Forsiden

Emnekatalogen

Søk

Sjanger

Analyse/tolkning (753) Anmeldelse (bok, film...) (638) Artikkel (952) Biografi (264) Dikt (1040) Essay (571) Eventyr (115) Faktaoppgave (397) Fortelling (843) Kåseri (612) Leserinnlegg (123) Novelle (1334) Rapport (624) Referat (174) Resonnerende (212) Sammendrag av pensum (182) Særemne (161) Særoppgave (348) Temaoppgave (1266) Annet (528)

Språk

Bokmål (8210) Engelsk (1643) Fransk (26) Nynorsk (1150) Spansk (11) Tysk (38) Annet (59)
Meny

Du er her: Skole > Strafferett/Kriminologi

Strafferett/Kriminologi

Innlevering i faget Rettslære om strafferett/kriminologi.

Karakter: 6

Sjanger
Annet
Språkform
Bokmål
Lastet opp
24.05.2004
Tema
Jus


Oppgave 8)

 

a) Hvorfor straffer vi?

 

“Straffen er et onde som staten påfører en lovovertreder for at det skal føles som en byrde eller belastning. ” slik lyder den tradisjonelle definisjonen av straff.

 

Samfunnets bruk av straff har mange formål.

Straffen skal forbygge nye straffbare handlinger, og være rehabiliterende.

Samfunnet straffer for å forteller forbryteren hva samfunnet oppfatter som rett og galt, og til å bidra i å opprettholde lovlydighet og bygge opp under moralnormene.

Den skal tjene til skrekk og advarsel og beskytte befolkningen mot nye lovbrudd.

 

I rettferdigheten ligger både straffens mål og berettigelse:                                              


“Man straffer fordi det er rettferdig og så strengt det er rettferdig.”

 

Det er hovedsaklig to hensyn som trekkes fram som begrunnelse for straff:

Individualpreventive hensyn, som vil si at forbryteren gjennom bøter eller fengsel, får et motiv til å ikke gjøre det igjen.

Og Allmennpreventive hensyn, som vil si å gi frykt til andre gjennom selve straffetrusselen og iverksettelsen av straff.

 

Disse er de offisielle grunnene for straff. I tillegg til de offisielle grunnene har vi ordningen med straff for å verne personer, samfunn og verdier. Straff er med på å sikre ro, stabilitet og orden.

 

Straff er én måte å kontrollere folks måte å oppføre seg på, og er den viktigste kontrollteknikken i samfunnet i dag. Selv om straff kan brukes for å kontrollere folks oppførsel så er det tvilsomt om bruken av det generelt sett er særlig effektivt.

 

Dersom målet er at en skal motvirke nye straffbare handlinger, må man bruke flere ressurser, og oppholdet må bli mer forutsigbart.

Jeg ville ha trodd at et bedre ettervern ville ha hjulpet forbrytere å komme videre etter å ha sonet sin dom, slik at de unnlater å ikke havne tilbake i fengsel.

Dette bør påbegynnes når fangene kommer inn i fengslet, slik at de er forberedte når de kommer ut. I dag er det alt for mange som blir satt rett på gata, og de kommer snart inn igjen.

De bør få en bolig og en oppfølging.

Jeg vet at det blir brukt argumenter om at kriminalitet ikke skal lønne seg, og at tidligere fanger derfor ikke fortjener å få en bolig. Men dersom målet med straff er at det skal motvirke nye straffbare handlinger, må vi bruke flere ressurser.

Et manglende ettervern vil jeg si er en faktor som fører til at mange blir gjengangere.

 

b) Hvorfor begår folk straffbare handlinger?

 

Kriminalitet er straffbare handlinger, altså handlinger som bryter med norsk lov.

Årsaker til kriminalitet kan komme av så meget. Hvorfor man utfører lovbrudd er vanskelig å si. Det er flere faktorer som sammen kan medføre lovbrudd.

Vi skal se på en del faktorer som kan være av betydning:

- Individnivå

- Gruppenivå

- Samfunnsnivå

 

Under individnivået går vi inn på arvelige faktorer, som ulike sinnslidelser og sjelelige avvik, som kan forklare visse typer lovbrudd. For eks. alvorlige voldsforbrytelser og sedelighetsforbrytelser. Barndomshjemmet og oppvekstmiljøet kan ha hatt betydning når det gjelder miljøforklaringen. Svært mange alvorlige voldsforbrytelser blir begått under påvirking av rusmidler, alkohol og narkotika.

 

Lovbrudd kan også komme av ulike gruppekulturer.  Ungdomskriminalitet er ofte knyttet til ”gjeng- og bandevirksomhet”. Det utvikles egne regler og normer, og samfunnets regler og normer spiller ofte liten eller ingen rolle i slike miljøer.

 

Organiseringen av samfunnet kan ha betydning for kriminalitet.

I små og oversiktlige samfunn med et nettverk som fungerer, er kriminalitet langt mindre enn i store og uoversiktlige by samfunn. Undersøkelser viser at personer fra ressurssvake miljøer har lettere for å havne inn i tradisjonell kriminalitet enn personer fra ressurssterke miljøer.

 

Utenom de ulike faktorene for utvikling av kriminalitet, har vi en del risikofaktorer som også kan føre til kriminalitet:

- utvikling av asosial atferd

- Sosialt nettverk

- Oppvekstmiljø

- Samfunnsmessige forhold

- Rusmiddelmisbruk

 

Asosial atferd hos barn og ungdommer kan over tid utvikle seg til kriminell atferd, og da tenker jeg på voldelighet, løgnaktighet, skulking, mobbing, småtyveri osv.

Varer denne atferden i lengre tid, kan den kriminelle atferden bli permanent.

 

Innen sosialt nettverk/oppvektsmiljø går vi inn på forholdene i hjemmet.

Kriminell aktivitet og alkoholmisbruk hos andre familiemedlemmer kan øke risikoen.

Også dårlig eller manglende oppfølging og tilsyn fra foreldre kan være negativt.

Er forholdene i nærmiljøet også dårlige, øker selvsagt denne risikoen ytterligere.

 

Samfunnsmessige forhold, vil si der hvor for eksempel store boligområder hvor mange mennesker presses sammen på små arealer, kan føre til anonymisering og økt risiko for kriminalitet. Boligområder der innbyggerne er synlige og engasjeres, og dermed har et nærmiljø som fungerer, demper kriminaliteten.

 

Nå har vi sett på ulike faktorer som er med på å utvikle og påvirke kriminalitet.

Men det er allikevel vanskelig å skjønne hvorfor enkelte bryter loven, selv etter straffetrusselen.

 

Jeg ville ha hevdet at årsaken til den stigende kriminaliteten ligger i at straffene er for milde.

Allmennpreventivt sett ville det være hensiktsmessig å forlenge straffen.

Dette ville virke avskrekkende på folk, slik at kriminaliteten i samfunnet går ned.

Med for milde straffer, mister folk respekten for straffen, og vil begå flere forbrytelser.

Ved hardere straffer får man kanskje den motsatte effekten.

 

(også media kan være med å påvirke til straffbare handlinger)

 

c) Saken vi skal se på dreier seg om drapet av Jarl, utført av Kevin, på Sjøkroen under   deres russetid. Det vi skal drøfte er om Kevin kan straffes for dette drapet.

 

Oppgaven er innen strafferett/kriminologi, og lovene finner jeg i Straffeloven.

For å bli strafferettslig må alle straffevilkårene være oppfylt, de generelle vilkårene sier:

 

- At det må foreligge lovhjemmel for å bli strafferettslig.

I Grunnloven §96, legalitetsprinsippet, står det at ingen kan ikke straffes uten etter lov.

Kravet om lovhjemmel innebærer at handlingene må stride mot det som er beskrevet i straffeloven.

Her gjelder det drap, og § 233 forteller oss at den som forvolder en annens død, eller medvirker, straffes med fengsel i minst 6 år.

Drapet på Jarl, utført av Kevin har en lov som en kan bli straffet etter.

 

- Må ikke foreligge straffrihetsgrunner, strl. §§ 47-48.

Selv om en handling rammes av et straffebud og øvrige straffebetingelser er til stede, kan det likevel foreligge grunner som gjør lovbruddet lovlig.

Vi har to grunner som fritar for straff, straffrihetsgrunner, disse er nødrett og nødverge.

 


Nødrett: En kan påberope seg nødrett i en nødssituasjon, hvor straffbare handlinger kan bli straffrie. (strl.§47) Nødrettslige handlinger fører likevel til erstatningsplikt, skadeerstatningsloven §1-4.

Drapet skjedde ikke for å avverge en situasjon, og det forelå ingen nødsituasjon.

Kevin kan etter min mening ikke påberope seg nødrett.

 

Nødverge: Innen nødverge forutsettes det, slik som nødrett, at det foreligger en nødsituasjon.

Handlinger begått i nødverge er straffrie.( strl. §48 )

Nødverge kan påberopes dersom det er snakk om å forsvare seg.

Jarl viste ingen trussel etter sitt uhell, og Kevin hadde ingen å forsvare seg i mot.

 

Dette gjør at Kevin heller ikke kan påberope seg nødrett. Dette er som sagt ingen nødsituasjon. Kevin slår i raseri, og ikke for å forsvare seg.

 

- Må foreligge subjektiv skyld, strl § 40.

Straff krever at en har gjort noe straffbart med den nødvendige skyld.

Vi skiller mellom forsett, som vil si en straffbar handling gjort med viten og vilje, og uaktsomhet, hvor en person har handlet i strid med et objektivt krav til forsvarlig opptreden på et livsområde.

En handling som rammes av straffebud, er etter § 40, straffrie dersom den ikke er begått med forsett. Skyld kravet finner vi i § 40.

Når det gjelder forsett må den gjelde gjennom hele gjerningsbeskrivelsen, også døds følgen.

 

Forsett kan foreligge i to situasjoner.

1:  Forsettet foreligger først og fremst når noen med vilje foretar en straffbar handling.

Når vi går inn på den objektive gjerningsbeskrivelsen, ser vi at det er en årsakssammenheng mellom handlingen og resultatet. Jarle blir slått og dør av skadene. Dette er derfor en god nok sammenheng. Den objektive gjerningsbeskrivelsen vil si det egentlige innholdet: forvolde en annens død. §233 strl. Hvis den skal gjelde, så må det ha blitt gjort med vilje, etter stl. § 44-46, noe han etter min mening ikke gjorde. Her er det snakk om hensiktsforsett.

Jeg mener at det var hensikt fra slaget og fram til Jarl datt i bakken, altså slå handlinga.

Kevin utførte en forsettelig handling, men forsettet dekker ikke hele døds følgen.

Noe som gjør at hensiktsforsettet ikke gjelder.

 

Kevin utførte slaget i den hensikt i å skade, ikke drepe.( §229 strl). Kevin var irritert over at Jarl sølte på han, og dette er ingen grunn til å drepe noen, noe jeg tror Kevin ikke kunne ha ønsket. Det foreligger ikke hensiktsforsett.

 

2: Forsettet omfatter også situasjoner der gjerningsmannen har regnet med følgen av sin handling, og sett på følgen som sikker og sannsynlig, selv om følgen ikke var direkte ønsket.

Da er vi inne på sannsynlighetsforsett. Sannsynlighetsforsett foreligger bare dersom det er over 51 % sjanse for at døden blir følge av handlingen.

At noen vil dø kun etter ett slag, er det få som tror, men det kan tydeligvis skje. Som regel ender de fleste opp med brukket nese, svimer av eller lignende etter et slag mot ansiktet.

Sannsynligheten for denne følgen er derfor svært liten.

 

Sannsynlighetsforsett er heller ikke snakk om.

 

Når det gjelder uaktsomhet, så kan den gjøres bevist eller ubevisst.

Jo større faregrad, desto større er kravene til aktsomhet. Lovene om uaktsomhet finner vi i §§ 237- 239 strl. En uaktsom handling er straffbar dersom dette uttrykkelige er sagt i straffebudet. (§ 237)

 

Alle ville nok ha sagt at Kevin ikke gjorde gjerningen i den hensikt i å drepe, men å skade.

Kevin kunne ikke ha forutsett at følgen ble som den ble, men skulle ha visst bedre før han tok til alt han maktet, for dermed å slå ned Jarl. Å slå ned en annen på grunn av at han sølte på buksene hans er uforsvarlig. En kan i denne alderen rekne med litt krangling i fylla, men det må da finnes grenser. Jarl var uheldig, og dette burde Kevin ha taklet bedre.

 

Kevin utførte handlingen bevisst, og kan etter strl. §237, straffes med inntil 6 måneders –8 års fengsel, etter legemsbeskadeligelske som fører til død, nevnt i §229. Men før det må vi finne ut om Kevin er strafferettslig tilregnelig.

 

- Det må være strafferettslig tilregnelig, strl. §§44, 45 og 46.

Handlingen må ha vært begått av en tilregnelig person. Da mener vi en mental tilstand som er nødvendig for å ha straffe ansvar.

Kevin må være klar over det han gjorde, noe han trolig nok var.

Etter strl. § 44, kan ikke gjerningsmannen straffes dersom han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Dette omfatter psykotiske, bevisstløse (§44) eller psykisk utviklingshemmede i høy grad. Kevin viste ingen tegn til å være psykotisk, og var tydelig ikke bevisstløs da han utførte slaget. Kevin utførte handlingen i selvforskyldt rus, men kan regnes som edru etter § 40. 4. ledd., og dersom han var bevissløs som følge av selvforskylt rus kan han etter §45 allikevel straffes.

Dersom Kevin var psykisk utviklingshemmet, ville jeg tro det sto i oppgaven.

 

For at Kevin kan straffes må han være over den kriminelle lavalder, som er over 15 år. (§46)

Kevin er russ, og derfor mellom 18 – 19 år, som er over den kriminelle lavalderen.

Kevin er etter min mening strafferettslig tilregnelig.

 

Endelige konklusjon:

Kevin er strafferettslig etter at alle de fire generelle straffevilkårene er oppfylt.

Kevin kan etter straffeloven § 237 straffes for sin uaktsomme handling, med 8 år fengsel for legemsbeskadeligelske på Jarl, med døden som følge. ( § 229)


Legg inn din oppgave!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp stil