Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hva vil det si å være normal?Skriv ut Utskrift
Oppgave om psykiske lidelser.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Innledning:

Jeg vil i løpet av dette foredraget se nærmere på hvorfor noen får psykiske lidelser, litt om forskjellige typer av psykiske lidelser, behandling av lidelsene og hva som skiller en normal person fra en med psykiske lidelser.

 

Hva skiller normale personer fra folk med psykiske lidelser?

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva en normal person er, og det er heller ikke lett å beskrive en normal person med en enkel definisjon. Men hvis en person fungerer hensiktsmessig i forhold til andre, er tilfreds med seg selv, har et realistisk bilde av hva han eller hun kan og ikke kan og aksepterer seg som den de er, kan vi si at denne personen er normal. Med ordet normal betegner vi at noe er som det pleier å være, noe som ikke avviker fra normen. Dermed får vi også betydningen frisk, psykisk normal, ettersom man betrakter helse som det normale og sykdom som avvik.

 

En person med psykiske lidelser kan i motsetning ha et dårlig selvbilde, problemer med å takle sosiale sammenhenger og ha angst for bagatellmessige problemer.

 

Hva er psykiske lidelser?

Psykiske lidelser kan være vanskelig å merke på en person. Selv en person med bra utdannelse, god jobb og som lever et tilsynelatende normalt liv, kan ha store problemer. Det som kjennetegner de fleste former for psykiske lidelser er at personen ikke fungerer så godt sammen med andre personer, og forholdsvis bagatellmessige problemer kan virke som uoverkommelige.

 

Forskjellen på redsel og angst kan beskrives på denne måten: hvis noen gjør innbrudd hos deg er det helt normalt å føle frykt. Angst kalles det når det ikke er noen slik åpenbar grunn til å bli redd. Du kjenner gjerne en innvendig uro og et sterkt ubehag ofte uten at du helt vet hvorfor. Andre ganger vet du hva som gjør at du føler ubehag, men reaksjonen er mye kraftigere enn situasjonen skulle tilsi.

 

Begrepet psykiske lidelser er veldig omfattende og det finnes mange forskjellige psykiske tilstander.

 

Hvorfor noen utvikler psykiske lidelser

Det er mange grunner til at folk utvikler psykiske lidelser. Sorg, tap, mobbing eller omsorgssvikt kan gi sårbarhet for å utvikle depresjon senere i livet.

 

Overstadig narkotika og legemiddelmisbruk medfører ofte kroppslige, psykiske og sosiale skadevirkninger. Årsakene til at misbruket oppstår og blir vanedannende, kommer ofte av genetiske faktorer. Også psykologiske faktorer som gjerne henger sammen med barndommen og sosiale faktorer hvor personer blir utstøtt, kan være grunner til misbruk.

 

Når det gjelder de som får den aller tyngste depresjonen, er det ofte arv med i bildet. De lettere depresjonene har som regel liten sammenheng med arv. Men det å ha vokst opp i et hjem der en eller begge foreldrene sliter med alvorlige depresjoner, kan i seg selv gjøre en sårbar.

 

Ulike former for psykiske lidelser

Det finnes mange former for psykiske lidelser.

 

Nevrose blir brukt om tilstanden der en person ikke klarer å hanskes med angst og konflikter. Problemene blir så store at personen utvikler symptomer som fobier, angstanfall og tvangshandlinger, men de er likevel ikke større enn at personen kan være klar over og ha en viss innsikt over problemene sine.

 

Psykose er en mer omfattende og alvorlig lidelse. I tillegg til angst representerer psykosen også en manglende kontakt med virkeligheten. Muligheter for samarbeid med andre personer er sterkt svekket, og personer lever ofte i sin egen verden.

 

En stressituasjon kan få oss til å føle spenning frykt eller angst. Iblant blir angsten for sterk og dominerende til at personen klarer å fungere normalt. Det er i slike situasjoner at angsten og problemene den fører med seg, kan utvikle seg til en angstlidelse eller angstforstyrrelse. De vanligste symptomene ved angstforstyrrelser er:

  • Affektive symptomer – Individet føler seg anspent, svært redd, på vakt / bekymret.
  • Kognitive symptomer – tankene virrer hele tiden rundt eventuelle årsaker til problemene, eller til hva som kan komme til å skje.
  • Somatiske symptomer – muskelspenninger, hetetokter og svetting, hyperventilasjon, og lignende.
  • Atferdsymptomer – urolig atferd, rastløshet, flukt /unnvikelser

Behandling av psykiske lidelser

Behandlingen av psykiske lidelser er svært forskjellig i forhold til den graden av lidelser vedkommende har.

 

Når statsministeren vår sto fram om sine problemer for ca 3 år siden, var det nok mange som ble glad for dette. De følte gjerne at hvis statsministeren har slike problemer, kan det ramme hvem som helst. En annen følge det fikk når han sto frem om problemene sine, var at det ble bestemt at det skulle bevilges 24 milliarder kroner over 8 år for å bøte på de dårlige tilstandene i helsevesenet.

 

Etter 20 år med nedbygging av de store institusjonene er det klart at behandlingstilbudet for folk med disse lidelsene, har sviktet i alle ledd. Landets største brukerorganisasjon har et apparat, som lenge har stått klar til en større praktisk innsats for psykiatrien. Det blir derfor vanskelig å forstå, hvorfor de bevilgede midler fremdeles står mer eller mindre ubrukt.

 

Ved depresjon er det vanlig med samtaler mellom legen, pasienten og de nærmeste. Dette gjøres for å prøve å finne årsakene til depresjonen og for å prøve å unngå at det skjer igjen. Man prøver å hjelpe pasienten til gradvis å greie økende oppgaver og forpliktelser etter hvert som depresjonen bedrer seg. Ved alvorlig depresjon anbefales det alltid å bruke antidepressive medikamenter for å få redusert de depressive symptomene så raskt og effektivt som mulig. En vanlig feil som gjøres i behandlingen er å slutte med medisinene eller redusere medisinene så fort man er blitt litt bedre, gjerne fordi man er skeptisk til tabletter eller fordi man føler at man ikke blir helt bra. Dette er helt galt! Det å redusere eller slutte for tidlig, øker sjansen for forverring eller for at man ikke blir helt bra.

 

Ved panikklidelse er det viktig å se på hvordan pasienten lever livet. Hyppigheten av anfallene kan reduseres ved å fjerne det som gir økt risiko. Bl.a. reduksjon av mengden coca cola, kaffe eller te, gjøre noe med arbeidsmengde eller livssituasjon. En annen viktig ting kan være å lære seg psykologisk mestring: Puste rolig og dypt, si til seg selv at anfallet bare er ubehagelig og ikke farlig, vende tankene bort fra anfallet ved for eksempel å telle vinduer på nabohuset eller hvor mange biler som kjører forbi. Det er også viktig med psykoterapi: Samtalebehandling med psykiater eller psykolog.

 

Det finnes foreløpig ingen medikamentell behandling som kan stoppe panikkanfallet når det først har kommet i gang. Flere typer medikamenter kan derimot hindre at panikkanfallene bryter ut, at de blir mer sjeldne eller klart mildere om de kommer. Det betyr at legen nesten alltid kan finne et medikament som blokkerer panikkanfallene. For all behandling mot panikkangst gjelder det at medikamentene må tas som en kur over flere måneder etter at panikkanfallene har bedret seg.

 

De som har tvangslidelse kommer gjerne til lege først etter mange års plager. Det skyldes gjerne at de synes tvangen er pinlig, slik at de regner med å bli avvist. Dels skyldes det at de ikke tror det er hjelp å få. Faktisk er det tvert om. Forståelse for tvangsplager og kunnskaper om hvordan de skal behandles er blitt bedre blant legene.

 

For tvangslidelse har særlig adferdsterapi vist seg effektivt. Denne terapiformen legger vekt på pasientens samspill med sine omgivelser i dagliglivet. Derfor starter terapeuten sammen med pasienten å kartlegge hvordan tvangstanker og ritualer viser seg i dagliglivets situasjoner. Deretter lager terapeut og pasient en plan for hva pasienten skal utsette seg for, fra det lette til det mest skremmende.

 

Medikamenter er også en viktig del av denne behandlingen.

 

Felles for behandling av psykiske lidelser er psykoterapi og medisinsk behandling. Depresjonen ernærer seg på taushet, så samtaler virker derfor antidepressivt. I Norge er det fortsatt tabu å snakke om psykiske lidelser, og derfor er det mange som holder problemene for seg selv. Det er positivt at kjendiser som Kjell Magne Bondevik har stått fram om sine problemer, dette har nok hjulpet mange til å tørre å ta steget for å få hjelp. Det er derfor viktig at de som har problemer snakker med noen om problemene og får hjelp før de psykiske problemene utarter seg.

 

Eksempler på generell psykoterapi:

Psykologisk mestring: Puste rolig og dypt og tenke at angsten ikke er farlig.

Pusteøvelser: Man puster gjerne fort og overfladisk ved angst, så enkle pusteøvelser kan være til hjelp.

Avslapningsøvelser: Anspent muskulatur er vanlig ved angst og lege eller fysioterapeut kan lære en avslapningsøvelser.

 

Konklusjon

Å være normalt psykisk oppegående er at du er frisk mentalt, ettersom vi betrakter helse som det normale og sykdom som et avvik. Du takler hverdagssituasjoner lett, har et godt sosialt nettverk, er trygg på deg selv og har et godt selvbilde. Personer som sliter med psykiske lidelser har behov for profesjonell hjelp, både psykoterapi og medisiner, for å greie å komme seg tilbake til å leve et normalt liv.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish