Mari forsiktig, ”begynner du og nå??” svarte Rebekka sint og irritert, Mari rakk ikke og svare før Rebekka hadde forsvunnet ut gjennom døra. Rebekka sprang rett hjem,

Inn på rommet sitt og smelte igjen døra.

Hun la seg ned på senga og gråt, hun gråt så hun ikke fikk puste.

Moren kom inn på rommet ” hva er det vennen?” spurte moren fortvilet.

”Har noen plaget deg?” Rebekka sa ingenting, hun hadde ikke sakt noe til moren om problemene, og hun trente i smug så ikke moren skulle få mistanke. Rebekka lå der bare helt stille og gråt, moren prøvde og få henne til og snakke , men hun måtte gi opp til slutt.

Akkurat idet moren hadde lokket døra hylte hun ut ” hvorfor maser alle sånn?, kan de ikke bare la meg være i fred? Kan de ikke bare respektere et jeg slanker meg, det er mitt valg, min kropp!!!

moren braste inn døra, hun hadde tydeligvis hørt hva Rebekka sa.

”hva er det ungen min?, har du fått spiseforstyrrelser? ”det hjelper og snakke om det vennen”

Rebekka fortalte moren om problemet, og det første moren sa var ” vi må oppsøke hjelp”

 ”nei” sa Rebekka fortvilet det var derfor hun hadde holdt så lenge på det, hun skjønte at moren ville si det.

Jeg trenger da ikke hjelp jeg, jeg er jo en helt vanlig jente tenkte Rebekka.

Hun jaget ut den stakkars moren som bare prøvde og hjelpe.

 

Hun la seg ned på senga og gråt, gråt og gråt……

Hva skulle hun ellers gjøre da, slo hun på TV-en så hun bare pene og perfekte damer, slo hun opp i et blad var det også bare bilder av damer som likner noen porselens dokker, det ble hun jo ikke akkurat i bedre humør av.

 

Rebekka lå og tenkt i flere timer.

Til slutt kom hun til og tenke på Mari, hun fikk litt dårlig samvittighet, hun ville jo bare hjelpe meg tenkte Rebekka.

Rebekka bestemte seg for og ringe og si unnskyld til bestevenninnen sin……

Mari tok imot unnskyldningen og kom bort til Rebekka.

De snakket om problemene og vart enige om at Mari skulle bli med til legen en tur.

På veien til legekontoret fortalte Mari at hun skulle ordne  en kjempe bra fest til bursdagen hennes, ” det må du glede deg til”

Hos legen måtte de vente ca 15 minutter før legen sa ”Rebekka Larsen”

Rebekka skalv litt i det hun gikk inn til legekontoret,

 

Hun ble bedt om og sette seg på stolen og fortelle legen litt om problemet.

Rebekka syns det var litt skummelt, men hun syntes damen virket veldig grei.

Rebekka sa hva problemet var, hun felte et par tårer mens hun snakket.

Damen sa at det var helt vanlig blant jenter på din alder ” du er 14 ikke sant?” ”ja, jeg blir 15 neste måned” svarte Rebekka.

 

Legen bestemte seg for å holde Rebekka under oppservasjon de neste ukene, hvis hun gikk kraftig ned i vekt skulle hun bli lagt inn, for det kan før til store problemer.

Rebekka var enig i det legen sa og gikk smilende ut døra,

Legebesøket var ikke så vanskelig som hun trodde.

Men Rebekka skulle ikke slutte og slanke seg, selv om hun blir oppservert, så neste hele uke gikk med på og gå på treningsstudio og spise mindre.

 

Moren trodde alt var på ordningens vei helt til hun fikk en telefon fra legen som sa; ” din datter har alvorlige problemer med anoreksi” moren viste ikke hva hun skulle si, hun lovet og passe på datteren ekstra.

Nå har det gått tre uker og Rebekka hadde det kjempe bra, hun hadde gått ned mange kilo akkurat som hun ville, og hun gledet seg til bursdags festen sin til helgen.

Men før bursdagen skulle hun inn til legen på sjekk.

Denne gangen skulle moren hennes bli med, moren var kjempe nervøs mens Rebekka bare satt der og smilte.

”Rebekka Larsen” sa en streng stemme. ” nå er det deg” sa moren ” lykke til”

Rebekka ble bedt om og gå på vekta for og sammenlikne fra sist gang, vekten viste bare 40 kg.

Legen var ikke i tvil ” du skal legges inn her i kveld” gå hjem og pakk en bag og kom tilbake så fort du kan”

”Hva!!!!” Rebekka sprang ut til moren og hylte.

”jeg kan ikke mamma, jeg kan ikke”

moren nikket ”du må gjøre det ungen min” det kan være alvorlig farlig, du kan dø av det” ”forstår du ikke alvoret?”

Rebekka sprang inn i bilen og smelt igjen døra. Moren sprang i full fart etter.

” jeg skulle jo ha bursdags fest i helga” sa Rebekka surt.

”vi kan ta det når du kommer hjem igjen” sa moren stille.

 

Det var en stille stemning hjem i bilen.

Moren gikk inn i huset først og pakket alt Rebekka trengte til oppholdet.

Rebekka satt bare inne i bilen og gråt.

Moren kom ut igjen etter en liten halvtime, da hadde hun ringt og sakt i fra til Mari og skolen hun skulle ikke på skolen på et par dager nå.

”Hvorfor akkurat meg tenkte Rebekka” hun har aldri vært så lei seg i hele sitt liv.

Moren satte i nøkkelen og tråkket på pedalen, hun kjørte i full fart ned til sykehuset.

Rebekka ble tatt med på et rom der hun skulle tilbringe de neste dagene.

På rommet sto det en hvit ekkel seng, og på veggen hang det ett bilde. For et ekkelt rom tenkte Rebekka.

Hun la seg ned på den flate senge med ei tynn dyne, som hun trakk rundt seg. Hun lå der helt stille, helt til legen kom inn døra.

Han hadde med seg masse mat som han ville at hun skulle spise.

Rebekka ble kvalm med en gang hun så maten ”æsj” tenkte hun.

Rebekka fikk flere tårer i øynene, hun som hadde strevd for og gå ned i vekt, og nå må hun spise seg feit igjen.

”jeg trodde jeg skulle bli lykkeligere av og være tynn jeg, men jeg tok helt feil”

Rebekka ble advart ” du må spise all maten du får her ellers så kan det være fare for livet ditt.

Sa legen rett ut.

Rebekka hadde bestemt seg for og kaste maten ut gjennom ruta, så får hun bare dø av sult.

 

Moren gikk på jobb og legene gikk ut, så nå var hun helt alene, i ti minutter da, for hun fikk besøk av Mari.

Hun var helt fortvilet ”Rebekka du må spise, jeg ber deg spis”. Mari ver helt fra seg, Rebekka vart nesten litt redd. Rebekka og Mari hadde en lang samtale og de ble til slutt enige om at Rebekka skulle spise.

”alt blir fortere over hvis du spiser Rebekka” hvis ikke må du bare være her lengre og da blir det i hvert fall ikke noe fest.

Rebekka så et lite lys, ”hva skulle jeg gjort uten deg sa Rebekka” hun tok til seg brødskiven med peanøtt smør på og stappa inn , det var faktisk litt gått mumla Rebekka,

”ja der ser du” sa Mari fornøyd.

 

”alle på skolen gleder seg til du kommer hjem” til og med vannessa.

 Rebekka spiste enda mer når hun hørte det, hun ville hjem, hjem, først nå forstod hun hvor gått hun hadde det hjemme.

Det var seint nå så Mari gikk hjem, ”lov meg at du spiser mye i kveld da Rebekka” smilte Mari ”ha det bra” Rebekka spiste og spiste nå hadde hun spist 9 brødskiver, så mye hadde ikke hun spist på flere måner.

Legen kom innom rommet hennes en tur, han smilte bare ”hvor flink du har vært” ”jo mer du spiser jo fortere kommer du ut” Rebekka spiste og spiste enda mer hun måtte komme ut til bursdagen i overmorgen.

 

Dagen gikk fort og neste dag gikk også med på og spise, ”legen kom inn med vekta, hvis vekta viser mer enn 48 kg kan du dra hjem Rebekka”

Rebekka tråkket opp på vekta 42,44,45,49,52. ”yes” utbrøt Rebekka.

”Du kan dra hjem på en betingelse sa legen ” hva da” sa Rebekka ” at du fortsetter og spise like mye som du gjorde disse dagene.

” det skal du være sikker på svarte Rebekka” og begynte og pakke sammen tingene sine.

Moren kom inn i full fart og klemte Rebekka nesten helt flat ” gud hvor flink du har vært vennen”

”nå skal vi gå på byen og shoppe klær til bursdags festen din, så skal i spise en god middag på en fin restaurant. Rebekka og moren gikk smilende ut. ” det var bra det gikk den rette veien sa moren” ” ja det kan du takke Mari for” sa Rebekka.

 

Neste kveld kom Mari, de skulle gå sammen til lokalet der festen skulle være, Rebekka fikk et skjerf for øynene sine, når Mari tok bort skjerfet hoppet det fram masse folk ”overraskelse” hylte de.

Rebekka fikk nesten sjokk, alle de kule folkene var der, og de var glade for og se henne.

Til og med vannessa kom bort med en liten gave til meg.

Men det beste som skjedde var Simon, han kom bor og gidde meg en søt bamse.

Vi danset sammen hele kvelden, og alle hadde det kjempe gøy, dette har vært den værste og beste uken i hele mitt liv, det beste er takket være min snille bestevenninne Mari.

 




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish