Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
"Vildanden" av Henrik IbsenSkriv ut Utskrift
Analyse av Henrik Ibsens "Vildanden" med hovedvekt på 1. akt.
Bokmål - Analyse/tolkningForfatter: Anonym

Oppgave 3:

 

I denne oppgaven vil jeg først gi en kort biografi av Henrik Ibsen, før jeg foretar en analyse av Vildanden, med vekt på hans retrospektive teknikk. For å kunne gi en mer sammenhengende og nøyaktig analyse vil jeg konsentrere meg om 1. akt. Så vil jeg forsøke å oppsummere hva jeg har funnet ut.

 

Kort biografi

Henrik Ibsen (1828-1906) blir regnet som en av Norges fremste dramatikere. Han begynte tidlig å skrive, men den store suksessen kom først etter hvert, etter at han flyttet til Roma. Brand (1866) og Peer Gynt (1867) ble skrevet her. Han skrev poetiske lesedrama, idédrama, med for ekstreme skikkelser til å passe innenfor romantikken. Fortiden er svært viktig for karakterene i stykkene hans, dermed nærmer han seg naturalismen. Han utviklet den retrospektive (analytiske) teknikken, hvor sentrale hendelser utspilles lenge før dramaets begynnelse, og bare kommer til syne gjennom små hint i replikkvekslinger. Det er bare avsløringen og fullførelsen av disse hendelsene som fremstilles i dramaet. For hvert drama han skriver finpusser han på denne teknikken og innen vi kommer til Vildanden (1884) er den forholdsvis perfeksjonert, med kortere tidsspenn, færre karakterer og færre dialoger. Ibsen var en overgangsfigur fra klassisimen og til det realistiske moderne drama.

 

Vildanden[1]

I Vildanden treffer vi først og fremst familien Ekdahl, som består av Hjalmar, Gina, Hjalmars gamle far og datteren Gina, samt far og sønn Werle. Gregers Werle, sønn av grosserer Werle kommer hjem etter langt fravær og vil frembringe sannhet, for bare uten livsløgnen kan ekte lykke oppnås. Dette fører til at Hjalmar Ekdahl finner ut at hans kone, Gina, har hatt et forhold til Gregers far og at Hedvig etter all sannsynlighet ikke er hans eget barn. Han blir fra seg, og nekter å ha noe mer med Hedvig å gjøre. Hedvig, under påvirkning fra den evig sannhetssøkende Gregers, skyter seg selv, for å vise faren hvor mye hun kan ofre for hans skyld.

 

Dette er den direkte tragedien, men det er mange underliggende hendelser som fører frem til denne tragiske slutten. Vildanden er et drama i fem akter, men jeg vil her bare analysere 1. akt.

 

Analyse av akt 1

 

1. akt starter med svært grundige sceneanvisninger, Ibsens vane tro. Et detaljert bilde av spillestedet frembringer en sterk illusjonseffekt og bidrar til at publikum kan se på stykket som en scene fra det virkelige liv.[2] Også Ibsens ”titteskapsscene”[3] bidrar til denne effekten. Publikum ser inn i et rom, uten fjerdevegg, med skuespillere som ikke lar seg merke med tilskuerne.

 

Gjennom dialogen til to tjenere får vi så vite at det er fest, at grosserer Werle etter all sannsynlighet har et forhold til en kvinne, fru Sørby, og at hans sønn har kommet hjem etter mange års fravær. Ingenting av dette blir fortalt direkte, men kommer frem som hint i karakterenes dialog, ala Ibsens retrospektive teknikk. Gamle Ekdahl kommer også tuslende og nok en gang gjennom hint i samtalen, får vi vite at han og grosserer Werle har en fortid sammen, og at den gamle har lurt grossereren og havnet i fengsel for det. Så treffer vi Gregers og Hjalmar i samtale, de har vært barndomsvenner. Gregers inviterte Hjalmar til festen, noe grossereren hinter til at han misliker. ”Vi var tretten til bords.” (...) ”Vi er ellers alltid vant til å være tolv.”[4] Den påfølgende samtalen forteller oss hva som har skjedd de siste seksten - sytten årene Gregers har vært borte. Her får vi vite enda litt om den gamle familietragedien, Hjalmar sier at ”det var jo på hengende hår at din far selv var blitt trukket med i disse (...) skrekkelige historiene.”[5] Samtalen fortsetter, Hjalmar har blitt fotograf, med grossererens hjelp, og det fremgår at familien Ekdahl mistet alle pengene de hadde i den store tragedien. Gregers blir overrasket over at hans far har påkostet så mye penger på slikt, det har grossereren tydeligvis skjult for ham. Videre får han vite at Hjalmar har giftet seg med Gina, grossererens gamle husjomfru, nok en gang med grossererens bistand. Her begynner Gregers tydeligvis å mistenke at faren har hatt noe muffens på gang, for senere i akten konfronterer han faren med sine mistanker.

 

Samtalen blir avbrutt av andre festdeltakere som kommer inn i rommet. Her får vi det første hint til at grossererens syn ikke er som det skal. Fru Sørby sier: ”De skal ikke gå lenger der inne og stirre på alle lysene; De har ikke godt av det.”[6] Dette er viktig, for senere i skuespillet får vi vite at også Hedvig har dårlig syn, en viktig faktor i avsløringen av hennes opphav. Gamle Ekdahl går også igjennom rommet på sin vei ut, tydelig flau. Hjalmar blir desto flauere og vil ikke engang vedkjenne seg ham for Gregers. Like etter går Hjalmar hjem.

 

Gregers oppsøker sin far og anklager ham for å behandle Ekdahls dårlig. Nå kommer det frem av samtalen at gamle Ekdahl drev med ulovlig hogst på deres felles eiendom. Grossereren ble frifunnet på grunn av mangel på bevis, altså får vi inntrykket av at han var vel så innblandet i forbrytelsen som det gamle Ekdahl var. Her får vi det første hintet til villanden, grosserer Werle sier om gamle Ekdahl: ”Det gis mennesker her i verden som dukker til bunns bare de får et par hagl i kroppen.” Dette peker fremover mot sammenligningen med villanden som fortsetter utover i stykket.

 

Gregers konfronterer også sin far med at han betalte for Hjalmars utdannelse og hinter til at han engang hadde et forhold med husjomfruen Gina. Grossisten kaller det rykter og bakvaskelser, men han benekter det aldri direkte. Dermed antar vi at anklagen er sann. Grossereren tilbyr deretter Gregers kompaniskap i bedriften, han sier rett ut at hans øyne er begynt å bli svake, nok et hint, hvis betydning ikke blir klargjort før senere i stykket. Gregers betakker seg, han sier han har sin egen livsoppgave. Her mener han å redde Ekdahls fra livsløgnen de lever i. Slutt på akt 1.

 

Gregers livsoppgave blir nå drivkraften i stykket. Hans forsøk på å redde familien Ekdahl fra livsløgnen fører dem rett i avgrunnen. Han vil få frem sannheten om fortiden, slik at de kan få et sant ekteskap, men lykkes ikke særlig godt. Den skadeskutte villanden på loftet er et symbol på mennesker som lever med livsløgn. Den ligger der så trygt og godt, kan antagelig innbille seg at den er ute i naturen enda, men egentlig er det bare et loft. Hele familien Ekdahl greier å tro at det er mer enn det, gamle Ekdahl går til og med gjerne på jakt der inne. Villanden kan også sammenlignes med Hjalmars liv, skadeskutt, gjemmer seg i sivet og reddet av en iherdig hund. Gregers nevner jo i akt 2 at han gjerne skulle være den urimelig flinke hunden som går til bunns etter villender.[7]

 

Vildanden er full av hint og symboler som gjør at en oppvakt leser kan forutsi Hedvigs skjebne. Pistolen er også et klart symbol, både gamle Ekdahl og Hjalmar selv har engang holdt den mot hodet, da blir jo Hedvig den neste i arvefølgen. Også hennes svake øyne får betydning, i og med at sykdommen er arvelig, og vi allerede vet at grossereren har svake øyne. Gjennom samtaler med Hedvig forvirrer Gregers henne, han tømmer ordene for mening ved å snakke i metaforer. Han forakter hverdagslivet og lever i en drømmeverden. Han sier at hun må ofre det beste hun har for å vise faren at hun bryr seg om ham, mener Gregers nok villanden, men Hedvig tar tankegangen et hakk videre og ofrer seg selv. Hun greier ikke å skille mellom bokstavelig og metaforisk mening i det Gregers sier, noe som ender med hennes død. Gregers tror at familien vil ha det bedre uten livsløgnen, men uten livsløgnen kan de ikke være lykkelige, de kan ikke engang leve sammen! Gregers avslutter stykket med å si at fra nå av vil han alltid være trettende mann til bords, noe som Hjalmar jo var i begynnelsen av stykket.

 

Konklusjon/oppsummering

Jeg har her forsøkt å vise at Ibsens retrospektive teknikk gjennomsyrer hele stykket. Alle avsløringer om gamle hendelser i stykket kommer ved hjelp av den. Hint i dialogene gjør at vi sakte med sikkert får et klart bilde over hva som har skjedd mellom de to familiene.

 

 

Litteraturliste

 

Drama og Teater, Platz-Waury, Gyldendal, Oslo 2001

Litteraturens historia i världen, Olsson, Algulin, Norstedts, Gjøvik 2002

Vildanden, Ibsen, Gyldendal, Trondheim 2001

 

[1] Vildanden, Ibsen, Gyldendal, Trondheim, 2001

[2] Drama og Teater, Platz-Waury, Gyldendal, Oslo 2001, side 21 og 24

[3] Ibid, side 43 og 49

[4] Vildanden, Ibsen, Gyldendal, Trondheim, 2001, side 10

[5] Ibid, side 11

[6] Ibid, side 14

[7] Ibid, side 43


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish