Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
Realismen (1870-1890)Skriv ut Utskrift
Norsk litteratur om realismen. Stikkord/sammendrag.
Bokmål - AnnetForfatter: Anonym

Fra bondesamfunn til industrisamfunn

Den realistiske perioden blir ofte kalt ”gullalderen” i norsk litteratur.

1800-tallet: Industrialiseringen begynte ute i Europa da nye samfunnsklasser oppstod: borgerskapet, arbeiderklassen.

Kom senere i Norge i Europa.

Bonden ble arbeider.

 

Georg Brandes – dansk litteratur kritiker – lanserte slagordet for denne perioden:

SETT PROBLEMENE UNDER DEBATT. Mente diktningen måtte handle om det samfunnet dikterne levde i.

Fra 1850 og utover kommer en reaksjon mot romantikken. Flukten bort fra hverdagen, drømmen om gamle tider og tidligere storverk blir sett på som rent tankespinn, noe unyttig. Man blir oppmerksom på alle de problemene som finnes i samtida: det er kvinneundertrykking, fattigdom og nød, sykdom, alkoholmisbruk, hyklersk kristendom, latintvang i skolen etc.

Denne realistiske diktningen skiller seg ut fra romantikken:

1. Skildrer hverdagens problemer, man rømmer ikke fra dem.

2. Trenge inn i meneskesinnet. Menneskene er ikke bare gode eller onde.

 

Ca.1850:

Fra bondesamfunn til industrisamfunn

Borgerskap/arbeiderklassen

”Frihet, likhet og brorskap”

Fagforeninger (LO)

Det Norske arbeiderparti (1857)

 

Nye tanker

Charles Darwin (engelsk vitenskapsmann):

Artenes opprinnelse

”The sureival of the fittest”

Fikk stor betydning for litteraturen og filosofen I denne boken.

 

Karl Marx:

- Tysk filosof

- Klassekamp

- ”Det er menneskene ikke gud, som styrer samfunnsutviklingen”.

- Religion er opium for folket.

- Proletariatet (arbeider klassen.)

- Et klasseløst samfunn

- Marcus Thrame

 

Georg Brandes: dansk litteraturkritiker. Hans tanker fikk stor betydning for de norske dikterne. Viktig med opplevelse, følelser og fantasi.

 

Forfatterne i denne perioden skrev om middelklassen. Trodde de kunne forandre samfunnet med bøkene sine.

Sjanger Romaner, drama, (noveller).

 

1860:

- Ny skolelov, fastskoler

- De fleste lærer å lese

- Nordahl Rolfsens lesebok (1892)

 

I 1870 – årene skulle ikke litteraturen bare være skjønn, den skulle framfor alt være sann.

1885: Jamstillingsvedtaket

De fire store: Ibsen, Bjørnson, Kielland, Lie.

 

Mange realistiske forfattere f. eks Ibsen fikk føle å kroppen hvordan det føltes å falle nedover på den sosiale rangstigen. Dette påvirket dem slik at de ble spesielt opptatt av sosial urettferdighet. Ble sårbare. Skrev om det de hadde opplevd.

 

Henrik Ibsen (1826 – 1906)

Født: 20.mars 1928 i Skien, en by med et par 1000 innbyggere i.

Faren: trelasthandler. Satte sine forventninger over styr ca.7år.

Familien slått konkurs. Han opplevde at hjemmet ble solgt på tvangsauksjon.

Familien som var ansett som en av de velstående, var nå blant de fattige. Det kom til å prege mye av Ibsens dikting.

15år flyttet til Grimstad og begynte i apotekerlære. Dårlig stelt.

Fikk en sønn med en tjenestejente i huset der han bodde, betalte bidrag.

Ibsen var sky, ensom og fattig, diktet i smug.

Denne tiden han skrev sitt første skuespill Catilina. En av hans venner gav han sparepengene sine, slik at de fikk trykt skuespillet i 250 eksemplarer, 45 ble solgt.

Våren 1850 drog til Kristiania (Oslo).

Studenteksamen høsten 1850, dårlig resultat.

Strøk i 2 fag og fikk middelmådig karakter i norsk stil.

Bestemte seg for å livnære seg som forfatter og tok ikke eksamen en gang til.

Fram til 1864 skrev han flere skuespill.

Henrik Ibsen skulle bli en av våre mest berømte forfattere, sammenlignet med Shakespeare. Tilbrakte stor del av livet i Italia og Tyskland.

 

Et dukkehjem

Ibsen benytter retrospeksjon ved at fru Linde etter mange år plutselig dukker opp.

Hun oppsøker Nora, gjennom deres samtale blir konfliktstoffet og handlingsmønsteret i fortida avdekket. Gjennom samtalen: Nora har en hemmelighet for Helmer: hun forfalsket underskriften hans.

Den retrospektive teknikken er spenningsdrivende gjennom hele stykket.

Metaforer og symboler:

Masse metaforer i stykket: ord/uttrykk brukt på vanlig måte.

Frampek: antyder noe som kan skje i framtida.

1.akt: Den lune koselige stemningen vi møter i første akt, forteller også noe om sinnstilstanden Nora er i.

2.akt: Det har forandret seg, det er ikke lenger noen koselig atmosfære. Juletreet er pjuskete, lysene nedbrent.

Frampek: Får vite at fru Linde har hatt et forhold til Krogstad.

Tegn på røsrivelse:Nora spiser makroner.

Nora kler seg som seg selv på kostymeballet.

Nora sanser slik Thorvald ikke har lært henne.

 

Nora forlater Helmer.

 

Symboler: kostymeballet: et bilde på at Nora alltid har spilt roller

Tarantelldansen: Nora forsøker å drøye slik at Thorvald ikke får lest det avslørende brevet. Antydning at ikke all gjelda Krogstad er betalt: Ønsker seg penger til jul, forsøker å bedåre/forføre doktor Rank slik at han låner henne penger.

 

Alexander Kielland – aristokraten fra Stavanger (1849 – 1906)

”Å være en ærlig tilhenger av nyttepoesien, det er min stolthet” skrev Alexander Kielland en gang. Han var opptatt av det han skrev, måtte ha et kritisk blikk mot samfunnet. Han la aldri skjul på at han ville noe med diktingen sin.

Alexander var sønn av en rik kjøpmann i Stavanger. I august 1855 begynte han på byens fornemme latinskole. Han gikk der i 12år.

Han tok juridisk embetseksamen i 1871.

Giftet seg med Beate Ramslang fra haugianerslekt. Han brukte senere skildringer fra dette miljøet i sitt store verk Garman og Worse.

Han var voksen da han begynte å skrive.

Han var realist og jurist.

I 1878 drog han til Paris. Bjørnson og Kielland treftes ofte i Paris.

Bøker:

Garman og Worse

Gift

Novelletter

Karen

Fortuna

Skipper Worse

St. Hansfest

Løvdahl

 

Karen

Tema: behandling av ugifte mødre på 1800-tallet. Angrep på kirka og samfunnet.

Karen: hun er stille, rolig, pen, flittig, buede øyenbryn, godt likt, skikkelig jente.

Sjangertrekk: Kort i tid: 1- 2 timer. Kort i lengde. Få personer: postmannen, krovertinna, kusken.

Antydninger:-en kjole der var blevet for trang. – postmannen var rød og varm i ansiktet. – ikke noe morskap med henne. – hørte et plask

Parallelle handlinger er om reven og haren.

Lederfigur driver handlingen framover

Vinden!

Sirkelbevegelse: Det var en gang.....

Ikke så veldig konsentrert i formen.

 

Jonas Lie (1889-1908)

Mest populære forfatteren i perioden.

 

 

Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832-1910)

 

- Ibsen møtte han på Heltbergs studenterfabrikk.

- Utadvent, politisk engasjert

- Ut siden av dikt, politiske moralske og religiøse debatter.

- Preste sønn, Bjørgan prestegård i Kvikne, Østerdalen.

- 5år, flyttet til Nesset, Romsdalen.

- 12år flyttet til Molde pga. middelskole.

- Ikke skoleflink, men var godt likt pga. fortellinger – opptre og organiseringsevner.

- Da han sluttet på skolen der, skrev han et ikke smigrende dikt.

- Ville være dikter, tok ikke eksamen.

- Matte tok faget om igjen.

- Likte henrikk Heltbergs undevisningsform og personlighet.

- Fikk penger fra faren. Men stoppet ikke pga. at han var en dårlig student.

- Tok eksamen, men ikke videre.

- Mellom slagene 14 dager.

- 1865: København, kom i et miljø m/unge forfattere.

- Synnøve Solbakken bondefortelling 1857

- Vakte oppmerksomhet i Norden.

- Skulle fortelle på bøndersk vis.

- Brakte inn noe nytt ved å la menn fortelle om følelser og hva inne i dem.


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish