Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Genteknologi - virkelighet eller framtidens verden?Skriv ut Utskrift
I teksten finner du fakta om genteknologi; kloning og genspleising, og hva vi bruker det til.
Bokmål - ArtikkelForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Har du hørt om tomater som er helt glatte og symmetriske i formen fordi de er genspleiset? Eller har du lest om at det nå er mulig å bestemme om barnet skal bli jente eller en gutt? Eller forandre grisetypen slik at de kan produsere noen ekstra koteletter? Forutsetningen for slike forandringer er genteknologien.

 

Jeg har valgt oppgaven om genteknologi fordi jeg synes, for det første det er et vanskelig emnesom jeg prøver å få en forståelse om. Vitenskapen er i dag kommet så langt at det er ikke grenser for hva man kan utføre for å skape det vi måtte ønske. Jeg tar opp gjennom denne teksten enkelte områder innenfor genteknologi som jeg synes er ting det bør stilles spørsmål om, som kloning og genspleising.

 

Menneskene har etter hvert fått så stor kunnskap om arvelæren, genteknologien, at vi har begynt å tukle med den naturlige arvegangen. Selv om hensikten er å forbrede enkelte egenskaper, kan arbeidet også føre til utilsiktede og negative resultater, som alvorlige sykdommer eller annen funksjonshemming.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Et befruktet egg delt i to.

 

Dolly – sauen det er to av

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Kloning er å lage en identisk kopi av et individ eller en organisme. Avkommet vil få nøyaktig samme arvemateriale som sitt opphav. Under kloning blir avkommet ikke dannet ved en befrukning, men gjennom kunstig befruktning.

  

I februar 1997 kom det oppsiktsvekkende nyheter i mediene. Noen forskere ved Roslininstituttet i Edinburgh i Skottland hadde klonet en sau. De hadde tatt en celle fra en voksen hunnsau og bearbeidet den på en spesiell måte i laboratoriet. Etter den kompliserte bearbeidingen plasserte de cellen inn i livmoren på en annen sau, og cellen begynte å dele seg og vokse opp til et vanlig lam, som ble født på normalt vis. Lammet fikk navnet Dolly.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Ian Wilmuth, mannen

bak Dolly- kloningen

 

Genspleising

Genspleising er overføring av arveanlegg mellom organismer som er en ny teknikk som vil revolusjonere avls- og foredlingsarbeidet. Arvestoffet vårt består av lange DNA-molekyler, som alle er bygd som en lang trapp med fire forskjellige typer trinn. I alt består arvestoffet hos mennesket av 5-6 milliarder slike trinn, og den samlede lengden av kromosomene i en celle kan nesten være en meter. Innenfor hvert kromosom finnes mange gener-arveanlegg. Hvert gen inneholder oppskriften på hvordan cellen skal lage en bestemt type protein. Da DNA-molekylet har samme oppbygning hos alle organismer fra bakterier til planter og mennesker, er det muligheter i genspleising å flytte arveanlegg fra en organisme til en annen.   

 

Hva brukes genteknologi til?

Genteknologi brukes i dag først og fremst på planter og dyr. Og menneskene har til alle tider grepet inn i naturens orden og tilpasset dyre- og plantelivet til sine behov. I flere hundre år har menneskene prøvd å få fram nye og bedre arter av planter og dyr. Arter som gir bedre avkastning eller bedre overlevelse ved tørke eller lav temperatur, eller bedre smak. Vi kaller dette planteforedling og dyreforedling. Det er også viktig at plantene blir motstandsdyktige overfor bakterie-, sopp- og insektangrep. I tillegg til bedret økonomi gir det også fordeler for hele miljøet, fordi bruken av kjemiske bekjempningsmidler kan minskes. Andre ganger er hensikten med plantefordeling å frembringe hardføre planter med kort veksttid for å utvide dyrkningsområdet.

 

Gjennom lang tid har mennesker også drevet oppdrett av fisk. I dag har slik akvakultur fått stor økonomisk betydning mange steder i verden. Her i landet er vi kommet langt når det gjelder oppdrett og utvikling av regnbueørret og laks. Som ved planteforedling er hensikten med produktutviklingen mangfoldig. Det gjelder selvsagt å få hurtigvoksende dyr som utnytter fôret maksimalt. Men like viktig er det at fisken er motstandsdyktig mot parasitter og sykdom, og kan leve tett sammen i små dammer eller poller.

 

Genteknologi på mennesker

Genteknologi brukes i dag først og fremst på planter og dyr og i mye mindre grad på mennesker. Men for eksempel transplantering av organer fra mennesker og dyr har mange likhetspunkter med genteknologien. Genspleising for å produksjon av menneskelige hormoner er i dag i bruk på mennesker. Som for eksempel å produsere menneskelige veksthormoner, som brukes til å helbrede barn med dvergvekst, og produksjon av insulin som er til stor hjel for diabetikere. Kloning av mennesker er strengt forbudt i Norge, også i andre land, men i mange land er et lovforbud underveis. Ved kloning av mennesker skaper man et menneskebarn som er genetisk identisk med et annet menneske.

 

Noen vil som sagt kanskje ønske å klone et menneske fordi de tror at de dermed kan gjenskape denne personens egenskaper og personlighet, det kan for eksempel være et barn som er dødt, og som man ønsker å klone for ”å få barnet tilbake”. Et slikt prosjekt kan ikke lykkes, da en persons egenskaper bare delvis avhenger av hans gener. Et slikt prosjekt vil også være etisk uakseptabelt.

 

Ønsker vi genteknologi?

Finnes det ingen fordeler ved å genspleise dyr? Det er faktisk mulig å tenke seg fordeler som det kan være vært å satse både arbeid og penger på. Forskerne har klart å avle fram kyr og sauer som produserer medisiner i melken sin. Det ville være en fordel å klone disse, da var man garantert at de nye individene også hadde evnen til å produsere slik melk. Kloning kunne også redde dyrearter som er truet av utryddelse. Mange dyrearter finnes bare igjen som noen få individer, kunne de klones, ville man mangedoble dyreartens sjanser til å overleve. Dolly har vist oss at det er mulig å ”produsere” mange like dyr med helt bestemte fargemønstre – eller kanskje mange like mennesker med bestemte egenskaper som kan ”brukes” som soldater, idrettsutøvere eller lignende.

 

Er det rett eller galt?

Mange økologer og biologer synes kloning er galt ut fra et økologisk synspunkt – det er jo variasjonen og egenskapene i dyrene og plantene som skaper mangfoldet i naturen, og som gjør at de kan tilpasse seg nye miljøer og nye forhold slik at de overlever. Det er også denne variasjonen som gir opphav til nye arter.

Jeg selv mener at genteknologi bør brukes innenfor medisin for å gjøre lidelsene for enkelte mennesker med alvorlige sykdommer lettere. Mens utnytting av dyr for å tilpasse sine behov og økonomi er noe jeg ikke synes om. Nederst på siden ser du et bilde av kvegtypen Belgisk Blå som har store problemer med bevegeligheten fordi muskelmassen er svært overdimensjonert. Er dette rett? Har man rett til å utsette et liv bare for penger og egne behov?

 

Men det er selvfølgelig ikke bare negative sider ved genteknologi. Ved hjelp av genteknologi kan vi forstå og bekjempe enkelte sykdommer og misdannelser, som for eksempel diabetes og vekstproblemer. Kanskje framtiden løser andre sykdommer som kreft eller aids osv., som er positivt.

 

Ønsker vi å ha mulighetene til å forandre på alt og alle?  Da blir mennesket herre over naturen. Har vi rett til det? Hvis denne utviklingen fortsetter slik som den gjør nå, og kloning blir en del av hverdagen kommer mennesker og dyr til å bli bruk og kast gjenstander.

Alle har rett til sin egen unike genetiske identitet!

 

 

Kilder:

Samfunnskunnskap 10

Midt i vår verden – Kristendomskunnskap

Helix 10 – Natur- og Miljøfag

Naturfag allmenne fag

Studium Natur kunnskap

Leksikon

Internett

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Kvegtypen Belgisk Blå




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish