Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Takk for nåSkriv ut Utskrift
Et dikt om et vennskap, hvor den ene bare gir og gir, og den andre kun mottar.
Bokmål - DiktForfatter:


Jeg var en gang din venn,

Men du ga meg så lite igjen.

Du glemte meg helt, du tok meg for gitt,

Men dette er over, snart er du meg kvitt.

Du ville ikke se meg, du valgte meg bort,

Jeg ble lei meg, såret, og vennskap var over fort.

 

Du betydde en gang så mye for meg,

Men du kunne ikke se alt jeg ga deg.

Jeg var usynlig, du så kun deg selv,

Mens jeg gråt hver eneste kveld.

 

Men jeg trenger deg ikke, vil ikke ha deg,

Jeg vil ha en venn som viser at hun er glad i meg.

En som setter pris på komplimenter og gleder,

Ikke en som bare tar og dreper.

Dreper en lyst til å glede andre,

Du skal nå få alene vandre.

 

Du kom alltid til meg og klaget,

Selv om ditt liv så perfekt var laget.

Dine ”problemer” var kun bagateller,

Men for deg er det bare du og ditt som gjelder.

Du så ingen andre, glemte alt og alle rundt deg,

Men jeg husker en gang du sa du var glad i meg.

Jeg husker det ennå for det betydde så mye,

Plutselig var du ikke lenger den overlegne og krye.

 

Men dagen etter var for deg dette glemt.

Du latet som om ingenting hadde hendt.

Du vekket et håp, en gnist i en flamme,

Men det var falske forhåpninger, du var fortsatt den samme.

 

Gnisten slukket og håpet døde,

Da jeg så dine øyne var like blinde, og dine ører like døve.

Du snudde deg vekk, sa ikke en gang ”hei”,

Men så rart på meg og gikk din vei.

Du har såret meg nok, jeg vil ikke mer.

Og jeg vil si ”nei”, neste gang du ber,

Om trøst eller råd, til ditt luksusliv,

Jeg er så lei av ditt uendelige svik.

 

Jeg vet at jeg aldri vil få no’ igjen,

Men du lærte meg mye ved at jeg var din venn.

Du har gitt meg erfaring, og lært meg en del,

Men heles kan ei skaden du har gjort på min sjel.

Den er der for alltid, og vil stadig minne,

Meg på den vennen som famlet i blinde.

Jeg trodde jeg hadde en venn så nær,

Men nå har jeg funnet ut hvem du egentlig er.

Egoistisk og selvopptatt beskriver deg godt,

Og ikke minst utakknemlig for alt du har fått.

 

Lykke til videre, det kan gå deg godt,

Men tenk mer på andre, da vil du få det flott!

For ikke glem at den største gleden,

Får du nettopp ved å spre den.

Det var det, jeg vinker farvel,

Meg ønsker du ikke å se allikevel.

Så ha det bra og takk for nå,

Nå er du ensom og må alene gå.

Men vi har hatt våre stunder, hvor du har vært en venn,

Og for det jeg deg takker, kanskje jeg kommer igjen…!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish