Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Endelig fridagSkriv ut Utskrift

Overdreven realistisk fortelling om to skolegutter som får en fridag fra skolen.

Karakter: 5-

Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Jeg våkner til av at den bråkete ringeklokka piper en forferdelig tone. BIIIP, BIIIP, BIIIP. Jeg langer ut handa og deiser til Snooze-knappen så det dirrer i veggene i det lille rommet mitt med lysegul tapet, to glass-skap, skrivepult med et stereoanlegg på og en seng. . Den #/¤?£ ringeklokka!! Det lysende digitale uret viser 10:00. På tide og stå opp. Selv om det er fredag har jeg fri. Seks hardt opparbeidede flexitimer med matte, norsk, og engelsk-opppgaver skal komme til nytte i dag. I dag skal Hans Kristian komme til meg.Vi skal skyte med luftgeværet, kjøre traktor, spille PC-spill, og alt annet som det går an å drive med på en gård. Rettere sagt alt som vi ikke rekker når det er skole. Hans-K, som vi jeg kaller han, har også opparbeidet seg en dag fri. Hans-Kristian er beste kameraten min. Jeg heter forresten Nicklas.

 

Jeg våkner opp fra tankene om mandagens krangel med matte-Frans av at Hans-K. hvisker: ”Psst, Nicklas, våkne opp! Det sitter en svale borte ved pallene der!” sier han og peker. ”Jeg sern!” sier jeg og legger luftgeværet mot skulderen. Sikter inn kornet ned mot svalen som står der og tripper lystig og aner ingenting om hva som kommer til skje de neste 5 sekundene. Sikter littegrann til nå, ”Der ja!” PLAFF!! Den stakkars svalen rykker til og hopper opp, hopper ned, og lander på ryggen, stein dau. ”HEHE, du traff!” –Ikke dårlig av meg selv, svarer jeg mens vi hopper fram fra skjulestedet vårt. ”Nesten 10 meters hold, og ett luftgeværskudd og den ligger der.” –Det må være headshot sier Hans. Svalen ligger på bakken med bena sprika opp i lufta i kjent Donald Duck-stil, med en rød flekk midt på brystet. –Jeg må ha tatt en eller annen pulsåre. ”Mm..” Hans tar det stakkars utvalgte fuglekreket og bærer det et lite stykke opp i skogen. Der tar vi to pinner og legger dem i kors over der vi la fuglen. ”Synd at det ble akkurat deg,” flirer jeg. –Neste gang skal jeg skyte, jeg vil også treffe fuggel sier Hans. –Du skal få din mulighet, sier jeg med politikerstemmen.

 

Vi går lenger ut mot jordet. Vi har sett en flokk skitende måker fly over grisehuset. ”Jeg tror de landet på jordet”, sier jeg. –Det tror jeg au, hvisker han tilbake. Akkurat som vi trodde, står det cirka 10-12 måker utpå jordet og eter mark. Avstanden nå er ca 15 meter. ”Du har nok å skyte på her,” hvisker jeg. Han lader geværet, setter seg ned på huk og legger geværet til skulderen. ”Prøv og sikt på hodet”, hvisker jeg ”så unngår vi skadeskyting,” for jeg tror pappa blir litt arg hvis det går en haltendes måke rundt på gården her, og den kommer ikke til og daue bare av et skudd i brystet.” –OK. Hans konsentrer seg enda mer. Så skjer det noe merkverdig. PLAFF! Skuddet går, og den ene måkas hode ramler til siden som om det var løsna fra resten av kroppen. Så tar hodets fall med seg resten av måkekroppen og velter til siden. Helt uten å røre seg ligger den der. Den sovnet stille inn av skuddet. Resten av måkene har for lengst flydd av gårde, og de skriker og gauler og bærer seg. Det virker som de skjønner at en av dem har kommet bort. ”Er den død?” Spør Hans skjelven i stemmen. –Jeg tror det svarer jeg. Vi løper bort til måka som ligger der som om den har sovnet. Forskjellen er at den er død. Stein stekenes død. Av ett skudd. ”Dette var et virkelig proft gjennomført headshot.,” sier jeg. –Jeg kunne blitt skytterkonge, svarer han, og ler. Jeg tror vi har fått nok småfuglskyting for i dag.”Kirov Reporting” høres i det fjerne i PC-høytalerne. –Oopss, vi har et problem, sier jeg. ”Bygg IFYE tanks, fort”, sier en stresset General 88-Kristian. Vi spiller Red Alert 2. Verdens beste strategi/krigspill etter min mening. Målet er å utrydde fiendens styrker og base ved å bygge tanks, soldater, og andre nyttige ting. Vi er Allied forces. De har den nyeste våpenutviklingen. Fienden er Sovjet. De har en litt mer gammeldags våpenutvikling, men de har Kirov Airship. Og det er luftskipet som slipper eksploderende bomber, og kan utrydde en base på veldig kort tid. Derfor må vi bygge tanks som kan skyte ned luftskipet. Det er Hans som er general, jeg kommer med råd. Men Kiroven kommer raskere enn forventet, og den utrydder basen til Hans.

 

Vi bestemmer oss for å gå på epleslang. Det pleier vi å gjøre når han er hos meg. Først går vi på slang, tar med varene hjem, og lager eplekake. I dag skal vi gå noen steder der vi ikke har vært før, hos en litt eldre dame og hos en snekker. Vi tar med alt som er nødvendig: Kikkert, svart søplesekk til å ha varene og walkietalkie. Vi finner oss et dekknavn hver, Aleksander Lundqvist, og Per-Simen Frostskar. Jeg er Per-Simen. Vi går mot snekkerens hage mens vi planlegger framgangsmåte. Vi skal krype inn forfra fra hver våres kant, så si ifra på walkien når vi er klare. Vi deler oss. Jeg ser i kikkerten at snekkeren har saftige røde epler. Det spraker i walkien: Spraaaaak, #KNITRE# ” Nicklas, er du der?” –Jeg er her, svarer jeg. ”Vi går på treet i midten,” #KNITRE#. –Det gjør vi, klar? ”Klar!!” –GÅ!! Vi løper samtidig fra vært vårt skjulested, fram mot treet med flest epler. ”Ta alt du får med deg, Per” Da vi har fylt den ¼ dels opp, hører vi en knirkene dør bak oss. En stor kraftig kar kommer hoppenes ut og brøler: ”KOM DERE UT AV HAGEN FØR JEG RINGER POLITIET,SNØRRUNGER!” –Panikken slår oss da vi ser han har en kjepp i handa. ”LØP!!” skriker Hans. Vi løper det vi har, med sekken på slep. Kaster oss på syklene, sekken dinglendes på ryggen. Det bærer i vill fart hjem til huset mitt. Uvitendes om han har fulgt etter eller ei. Heldigvis hadde han ikke det.

 

”Eplekaka smakte deilig”, sier mamma. –Takk for det, sier vi munnen på hverandre. ”Hvor har dere vært i dag?” –Hos en kraftig kar som er snekker tror jeg, sier jeg forsiktig. ”Åh?, snekker Jensen.” ” Han skal dere være litt forsiktig med, han er ikke kjent for barmhjertighet.” –Hehe, vi forstod det. Det ringer på døra. Mamma går for å åpne og kommer inn igjen og sier: ”Det Moren din Hans.” Hun kommer for å hente deg”. –Ja vel, svarer Hans-K. skuffende. –Ha det da Nicklas. Og med det dro Hans Kristian hjem etter en vellykket fridag i september. De hadde opplevd mye den dagen. Så der kan dere lærere se hvor viktig det er med en fridag en gang i blant…




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish