Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
DrivhuseffektenSkriv ut Utskrift
Tekst om drivhuseffekten.
Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Uten drivhuseffekten ville der ikke være liv på jorden, som vi kjenner det i dag. Uten drivhuseffekten ville jorden i gjennomsnitt være cirka 33 grader kaldere.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Som navnet indikerer fungerer drivhusgassene populært sagt som glasset i et drivhus. Drivhusgassene har nemlig den spesielle egenskap, at de tillater sollyset å passere jordens atmosfære noenlunde uhindret. Når strålene treffer jorda skal den egentlig ”sprette” vekk fra jorden igjen, men det stoppes p.g.a. drivhuseffekten og blir værende på jorda. Varmestrålingen oppvarmer luftmolekylene som utsender varme og igjen medvirker til at oppvarme jordoverflaten.

 

Drivhuseffekten er et resultat av atmosfærens sammensetning, og drivhuseffekten har sannsynligvis eksistert like så lenge, som jorden har hatt en atmosfære.

 

I dag forsterkes drivhuseffekten imidlertid av menneskets utslipp av drivhusgasser. De mest betydningsfulle menneske skapte drivhusgasser er kulldioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Dertil kommer de såkalt industrielle gasser som for eksempel KFK’er og HCFC’er, PFC'er og SF6. Endelig virker ozon, den dannes ved luftforurensning i den nedre atmosfære som en drivhusgass.

 

Menneskelige aktiviteter har således økt de atmosfæriske konsentrasjoner av disse drivhusgasser. For kulldioksid er konsentrasjonen den høyeste i de siste 420.000 år.

 

De viktigste naturlige drivhusgasser er vanndamp (H2O) og CO2.

 

 

Gasser:

 

Kulldioksid(CO2)

<bilde>

Logg inn for å se bildet
CO2 eller kulldioksid er det mest vesentlige menneske skapte drivhusgassen. Samlet har den frem til i dag bidratt med ca. 55 % av den menneske skapte forsørgelse av drivhuseffekten.

 

Kull gir den største uslippet av CO2 pr. produsert energienhet, mens naturgass gir den minste, nærmere bestemt kun 40 % mindre enn kull. Og olje ligger cirka midt imellom kull og naturgass.

 

Fra år 1750 og frem til i dag er konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren steget med opp mot 33 %, og konsentrasjonen er nå den høyeste på 420.000 år.

 

Ca. 50 % av de samlete menneske skapte utslipp av kulldioksid blir ikke oppdaget, men forblir i atmosfæren. Det betyr altså, at i praksis er det umulig å vende tilbake til situasjonen før vi begynte at slippe ut CO2 til atmosfæren, også selv om vi helt holder opp med å utslippe CO2 i atmosfæren.

 

Metan

Metan (CH4) er i dag den nest viktigste av de menneske skapte drivhusgassene. Metan har bidratt med ca. 20 % av den samlede menneske skapte forøkelse av drivhuseffekten.

 

Metan opptrer naturligvis i atmosfæren i meget små konsentrasjoner. Det meste kommer fra nedbrytning av organisk materiale i moser.

 

I den nedfrosne tundra i Canada og Sibir er det bundet meget store mengder metan. Tilsvarende er det mange steder på havbunnen både i Arktis og under varmere himmelstrøk er meget store mengder metan bundet i havbunnen som såkalte metanhydrater, som er en slags metanholdig is.

 

Metanet vil muligvis kunne frigjøres, på grunn av den globale oppvarmning begynner eller at temperaturen på havbunnen stiger, og dermed bidrar til en yterligere oppvarmning av jorden.

 

Det menneske skapte utslipp av metan skyldes først og fremst landbruket. Det kommer ut fra tarmen av kuer og andre drøvtyggende husdyr, men også ved håndtering av gjødningen fra dyrene. Dessuten kommer en del av metan utslippene fra våte rismarker.

 

Metan virker kraftigere end kulldioksid på atmosfærens drivhuseffekt. Men fordi metan forholdsvis hurtig (nemlig i løpet av ca. 12 år) nedbrytes, vil virkningen av en nedsettelse av metanutslippene slå igjennom hurtig.

 

Lattergass/Lystgass

Sånn som med metan er landbruket også hovedkilden til det menneske skapte uslipp av lattergass (N2O), som oppstår ved at jordbakterier omdanner kvelestoff fra både kunstgjødning og naturlig gjødning til lattergass. Forbrenningsprosesser og bruken av katalysatorer bedrar også til utslippet av lattergass.

Lattergass er en av de mindre betydningsfulle drivhusgasser, idet den kun har bidraget med ca. 4 % av den samlede menneske skapte forøkelse av drivhuseffekten.

 

Den samlede stigning i atmosfærens konsentrasjon av lattergass på grunn av menneske skapte utslipp er også relativt beskjeden på ca. 17 %. Allikevel er det viktig å redusere utslippene, fordi lattergass har en lang levetid i atmosfæren på 120 år. Blant annet derfor, er lattergassens globale oppvarmningspotensial omkring 310 ganger større enn CO2.

 

 

Hva som vil skje i fremtiden

I FNs klimapanels Tredje Hovedrapport beskrives seks forskjellige scenarier for utviklingen frem til år 2100. Det er viktig å understreke at det er tale om scenarier, det vil si mulige fremtidsutviklinger, ikke prognoser.

 

Alt avhengig av de valgte forutsetninger for den teknologiske, sosiale, økonomiske og befolkningsmessige utvikling og under hensyntagen usikkerheten om klimasystemets reaksjoner, resulterer de seks scenarier i en stigning i den globale gjennomsnittemperatur på et sted mellom 1,4 og 5,8 grader celsius i år 2100.

 

Alle disse forutsetningene har hver især stor innflytelse på fremtidens utslipp av drivhusgasser og dermed også på, hvor stor en oppgave det blir å begrense atmosfærens.

 

Som sagt fremskriver FNs klimapanel en stigning på 1,4-5,8 grader i den globale gjennomsnittstemperatur, hvilket blant annet medfører en stigning i havnivået på 0,09-0,88 meter i år 2100, der vil det være vesentlige regionale forskjeller rundt omkring på jorden.

 

Samlet viser FNs klimapanel fremskrivninger av klimaendringene at de største tap vil skje i uviklingslandene og i lavtliggende landområder. Panelet konkluderer at klimaendringene vil ramme utviklingslandene og de fattigste mennesker uforholdsmessig hardt, og de vil på den måte øke ulikhetene på sunnhetsområdet og i forsyningen med passende fødevarer, rent vann og andre ressurser.

 

 

Golfstrømmen

Hvis Golfstrømmen «slås av» vil det senke temperaturen i Norge atskillig mer enn klimaendringene ellers øker den. Hvis middeltemperaturen senkes bare fire-fem grader, vil det føre til en voldsom vekst i isbreene og helt umulige vekstforhold i områder som i dag er fruktbare. Mange havner vil fryse igjen om vinteren, fordi vinteren antakelig vil bli 10-12 grader kaldere enn i dag.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Golfstrømmen drives av enorme «pumper» i havet. Når det varme og salte vannet fra Mexicogolfen strømmer nordover, gir det fra seg varme og fuktighet og blir kaldere og enda saltere. Dermed blir det også tyngre. Når det møter det mindre salte vannet fra polområdene, synker det. Deretter strømmer det dypt nede i Atlanterhavet langs østkysten av Nord-Amerika. Så varmes det igjen opp, stiger mot overflaten og strømmer nordøstover. Hele denne turen tar ca. tusen år.

 

Når det smelter mer is rundt Nordpolen og Grønland kan denne pumpen bli forstyrret. I den siste istid for 12.000 år siden, sto antakelig Golfstrømmen stille i en periode. Dermed strakk isbreen over Norge seg ut i havet utenfor Vestlandet. Store deler av vestlandslandskapet er formet av denne enorme isbreen. Da Golfstrømmen startet igjen, smeltet isen over Norge i voldsom fart, og landet fikk i store trekk den formen det har i dag.

 

 

Kilde

http://www.mst.dk/transport/01020100.htm




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish