Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Kina - Det mest folkerike landet i verdenSkriv ut Utskrift
Fakta, historie, styreform, næringsliv, økonomi, kultur og religion mm. Omfattende oppgave som tar for seg mange sider ved Kina.
Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.

Kina er det folkerikeste landet i verden, med sine 1,3 milliarder mennesker. Landet er typisk som et fjelland med vidstrakte høyplatåer. I århundrer har Kina fremstått som en ledende sivilisasjon, det var mange hoder foran resten av verden, både når det gjelder kunst og vitenskap. Men i første halvdel av det 20. århundre opplevde Kina omfattende og inngripende problemer blant annet gjennom krig og opprør i militæret. Etter den 2. verdenskrigen overtok kommunistene styringen under lederen Mao Zedong, og kineserne ble strengt kontrollert over sine hverdagsliv. Kina ble lukket for alle land og utlendinger var ikke ønsket i landet. For 25 år siden var Kina ett av verdens fattigste land. Hele 80 prosent av befolkningen levde under fattigdomsgrensen, og bare en tredjedel av alle voksne i landet kunne lese og skrive. Myndighetenes fremgangsmåte mellom 1978 og 1995 er den gradvise omleggingen til markedsøkonomi, den har imidlertid bidratt til en bemerkelsesverdig økning i bruttonasjonalproduktet (BNP). Nå er mindre enn 10 prosent av Kinas 1,3 milliarder innbyggere analfabeter. Kjøpekraften har mer enn doblet seg, og fattigdomstallene er kraftig redusert.

 

Fortsatt lever 270 millioner mennesker i Kina under fattigdomsgrensen, men tallene er langt bedre enn da kommunistene overtok makten i Kina på 1940-tallet. Da var befolkningen på en halv milliard mennesker, og halvparten av disse levde i stor fattigdom. Men uten myndighetenes strenge barnekontroll, hvor det i utgangspunktet bare er tillatt å ha ett barn per familie, ville ikke den relativt store fattigdomsreduksjonen ha vært mulig. I alle fall ikke i løpet av såpass kort tid.

 

 

Fakta

 

Hovedstad: Beijing (Peking)

Beliggenhet: Øst-Asia
Folketall: 1,3 milliarder

Størrelse: 9 571 300 km²

Grenser til: Afghanistan, Bhutan, Burma, India, Kasakhstan, Nord- Korea, Kirgisistan, Laos, Macao, Mongolia, Nepal, Pakistan, Russland, Tadsjikistan og Vietnam og stillehavet.

Styreform: Republikk

Språk: Kinesisk
Religion
: Buddhisme, konfusianisme, taoisme

Statsoverhode: President
Nasjonaldag: 1Oktober
Valuta:
Yuan
Viktigste næringsveier: Jordbruk og Industri
Eksport: Tekstiler, Mineraler, Elektriske artikler og Landbruksprodukt
Import:
Maskiner, Korn og Jern

Høyeste fjell: Mount Everest, 8850 m.o.h

 

 

Historie

I begynnelsen av 1900- tallet var kina et keiserrike som ble grovt utnyttet av europeiske stater og Japan. I 1911 ble keiserdømme styrtet ved en revolusjon, og Kina ble republikk med en valgt president. Nasjonalistpartiet som var et nytt parti ville innføre demokrati etter vestlige mønster. Den nye regjeringen klarte verken å styre det veldige riket eller holde det samlet. Generaler, kalt krigsherren, tok makten i forskjellige deler av landet.

 

I 1921 ble kommunistpartiet stiftet. Mao Zedong var en av grunnleggerne. Mao opprettet en liten kommunistisk ”stat” i Sør Kina, men han som omringet området var lederen av nasjonalistpartiet, general Jiang Jieshi. Mao og hans soldater ble kalt den røde armé, og de måtte flykte til et nytt base området i den nordlige delen av landet. Den hendelsen er kjent som ”den lange marsjen”.

 

Da Japan angrep Kina i 1937, ble Mao og Jiang enige om å stå sammen mot Japanerne. Japan erobret kystområdene i de store byene, men klarte ikke å kontrollere innlandet og det området hvor Mao hadde sin base. Under krigen ble Mao stadig mer populær blant bøndene.

 

Da Japan overgav seg i 1945, startet borgerkrigen mellom nasjonalistene og kommunistene igjen. Ingen utenfor Kina hadde ventet at Mao og kommunistene skulle seire, men Jiang og hans hær tapte og måtte flykte til øya Taiwan. I oktober 1949 utropte Mao folkerepublikken Kina på den himmelske fredsplass i Beijing. verdens mest folkerike land var blitt kommunistisk.

 

Levekårene bedret seg raskt under det nye styret. Mao var likevel ikke fornøyd. I 1958 startet han kampanje: ”det store spranget framover” og innførte en ordning med folkekommuner for at Kina enda raskere skulle bli en moderne industristat. Det ble i stedet en katastrofe for Kina. Jordbruket ble så forsømt at 20 millioner mennesker døde av sult.

 

I 1966 startet Mao kulturrevolusjonen. Han oppfordret unge gutter og jenter, kalt rødegardister, til å kritisere gamle ledere. Kritikken kom helt på overhånd, folk ble torturert, utdannede mennesker ble tvangssendt til landsbygda for å arbeide med jorda, og styringen av landet ble helt lammet. Kulturrevolusjonen ble en ny katastrofe for Kina. Likevel ble Mao dyrket som en keiser og en gud de siste årene av sitt liv.

 

Mao døde i 1976, og den nye lederen, Den Xiaoping, skjønte at Kina måtte samarbeide med de vestlige landene og Japan for å bli et moderne land. Deng tillot derfor en sosialistisk markedsøkonomi. Det skapte fra 1980- årene en kraftig økonomisk vekst i Kina.

 

I 1989 demonstrerte studenter, arbeidere og journalister for demokrati, pressefrihet og frihet til å stifte flere politiske partier. Soldater ble satt inn mot demonstrantene, og mange tusen ble drept. Massakren på den himmelske fredsplass ble filmet og sett av mennesker over hele verden.

 

Deng døde i 1997. Han var den siste av de opprinnelige kommunistlederne og blir ofte kalt ”den siste keiser”. Ved starten på et nytt årtusen fortsetter den økonomiske veksten i Kina, men de nye lederne holder fast ved Dengs linje og tillater ikke åpen kritikk og flere politiske partier. Det er usikkert om Kina vil utvikle seg til et demokrati, og om nye protest demonstrasjoner vil føre til ny uro og splittelse i landet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Tempel

 

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Den forbudte by

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Den kinesisk mur

 

Viktige årstall

1938: Omtrent 500 000 flyktet fra Kina til Hong Kong.
1941(8. desember): Japanske styrker invaderte Hong Kong fra Guangzhou (sør Kina). Britene overga seg på Julaften.
1941: Det ble telt 1.6 millioner innbyggere i Hong Kong.
1946: Guvernør Sir Mark Young gjenopptok kontrollene ved slutten av 2. Verdenskrig.
1947: Det ble telt 1.8 millioner innbyggere.
1950: Storinvadering av flyktninger ved fallet av Shanghai til kommunistene. Etter denne invaderingen begynner Hong Kongs tekstil industri å vokse.
1967: Den kulturelle revolusjonen i Kina fører til opptøyer i Hong Kong.
1971: En tyfon gir 288mm regn i løpet av en dag, og vind over 150 knop.
1972: Tunnelen under havna over til Hong Kong Island blir åpnet.
1978: Vietnamesiske flyktninger begynner å ankomme i en mengde av 600 om dagen.
1979: Undergrunnsbanen åpner.
1981: Det ble telt 5.1 millioner innbyggere, inkludert 34 506 Vietnamesiske flyktninger.
1981: 603 nye bygninger ble bygd, med et totalt brukbart areal på 3 186 514 kvadratmeter.
1982: Britiske forhandlinger om framtiden til Hong Kong etter 1997 når kontrakten om leie av New Territorium går ut.
1984 (19.desember): Kina og England undertegner en avtale om 1 framtiden til Hong Kong etter 1997.
1986 (5. desember): Hong Kong sørger over Guvernør Sir Edward Youde’s død.
1987 (9. april): Hong Kongs 27. Guvernør, Sir David Wilson overtar kontoret.

 

 

Hvorfor krig?
Årsakene til den andre verdenskrig er i forhold til første verdenskrig lite omstridt. Skyldforholdet er mye klarere, da vi vet at Tyskland angrep Polen, og Japan angrep Kina. Storbritannia og Frankrike gikk inn for å forsvare Polen slik de hadde gitt løfter om etter første verdenskrig.


Tyskland, Italia og Japan var misfornøyd med fredsordningen etter første verdenskrig, og Tyskland ønsket seg Lebensraum. Første verdenskrig hadde ført til at Tyskland følte seg enda mer innestengt enn før. Landets territorium hadde skrumpet inn og mange tyskere ble boende utenfor landets grenser. I grenseområdene i de tsjekkiske provinsene Böhmen og Mähren bodde det 3,5 millioner sudettyskere. Tsjekkerne ville strekke seg langt for å gi sudettyskerne selvråderett, men de ville ikke gi fra seg landområdene. Alle de tyske partiene og regjeringene ønsket å gjøre noe med dette, men Hitler tok maktmidler i bruk, og dette var nytt.


Italia ønsket seg områder som var under Jugoslavia. Mens Japan ville beholde de tyske koloniene i Stillehavet og på den kinesiske kysten. Dette var USA imot og tvang Japan til å gi dem fra seg. Styret i de tre landene begynte å føre en aggressiv utenrikspolitikk og truet nabostatene. Japan tok Mandsjuria og Kina i 1931. Italia tok Etiopia i 1935 og Albania i 1931.

 

I Tyskland prøvde vestmaktene med den britiske statsministeren Neville Chamberlain i spissen. München-forliket er et resultatet av Hitlers krigstrusler mot Tsjekkoslovakia og Chamberlains diplomati forelå i september 1938. Denne avtalen gikk ut på at tsjekkerne skulle avstå Sudetland til Tyskland og resten av Tsjekkoslovakia skulle få grensene sine fire stormaktene. Chamberlain hadde også fått underskriften til Hitler på at Storbritannia og Tyskland aldri skulle gå til krig mot hverandre, men løse problemer gjennom forhandlinger. Et år senere invaderte Hitler Tsjekkoslovakia og visste at hans ord var null verdt. Chamberlain ble utskjelt og gikk av som statsminister. Han ble erstattet med den daværende marineministeren Winston Churchill. Da Hitler også angrep Polen erklærte vestmaktene krig mot Tyskland.

Krigen i Asia
I Asia begynte krigen med det japanske angrepet på Kina i 1937. Japan hadde stor fremgang, men maktet å ikke bryte ned den kinesiske motstanden. Fram til 1941 utviklet den europeiske og kinesiske krigen seg uavhengig av hverandre.

 

Kina ble støttet av USA og fikk forsyninger gjennom Fransk Indokina. Da Frankrike ble okkupert av tyskerne i 1940, ville Tokyo at kolonimakten skulle stenge grensen mellom Kina og Indokina. Japan og Frankrike skrev under en avtale i 1941 som tillot Japan å stasjonere styrker i Fransk Indokina. USA fryktet at Kina ville bukke under nå som de ikke fikk levert forsyninger til dem og satte inn et forbud av eksport av olje til Japan. Japan var avhengig av olje og de nærmeste oljekildene var i Sibir og Nederlandsk India. Da Japan hadde inngått en nøytralitetspakt med Sovjetunionen april 1941 var oljekilden i Sibir utelukket. Det sto bare to muligheter igjen: forhandle med USA, noe som var ydmykende for japanerne, eller å erobre oljekildene i Sørøst-Asia. Gjennom forhandlinger med USA ville Japan ha sluttet fred med Kina og trukket seg ut av Indokina. Den andre utveien ville da føre til krig mot USA. Japanerne valgte den løsningen og begynte å planlegge et felttog mot sør, noe som innebar at de måtte sette den amerikanske flåten ut av spill. Den 7. Desember 1941 gikk den japanske marine- og luftflåten til et overraskende angrep på USAs baser i Pearl Harbor, på Hawaii og Filippinene, samtidig som britiske styrker i Hongkong og Malaya også ble utsatt for angrep. USA, som var helt uforberedt, led store tap.

 

Den 8. desember erklærte USA, Japan krig. I forhold til en allianseavtale erklærte Tyskland og Italia deretter USA krig. Japan, Tyskland og Italia stod samlet mot vestmaktene, men Japan kom ikke med i krigen mot Sovjetunionen.

 

Etter stor fremgang i Stillehavet og Sørøst-Asia, ble Japan litt etter litt tvunget tilbake. I juni 1942 ble slaget ved Midwayøyene utkjempet. Den japanske marine mistet her fire hangarskip og tapte sin overlegenhet til sjøs. Sommeren 1942 nådde det japanske riket sin maksimale utstrekning. Flere sjøslag ble utkjempet i farvannene omkring øya Guadalcanal i januar 1943. Australske, newzealandske og amerikanske styrker drev japanerne tilbake fra Guadalcanal, den største av Salomonøyene øst for Ny-Guinea. USAs strategi var å erobre øyer stadig nærmere Japan, for så å bygge flyplasser på dem og forsøke å lamme den japanske skipstrafikken.

 

Etter at tyskerne kapitulerte satte de allierte inn alt på å slå Japan, 10. juli 1945 innledet den amerikanske og britiske flåten et angrep på Japan. Juli 1945 gjennomførte USA den første prøvesprengningen av atombomber i New Mexico. Den 6. august samme år ble den første atombomben sluppet over Hiroshima, og tre dager senere slapp USA en ny atombombe over Nagasaki. Samtidig erklærte Sovjetunionen krig mot Japan og trengte inn i Mandsjuria.

 

2. september 1945 undertegnet Japan kapitulasjonen - den andre verdenskrigen var slutt.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kinas president: Hu Jintao.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Det kinesiske kommunistpartiet sier de vil angripe Taiwan dersom de fortsetter løpet mot full løsrivelse.

Styreform/politisk system

Hong Kong er fortsatt et britisk kronkoloni med en Guvernør som er utpekt av dronningen. Den nåværende Guvernør er Sir David Wilson. Til å assistere Guvernøren i utøvelse av sin makt er det to organer: Executive Council (kalt EXCO), og Legislative Council (kalt LEGCO). EXCO er rådgivende personer som møtes en gang i uken for å rådgi Guvernøren. LEGCO er ansvarlig for å holde lov og orden, og å kontrollere finansverdenen, de har møte en gang i uka. 42% av innbyggerne bor i statsfinansierte boliger. Det finnes både offentlige og private skoler, foruten to universiteter. Gratis grunnskole ble innført i 1971 i offentlige skoler, og skoler med offentlig støtte. Cirka 25% av elevene fra disse skolene og ytterligere 50% av elevene fra private skoler (uten offentlig støtte) fortsetter den videre skolegang. Det koster 3 HK dollar å besøke en lege, ta rønken, ha en laboratoriet test, og å ordne en resept. For lokale innbyggere er gjenstand for mye press, det vil si overfylte leiligheter, bråkete naboer, og høye renter. Det er daglig konkurranse om taxier, plass på bussen, i butikker og restauranter. De fleste kineserne er buddhister, men konfusianismen og taoismen har også sine tilhengere. Hong Kong har over 400 000 kristne, og et mindre antall jøder, hinduer, og muslimer.

 

Øverste myndighet er tildelt den Nasjonale folkekongress (leda av Det kinesiske Kommunistiske parti) som møtes en gang i året. Presidenten, regjering og en fast komité leda Det kinesiske Kommunistiske parti. 27. september 1949 ble en midlertidig forfatning vedtatt i Peking, og 1. oktober ble folkerepublikken Kina proklamert med Mao som formann og chou En Lai som stats- og utenriksminister. Sovjetunionen anerkjente folkerepublikken og brøt de diplomatiske forbindelser, nasjonalistregjeringen. Det fikk følge av sine østeuropeiske allierte. Øverste myndighet er tillagt den nasjonale folkekongress (2979 medlemmer.) som møtes én gang i året. Kongressen velger president, regjering og en fast komité (154 medlemmer.). Den reelle makt er først og fremst knyttet til kommunistpartiets politbyrå (16 medlemmer.) og deres faste komité (7 medlemmer.). Rettspleien forvaltes av folkedomstolene. Spesielle militærdomstoler.

 

 

Næringsliv

De to bystatene Hong Kong og Singapore ruster til Stillehavkrig som angår finansene. Hong Kong holder en god andreplass etter Japan som senter for handel og økonomisk forhold i Sørøst-Asia. Men Singapore drar innpå, og tjener på usikkerheten rundt Hong Kongs fremtid. Norsk næringsliv og sjøfart- og fraktbransjen ser ut til å foretrekke utfordreren. Det er i Singapore de norske nyetableringene skjer. Sikrere politisk fremtid, bedre klima, "ordnede forhold", under semi- diktatoren Lee Kuan Yew trekker nordmenn til bystaten på sørspissen av Malaysia. Større multinasjonale selskaper sikrer dobbeltetablering. Ingen vil ennå avskrive Hong Kong den frie kapitalismens maurtuve, som om syv år skal legges under styring fra det kommunistiske Kina. Kampen om sølvmedaljen i den finansielle Stillehavskrigen er nemlig ikke avgjort før den er begynt. Det er for tidlig å avskrive Hong Kong. Det kreves bare litt is i maven, mener en trassig skare av Hong Kong optimister. John Chan i Hong Kongs handel- og industridepartement, mener at spørsmålet om politisk usikkerhet i Hong Kong i striden med Singapore er feiloppfattet. -Det som står fast er at vi har en garanti for at vårt politiske system skal opprettholdes til midten av det 21. århundre. Hvilken annen nasjon har slike garantier? Spør han. For øyeblikket vurderer verdens store finans- innretning, og mindre investorer som vil ha en bit av Asia-veksten disse garantiene. Singapore vil seire, om Hong Kong vil gjøre comeback, eller om det er plass for dem begge. Hong Kong er kanskje nede for telling, men vil ikke kaste håndkledet inn i ringen. -Vi må konkurrere. Men vi har alltid vært nødt til å konkurrere, sier John Chan. .

 

Kina opplevde alvorlige tilbakeslag under «Det store spranget» (1958–60) og under Kulturrevolusjonen (1966–76). I 1978 ble den økonomiske politikken lagt om, og man tok sikte på «De fire moderniseringer» (dvs. modernisering innen jordbruk, industri, vitenskap og forsvar). Som ledd i denne politikken åpnet landet seg ved å etablere «spesielle økonomiske soner», som ved hjelp av en betydelig økonomisk frihet skulle trekke til seg utenlandske investeringer. Samtidig ble privat næringsdrift innen flere næringer tillatt, først og fremst innen handel, service og håndverk. En betydelig del av næringsvirksomheten eies og kontrolleres fortsatt av staten. Viktigste næringsvei er jordbruket som sysselsetter over 50% av yrkesbefolkningen. Jordbruket drives etter lite effektive metoder og mye kunstig vanning. Viktigste jordbruksprodukter er ris, hvete, mais, te, bomull og soyabønner. I Husdyrhold er svineholdet viktigst, ellers geit og sau. Hest, muldyr og bøfler brukes som trekkdyr. Rikt fiske i elver, sjøer og i havet. I store mineralforekomster, er kull, jernmalm og petroleum viktigst. Tungindustrien ble tillagt størst vekt inntil tidlig i 1980-årene, senere har forbruksvareindustrien økt betydelig. Jern- og stålverk, mekanisk, kjemisk, silke-, bomulls- og ullvareindustri m.m. Kina har tradisjonelt spilt en beskjeden rolle i verdenshandelen, men etter siste del av 1970-årene har det skjedd en økning. Viktigste eksportvarer er tekstiler, petroleumsprodukter, jernmalm og også malmer, gummi- og metallprodukter, og næringsmidler. Viktigste importvarer er maskiner og transportutstyr, jern og stål, kjemikalier, kunstgjødsel og korn. Viktigste handelspartnere er Japan og USA.

 

 

Økonomi

<bilde>

Logg inn for å se bildet

I 1979 innførte kinesiske myndigheter et omfattende program med økonomiske reformer. Dette har nærmest utrettet mirakler. Den økonomiske veksten har vært på rundt 8% hvert år. Eksporten har øket med 15%, en større økning enn det Japan opplevde i sine "gullår" mellom 1953-73. Gradvis omlegging fra planøkonomi til markedsøkonomi, økende utenlandske investeringer og fattigdomsbekjempelse har i stor grad bidratt til framskrittet. Men jordbruket har på langt nær opplevd den samme utviklingen som mange andre næringer i Kina de siste tiårene. Inntektsnivået for bøndene har nærmest stått stille i forhold til lønningene i byene.

 

Dersom man tar utgangspunkt i totalt bruttonasjonalprodukt (BNP) er Kina det sjuende største landet i verden. Men landet raser ned på listen når man søker etter BNP per innbygger. Da befinner Kina seg på plass 150.

 

Kinas banksystem er en stor utfordring. Tross reformene har de kinesiske statsbankene tapt store beløp blant annet på grunn av store lån i statlige foretak. Det jobbes nå for å forbedre organisering, låneprogrammer og investeringsmodeller. Myndighetene har også satt i gang en mengde reformer i forhold velferdstiltak som pensjonsordninger, arbeidsledighet og tiltak overfor de fattigste.

 

Kina er rikt på naturressursene kull, olje og jernmalm og spesielle metaller som antimon og wolfram. Industrialiseringen tok et stort steg fremover i 1950-årene, trass store begynnervansker.

 

Intensiv dyrking med utstrakt kunstvanning gjør at Kina kan brødfø seg selv. De viktigste produktene er ris, hvete, mais og hirse, dessuten soyabønner, frukt og grønnsaker, sukker og bomull. Det er dessuten mye griseavl og fjærkre samt fiskeoppdrett i risdammene.

 

 

Landformer

Landet kan grovt deles i en rekke regioner: I sørvest det tibetanske platå ca. 4000 m.o.h., begrenset i nord av Kunluns fjellsystem og i øst av et stort område med fjell og dype daler som løper parallelt mot sør. Nord for Kunlun ligger Taklamakan-bekkenet omkring elva Tarim, som renner ut i Lop-nor, en stor ørkensjø. Videre mot nord møter vi Tienshans (Tianshan) fjellsystem med Turfanedepresjonens østre del, 154 m under havets nivå. Nord for Tienshan ligger Junggarbekkenet, et ørken- og steppeområde. Øst for disse områdene ligger Den mongolske høyslette med ørkenen Gobi, Mandsjuria i nordvest er et lavland med fjell i vest, nord og øst. Det som da er igjen, det egentlige Kina, kan deles inn i tre:1. Nord- Kina, omkring Hwangho (Huang He) i vest, et høyere område bestående av paleozoiske og mesozoiske sedimenter, bl.a. med mektige kullag fra perm-trias, overdekket av store løssavsetninger, Hwanghos elvesletter og delta og fjellområdet på halvøya Shantung. De store elveavsetninger er dannet ved at elva har ført løssmateriale fra fjellområdet ned mot lavlandet, hvor det er lagt opp. Under denne prosess har elva stadig skiftet løp og oversvømmet store områder av det tett bebygde lavland.

 

 

Klima 

Nord- kina hører til den tempererte klimasone og Sør Kina ligger i det subtropiske belte, bortsett fra den aller sørligste delen, som tilhører den tropiske sonen. Det meste av kina har et monsunklima, preget av dominerende, årstidsbestemte vinder. Om vinteren dominerer polare, kontinentale luftmasser fra Nord- vest, som stammer fra det enorme høytrykket som utvikles over de sentrale deler av Asia. Over 80% av kinas årsnedbør faller i sommerperioden mellom mai og oktober. Store variasjoner fra år til år kan imidlertid gi katastrofetørke eller oversvømmelser. Selv om sommertemperaturene er lit lavere i nord og i høylandsområdene, når de stort sett de samme verdier over hele det egentlige Kina. Om vinteren øker temperaturforskjellene betraktelig. Nord-Kina har strenge vintrer, preget av sterke kalde, tørre vinder fra nordvest.

 

 

 Planteliv

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Vegetasjon og flora innen Kinas grenser er uhyre rik og variert , som man kunne vente i et land av en slik utstrekning. Det er ingen uoverstigelig geografiske barrierer mellom de tropiske og de mer tempererte og kjølige delene av landet, og når i tillegg vindsystemene skifter i løpet av året og det ofte forekommer sykloner, møter vi stadig en påfallende variasjon og blanding av tropiske og tempererte planter. I tropeområdene i sørøst møter vi arter som også vokser med ekvator, mens steppe og taigaområdene i nordvest kan oppvise arter som kan forekomme nord for polarsirkelen. Vi finner tropisk og subtropisk regnskog i duangdong- provinsen og på Hainan- øya, eviggrønn løvskog og temperert løvskog lenger nord, og barskog, først og fremst som en sommergrønn barskog, i de nordlige områdene. Videre vokser det mangroveskog ved elvemunningene og langs strendene ved sørkinahavet, steppe-, ørken- og savannevegetasjon osv.

 

Kina har nesten samtlige vegetasjonstyper som forekommer på den nordlige halvkule, unntatt de mest utpreget arktiske. Regnskogen i det skiller seg ikke vesentlig fra den i Indonesia og andre sørøstasiatiske land, mens ørken- og steppevegetasjonen i nordvest står svært nær den i Mongolia og i Kasakhstan i Sovjetunionen. Det totale antall frøplanter i Kina er ca. 30000 arter som fordeler seg på 2700 planteslekter. Av disse slektene er mer enn 200 endemiske for Kina. Bare av viltvoksende skogsbær er det ca. 2500 arter, mange med økonomisk betydning, som f.eks. appelsin, tebusk, kamfertre, stjerneanistre og aleurites- arter, som gir kinesisk treolje. Mange arter og slekter er av stor plantegeografisk interesse, som f.eks. de nakenfrøete ”levende fossilene”. Påfallende er også visse likhetstrekk floraen i det østlige Nord- Amerika, som forekomst av den primitive familien Magnoliaceae, en likhet som må ha sin opprinnelse langt tilbake i tiden

 

 

Dyreliv

Dyregeografisk omfatter Kina både deler av palearktisk og orientalsk region, samt den brede overgangssonen mellom dem. Faunaen i nordøst ligner den vi kjenner fra Sibir. Lengst i sørøst og på Hainan er det tropefauna med bl.a. skjelldyr, solfugler og papegøyer. De største pattedyrene omfatter tiger, leopard, kragebjørn og minst 15 hjortearter (bl.a. sambaer, sika, muntjak, moskushjort og den sjeldne davidshjorten). Mange saue- og geitelignende dyr (baharal, goral, serov, takin og tahrgeit), tallrike fasaner, timalier (skriketroster) og rosenfinker har tilhold i fjelltraktene. Kjempepanda (bambusbjørn), liten panda (kattebjørn) og stumpneseape finnes i fjellskogene i sørvest. Villesel, gaseller og jaktokse finnes på platåene i Qinghai og Xinjiang. Noen sjeldne kinesiske dyr har sine nærmeste slektninger i Nord- Amerika (kjempesalamander). 1200 forskjellige fuglearter forekommer i Kina. Noen er kjent for sangen (kinasangtimalie, populært kalt kinesisk nattergal) eller vakker (mandarinand gull-, sølv, og diamantfasen) og holdes i fangenskap. Svanegås er temmet for kjøttproduksjon. Gullfisk og slørhaler har i uminnelige tider vært husdyr, og silkeormen har fremdeles en viss nasjonaløkonomisk betydning.

 

 

Kultur

 

Kunst

Kunsten i Kina ble utviklet i et relativt isolert geografisk området og fikk derfor et sterkt særpreg. Fremmede impulser ble raskt assimilert og innordnet. Nettopp dette særpreget førte til at kinesisk kunst fikk en dominerende innflytelse på hele den østasiatiske kunsten. Fra 1700- tallet kan innflytelsen også spores i Europa. Innen skulpturen understrekes det typiske og dekorative, sjelden den anatomiske realisme eller de sterke følelsesuttrykk.

 

Høyest når skulpturen i de buddhistiske verkene fra de første 1000 år e. Kr. Og i gravfigurene fra samme tid. Det historiske og buddhistiske monumentalmaleri som blomstret under Han og i tiden deretter, og som beskrives i den samtidige litteratur, er stort sett gått tapt sammen med de palasser og templer det smykket. Større betydning fikk etterhånden det mer intime og frie tusjmaleri, utført med svart tusj på silke eller papir, av og til forent med noen få fargetoner i tynne vannfarger. Dette maleriet, som er enestående i verdenskunsten, fikk en dominerende stilling i Kinas billedkunst og dessuten stor betydning i japansk kunst. Kinesisk kunsthåndverk står usedvanlig høyt, og er uovertruffet særlig når det gjelder bronsekunsten fra de to første årtusener f. kr. og i keramikken fra song- og ming- dynastiene.

 

Steinalderkeramikk og bronsekar. Det er på det rene at landet allerede i det 3. årtusen f. kr. hadde en avansert keramikk. Blant rikt dekorerte bronsekar stammer noen av de eldste fra Anyang og Nord- Henan, som var en av tidens hovedsteder. Disse er holdt i en kraftig og plastisk stil som ved siden av bl.a. jade- og keramikkfunn tyder på en høytstående kunstkultur. Under Han- dynastiet (206 f.kr.-220 e.kr.) kom en ny og mer allsidig storhetstid i kinesisk kunst. Det er bevart en del monumentale dyreskulpturer i stein, vokterdyr ved fyrstegraver, bl.a. i form av bevingede løver og drakelignende vesener, kimærer som har en mektig og uttrykkfull virkning i sin strenge, tunge stilisering. Videre finnes en gruppe steinrelieffer på gravpilarer og fra de minna- eller offerhallene som ble oppført i tilknytning til gravene.

 

Den politiske splittelsestiden mellom Han- og Tang- dynastiene medførte gjennomgripende forandringer innen kinesisk kunst, fremfor alt fordi buddhismen trengte inn. Buddhismen førte alt til en storartet utvikling av skulpturen, som fra India via sentral- Asia hentet de ikonografiske formlene for fremstillingen av de nye guddommene. På 300- tallet virket Kinas første store kjente maler, Gu Kaizhi, som vesentlig arbeidet med figurmotiver. Lotusplanten har vært og er et yndet motiv i kinesisk kunst. Gullalderen i kinesisk landskapsmaleri var i song- perioden (960- 1278). Kinesisk porselen er verdenskjent. Allerede ca. 800 f. kr. ble det laget kjemisk rent porselen.

 

Musikk

Kinesisk musikk kan gjennom arkeologiske og historiske kilder spores frem tusen år tilbake. Godt bevarte bronseklokker, bjeller, avstemte L-formete steinplater og Okarinaer fra Shang- dynastiet og tidlige vitnemål om en rik instrumental musikkpraksis, bl.a. knyttet til tempelriter og det keiserlige seremoniell. I klassiske skrifter om poesi, historie og filosofi fra det 6. hundreåret f. kr. omtales folkeviser og –danser, sang og dans ved hoffet, etnisk musikk, militær- og jaktmusikk. Musikken har spilt en viktig rolle i kinesisk tenkning. Musikkteorien ble tidlig innordnet i det kinesiske verdenssystem dominert av det mannlige og det kvinnelige prinsipp. Det kinesiske tonesystemet ble teoretisk utledet av en serie kvinter som gav en femtoneskala (tilsvarende F-G-A-C-D). Den dag i dag fremviser musikken en grunnleggendepentaton karakter bygd på denne skalaen.

 

Musikkinstrumentene ble delt i grupper etter det materiale de var laget av: stein, metall, silke (dvs. Strenger), bambus, tre, skinn, gresskar eller leire. Disse åtte gruppene var ordnet i fire mannlige og fire kvinnelige. Med buddhismen kom indisk kunst og musikk. Utenlandske musikere og dansere ble engasjert i tehusene for å trekke kunder, og ved hoffet fantes musikere fra Kuche, samarkand, Buhare og India. Fra son- perioden stammer det kinesiske musikkteater, som danner grunnlaget for den kinesiske opera. Her opptrer menn i alle roller og synger i falsett, akkompagnert av fløyter, munnorgel og forskjellige slags lutter og slagverk. På 1800- tallet ble kineserne kjent med vestens musikk gjennom misjonærer, og den vesterlandske militærmusikk ble meget populært. På 1900- tallet har man forsøkt å tilpassede kinesiske tonesystemet til det tempererte vesterlandske.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Teater

Kinesisk dramatisk kunst går helt tilbake til landets oldtid, da det fantes gjøglere og andre aktører ved føydalhoffene, og rituell dans og sang ved ofringene i templene. På 100- tallet f. kr. var forskjellige former for akrobatikk (boksing, fekting, sverdsluking, linedans, stangklatring osv.) kommet inn gjennom kontakter med nomadene i Sentral-Asia. Under Han- dynastiet ble det oppført krigsskuespill, forløperen for militærdramaene under Tang dynastiet. Fra 600- tallet fikk man dramaskoler med et stort antall elever. Militærdramaene fikk sin blomstringstid, andre former var familiefarser, satiriske skuespill med embetsmenn i komiske roller, og endelig stykker hvor skurker var heltene.

 

Det er Yan-perioden (1280-1368) som er kinesisk teaters glanstid. De keiserlige eksamina ble avskaffet under mongolherskerne, og unge menn med litterær begavelse kunne ikke lenger vie seg til studiet av den klassiske litteratur. Dermed fikk dramaet (og romanen), som tidligere ikke hadde noen høy litterær prestisje, et rikt og mangeartet tilsig av talenter. En velstående middelklasse i byene utgjorde et kresent og interessert publikum. Resultatet ble en rivende utvikling. Alle dramaene var skrevet på samtidens talespråk. Yuantidens dramatikk kan deles inn i en nordlig type(zaqu) og en sørlig (nanqu). De to er meget forskjellige. Zaqu består vanligvis av fire akter og en ”tilleggsakt”. I hver akt finnes det en sangrolle og vanligvis 4 taleroller. Nanqu har mange korte roller, med et langt rikere innslag av sangpartier til fløyteakkompagnement; slaginstrumentene mangler.

 

Dans

Kina har en årtusengammel dansetradisjon; kjent er maskedanser fremført ved hoffet allerede under Zhou-dynastiet (ca. 1027-221 f. kr.). Hoffdansen ble videreutviklet særlig under Tang-dynastiet (618-907), da spektakulære maskedanser og buddhistiske danseprosesjoner inngikk i hoffunderhildningen. Danseensemblene ved Kinas keiserhoff tok del i seremonielle rundt keiseren og de tradisjonelle festligheter på samme måte som ved andre hoff i Østen. Elementer av dans i teaterforestillinger er kjent bl.a. fra zaqu- skuespillene fra annen del av Song- perioden (1127-1279), og senere fra det såkalte pekingsoperaens dansedrama, som oppstod på 1700-tallet. Ofte bygger disse dansedramaene på mytologisk grunnlag eller på gamle litterære fortellinger. Klassisk ballett fikk fotfeste i Kina først etter den kommunistiske maktovertagelsen 1949, selv om det i mellomkrigstiden hadde eksistert mindre skoler, bl.a. i Shanghai, drevet av russiske emigranter. Sovjetiske dansere, både fra Bolsjos- og Kirov- balletten hjalp til med å grunnlegge ballettskoler i Beijing (1954) og Shanghai (1960). Det første betydelige kinesiske koreograf var Dai Ailian, som hadde studert ved Ballet Rambert i London i 1930-årene. Hennes ballett Fredsduen inkorporerte også etniske danser. Landets to best kjente klassiske ballettkompanier har tilhold i Beijing og Shanghai, og har henholdsvis 150 og 135 medlemmer.

 

 

Religion

Den vanligste religionene i landet er

 · buddhisme

 men noe som også er litt vanlig er

· konfusianisme

· taoisme

 

Buddhisme
Buddhismens grunnlegger var Siddhartha Gautama. Prinsen levde en eller annen gang i tidsrommet 560-480 f.kr. Siddhartha var sønn av en konge i et lite land Lumbini, som lå i nord-India opp mot grensen til Nepal.

Da Siddhartha var liten ble han beskyttet mot landets fattigdom. Han levde forøvrig et liv i luksus men den påvirket han lite. Han giftet seg meget ung og fikk en sønn.


Så en dag bestemte han seg for å dra ut av borgen, han var nysgjerrig på hvordan det så ut rundt slottet. Hans første møte med virkeligheten sjokkerte han såpass at han mistet all livsglede. Prins Siddhartha hadde flere «utflukter» ut av Slottet, og på sin fjerde møtte han en tiggermunk. Prinsen ble overbevist om at det var veien til lykke så han forlot kona med barnet, klippet av seg håret, og dro ut i verden med en tiggerskål. Hans mål var å finne ut; - «Hvem er jeg?» og «hva er meningen med livet?»

Prinsen møtte på mange vise menn, men ingen kunne gi han svar som han var fornøyd med. Prinsen prøvde Yoga og å meditere men ingen av delene ga han de svarene han var ute etter. Han prøvde også faste, men fant fort ut at det heller ikke ga han svar.
På sin vei mot opplysningen dukket det flere spørsmål opp i hodet hans; - «Hvorfor fantes det lidelse?», og «hvordan kunne man bli kvitt den?»
En dag da han satt under et fikentre og mediterte gikk han over til en tilstand. Den tilstanden bestod av fullstendig fred og lykke; - Nirvana.
I denne tilstanden gikk det opp for han at; - all lidelse stammet fra menneskets begjær.
Det han fant ut ble formulert i De fire edle sannheter: lidelse eksisterer, årsaken til lidelse er begjær, lidelse kan opphøre og den kan opphøre ved å følge den åttedelte vei.

Han var nå blitt en «Buddha»; - en opplyst.

Resten av sitt liv vandret Siddhartha rundt i India og forkynte det han hadde oppdaget, det ideelle levesett. Han fikk stor oppslutning, til og med fra sin egen familie.
Siddhartha døde i en alder av 80 år, mens hans tro levde videre.

Hovedpunkter
Nirvana- En buddhists himmel som man kun oppnår når man har høy nok karma.
Buddha- en åndelig leder som er et symbol på det perfekte mennesket. Oppdaget veien til nirvana, og Buddha er også en betegnelse på en som antas å oppnå nirvana.

Selverkjennelse:
1- å forstå Buddhas lære om karma og nirvana
2- Rett sinnelag, og ta avstand fra det materialistiske Etikk
3- Rett tale, løgner og nedsettende kommentarer skal ikke forekomme
4- Rett handling, ikke drepe, stjele, ikke opptre uansvarlig og ikke misbruke seksualiteten
5- Rett liv, velge et fredelig yrke, som ikke skader andre mennesker. Buddha mente at salg av levende vesener, prostitusjon, handel med våpen, og handel med giftstoffer og alkohol var spesielt «ulovlig».
6- Rett anstrengelser, og styrke de gode delene i sinnet og overvinne de gale.
7- Rett oppmerksomhet, og se gjennom meditasjon, hvordan sinnet, tankene, følelsene og
kroppen fungerer.
8- Rett konsentrasjon, er og oppdage gjennom meditasjon om hvordan den endelige sannheten er, om hvordan livet og tilværelsen er.

Likestilling og kvinnesyn
I Buddhistiske samfunn blir det ikke sett på en fordel å være kvinne. Men det er ingen enorm bakdel heller. Kvinner og menn blir sett på som omtrent like, men allikevel har menn visse fordeler kvinnen ikke har. Kvinner kan ikke i østlige land bl.a. oppnå like stor status som sine mannlige kollegaer.
Kvinnene blir sjeldent undertrykt p.g.a religionen så de har med andre ord det ganske mye bedre enn kvinner i andre religioner.

Ritualer
Enhver Buddhist har en del ritualer som følger med hans eller hennes utvikling i livet. Fødsel, bryllup og død.

Ritualet til en nyfødt
Det som særpreger dette ritualet er bønnen som munkene eller nonnene lager til barnet. I disse bønnene ber man om at barnet skal leve lykkelig og få gode egenskaper. I dette ritualet får man også gitt sitt navn som noen ganger har en spesiell betydning.

Konfirmasjon.
En buddhist feirer vanligvis ikke sin konfirmasjon, så disse «ritualene» har ingen særpreg.

Bryllup.
Et buddhistisk bryllup er vanligvis holdt i et buddhistisk kloster. Vielsen skjer på forhånd; borgelig.
I bryllupet blir gjestene og munkene servert et måltid, som blir fulgt av lesning av de tre juveler:
Jeg tar min tilflukt i Buddha
Jeg tar min tilflukt til dharma, -læren
Jeg tar min tilflukt til sangha, -munkesamfunnet.

Etter dette binder man en bomullstråd mellom alle gjestene og en Buddha-statue. Dette symboliserer samhold. Til slutt binder den eldste munken tråden rundt bruddommens handledd som igjen binder den rundt sin kones handledd.
Etter dette er et vanlig bryllup over.

Død
Døden er for en buddhist ingen katastrofe. De tror på gjenfødelsen, så dette er bare en overgang til en ny kropp.
Mange buddhister foretrekker å tilbringe sin siste tid i et kloster eller hjemme med enten en nonne eller munk som kan be for dem.
Begravelser skjer meget sjelden. Vanligvis brenner man den døde på et bål utenfor klostret. Viss den døde begraves består ritualet av at en av de etterlatte heller vann ned i en tom skål samtidig som et vers som ligner på «til jord er du kommet…» blir lest.

Dette var alle ritualene som følger livets gang.
Munker har også spesielle ritualer/fester på merkedager i Buddhas liv. Disse ritualene eller festene kan inneholde fasting, turer i utmarken, dans, skuespill eller idrettsstevner.
De har også ritualer for fullmåner som er buddhistiske høytidsdager.
Ved nyttår innledes den lengste festen som er for alle. Det som særpreger denne festen er at man skal gjøre huset rent på to måter. Fysisk og spirituelt. Denne festen varer i 3 dager hvor også dans og konkurranser er inkludert.

Munker og nonner
Den første Buddhistiske munken var naturlig nok Buddha. Nå er det MANGE flere. Buddhistiske munker og nonner samler seg i klostre. Her ber og bor de og utfører ritualer.
En munk eller nonne bevilger sitt liv til Buddha. De forkynner religionen og de har også strenge regler de skal leve etter selv. De må bl.a. følge den åttedelte vei og overholde de fem budene og «åtte- gjenstand- regelen».

En nonne eller munk får kun penger til mat gjennom almisser gitt av folket. Selv om munkene og nonnene tigger, så blir det sett på som en stor ære å gi noe til munkene og nonnene og man mener absolutt at det styrker karmaen.

De har også et par andre roller enn å forkynne sin tro. De besøker også private hjem. De kommer for å velsigne et nyfødt barn, et nytt hus, eller et nygift par eller for å besøke en syk eller døende.

Buddhistiske munker er lett gjenkjennelig i sine safran fargede kapper. En av de mest kjente nålevende munkene er Dalai Lama den 14 som nå er buddhismen spirituelle leder.

Buddhistiske nonner er kledd opp omtrent likt, bare at deres kapper er brune.

Hvordan blir man en munk?
For å blir en munk må man studere sin religion i et kloster. Undervisningen varier fra et par uker til flere måneder. Selve tittelen munk får man ikke før man har tilbringet to år i klostre, og man får først tittelen ”lærd” når man har vært der i ti. Da kan man selv begynne å lære opp nye munker.

 

Hvordan bli en nonne?
En nonne må følge samme opplæring som en munk. De får aldri helt den samme statusen som sine mannlige kollegaer, men har allikevel stor respekt hos folket. I enkelte buddhistiske samfunn, spesielt i vesten er de helt likestilt med menn og de går også for å være munker.

Generelt om undervisning
I vesten er det ikke vanlig å undervise barna i religionen fra de er små av, så man blir som oftest ikke munk før man er voksen i Vesten. I Østen begynner ofte opplæringen fra de er 7-8 år gamle.

<bilde>

Logg inn for å se bildet


Likheter og ulikheter mellom buddhismen og kristendommen

Likheter i gudstroen.
Buddhismen ligner på ganske mange punkter på kristendommen. Begge har regler som er grunnleggende for religionen. Hos de kristne kalles det de ti bud, mens buddhister har fem.
Den aller største forskjellen mellom kristendommen og buddhismen er at buddhister ikke tror på noen gud. De tror kun på Buddha som er et forbilde, en perfekt person. De tror også selv man kan bli Buddha, men da må de oppnå Nirvana.


På dette punktet er også kristendommen og buddhismen lik. Mens kristne tror på himmelen så tror buddhister på noe som kan ligne det samme. Nemlig Nirvana. Kristne tror også at de som synder mer en vanlig i sitt liv ender opp i helvete etter dens død. For buddhistene er det bare å bli værende i den rekken med uendelige liv, mens man da havner i skikkelsen av et av de dyrene som blir sett lavest på.

Kristne og Buddhister feirer begge merkedager i sitt liv. Kristne har ritualer for fødselen, konfirmasjon, ekteskap og død. Buddhistene har alle disse utenom konfirmasjon.

Begge religionene feirer merkedager innenfor sin frelsers liv. De kristne har når Jesus ble født, og Påsken for nesten alle er merkedager. Buddhister feirer fødselen til Buddha, hans opplysning og hans død.

Likheter i praktiseringen
Praktiseringen av religionen er meget lik, begge har dypere religiøse som i begge tilfellene har omtrent de samme oppgavene. Begge religionene har retninger som mener det bør begrenses hva man skal ha av materialistiske ting og begge tror at bønner er en viktig del av religionen. For øvrig så er innholdet i disse bønnene langt forskjellig. Hos de kristne ber man til en gud, mens buddhister ber til seg selv eller andre. I begge religionene er også praktiseringen av reglene den viktigste delen av religionen.

Andre likheter er at begge er verdensreligioner og ingen av dem er kjent for å være generelt ekstremistiske innenfor politikk.

Trosretninger.
Som en følge av Buddhas død oppstod det diskusjoner om hvordan man skulle tolke det Buddha hadde sagt. Det fantes mange forskjellige tolkninger, men det var to retninger som var framtredende. Mahayana og theravada. Selv innenfor disse finnes det forskjellige grupperinger, men de er alle enige om det mest sentrale i Buddhas lære.

Mahayana eller den store vognen.
Denne trosretningen mener at alle kan nå Nirvana ikke bare munker og asketer. For disse er den høyeste æren man kan ha å nå døren til Nirvana, men man blir på Jorden for så å veilede nye til porten. Denne trosretningen praktiseres mest i Kina, Vietnam, Korea, Mongolia Tibet og Japan. Denne trosretningen er også den mest utbredte i Vesten.


Et perfekt bilde av denne trosretningen er Dalai Lama, som man mener er en som opp til flere ganger, mer nøyaktig 14 ganger har nådd døren, men allikevel valgte og bli reinkarnert, gjenfødt for og vise andre vei. Når den nålevende Dalai Lama dør vil det blitt valgt en ny åndelig leder gjort på tolkninger av tegn og drømmer.

Theravada eller de eldstes lære.
Dette er den strengeste trosretningen av Buddhismen, og de mener at de følger den opprinnelige læren til Buddha. Opplæringen i denne retningen er mye mer krevende en i Mahayana retningen, og i denne trosretningen er det å nå Nirvana den største ære. Viss det blir antatt at en person nådde Nirvana vil han bli sett på som en helgen. Denne retningen er utbrett på Sri Lanka og Burma.

Det finnes også en liten spesiell gren av mahayana buddhismen som kalles Zenbuddhismen. Denne utviklet seg i Kina, men har hatt størst innflytelse på Japan. I denne retningen tror man på at meditasjon og en del sportslige aktiviteter som judo og bueskyting er god ballast og ha med seg viss man skal nå Nirvana. Maling og diktning er også viktig, og denne retningen utviklet Haikudikt.

Karma
Karma er et uttrykk som brukes om de handlinger man gjør i dette livet. Jo bedre Buddhist man er, jo høgere Karma. Karmaen bestemmer hva du blir i ditt neste liv, dette er Karmas lov. Karma betyr at du selv har ansvar for dine handlinger.

Gjenfødelse eller reinkarnasjon
Alle Buddhister tror på gjenfødelse. Det er at dette liv er fulgt av et annet. Målet får enhver Buddhist er å bryte ut av denne rekken med liv, og oppnå total frelse; - Nirvana. Dette oppnår man viss man har høg nok karma. 

 

 

Konfusianisme                                                       

Konfusianimen benekter ikke den vertikale dimensjonen, men legger vekten på den horisontale dimensjon. Det vertikale aspektet finnes særlig i Kungs insistering på viktigheten ved å delta med et ærlig og åpent sinn ved ritualer og seremonier. Likevel har ikke konfusianismen særskilte trosbekjennelser eller presteskap knyttet til den vertikale dimensjonen. Først og fremst er konfusianismen en sammenkobling av sosialfilosofi og individualetikk som sikter på å kultivere og forme mennesket ved hjelp av høyverdige idealer, og på den måten bidra til å etablere et samfunn der de styrende kan herske uten bruk av tvang og maktmidler. Samtidig bør det påpekes at disse idealer og målsettinger er forankret i forestillingen om "Himmelen" og dens mandat. Det er dermed ikke mulig å løsrive den horisontale dimensjonen fra den vertikale (og åndelige) dimensjonen.

 

Når det gjelder religiøs praksis, er heller ikke konfusianismen lik andre religioner. Man kan likevel si at konfusianismen knytter sin religiøse praksis til de såkalte livsritene. Siden Han-dynastiets tid (200-tallet e.Kr.) har fire livsriter vært særskilt knyttet til den konfusianske tradisjon:

 

Fødsel                                                                                  

T'ai-shen (fosterets ånd) beskytter den gravide kvinne og kan straffe hardt den som forbryter eller plager henne. En særskilt seremoni blir fulgt når morkaken skal fjernes. Moren blir gitt en spesiell diett og tillates å hvile en hel måned etter fødselen. Morens familie forsyner barnet med alt det trenger på sin "fødselsdag" i den første, fjerde og tolvte måned etter fødselen.

 

Ved inngangen til puberteten                                                 

Denne riten feires først og fremst blant "tradisjonalister". Den består i et gruppemåltid der den unge serveres kylling.

 

Ekteskap                                                                                  

Giftermålet feires i seks stadier:

Ekteskapsavtale: paret utveksler de "8 tegn": året, måneden, dagen og timen for deres respektive fødsler. Dersom en uheldig hendelse skjer i brudens familie i løpet av de neste tre dager, betyr det at kvinnen har hevet forlovelsen.

Forlovelse: etter at bryllupsdagen er valgt, gjør bruden bryllupet kjent ved invitasjoner og en gave bestående av kaker laget i form av en måne.

Medgift: denne bringes til brudgommens hus i en høytidelig prosesjon. Brudeprisen sendes så til bruden av brudgommens foreldre. Gaver fra brudgommen til bruden med lik verdi i forhold til medgiften, sendes til henne.

Prosesjon: Brudgommen besøker brudens hjem og tar henne med til sitt hjem under stor festivitas.

Bryllup og mottagelse: Paret reisterer sine løfter, skåler til hverandre med vin, og inntar så den sentrale stilling ved banketten.

Morgenen etter: Bruden serverer frokost til brudgommens foreldre som så gjør det samme til brudeparet.

 

Død

Ved død roper den avdødes slektninger ut nyheten for å informere nabolaget. Familien begynner sørgeperioden og tar på seg klær av grovt materiale. Liket vaskes og plasseres i en kiste. Sørgende tar med seg røkelse og penger for å bidra til utgiftene ved begravelsen. Mat og viktige ting den avdøde har hatt legges i kisten. En buddhist- eller taoistprest utfører begravelsesritualet. Venner og familie følger kisten til gravplassen sammen med en gren fra et piletre som symboliserer den avdødes sjel. Denne tas med tilbake til familiealteret der den brukes til å "vie" den avdødes ånd. Ritualer utføres på den 7., 9. og den 49. dag etter begravelsen, og på dagen etter det første og tredje år etter dødsdagen.

 

 

Taoisme

Taoismen er en av de tre store religiøse tradisjoner som har formet kinesisk kultur i de siste 2-3000 år. Dens åndelige ideal er forankret i en mytisk fortid da folk levde i enkelhet, i nær kontakt med naturen og uten de kompliserte problemer forbundet med politiske statsdannelser, definerte moralforskrifter og offentlige institusjoner. Det taoistiske livsidealet er dermed forbundet med barnets væremåte slik det er preget av en åpen og positiv holdning til tilværelsen i glede og spontanitet. Man kan si at taoismen verdsetter en viss form for "anarkistisk" tilværelse. Idealtilstanden er den kaotiske fortid, den primordiale enhet som det ordnede og strukturerte samfunn har utviklet seg fra og senere forlatt. Taoistene henviser derfor ofte til naturen som et ideal for menneskelivet og den taoistiske vismann er den som unngår sosiale konvensjoner, etablerte moralske verdier og et sosialt og politisk forpliktende liv. Det har derfor vært vanlig å kontrastere taoismen med konfusianismens vekt på individuell pliktmoral, ordnede samfunnsstrukturer og pragmatisk livsorientering. Taoismen på sin side er kjennetegnet av en åpen holdning til metafysikk og mystikk, samt mystiske og okkulte riter. Sånn har taoismen fungert som en formidler mellom den mer offisielle konfusianske religionen og den folkelige religiøse praksis.

 

 

Kinesisk mat

Heldigvis er det kinesiske kjøkken langt mer spennende enn det vi ofte forbinder med kinamat. Det kinesiske kjøkken regnes som et av verdens beste. Maten varierer meget fra region til region. Det vil si at det som er stedets spesialitet i en by ikke nødvendigvis er den samme i en annen by. I grove trekk deles maten i 5 regioner;

 

Canton: mest utbredt i vestlige land. Sursøt saus, Dim sum og stekte nudler.

Shanghai: sjømat og grønnsaker, ofte fulgt av en soya og brun sukker saus.

Mongolia: lammekjøtt, gryteretter, krydder influert av muslimsk kjøkken.

Peking: en miks av mat fra regioner, med peking- and som suveren ener.

 

 

Festivaler og høytider

Kontorer og offentlige instanser er som regel stengt på offentlige høytidsdager. Butikker og markeder er åpne. Under kinesisk nyttår er det meste stengt, og feiringen pågår i flere dager.

01. januar- nyttårsdag.

januar/februar- kinesisk nyttår, dato varierer fra år til år.

08. mars- den internasjonale kvinnedagen.

05. april- Qingming, dagen forfedrene hedres.

01. mai- arbeidernes dag

01. juni- barnas dag.

01. juli- dagen da kinas kommunistiske parti ble stiftet.

01. august- opprettelsen av folkets frigjøringshær.

01. oktober- kinas nasjonaldag

 

 

Beijing (Peking)
Denne byen har et innbyggertall på over 9 millioner.
Byen ligger nordøst i Kina ,Beijing blei hovedstaden i Kina i 1949. Selve byen er ca. 700 år gammal, og har en skjønnhet andre byr ikke kan overgå. Beijing er også kalt ”den forbudte by”, og i spesielle deler kan man få oppleve at tida står stille i forhold til den moderne utviklinga.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Inngangen til Beijing (den forbudte by)

 

 

Den Kinesiske muren                                                          
Den kinesiske mur er over 600 mil og de fleste steder 6- 10 m høy. Muren er bygd som forsvarsverk, fullført på 1600- tallet under Ming dynastiet. Den faller delvis sammen med en eldre mur, som ble påbegynt på 300- tallet f. Kr. Muren er kinesisk arkitektureldste monument og et av verdens største byggverk, det eneste som er så stort at det kan sees fra månen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Den kinesiske mur


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish