Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Tristhet... Glede...Skriv ut Utskrift

Fortelling om spenningen før og under en konkurranse.

Bokmål - FortellingForfatter:



”Kom igjen Malene! Det her klarer du.” Siste trening for det braker løs. I dag må alt stemme perfekt. Støvlene kneppet i bindingene før jeg sklei forsiktig bort til start. Hallgeir kom med de siste instruksjonene.

10 sekunder… 5 sekunder… pip, pip, pip, piiip!!!

Jeg satte utfor.

Inn mot første port, skiene parallelle, nærmer meg, fram med armen… forbi… over på ytterski igjen, parallelle, armen, farten øker, alt stemmer til nå, 5… 6… 7… litt problemer… klarer det… 9… 10… 11… 12… vertikaler… må ikke svinge… 16…17… brattheng… kanten sitter, stoler på at den sitter… slette… må få fart på skiene… 29…30…31… klarer meg fint… nærmer meg det bratteste partiet… flate ski… må få god fart… over i siste henget… 45… 46… 47… siste port… MÅL!!!

 

Pia og Tone står og venter ved bilen, de ser på meg og ler.

–Hva er det med deg? Er du ikke i form? Må ikke bli syk nå vet du. –Er helt frisk jeg, bare litt trøtt. Plutselig stivnet jentene i et smil. Hallgeir og Raymond kommer ned fra bakken. De er i godt humør som vanlig, smiler og ler. Hvorfor klarer ikke jeg det? Hvorfor er jeg så forkjellig fra alle andre? Gjengen borte ved bilen ler. Er det meg de ler av? Jeg ser bort. Møter blikket til Kjetil. Han smiler. Jeg slår blikket ned. Kjenner rødmen. Guttene setter seg i bilene og drar. Pia roper.

–Malene, kommer du eller? Vi drar nå. Jeg forter meg. På veien ned prater de om konkurransen i morgen. Mens jeg, jeg sitter helt stille i baksete og ser ut vinduet. Nede ved hotellet møter Stein oss. Han smiler til meg,

- Opp med hodet nå, ikke se så molefonken ut. Han tar skiene våre.

– Gå og hvil nå jenter. Rasker med meg bagen, henter nøkkelen og venter på heisen. Kjetil kommer og stiller seg ved siden av meg og smiler. Ikke et sånn ”jeg-er-bedre-enn-deg” smil, men et litt mer ”jeg-har-medlidenhet-for-deg” smil. Heisen kommer. –Damen først. Jeg går inn.

 –Gleder deg til i morra eller?

 –Ikke akkurat. Du da? Han ler.

 –Skjønner deg jeg. Husker hvordan det var i fjor, men du må bare tenke positivt. Tenk på at du er i bakken hjemme hos deg. Vi kom opp i etasjen og gikk ut. Framme ved døra mi spurte han om han kunne bli med inn.

–Ja jøss, bare komme det. Er litt rotete her men. Inn på rommet satte han seg på senga mens jeg gikk på badet og skifta.

–Jøss, du har playstation her! Derfor du ikke er så mye med Pia og Tone?

–Egentlig ikke, svarte jeg. Og slo på lapptoppen.

Han så igjennom dvd’ ene og spillene før han la seg med ved siden av meg.

–Du virker så ensom.

–Gjør jeg? Tja, kanskje jeg er det… Han så opp på meg… Telefonen ringte.

Det er middag kl 17.00, det var Hallgeir i den andre enden.

–Ok er der jeg. Men jeg trenger litt hjelp til noe lekser, kan du se på det etter middagen eller?

–Ta de med du. Hadet.

–Hadet ja.

–Får vel komme meg opp på rommet og dusje jeg da… Og gjøre som deg, lekser.

–Hehe, her er det ingen bønn, ser deg ved middagen da. Så gikk han. Jeg satt og tenkte litt før jeg gikk i dusjen.

 

Etter middagen lå jeg på rommet og så på film. Leksene fant jeg ut av selv. Skvatt til av telefonen som ringte.

–Hei kan vi komme bort og se på film, det er Kjetil som ringer altså. Jeg hørte latteren til Tone i bakgrunnen. –Hvem er vi da?

–Er meg, Mons og Mikkel. Vi orker ikke å høre på hønsehuset her. Greit eller?

–Ok.

Fem minutter etter på satt det 3 gutter i senga mi og så på film...

-Tenk hadde vi vist det her før, hadde spart oss for mye smert det. Har hatt øresus hver kveld jeg, Mons lo. Så spilte vi kort. Jeg glemte å bli nervøs. Normalt sett så ville jeg sett en haug av filmer og vært så nervøs at jeg kunne tatt min død av det. Kl 21.30 gikk guttene og jeg la meg…

 

07.00. Jeg så på klokka. Første som slo meg, VM starter i dag!! Plutselig var jeg veldig våken, men hodet datt ned igjen på puta. Samtidig kom nervene. Et ord gikk igjen i hodet. VM. Inne på badet kom nervene mer og mer. Herregud tenkte jeg, hvis jeg overlever det her så er det et under. Under frokosten ”glemte” jeg konkurransen. Men på vei opp i bakken så kom de. Og etter besiktigelsen var jeg døden nær. Jeg så Pia og Tone. Helt rolige der de sto, mens jeg hadde mest lyst til å grave min egen grav. I varmestua satt jeg og tenkte, prøvde å glemme nervene. Registrerte ikke at noen satte seg ned ved siden av eg. Skvatt sikkelig av noen som snakket til meg.

–Uff da, skremte jeg deg? Det var Kjetil. –Nervøs eller? Bli med å spille kort?

–Ok, hva da?

–Boms og president?

 

Tre kvarter seinere kom Raymond og sa at jeg måtte tenke på komme meg oppover å gjøre meg klar, -3 kvarter til start. Kjetil klapper meg på skulderen. –Det går nok bra skal du se. Tenk på det jeg sa i går.

 

-Løper nr 45,46,47,48 og 49 må gjøre seg klare.

Tok av meg jakka, kneppet skoene. Skia hadde jeg hatt på meg en stund. Raymond sto på start sammen med meg. –Kom deg bort til start nå og gjør ditt beste.

 

-Start nr 46 klar på start, speakeren snakket høyt. Starteren ser på meg,

10 sekunder… 5 sekunder… pip, pip, pip, piiip!!!

Så var jeg i gang.

Inn mot første port, skiene parallelle, nærmer meg, fram med armen… forbi… over på ytterski igjen, parallelle, armen, farten øker, alt stemmer til nå, 5… 6… 7… alt går som det skal… klarer det… 9… 10… 11… 12… vertikaler, den er ikke låst… må ikke svinge… 16…17… brattheng… kanten sitter… langsving… stoler på at kanten sitter… slette… må få fart på skiene… 32…33…34… hjelp… tar meg inn igjen… nærmer meg det bratteste partiet… skal klare det… flate ski… hårnål… må få god fart… over i siste henget… 47… 48… 49… siste port… MÅL!!!

 

1.00.12. tallene lyser mot meg på tavla. Jeg leder! Bare noen få igjen på start. De beste har kjørt. Tenker på mamma, vet hun hadde vært stolt av meg. Må ringe pappa. Drar inn i varmestua. Hallgeir og Raymond tar meg igjen. –Kjempe bra, de smiler. Hadde det ikke vært for ørene hadde smilet mitt gått rundt.

 

Start om 5 minutter. Jeg starter sist. Er nesten alene på start. Nå er det Hallgeir som er her. –Start nr 32,11 og 46. Er bare de tre beste igjen. Min tur. Starteren ser på meg igjen, denne gangen smiler han

10 sekunder… 5 sekunder… pip, pip, pip, piiip!!!

Husker ikke mer.

 

59.85. beste omgangstid! Sammenlagt 1.59.97! Jeg vant!




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish