Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave


propaganda.net : Skole & Jobb
RusmidlerSkriv ut Utskrift

Oppgave om alle de vanligste rusmidlene.

Karakter: 5

Bokmål - SæroppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.
Forord

Jeg har valgt å skrive om rusmidler pga. at jeg har lyst til å finne ut mer om det og det er også et ganske interessant tema å få vite om hva mange folk stapper i seg. Og jeg har funnet ganske mye stoff om det allerede. Jeg tror det er rundt 10-11 sider med stoff uten bilder så jeg tror jeg kommer til å få dette til ganske bra. Jeg kan også spørre broren min (Kjetil) om han kan fortelle meg litt om det, eller om jeg kan se særoppgaven hans da han skrev om rusmidler.

 

Så jeg tror dette kommer til å gå ganske bra. Håper jeg da i alle fall. Da sier jeg bare lykke til, til meg selv.

 

 

Innledning

Du har sikkert aldri tenkt på røyk som et stort problem, men etter en lang tid så har du funnet ut at det er vet STORT problem. Det er helt syke konsekvenser når du røyker jevnlig. Før i tiden viste de ikke sikkert helt hva alkohol, stoff og tobakk gjør med kroppen din.

 

Cannabis er et fellesnavn for hasj, marihuana og cannabisolje. Det var tidligere brukt til produksjon av tauverk. Dette er blant annet noe som kommer senere i særoppgaven i lag med amfetamin, ecstasy, kokain og slike ting.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

             

Her har du et bilde av en cannabis plante

                                                                                   

 

Cannabis

Cannabis er et fellesnavn for hasj, marihuana og cannabisolje. Alt dette utvikles av cannabis - planten ( indisk hamp).

 

Cannabis ble tidligere brukt til produksjon av tauverk. Som rusmiddel kom cannabis til Norge fra Nord Afrika og Vest Asia som veldig ofte er i form av hasj. Dette var på 1960-tallet og hasj er blitt siden den gang det mest ulovlige rusmiddelet i Norge. I Norge brukes hasj i nesten bare form av røyk. Det er derfor stort sett bare tobakk røykere som blir brukere.

 

Ofte snakkes det om hasj som en inngangsport til hardere stoffer. Man kan like gjerne kalle tobakk inngangsport til hasj. Sammenlignet med den norske formen av alkoholrus, er det vanlig å oppføre seg roligere i cannabisrus. Men for cannabis som for andre rusmidler er det vanlig å skylde på rusmiddelet uansett om det går opp eller ned. Den som bruker cannabis får røde øyner , veldig mye hoste og kvalme. Cannabis kan gi problemer i luftveiene og mye tyder på at det er mye skadeligere for luftveiene enn tobakk. Cannabis kan også på linje med tobakk føre til lungekreft, bare mye verre og fortere.

 

Mange av dem som prøver disse cannabis stoffene blir psykisk avhengig. Det betyr at den personen blir hekta på å bli rusa igjen at han kjøper mer og mer. Når de begynner på stoffet blir de lei av skolen (hvis de går på) hvis de ikke går på skole, jobb. Dritter i venner, foreldre, og bare er med andre folk som ruser seg.

Så rømmer de hjemmefra derfor selger de seg selv på gata så de får penger til og kjøpe stoff. Når han/ henne er rusa kan de begynne og gjøre kriminelle handlinger for eksempel bli tyv, raner osv….

 

Til slutt kan han bli så avhengig at han vil t.o.m. drepe for penger til stoff men det er kjeldent de blir så desperate.

 

Hvordan inntas det?
Den vanligste måten å innta Cannabis på er å røyke det. Hasj blandes oftest med tobakk, og røykes så i pipe eller joint.

Det går også fint an å spise det, men virkningen vil da komme senere og mer gradvis. Så med en såpass mild rus velger de fleste å røyke det, selv om oralt inntak i form av hasj innbakt i småkaker eller som te naturligvis er sunnere.

 

Dette risikerer du hvis du blir tatt

Reaksjonene mot bruk og besittelse av en brukerdose narkotika er blitt mildere enn før, men det er fremdeles dyrt å bli tatt av politiet:

Khat 2000 kr.

Marihuana 2000 kr.

Hasj 2000 kr.

Ecstasy 3000 kr.

Amfetamin 3000 kr.

Heroin 3000 kr.

 

Tidligere ble det reagert med forelegg mot bruk og besittelse av små mengder cannabis, mens det ble reagert med betinget fengsel, eventuelt i kombinasjon med bot, mot alle de andre stoffene. For tre til fire år siden ble det åpnet for forelegg for alle typer stoff i Oslo. Siden er det blitt åpnet for den samme praksisen i hele landet, opplyser statsadvokat Kristian Nicolaisen ved Oslo statsadvokatembete.

 

En person som får forelegg, havner i bøteregisteret, men blir slettet derfra etter relativt kort tid. Størrelsen på foreleggene varierer og avhenger blant annet av hvilken type stoff det dreier seg om. For en tidligere ustraffet person som tas for bruk eller besittelse av en brukerdose khat, marihuana eller hasj blir forelegget ofte 2000 kroner. En tidligere ustraffet person som tas med en brukerdose ecstasy, amfetamin, kokain, heroin eller LSD, får gjerne 3000 kroner i forelegg. Slik er de veiledende takstene i Oslo.

 

Men folk med ekstremt lave eller ekstremt høye inntekter kan få lavere eller høyere forelegg enn de nevnte takstene. Størrelsen på foreleggene kan også variere med alder. En 16-åring behandles vanligvis mindre strengt enn en 30-åring.

Dette har jeg funnet på en politiside.

 

Noe som har blitt sagt om cannabis

Fakta - Hasj dreper mer folk hvert år enn alkohol og tobakk til sammen. Stemmer ikke dette? Da bør hasj straks legaliseres og selges på Kiwi..."

"Husk nesten alle innbrud og drap her i landet, er det de hasj narkomane som står for.
Man hører ikke om det fordi det narko mafiaen, som styrer Norge.. "

"Ofte dør man etter engangs bruk også, men narko mafiaen setter sprøyte merke på folk, og sier det var
heroin som drepte dem."

"Hasj gir total avhengighet, ofte etter første gangs forsøk!"

"Hasj ødelegger hjerneceller i MYE større grad enn alkohol gjør det! Av hasj blir man fort fullstendig gal og
må legges inn på sinnssykehus!"

"Våre sykehus kan vise til mange eksempler på siklende pasienter i siste stadiet (hasjer) som har mistet ALLE kroppsfunksjoner. De driter på seg og pisser på seg uten å merke det selv engang!"

"Som vi vet, er hasjer svært aggressive under rus og griper lett til våpen. De er som regel alltid bevæpnet."

 

 

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt cannabis:

1976-2000

Ungdom i Norge

Ungdom i Oslo

1976

-

16,5

1986

7,8

16,5

1996

12,3

23,7

1997

13,4

25,7

1998

18,0

24,7

1999

17,8

27,0

2000

18,8

28,6

                                                                                                       

 

Amfetamin

Amfetamin er et sentralstimulerende stoff som i ren form er hvit, luktfritt pulver, men illegale kvaliteter er ofte gulaktige og illeluktende. Mesteparten av det misbrukte amfetaminet i Skandinavia er amfetaminsulfat som fremstilles i illegale laboratorier i Nord-Europa.

 

Regelmessig bruk av amfetamin over tid fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning. Amfetaminbruk utvikler likevel ikke samme økning av toleranse for eksempel Opiater ( det er morfin og heroin) . Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinensproblemer etter bruk av amfetamin.

 

Plager som verking i muskler og ledd, angst urolig søvn og drømmer er likevel vanlige ettervirkninger. Søvnforstyrrelser avtar etter hvert, men kan seg inntil 6-8 uker.

 

Den psykiske tilvenning er viktigere. Amfetaminbrukere som injekserer stoffet, beskriver ofte enorm lykkefølelse, et kick, som kan oppleves allerede etter den første sprøyta. Etter hvert ka all interesse bli konsentrert om stoff og bruk av stoff. Og kontakten med det vanlige samfunnet kan bli av liten betydning. En amfetaminbruker som er på kjøret kan holde på uten stans i 8 - 10 døgn.

 

Tilslutt vil sult, utmattelse og nedslitthet ta over å gjøre det mulig å fortsette, det vanlige livet helt til han/henne begynner igjen. Da kan innleggelse på sykehus være nødvendig. Avvenning etter misbruk av sentralstimulerende stoffer utløser ofte depresjoner, som kan oppfattes som psykiske abstinenssymptomer. Men som nok også hat forklaring av de mange livs problemene som stoffmisbrukere står overfor. Depresjonene blir ofte så dype at, det kan føre til selvmord i denne fasen.

 

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt amfetamin o.l. stoffer:

1976-2000

Ungdom i Norge

Ungdom i Oslo

1976

-

4,8

1986

1,0

2,2

1996

2,2

5,5

1997

2,5

7,1

1998

3,7

7,6

1999

4,1

7,0

2000

3,9

7,1

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Hvitt amfetamin

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Gult amfetamin

 

Antall beslag i første halvår 1999-2001:

Stofftype

Første
halvår 1999

Første
halvår 2000

Første halvår 2001

Cannabis

4 129

4 842

5 493

Amfetamin

1 452

1 594

2 157

Heroin

1 064

1 268

1 270

Benzodiazepiner og barb

1 365

1 988

2 900

Smertestillende

389

430

520

Doping

193

275

232

Kokain

138

195

213

Ecstasy

186

426

481

Khat

120

161

122

LSD

27

49

37

GHB

18

46

49

Opium

4

13

12

 

Amfetamin: Har økt sterkt
Amfetaminbeslagene har økt betraktelig på hele1990-tallet. Dette kan skyldes blant annet økt illegal produksjon og dermed større tilgjengelighet og lavere gatepris. Amfetamin er hovedstoffet for vel ti prosent av de sprøytenarkomane. Det er mulig at det omfattende amfetaminmisbruket i Norge har fungert som en buffer mot spredningen av kokain. Dessuten er amfetamin og lignende sentralstimulerende stoffer i pilleform (bl a ecstasy) blitt markedsført til festbruk blant unge mennesker utenfor tradisjonelle misbrukermiljøer. Mye amfetamin selges som ecstasy.

 

 

Kokain

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Kokabusken dyrkes i Andesfjellene, særlig i Peru og Bolivia, og videreforedles og eksporteres først og fremst fra Colombia. USA er det absolutte største markedet, og det domineres av crack, crack er en form for kokain som kan røykes. Kokain har vært kjent så lenge at, det har eksistert indianerstammer i Andesfjellene. Virkestoffet kokain ble isolert i 1855 og ble først brukt som lokalbedøvelse av kirurger og tannleger, og var til og med en del av Coca – Cola`s hemmelige oppskrift helt frem til 1907. I dag brukes kokain nesten aldri medisinsk.

Kokainsniffing startet som en slags ”mote” i Europa og USA ved sist århundreskifte, men ”moten” slutet pga. av amfetamin på 1930- og 1940-tallet. Senere har kokaintrenden gått i bølger. Fra 1980-årene har det skjedd en veldig stor økning av kokainbruken i Vesten. Mens kokain i USA tidligere var et fint rusmiddel for høyere sosiale lag og kunstnermiljøer, har stoffet spredt seg til alle samfunnslag i USA. I det meste av Europa er kokain fortsatt ansett som dyrt og fint. Kokain i ren form er et fint, hvitt krystallinsk pulver, som kan sniffes, røykes eller settes som sprøyte. Kokablader inneholder bare én prosent kokain. Søramerikanske indianere har tygget kokablader i århundrer.

 

Kokapasta og kokainbase er ikke rene mellomprodukter i prosessen fra kokablad til kokain. Ruseffekten er veldig sterk, og stoffene brukes stort sett i produksjonslandene. Kokainklorid er kokain slik det omsettes i Europa. Stoffet er et fint, hvitt krystallinsk pulver som gjerne omtales som "coce", "snow", "flake" og "blow". Hvor ren den er varierer. Kokainklorid sniffes ("snortes"), kokain, spises eller settes med sprøyte.

 

Fribasekokain eller crack er destillert kokainklorid som kan varmes opp slik at gassen kan inhaleres. Det spraker, "cracks", under oppvarmingen. Crack er ekstremt vanlig for tiden, og gateselgerne får raskt en stor kundekrets av avhengige brukere. Du finner nesten ingenting crack i Norge, men den er den mest utbredde kokainformen i USA.

 

Effekten avhenger av hva man forventer, hvor mye man har prøvd før, hvor rent kokainet er, hvor mye man tar, hva slags setting det tas i, og om man sniffer, røyker eller injiserer. Kokain er sentralstimulerende (oppkvikkende). Vanlig brukerdose er 20-50 mg. Virkningen kommer rett etter inntak og er intens og kortvarig, vanligvis er det mellom 15-60 minutter. Kokainsniffere tar ofte en ny dose hver halvtime i flere timer. Crack røyking gir sterkere rus enn sniffing, men effekten varer kun i ti minutter.

Rusen eller rushet, får du en følelse av energi, oppstemthet og våkenhet. Kokainbrukeren kan bli helt i hundre og snakke i et sett, rastløs, opphisset, aggressiv, engstelig eller panisk. Du glemmer at du er sulten eller trøtt, og du får mer og mer lyst på sex. Noen blir også kvalme og får kramper i kroppen. Rushet har en kraftig effekt på hjerte og blodkar. Blodkarene kan trekke seg sammen så kroppen ikke får det oksygenet den trenger. Da kan du få indre blødninger, særlig i blodkar som er svake fra

<bilde>

Logg inn for å se bildet
før, og hindre oksygen i å nå hjernen. Resultatet kan være hjerneslag og hjerneblødning.

 

Blodtrykksøkningen får hjertet til å slå fortere og du kan få epilepsilignende hjertekramper. Kokainbruk gir deg biokjemiske forandringer i hjernen som ser ut til å ha sammenheng med sterke depresjoner og endringer i sinnstilstanden. Hvis mye kokain enda er nede i longene etter flere gangers inntak, følger en fase med utmattelse, depresjoner, urolig søvn og sultfølelse. Kroniske kokainbrukere kan bli irriterte og mistenksomme og har vanskelig for å sove. Permanente depresjoner og mentale lidelser kan følge langvarig bruk. Den langsiktige effekten på menneskehjernen er fortsatt usikker.

 

Organskader i hjernen eller hjertet blir til på grunn av blødninger, slag og infarkt under rustiden. Jo flere ganger man bruker kokain, jo flere sjanser blir det for en rus hvor noe går galt. Menn kan utvikle impotens i løpet av forholdsvis kort tid. Kokainsniffing kan etse vekk deler av neseveggen eller hele neseveggen.

 

Avhengighet kan utvikle seg raskt, og brukeren undervurderer nesten alltid risikoen for det. Avhengigheten er først og fremst psykisk, og skyldes suget etter stoff, men også de ubehagelige abstinensreaksjonene når man ikke tar nye doser.

 

For å forminske abstinens eller kraftige virkninger av kokainrus er det vanlig å gjøre det med alkohol, hasjrøyking eller beroligende medisiner. Det er derfor stor fare for å utvikle blandingsmisbruk. Abstinensene vil gi seg hvis man klarer å avholde seg fra kokain lenge nok. En avrusing skjer i tre faser: Crashet varer ca. 40 timer etter at kokain inntaket er stoppet, med store depresjoner og selvmordstanker. De først fire døgnene er verst. Verste fase, abstinensfasen kan fortsette i større eller mindre grad opptil ti uker. I utslukningsfasen er brukeren tilbake til et kokain fritt liv, men suget etter kokain kan fortsatt være meget sterkt i perioder.

Kriminalpolitisentralens oversikter viser at antall beslag av kokain er mer enn femdoblet i de siste fire årene. Kokain utgjør likevel kun 1,5 prosent av det totale beslagstallet for narkotiske stoffer. På landsplan er kokain blitt mer tilgjengelig enn før. 2 prosent av ungdom i Norge oppgir å ha prøvd kokain, men langt færre bruker det jevnlig. I Oslo er det 4 prosent av ungdom, og 12 prosent har blitt tilbudt (1999). I Norge er kokain lite utbredt i tunge rusmisbrukermiljøer, antakelig fordi gateprisen er høy sammenlignet med amfetamin. Politiet regner med at kokain oftest brukes på fester i lukkede miljøer.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

 

Ecstasy

Ecstasy er et syntetisk kjemisk stoff som er både oppkvikkende (som amfetamin) og hallusinerende (som LSD). Stoffet ecstasy har vært godt selgende overfor ungdom, men ofte er det tilfeldig hva som selges som ecstasy. Ecstasy ser somregel ut som tabletter eller kapsler med sterke farger og fine symboler, som peace tegn og smilemunn, under kallenavn som E, XTC, eple, "lovedrug", "peace drug" og knips.

 

Ecstasy selges ofte som tabletter , og en dose varierer mellom 50 og 160 mg. Hvis dosen blir høyere kan brukeren få forgiftnings skader. Dødelig dose ligger omtrent 10 ganger over normal dose, men det er også noen som har død etter 1-2 tabletter.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

 

Ecstasy er nå klassifisert som narkotika og dermed forbudt i de fleste land. Straffen for og kjøpe, selge eller innha stoffet ; selge, bytte, gi bort, fremstille, pakke , transportere, forsvare, formidle kjøp, eller hjelpe til med å ta betaling for det, kan du få opptil 10 år i fengsel.

 

Ecstasy er et helsefarlig stoff. Når kroppen treffes uten at man merker det, vil svært mange oppleve uro og angst, søvnsaker og depresjon. Panikkangstanfall kan dukke opp, i sjeldnere tilfeller også psykoser av fysiske virkninger merker brukeren at pupillen blir utvidet, tørr i munnen, sjokk eller krampe bevegelser ufriviligt, svette og skjelve. Kroppstempen blir høyere, et typisk eks. på ecstasy fører til varmeslag og kollaps er lokaler med langvarig dansing i varme og dårlig lufting.

 

Dødsfall forekommer; i England hvor ecstasy er mest utbrett, skjer et dødsfall i måneden. Det er vanskelig for å korrigere for vesketapet med å drikke mye vann, stort sett er dette riktig og ufarlig. Men det har forekommet at enkelte har drukket for mye vann og blitt vannforgiftet. I sjeldne tilfeller har dette hatt dødelig utgang. Ved høyere doser kan ecstasy gi hjertet klapp, høyt blodtrykk og alvorlige tilstander med feber, blødninger, hjerneslag og nyresvikt.

 

Utbredelse

Ecstasy dukket opp i house - og rave miljøer på midten av 1990-tallet, og spredde seg til andre ungdomsmiljøer. De første årene økte bruken sterkt, men bruken ser ut til å ha stabilisert seg. Først og fremst er det ungdom som bruker ecstasy. To prosent av ungdommer i Norge har minst en gang prøvd stoffet, man langt færre bruker det jevnlig. I Oslo har fem prosent prøvd ecstasy. Tjue prosent av ungdommene i Oslo og ti prosent på landsbasis er imidlertid blitt tilbudt stoffet.

 

 

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt ecstasy:

 

1994-2000

Ungdom i Norge

Ungdom i Oslo

1994

0,3

2,1

1995

0,9

1,5

1996

1,7

4,2

1997

1,8

5,1

1998

2,6

4,9

1999

2,3

4,6

2000

3,0

5,7

 

 

Khat

Khat er en busk som vokser i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia, først og fremst i Etiopia, Somalia og Yemen.

Khat fungerer som amfetamin i små doser. Tygging av ferske Khat blader er meget utbredt og inngår ofte i en sosial og kulturell sammenheng i de landene treet vokser. I de siste årene har innvandrere fra disse landene tatt med seg sin bruk til Europa.

 

Virkestoffene katin og katinon finnes i bladene på busken Catha edulis. Bladene må være ferske, under fire dager etter høsting, for å gi rus. En munnfull tygges godt og holdes i munnen lenge for at virkestoffene skal utløses. Vanlig brukerdose, fire majin, er 200-500 gram blad. Bladene pakkes gjerne i bunter, marduuf, for transport, og fraktmåten til Norge er fly.

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Khat - tyggingen har vært brukt hos flere folkeslag gjennom historien. Effekten er avhengig av hva man forventer, hvor og med hvem man tar stoffet, hvor mye man bruker, hvor ferske bladene er, og hvor raskt man tygger dem. Khat bladene tygges langsomt, gjerne i flere timer. Khat har samme sentralstimulerende (oppkvikkende) effekt som små doser amfetamin. Kroppen blir varm, hjertet slår fortere, og blodtrykket øker, men ikke så mye som med amfetamin.

 

Det er usikkert hvor avhengighetsskapende Khat er, abstinensene er så vidt man vet ikke spesielt sterk. Samme mengden khat vil gi samme rus også over lengre tid. Det er usikkert om khat disponerer for permanent sinnssykdom eller organskader, men stort forbruk over lang tid kan føre til depresjoner og mentale problemer.

 

 

LSD

<bilde>

Logg inn for å se bildet
LSD (lysergsyredietylamid) er egentlig et halvsyntetisk stoff, fremstilt i laboratorier av plantestoffet ergotamin. LSD i ren form er et hvitt, luktfritt, krystallinsk stoff, og omsettes i form av kapsler, tabletter eller dryppet på papir eller plastbiter.


PCP (phencyclidin), også kalt "englestøv", er opprinnelig et lokalbedøvelsesmiddel. PCP kan gi en voldsom og uberegnelig kraftig rusvirkning.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
LSD legges under tungen eller svelges. Små mengder med LSD kan selv vike sterkt. Effekten starter ca. etter en halv time og kan vare opp til ti timer og lengre. Rusen kan gi en lettet følelse, av latter og gråt. Sanseinntrykkene forandrer seg, farger, syn, lukt, hørsel kan virke annerledes. Virkeligheten kan forandre seg eller man kan ha hallusinasjoner. Effektene kan på kort tid svinge mellom å være behagelig og være redd, fra lykke til angst og panikk. Den kraftige hallusinasjonen kan være farlig, for man kan bli voldelige og få panikk, innbille seg ting som ikke skjer og sette seg selv og andre i fare.

 

Det er usikkert hva langtidsbruk gjør med hjernen, men depresjoner og sinnsykelignende symptomer ser ut til og følge med. Vrangforestillende hallusinasjoner kan vare i lang tid, og kan vare i lang tid etter man har sluttet med stoffet.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
             

 Her ser du et eksempel på LSD frimerker.

 


Hva er alkohol?

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Alkohol er et rusmiddel som har blitt brukt i mange tusen år, og er det vanligste rusmiddelet som er i Europa. Etylalkohol og etanol er mer presise ord for alkohol, det blir også ofte kalt sprit.

 

Etylalkohol er bare en av flere hundre organiske forbindelser som kalles alkoholer, men i øl, vin, brennevin, og sprit så er det den som er brukt.

 

Alkohol (sprit) fremstilles ved gjæring av sukkeret i korn, mais, ris, frukter, poteter, honning og melasse. Gjæringen stopper når alkoholkonsentrasjonen er på 15-18%. 15% er derfor maksimal alkoholprosent på Øl, rødvin, og hvitvin. Men brennevin, whisky, gin, konjakk, rom, akevitt og noe liknende har oftest en alkoholprosent på 22-45%.

 

Øker: folk drikker mer og mer sprit.

Folk drakk 22,3 prosent mer brennevin i tredje kvartal i 2003, eller 477.000 liter mer, sammenliknet med samme kvartal i 2002.

 

For årets ni første måneder var økningen i forhold til i fjor på 14,6 prosent, noe som utgjør ca. 946.000 liter

Forbruket av rusbrus økte med 2,4 millioner liter i tredje kvartal sammenliknet med samme kvartal i fjor. I løpet av årets ni første måneder i år drakk vi 39,9 millioner liter vin, noe som er 1,7 millioner liter, eller 4,3 prosent, mer enn i samme periode i fjor.

 

Forbruket av øl i tredje kvartal gikk ned med 972.000 liter sammenliknet med samme kvartal i fjor. Dette er en nedgang på 1,5 prosent. De ni første månedene i år gikk forbruket ned med 5,5 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

 

Målt i ren alkohol, drakk hver enkelt av Norges innbyggere over 14 år 4,36 liter alkohol de første ni månedene i år. Dette er 3,8 prosent mer enn i samme periode i fjor.

 

Fakta om alkohol

Alkohol har mange av de samme virkningene som narkotika, men behandles ikke som narkotika juridisk. Alkohol er det eneste legale rusmiddelet i Norge. Det finnes flere typer alkoholer, men det man drikker er som regel væsker som inneholder etanol, såkalt øl, vin eller sprit. Etanol fremstilles ved en gjæringsprosess, og det kan gjøres med ganske enkle midler. Privat fremstilling av brennevin, såkalt hjemmebrenning, er forbudt. Det er svært god tilgang på alkohol i Norge (kanskje med unntak av enkelte steder på vestlandet), og stoffet når som oftest brukeren på flaske eller i glass servert på steder med egne alkoholløyver. Alkohol har lange tradisjoner i noen deler av verden, mens andre steder er det forbudt av religiøse grunner.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Øl er som oftest en brunlig væske, med en litt besk smak. Hovedingrediensene i øl er malt, vann og humle som gjæres til alkoholholdig drikke. Alkoholprosenten kan variere opp til 7%, som er det sterkeste øl som kan selges i Norge. Hjemmelaget øl kan imidlertid være vesentlig sterkere. Det vanligste ølet i Norge er pilsner, et forholdsvis lyst og svakt øl.

 

Vin blir gjerne delt inn i fire hovedtyper: Rødvin, hvitvin, musserende og hetvin. Viner kan ha forskjellig farge, og ganske forskjellig smak, ofte litt søtlige eller syrlige. Vin blir som oftest produsert ved hjelp av sukkeret i bær og frukt, gjennom en gjæringsprosess. Alkoholprosenten kan variere opp til 21%. Er vin sterkere enn dette betraktes den som brennevin.

 

Det finnes flere typer brennevin, eller sprit, som kan ha ganske forskjellig konsistens, farge og smak. Noen vanlige typer er whisky, vodka, Cognac og rom. Felles for alt brennevin er at det har en høy alkoholprosent, mellom 21-60%. (Hjemmebrent og smuglersprit kan holde 96%). Brennevin blir destillert fra vin eller øl. Når dette skjer i privat regi kalles det hjemmebrenning og er ulovlig.

 

Brukerdosen for alkohol varierer sterkt fra person til person, alt avhengig av tidligere erfaringer med stoffet og kulturen rundt det. Prisen varierer også sterkt, avhengig av merke, styrke og hvor man kjøper det. Det finnes også et visst gatemarked for hjemmebrent.

 

Alkohol inntas som oftest i sosiale sammenhenger og rusen beskrives ofte som en følelse av velbehag, blandet med nedsatt kritisk sans og overvurdering av sin egen person, seksuelle evner og lyst. Virkningen kan variere med brukerens sinnstemning, personlighet, tidligere inntak av f.eks. mat, og selvsagt mengden alkohol. Øl inneholder forholdsvis mye væske i forhold til alkoholprosenten, hvilket gjør at man ved større inntak oftere må urinere. Man føler ofte et slags sus i hodet, og vil som regel oppleve ustøhet og nedsatt koordinasjon, spesielt ved større inntak. Praten flyter lettere og mange opplever at sosiale hemninger kan oppløses, hvilket kan lett kan føre til at man oppfører seg noe bråere, og ofte mer aggressivt enn vanlig.

Ved virkelig store inntak kan enkelte oppleve ukontrollerte følelsesutbrudd, f.eks. melankoli, gråteanfall, voldsbruk og til og med koma eller kvalme med etterfølgende oppkast. Alkohol er generelt et dårlig rusmiddel å blande med andre, og gir særdeles farlige effekter hvis man blander med opiater eller piller, spesielt angstdempende eller sovemidler.

 

Ved langvarig og gjentatt bruk av alkohol kan de som er disponert for det utvikle alkoholisme, en tilstand som innebærer at man ikke er i stand til å slutte å drikke. Leverskader er hyppige, hvilket kan få svært alvorlige følger for hele kroppen, og ikke sjelden ender i døden. En annen risiko er en hjerneskade, som kan lede til bl.a. angst, depresjoner og kronisk aggressivitet. Dersom man bruker alkohol i større mengder over lengre tid, kan man i tillegg komme til å oppleve Delirium Tremens, som er en organisk sinnslidelse som krever profesjonell behandling. Symptomene er primært synshallusinasjoner og nedsatt bevissthet.

 

 

Metanol

Det har forekommet en rekke dødsfall i vårt land blant personer som har drukket smuglersprit tilsatt metanol, en alkohol med en litt annen formel (se molekylillustrasjonen) enn vanlig sprit (etanol). Når metanol nedbrytes i kroppen, dannes giftige nedbrytningsstoffer som kan føre til blindhet og død.

 

Behandling skjer bl.a. med en ny type motgift samt rensing av blodet ved hjelp av dialyse. Metanol, metylalkohol, teknisk sprit eller tresprit – dette er betegnelser på en alkohol med en litt annen formel enn vanlig alkohol (etanol).

 

Metanol lages i fabrikker og brukes i industrien. Den er billigere enn vanlig sprit, og lett å få tak i, i Tyskland selges den for eksempel på mange bensinstasjoner. Men når noen tilsetter metanol til smuglerspit og selger den, blir resultatet at de som drikker den blir syke – noen dør.

 

- Hvorfor blir metanol tilsatt smuglersprit?

- Dette kjenner jeg ikke bakgrunnen til. Metanol er angivelig noe billigere enn vanlig sprit, og profitthensyn kan derfor spille en rolle. Noen mener tilsetningen skjer for å ødelegge markedet for smuglerspriten, og er man kynisk og tenker bare profitt, kan det vel være noe i den teorien; her handler det om store beløp. For noen år siden var det en lignende sak i Østerrike der det ble oppdaget at vin - produsenter satte metanol til vinen for å øke alkoholinnholdet.  

 

- Kan man se eller kjenne forskjell på vanlig sprit og metanol?

- Nei, både utseende, lukt og smak er så likt at det er vanskelig å skille dem fra hverandre.

 

- Hvor farlig er metanol?

- Ca. 50 ml ren metanol kan være dødelig. Men det er sjelden man får i seg ren metanol, som regel er den tilsatt vanlig sprit. Metanol i seg selv er ikke farlig. Det er nedbrytningsproduktene som er skadelige - Når metanol nedbrytes, dannes to giftige stoffer; maursyre og formaldehyd – og det er disse to stoffene som er farlige. Maursyre gir syreoverskudd i blodet, og når det skjer, berøres alle celler i kroppen – de slutter simpelthen å fungere normalt. Bl.a. fører dette til pustevansker fordi kroppen reagerer med å kvitte seg med syren gjennom lungene. Formaldehyd forårsaker en betennelse i synsnerven som kan gi blindhet.
Man kan også få forandringer i hjernen pga. disse to stoffene; blodpropper (infarkter) som fører til at små området i hjernen mister blodtilførselen og dør.

- Hva er symptomene?

- Først og fremst kvalme, svimmelhet, pustevansker, brekninger, tåkesyn og synsfeltutfall. Noen har fått så store skader at de blir blinde.

 

 

Tobakk

 

Giftstoffer i tobakk

 

Under presenteres et utvalg av de over 4000 kjemiske forbindelsene som finnes i tobakk, samt hvordan de kan påvirke mennesker.

AKROLEIN
Ekstremt giftig for mennesker. Den akutte og kroniske effekten er lungeskader.

 

AKRYLONITRIL
Innånding av akrylonitril har forårsaket lett anemi (blodfattighet),leukocytosis (skade på de hvite blodlegemene), nyreirritasjon, mild gulsott og pustevansker. Det er trolig middels kreftfremkallende.

 

AMMONIAKK
Ammoniakk kan minske motstandsdyktigheten mot virussykdommer og forsterke kroniske pusteproblemer.

 

AROMATISKE AMINER-4-AMINO-BIFENYL
Direkte inhalering fører til hodepine og døsighet, samt smerter ved vannlating. Stoffet kan gi kreft i urinblæren.

 

BLY
Bly er et svært giftig metall, i stand til å forårsake store skader på hjernen, nerve- systemet, nyrene og de røde blodlegemene.

 

FORMALDEHYD
Svir i øynene og irriterer slimhinnene. Er sannsynligvis kreftfremkallende.

 

HYDROGENCYANID
Dette er blant de aller giftigste stoffene funnet i tobakksrøyk. Kortvarig eksponering kan føre til hodepine, svimmelhet, tretthet, kvalme og oppkast.

 

KADMIUM
Kadmium er mye farligere ved inhalering enn ved injeksjon. Gjentatt eller lang tids eksponering av kadmium, selv i små doser, kan føre til nyreskader og økt fare for kreft i lunger og prostata.

 

KARBONMONOKSYD
Karbonmonoksyd hemmer lungenes oksygenopptak. Selv i moderate konsentrasjoner kan hjertekrampe, synsskader og redusert hjernefunksjon oppstå.

 

KVIKKSØLV
Voksne som blir utsatt for kvikksølv i metallform, kan utvikle skjelving, hukommelsestap og nyreskade.

 

METYL-ETYL-KETON
Eksponering for metyl-etyl-keton, via inhalering, fører til irritasjon for øyne, nese og hals, og kan påvirke sentralnervesystemet og gi depresjoner.

 

NIKKEL
Inhalering av nikkelforbindelser kan redusere motstandskraften mot lungeinfeksjoner.

 

NITROGENHOLDIG OKSID
Påvirker luftveiene. Høye konsentrasjoner kan medføre akutte lungeskader.

 

STYREN
Langvarig eksponering for mennesker vil skade sentralnervesystemet og gi symptomer som hodepine, tretthet, depresjoner samt mulige mindre nyre- og blodskader.

 

Helserisiko ved røyking

For halvparten av dem som røyker, vil røyking på sikt føre til en rekke alvorlige helseskader og sykdommer. De viktigste er luftveissykdommer, hjerte- og karsykdommer og kreftsykdommer. Beregninger viser at livet til en som røyker i gjennomsnitt forkortes med 7-10 minutter for hver sigarett.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Tobakksrøyk består av en kompleks blanding av mer enn 4 000 forskjellige kjemiske stoffer. Mellom 50 og 60 av disse stoffene er kjent for å være kreftfremkallende. Det er stadig flere kvinner som utvikler kreft og hjerte- og karsykdommer på grunn av røyking. Røyking gir økt rynkedannelse i huden, nedsatt lukte- og smaksevne, misfarging av tenner, vond lukt av hår og hud, samt dårlig ånde. Røyking påvirker kjønnshormonene. For kvinner kan hormonendringene blant annet føre til beinskjørhet og tidligere overgangsalder. Hormonendringene fjerner også en del av kvinnenes naturlige beskyttelse mot hjerte- og karsykdom. Røyking kan redusere kvinners fruktbarhet med opptil 40 prosent. For menn kan røyking føre til impotens.

 

Røyking under svangerskapet øker risikoen for spontanabort, komplikasjoner i svangerskapet, dødfødsler og for tidlig fødsel. Barn av røykende mødre har gjennomsnittlig lavere fødselsvekt, større risiko for krybbedød og økt risiko for å utvikle astma og allergi. Passiv røyking er spesielt farlig for barn. Forekomsten av luftveisinfeksjoner, astma og kroniske lungelidelser øker. 10-36 % av alle mellomørebetennelser hos barn kan sees i sammenheng med passiv røyking i hjemmet. Det er anslått at 17 % av lungekrefttilfellene blant ikke-røykere skyldes passiv røyking i barndommen og ungdommen.

 

I Norge er det hvert år omkring 7 500 som dør av sykdom de har utviklet på grunn av at de røyker. I tillegg dør mellom 350 og 550 av sykdom de har utviklet på grunn av passiv røyking. Til sammen utgjør dette 18 % av alle dødsfall i Norge hvert år. På verdensbasis dør det årlig nærmer 5 millioner mennesker på grunn av tobakksbruk, i 2020 er tallet beregnet til å bli 8,4 millioner mennesker.

 

Hva koster det å røyke?

Det er mye å spare ved å la være å røyke! Det viktigste er helsa. Tobakksrøyking kan føre til sykdom og for tidlig død. Dette har konsekvenser både for den enkelte røyker, familien, arbeidsgivere og hele samfunnet. Men her skal vi kun konsentrere oss om hva utgiftene til tobakk utgjør for en røyker.

 

Hva kan du kjøpe i stedet?

Dersom du røyker 10 ferdigsigaretter om dagen, bruker du i løpet av ett år nesten 10 000 kroner til tobakk (prisforutsetninger er oppgitt nederst på siden). Dersom du i stedet for å røyke bruker pengene til andre ting enn tobakk, vil du i løpet av ett år kunne velge mellom for eksempel dette:

60 CDer, altså minst én i uka

en ny PC, et bra stereoanlegg eller en digital 29-tommers TV

en tur til et eksotisk reisemål eller en sydentur for to

en kajakk, scooter eller nye felger til bilen

gå på kino 3 ganger i uka

kurs i klatring eller dykking, inklusiv en del utstyr

 

SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) regner i sitt standardbudsjett for forbruksutgifter i 2001 med et månedlig forbruk til klær og sko på omtrent kr 600 for hver person over 18 år, eller kr 7 200 per år. Dette skal dekke behovet for klær til vanlige sports- og fritidsaktiviteter og klær til selskapsbruk. 10 sigaretter daglig koster altså langt mer enn dette!

 

Den som hver måned setter pengene som tidligere gikk til røyking, inn på høyrentekonto eller fond, kan etter et år ha tjent en god slump med penger. Snakk med banken din!

 

Budsjett:

Antall sigaretter
pr. dag

Forbruk i kr
pr.uke

Forbruk i kr
pr måned

Forbruk i kr
pr. år

5 sig.

96,-

409,-

4 905,-

10 sig.

191,-

816,-

9 810,-

20 sig.

382,-

1 635,-

19 620,-

40 sig.

764,-

3 270,-

39 240,-

 

Prisforutsetninger: REMAs butikkpriser i august 2001. Prisen for en 20-pakning sigaretter er kr 64,50, for en pakke rulletobakk (50 g = ca. 50 sigaretter) kr 140,00, og en pakke sigarettpapir koster kr 5,50. Det er i hovedsak samme pris for alle merkene. Priser i kiosker, bensinstasjoner o.l. er ofte høyere enn hos REMA og andre lavpriskjeder.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Her ser du en som SPRENGER budsjettet.

 

 

Snus

 

Historien bak snus:

Historien om snus, for Europas del, begynte med at Columbus "oppdaget" Amerika. Han var den første til å beskrive bruk av tobakksplanten. Indianerne, derimot, hadde nok snust denne planten i årevis.

En av Columbus medreisende, den franske ambassadøren Jean Nicot, tok med seg frø av tobakksplanten før han dro hjem. I Paris dyrket han fram tobakk og framstilte snus. De første som brukte dette var hoffet til dronning Catharina av Medici på midten av 1600-tallet. De la ikke inn en pris under leppa, men snuste tørrsnus inn i nesa. Det var vanlig å oppbevare tørrsnusen i snusdåser som var utsmykket eller i gull og sølv. Snusdåser var populære gaver i de fine kretsene.

Soldater som hadde deltatt i tredveårskrigen tok med seg snusen til Sverige på slutten av 1600-tallet. På 1800-tallet var det tre snusfabrikker i Sverige og våtsnusen ble vanlig. Idag er det Sverige og USA som er de største eksportørene av produktet. I EU er snus bare tillatt i Sverige. De andre landene ønsket ikke å innføre enda et nytt og helseskadelig tobakksprodukt. I tillegg sier New Zealand, Israel, Australia og Hong Kong klart nei til snus. Det ser relativt mørkt ut i framtida for snusen...

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Stoffer i snusen

Nikotin fikk sitt navn fra den franske ambassadøren Jean Nicot som levde på 15- og 1600-tallet. Han var med på en oppdagelsesferd til Amerika hvor han tok med seg tobakkfrø hjem og sådde dem. Nikotin blir klassifisert som et rusmiddel. Stoffet har både en oppkvikkende og en beroligende effekt avhengig av mengde. Nikotin gir både psykisk og fysisk avhengighet.

Nitrosaminer og bly finnes i en lang rekke produkter. For eksempel ammunisjon, maling , lakk, seilbåtkjøler, fiskeredskaper, plast, glass og batterier, gamle avløpsrør, sprosser i blyglassvinduer, beskyttelse mot radioaktiv stråling og bensin. Skadevirkninger av bly fører til forstyrrelser av utviklingen av nye kropps-og blodceller, hjerneskader som adferdsforandringer og tilpassningsproblemer, skader på nervesystemet, søvnproblemer, hodepine, forstopping, smerter i mellomgulvet og redusert muskelkraft.

Arsenikk finnes i to ulike former; krystall eller pulver. Arsenikk er lukt- og smakløst, og meget giftig. Imprignering av trevirke og konservering av pelser er bare noen av tingene arsenikk brukes til idag. Innånding og hudkontakt i små mengder gir irritasjon og smerter.

Kadmium er et metall. Det brukes blant annet i batterier og på rustutsatte steder på biler. Kadmium er en svært utbredt miljøgift og en betydelig global forurenser. Metallet hoper seg opp i organismen og fører til skader på nyrer og skjelett, økt blodtrykk og hjertesvekkelser. I tillegg til dette er stoffet kreftfremkallende og fosterskadelig.

Polonium er et naturlig radioaktivt metall som blant annet brukes i kjernekraftverk.

 

Helserisiko ved snusing

Tenner: På tennene er det mikroskopiske sprekker og uregelmessigheter som snusen setter seg i. De som snuser har derfor ofte misfargede tenner. Etter en stund begynner tannkjøttet å trekke seg unna. Det fører til at tannhalser og røtter kommer til syne og blir veldig utsatt. Det kan igjen føre til ising og hull.

Munnhulen: Etter en kort stund med snusing begynner kjøttet i munnhulen å bli rødt og irritert. Etter en litt lengre stund blir kjøttet hvitaktig og fortykket. Etter enda en stund blir kjøttet rynkete, gulbrunt med sår og sprekker. 40-70% av de som snuser får noe som kalles "snuslomme". Det betyr at det blir en fortykkelse av slimhinnen der hvor snusen blir lagt.

Kreft: Det foregår for tida flere undersøkelser om hvorvidt snus er kreftfremkallende eller ikke. Det vi vet er at snus inneholder stoffer som kan være det.

Sukkersyke: Ved å snuse øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Dette er en alvorlig sykdom, men kan oftest kontrolleres med endring i kostholdet. Noen må også begynne med medisiner.

Skjelett og muskler: Når du snuser øker sjansene for å skade musklene eller skjelettet, spesielt når du trener. Nikotinet i snusen gjør at blodtilførselen i muskelvevet blir redusert, forstyrrer blodsirkulasjonen og stoffskiftet. Blir du skadet tar det lenger tid å bli frisk igjen.

Høyt blodtrykk: En vanlig pris inneholder ca. dobbelt så mye nikotin som en sigarett. Prisen legges under leppa. Snusen inneholder salt som gjør at nikotinet lettere trenger inn i blodårene. Nikotin fører til at blodårene trekker seg sammen, pulsen blir høyere og du får dermed også høyere blodtrykk.

Hjerte- og karsykdommer: Høyt blodtrykk kan bli resultatet av snusing. På lang sikt kan det bidra til utvikling av alvorlig hjerte- og karsykdom.

Kolestrolet i kroppen øker også i takt med ditt snusforbruk, dette er farlig for alle hjerte- og karsykdommer.

 

Visste du at snus lages av restene til tobakken.

 

 

Etterord

Denne særoppgaven syns jeg det har vært veldig gildt å jobbe med, fordi rusmidler er et veldig inntresant emne og jeg liker spennende oppgaver, så at jeg fikk skrive om rusmidler var veldig bra. Jeg skal innrømme at jeg har fått litt panikk i det siste på grunn av at det var så lita tid igjen, men det har godt ganske bra synes jeg. Før jeg begynte med denne oppgaven viste jeg nesten ingen ting om rusmidler, men nå vis du spør meg om det kan jeg NESTEN svare på alt.

 

 

Kilder

 

Bøker:

Naturfag

 

Internett:

Rusdir.no

       

Google:

Tobakk

Snus


Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish