Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
Hjerte- og karsykdommerSkriv ut Utskrift

Ulik informasjon om hjerte- og karsykdommer.

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:



Hjerte- og karsykdommer
Hjerte- og karsykdommer er en fellesbetegnelse for sykdommer som kan oppstå i hjertet og kroppens blodårer. Lidelsene skyldes hovedsaklig åreforkalkning som kan ramme årene i hjertet, hodet og bena. Hjertefeil er en samlebetegnelse på alle avvik i hjertet eller de store årene nær hjertet uavhengig av alder.

 

 

Kost og hjerte- og karsykdommer

 

Årsaker
Hjerte- og karsykdommene er fremdeles den største sykdomsgruppen i Norge. Omfattende forskning og mange undersøkelser har vist at disse sykdommene ikke kun har en enkelt årsak, men at de er forårsaket av et samspill mellom flere faktorer. Dette kalles risikofaktorer. De kan deles inn i to hovedgrupper; risikofaktorer som ikke kan påvirkes, og risikofaktorer som kan påvirkes av miljøet og deg selv.

Dersom vi følger 1000 friske menn i alderen 35-50 år i ti år fremover, viser statistikken at 20 av disse vil dø av hjerteinfarkt (50% av alle dødsfall i denne gruppen), 40 vil få hjerteinfarkt men overleve.

 

 

Risikofaktorer som kan påvirkes og ikke.

 

Risikofaktorer som ikke kan påvirkes:

  • Høy alder
  • Hankjønn
  • Arveanlegg (familiær overhyppighet for hjerte- og karsykdom)

Risikofaktorer som kan påvirkes av deg selv:

  • Skader av tobakksrøyk
  • Høyt innhold av fettstoffer i blodet.
  • Saltrik kost
  • Fedme
  • Mangel på mosjon
  • Stress
  • Sosial utilfredshet
  • Høyt alkoholinntak
  • Feil kosthold
  • Visse former for diabetes (sukkersyke)
  • Høyt innhold av homocystein i blodet
  • Transfettsyrer i maten

Undersøkelser tyder på at jo flere risikofaktorer mennesket utsettes for, desto større blir sykdomsrisikoen. Dersom en eller flere av de uheldige miljøfaktorene endres, er det sannsynlig at risikoen for hjerte- og karsykdom blir mindre.

 

Jo tidligere i livet eller jo tidligere i stadiet av en sykdomsprosess du begynner å endre dine vaner, jo bedre kan du forebygge sykdommen. Allerede tidlig i livet dannes det små fettstreker i arteriene våre. Dette er begynnerstadiet for åreforkalkningen eller aterosklerosen som vi heller velger å kalle den. Arteriosklerose forårsakes av en betennelsesprosess som begynner inne i åreveggen. Som en følge av denne prosessen, vil det avleires et grøtaktig lag bestående av bl.a. oksidert fett, kolesterol og kalk. Arteriosklerosen kan i verste fall føre til en så sterk innsnevring av arterien at blodet klumper seg (koagulerer). Dersom dette skjer i en eller flere årer som fører til hjertet, kaller vi det for et hjerteinfarkt. Da vil vevet omkring arterien dø på grunn av mangel på oksygen. Selv ved alvorlig fremskreden arteriosklerose, vil røykeslutt og kostholdsomlegging bidra til å stanse en videre utvikling av sykdoms-prosessen. Vi har mye å vinne og ingenting å tape på å gjøre noe med levesettet vårt. Og det aller beste er at du kan gjøre det meste selv. Den mest kjente risikofaktoren for utvikling av hjerte- og karsykdommer er høyt kolesterolinnhold i blodet.

 

Tre av fire nordmenn har i dag for høyt kolesterol. Det ideelle kolesterolet bør være 5 mmol/l eller lavere. Befolkningsgrupper med lav forekomst av hjerte- og karsykdom har kolesterolverdier på et nivå mellom 3 og 4 mmol/l.

 

Høyt inntak av fisk, sjømat, grønnsaker og frukt samt mye mosjon påvirker kroppen. Røyking og lite mosjon har ikke virkning.


Vi vet at et høyt saltforbruk kan være uheldig for utvikling av hjerte- og karsykdom. Det er vist at mange som er vant til høyt saltinntak, får lavere blodtrykk når de reduserer saltforbruket.


Kroppsvekten er også av betydning for risiko for hjerte- og karsykdom. Unødvendige kilo gir hjertet en ekstra belastning. I tillegg vil unødvendige kilo, spesielt de som sitter rundt midjen, påvirke blodfettet ugunstig.

 

Hvordan du kan øke ditt HDL-kolesterol og samtidig redusere ditt LDL-kolesterol

6 veier til økt HDL-kolesterol:

1.    Kutte ut røyken

2.    Mosjonere regelmessig, minst 20 min. 4 dager i uken

3.    Opprettholde en normal kroppsvekt

4.    Spise mer fisk og vegetabilske matvarer

5.    Redusere matfett og erstatt noe av fet- tet med olivenolje og rapsolje

6.    Redusere overvekt ved for høye triglyserider

 

Frukt og grønnsaker
"Spis minst fem om dagen av poteter, grønnsaker, belgfrukter og frukt". Dette er Statens ernæringsråds anbefalinger for inntak av frukt og grønnsaker. Med "fem om dagen" mener de minst to frukter, to poteter og to forskjellige typer grønnsaker, rotfrukter eller bønner. Dette er et minimum. Helst bør du spise enda mer enn dette, enkelte kostholdseksperter anbefaler nå "syv om dagen".

 

Nye norske anbefalinger for inntak av frukt og grønnsaker

1.    Spis minst to porsjoner frukt og tre porsjoner grønnsaker daglig

2.    Spis helst forskjellige typer frukt og grønnsaker

3.    Spis gjerne bladgrønnsaker, blomster- standgrønnsaker, gulrøtter og sitrus-frukter

4.    Spis gjerne friske, rå grønnsaker og salater

5.    En porsjon er definert som

6.    1 middels stor frukt

7.    150 ml frukt- eller grønnsaksjuice

8.    150 gram poteter eller kokte/rå grønnsaker

9.    1 porsjonsbolle med blandet salat 1-2 dl bær

 

Slik får du i deg "fem om dagen"!

  • 1 glass appelsinjuice til frokost
  • 1 eple til lunsj
  • 1 porsjon poteter og 1 porsjon grønnsaker til middag
  • 1 gulrot til mellommåltid

Overvekt og slanking
Antall personer med alvorlig fedme er økende.

Når det gjelder risiko for sykdom, er det også av betydning hvorledes kroppsfettet er fordelt på kroppen. Det er fettet som sitter rundt midjen og magen som er mest skadelig for helsen. Fettet på hofter og lår ser derimot ut til å gjøre mindre skade. Fettet på magen er mer "aktivt" enn fettet ellers på kroppen, og det omsettes raskere.

 

Kostholdsråd ved vektreduksjon
Unngå for rask vektreduksjon, vekttapet bør ikke overskride 1/2 kg per uke

  • Spis litt mindre til hvert måltid
  • Spis fiberrik mat fremfor energirik mat
  • Reduser inntaket av energirike matvarer.

For å redusere apetitten:

  • Start måltidet med ett glass vann eller to
  • Start hovedmåltidet med en tallerken rå grønnsaker
  • Forsyn deg bare en gang av hovedmåltidet
  • Avslutt hovedmåltidet med frisk frukt eller friske/frosne bær

For å redusere appetitten og samtidig øke forbrenningen:

  • Spis alltid frokost, selv om du ikke har lyst på mat tidlig på morgenen. Du trenger bare litt mat for å komme i gang slik at forbrenningen øker.
  • Spis også formiddagsmat. Dersom du lar det gå flere timer uten mat på dagtid, reagerer kroppen med å sette ned forbrenningen. Når du er skrubbsulten til middag, vil du lett spise både for raskt og for mye mat. Det kan være lurt å gjemme noe av matpakken til et lite mellommåltid på ettermiddagen. Da vil du også få ekstra overskudd til de siste timene av arbeidsdagen.
  • Sørg for rikelig med mosjon. Du øker ikke appetitten i samme grad som mosjonen øker forbrenningen

De 10 bud for kostholdet:

  • Spis mer brød
  • Spis mer grønnsaker, rotfrukter, belgfrukter, linser og nøtter
  • Spis mer fisk
  • Ingen dag uten frukt og/eller bær
  • Spis mindre kjøtt, spesielt opplaget kjøtt. Erstatt noe av kjøttet med fjærkre
  • Erstatt smør og harde margariner med vegetabilske oljer og bløte margariner
  • Spis magre melkeprodukter
  • Spis mindre sukker og salt
  • Erstatt kokekaffe med traktekaffe, og begrens inntaket til maksimum fem kopper daglig
  • Drikk vann når du er tørst

 

Fra Mozon:

 

Blåbær mot hjerte- og karsykdommer

Ekspertene vett isje kossen det virke, men e imponerte av effekten blåbær har på risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Ein liten pilotstudie ved Ullevål Universitetssykehus, der 10 personer så va i risikosonen for hjerte- og karsykdommer spiste kapsler med antocyaner fra blåbær og solbær i fire uker, ga så gode resultater at professorene sporenstreks startet forarbeidet til en større klinisk studie.

- Den store studien er så å si ferdig designet, og resultatene vil antagelig presenteres i løpet av året, forteller Kristian Larsen i Biolink Group, som produserer kapslene.

Professor Leif Sandvik ved universitetssykehuset sier til Stavanger Aftenblad at 120 personer skal være med i studien. Halvparten vil få blåbærkapslene Medox, og den andre halvparten vil få placebo.

- Hvis vi finner samme resultat som i pilotstudien vil det bli forsøkt publisert i internasjonale tidsskrifter. Det vil vekke oppsikt, sier Sandvik – som er professor i medisinsk statistikk.

Antocyanene i blåbær virker på en risikofaktor som ikke har vært kjent i mer enn et par år.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish