Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Amfetamin - Slankemiddel og motedopSkriv ut Utskrift

Mye informasjon om amfetamin, samt litt om andre sentralstimulerene stoffer.

Karakter: 5+ (9. klasse)

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Amfetamin er etsnteralistimulerende syntetisk stoff, ofte kjent som "speed" og "pepper". Mange mener at Adolf Hitler gikk på amfetamin. Nå øker også misbruket kraftig i Norge.

 

Amfetamin i ren form er et hvitt, luktfritt pulver, men illegale kvaliteter er ofte grå, rosa, gule eller hvite, fuktige og illeluktende klumper. Grunnen til det er deproduseres etter "Leuckartmetoden", der virkestoffene tilsettes syre og løsningsmidler. Mesteparten av amfetaninen i Norge produseres illegalt i Nederland og Polen, noe i Tyskland, Belgia, Storbritannia, Danmark og Sverige. Renhetsgradene på amfetamin er generelt lav i Norden, mye av amfetaminet som selges er sterkt furenset eller rett og slett løsningsmidler.

 

Når begynte man å bruke stoffet?

Det ble første gang fremstilt i 1887 av en tysk kjemiker. Først på 30-tallet begynte legevitenskapen for alvor å interessere seg for stoffet. Blant annet ble det brukt på folk med [sovesyke]. Både tyske og japanske soldater tok amfetamin under 2. verdenskrig, for å holde seg våken i flere døgn i strekk. I Norge fikk stoffet de første brukerne rundt 1950, og siden midt på 80-tallet har misbruket økt forholdsvis kraftig. Amfetamin er også blitt benyttet som slankemiddel, fordi stoffet bremser apetitten. Ikke så overraskende kanskje at amfetamin har vert utbredt i modellbransjen.

 

Hvordan man tar amfetamim

Det mest vanlige er i form av piller eller kapsler. Men man kan både sniffe og injisere stoffet i sprøyteform. Amfetamin forekommer som oftest som et gråhvitt pulver som ligner på kokain. Rusen varer i 4 til 6 timer. Noen blander amfetamin med ecatasy for å få en lang og billig rus.

 

Korttidseffekten

Effekten er avhengig av dosen, hva du forventer, hvor mye du har tatt før, hvor rent stoffet er, hvor, når og med hvem du tar det, hvor raskt du tar dosen og om du sniffer, røyker eller setter amfetaminen med sprøyte. Amfetamin er sentralstimulerende(oppkvikkende). Vanlig brukerdose er 5-150mg. Rus kommer raskt og varer fra flere timer, gjerne 4-20 timer ved høye doser. Som ved alle rusmidler forstyrrer amfetaminen kontakten mellom celler i hjernen. Brukeren føler seg oppkvikket, energisk og våken. Selvbildet styrkes, han eller hun innbiller seg å være sterk og mektig, blir pratsom, rastløs og opphisset, noen blir aggressive og fiendtlige. Brukeren føler ikke sult eller trøtthet, men kan bli kvalm. Større doser kan føre til feber, svetting, hodepine og svimmelhet. Amfetaminrushet øker blodtrykket, som kan føre til blødninger, særlig i blodkar som er svake fra før. Blodtrykksøkkningen kan utløse hjerneslag hos personer som er disponert for slag. Rushet kan også utløse epilepsilignende hjertekramper.

 

Langtidseffekter

Amfetaminbruken skaper biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnstilstanden. Permanente depresjoner og psykiske problemer og lidelser følger gjerne langvarig bruk. Den langsiktige effekten på menneskehjernen er forsatt usikker, men det kan oppstå skader etter langvarig bruk. Kroniske brukere kan bli irriterte, mistenksomme og har vanskelig for å sove. Permanente depresjoner og mentale lidelser følger gjerne langvarig bruk. Fordi amfetamin nedsetter appetitten kan kroniske "speedere" ofte utvikle spiseforstyrrelser. Amfetamin er etsende. Unge mennesker kan få løse tenner etter et par års bruk, eller svi hull på neseveggene på grunn av sniffingen.

 

Avhengighet

Amfetamin er at av de mest avhengihetsskapende rusmidler man kjenner til. Avhengigheten er først og fremst psykisk. Rusen gir et "kick". Etter hvert kan all interessen konsentreres om kicket, mens venner, skole, jobb og familie blir stadig mindre viktig. Vanlige abstinenser er ekstrem trøtthet men meget urolig søvn, en voldsom appetitt når man våkner og alvorlige depresjoner. Brukern føler derfor et konstant sug etter nye rush. De fleste abstinensene forsvinner hvis man holder seg vekk fra amfetamin en stund. En amfetaminmisbruker "på kjøret" kan holde på uten stans og søvn i 8-10 døgn, helt til sult og utmattelse gjør det umulig å forsette. Mange drikker alkohol eller tar beroligende piller for å dempe den kraftig virkningen av amfetamin, og kan ende med å bli avhengig også av det. Toleranseutviklingen over tid er lav, dvs. at dosen som skal til for å oppnå rus er mer eller mindre den samme hver gang, men den akutte toleranseutviklingen er høy, dvs. at man tar større og større doser i løpet av rusen for å vedlikeholde effekten.

 

Utbredelse

Amfetamin er antakelig det mest alminnlige narkotiske stoff i Norge etter hasj. 15% av ungdom i Oslo har opplevd å bli tilbudt amfetamin. 4% av norsk ungdom har en eller annen gang prøvd amfetamin, og 7% av ungdom i Oslo, men langt færre bruker det jevnlig. På slutten av 90-tallet gjorde politiet dobbelt så mange beslag av amfetamin som på begynnelsen av tiåra. Dette kan bl.a skyldes økt produksjon, større tilgjengelighet og lavere gatepris.

 

Amfetamin er sammen med heroin og piller det vanligste stoffet i tunge rusmisbruksmiljøer. Det er mulig det omfattende amfetaminmisbruket i misbrukermiljøene. Norge har fungert som en "buffer" mot spredningen av kokain i disse miljøene. Amfetamin er kalt "fattigmannskokain" fordi det har samme effekt, men er billigere og enklere å skaffe. Amfetamin sammen med andre sentralstimulerende stoffer i pilleform har de senere år blitt markedsført overfor unge mennesker utenfor tradisjonelle rusmisbrukermiljøer. Piller som selges som ecstasy kan ofte være amfetamin.

 

Amfetaminlignende stoffer

Metamfetamin er en amfetaminsort som er vanlig på det amerikanske markedet, og er opphavet til ordet speed. "Ice" er metamfetamin fremstil på en slik måte at det kan røykes, slik som crack."Ice" i USA har en renere kvalitet enn amfetamin i Norge. Kokain har de fleste av de samme effektene som amfetamin. Ecstasy og MDMA har også en sentralstimulerende effekt, og khat har samme oppkvikkende effekt, men langt svakere.

 

Andre sentralstimulerande stoffer

MDMA(Metylendioksymetamfetamin) er i basis et amfetaminderivat, men kan ved høyere doseringer også gi en hallusinogen virkning. MDMA er bedre kjent som ecstasy og har fått betydelig utbredelse de senere årene i enkelte ungdomsmiljøer.

 

Efedrin finnes i flere legemidler bl.a i astmamidler. Det gir bivirkninger i form av hjertebank og mage/tarmbesvær, og gir større risiko for dødelige komplikasjoner. Illegal bruk av efedrin er mest utbredt som dopingmiddel innenfor idretten.

 

Khat er en vekst som inneholder stoffer med en stimulerende virkning som likner på amfetamin, men betydelig svakere. Det virksomme stoffet er cathine,og finnes i bladene på khatbusken Chata edulis. Det dyrkes store mengder i Nordøst-Afrika og Sørvest-Arabia. Tygging av khatblader er meget utbredt og inngår ofte i en sosial og kulturell sammenheng i de landene hvor busken vokser. I de siste årene har innvandrere fra disse landene tatt med seg sin bruk til Europa. Bladene må være ferske for å gi rusvirkningen.

 

Koffein og nikotin er også stoffer med sentralstimulerende virkning.

 

Amfetamin og loven

De fleste amfetaminene er ført opp på den norske narkotikalisten. Dette gjelder også khatbusken. Santralstimulerende midler kan unntakvises foreskrives til terapeutisk bruk av leger som har spesiell tillatelse.

 

All bruk, besittelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar. I motsetning til i mange andre land behandles alle stoffer likt etter lovens forstand. I praksis vil særlig arten og mengden av stoff få betydning ved straffebedømmelsen.

 

 

Se også:

Amfetamin - og andre sentralstimulerende stoffer




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish