Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Grønt gressSkriv ut Utskrift
Om å måtte arbeide litt mer for å leve bra.
Bokmål - FortellingForfatter: Anonym



Snøen føltes hard og kram under føttene hans, og kveldsola glitret i rimet på de nakne trærne. Om rundt en time ville sola hvile bak den brunmalte hytta deres. Ja, for det kunne ikke kalles et hus. Den lå litt avsides fra det lille tettstedet like øst for Oslo by. Malingen prellet av, mest på der sola stod lengst på dagen. De hadde nettopp fått innlagt vann, med hjelp fra en fyr som mamma kjente. Han hadde forresten gitt dem den gammeldagse tv-antenna som sto festet til taket på hytta. Det så helt jævlig ut der. Den var omgitt av furutrær og rundt lå det stabler med skrot og litt ved med presenning over. Men det er et punkt der stygt kan bli vakkert. Snøen som lå tungt oppå taket smeltet litt og dråper av snø falt ned på bakken og glitret videre i solen der. Det ene treet helte litt over hytta som om den skulle passe på den og beskytte mot vind og vær. Men det kunne jo ikke sammenliknes med de hadde før pappa… Han ville ikke tenke mer på det. Han tok i håndtaket. Hun hadde spurt om hun kunne bli med ham hjem. Det var da han ville rope ut fra bunnen av sine lunger:

 - JA! JA!

Men hva skulle han så gjøre?? Ta med henne hjem?!

Døra knirket da han åpnet den, og subbet borti gulvet der det var skjevt.

- Mamma?

Ingen svar å få.

- Å, faen…

 

Joda, der lå hun. På gulvet mellom sofaen og stuebordet. Det så ut som om hun sov. På bordet sto det vanlige. Askebegeret, de tomme flaskene, spiseskjeen, sitronsaften og lighteren. Etikettene fra øl-flaskene var revet av. Hun hadde til vane å gjøre det. Rive dem av og legge dem på bordet. Han hadde sagt til henne tusen ganger at det bare ble enda mer rot av det. Å, han var så dritt lei av å rydde opp etter møkka hennes.

 

Han begynte å samle sammen rotet. Alt oppi en pose og posen ut på trappa. Så gikk han bort til henne.

- Opp og hopp, mamma.

Hun gryntet. Sprøyta stod fortsatt i armen hennes. Han tok den ut og la den på bordet. Så tok han tak under armene og løftet henne opp i sofaen. Hun hadde lagt på seg. Et par klask i ansiktet.

- Mamma, hvis ikke du våkner nå så må jeg ringe purken, og da er det slutt! Det vet du!

Hun begynte å bevege på seg og han tok det som et svar. Så stygg hun var.

Telefonen ringte. Kanskje det var henne…? Hjertet hans begynte å slå litt fortere. Han svelget og tok røret. Statistisk sentralbyrå, er mamma eller pappa hjemme? Han tittet bort på moren. Sukket og la på.

Han gikk inn på kjøkkenet for å få seg noe å spise. De hadde pizza. På med ovnen.

- Har du vært noe ute i dag, mamma? ropte han fra kjøkkenet. Ikke noe svar.

Han kunne høre at hun snudde seg i sofaen i det han helte vann i en rød ti-liters bøtte.

- Neivel… Kanskje du skal det da? Du kan jo se etter jobb…

Da kviknet hun til.

- De vil ikke ha meg på noen jobb, Levy! Dessuten klarer vi oss fint med sosialstøtta!

Hun var amper i stemmen. Han bare sukket. Det hadde vært akkurat det samme svaret hver gang og han var dritt lei av å høre på det. Det var jo ikke bare sosialstøtta de levde på. Det var han og. Jobben hans på Rema hadde betalt dritten hennes og mat og klær i snart to år.

 

Han tok med bøtta og et glass vann ut til henne. Hun takket ikke for det. Bare tok imot. Og det tok ikke lenger enn fem minutter før hun måtte spy. Han stirret på henne. Den magre kroppen og den gule, gustne huden og fingerne. Lange og tynne med hud som lå stramt over knoklene. I en alder av 35 så hun ut som om hun var 70 år. Han hatet henne.

 

- Mamma, jeg håper du er fornøyd med livet ditt, sa han plutselig kaldt og rolig. Hun kikket bort på ham. Det så ut som om hun hadde falt ned fra månen. Det var dønn stille. Det eneste man kunne høre var den tunge pusten hennes. Hun svelget. Han reiste seg og gikk ut av huset. Men han ville aldri ringt purken. Aldri...




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish