Startside
Sjangere

Oppgaver og stiler



Laste opp stil
Legg inn din oppgave!
Jeg setter veldig stor pris på om dere gir et bidrag til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Legg inn oppgave



propaganda.net : Skole & Jobb
2. verdenskrigSkriv ut Utskrift

Innholdsrik oppgave som tar for seg mange ulike sider ved 2. verdenskrig.

Karakter: 6 (9. klasse)

Bokmål - TemaoppgaveForfatter:
Denne oppgaven inneholder bilder.
Logg inn via Facebook for å se dem.


Oppgave A

 

Versaillestraktaten.

Etter første verdenskrig, som Tyskland tapte, innledet England og Frankrike fredsforhandlinger. Disse fant sted i januar 1919 i Paris. Under krigen hadde 1,5 millioner unge franskmenn blitt drept eller mishandlet. Frankrike ville derfor at Tyskland ikke skulle bli så sterk igjen og derfor stilte de store krav under fredsforhandlingene. Noen av kravene var disse:

 

- Tyskland måtte påta seg skylden for å ha begynt krigen.

- Tyskland mistet 13 prosent av landområdet sitt. Her lå 48 prosent av jernproduksjonen og 16 prosent av kullproduksjonen.

- Seks millioner tyskere ble borgere i andre land.

- Tyskland mistet koloniene sine.

- Tyskland skulle betale erstatninger for 66 000 millioner pund.

- Tysk Rhinland skulle være okkupert av seierherrenes tropper i 15 år. Tyskland fikk ikke ha tropper i området.

- Tyskland skulle bare ha en hær på 100 000 mann.

- Tyskland skulle gi Alsace-Lorraine til Frankrike.

 

Disse franske kravene gikk Storbritannia, USA og Italia med på. Seierherrene bestemte at tyskerne skulle undertegne fredsavtalen i Versailles utenfor Paris. Tyskland hadde ikke fått lov til å være med i fredsforhandlingene, og de fikk bare sju dager til å studere avtalen. Tyskerne visste at franske og britiske soldater stod klar langs grensa til Tyskland, klare til å gjøre en invasjon hvis de ikke godtok avtalen. Tyskland fikk heller ikke lov til å gjøre endringer i avtalen. To timer før fristen gikk ut, undertegnet tyskerne på fredsavtalen. Denne fredstraktaten kalles Versaillestraktaten.

 

Hitler i 1920-årene.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
I 1889 ble Adolf Hitler født i Braunau i Østerrike. Han mistet tidlig foreldrene sine og sluttet derfor sin skolegang uten å ha tatt noe eksamen. Dermed kom han ikke inn på de skolene han ønsket. 18 år gammel reiste Hitler rundt i Wien og prøvde å utdanne seg til kunstmaler. Adolf hadde et brennende ønske om å gjøre Tyskland stort og mektig. I 1913 slo han seg ned i München for å unndra seg militærtjeneste i den østerrikske arme. Ved krigsutbruddet for 1. verdenskrig i 1914 melde han seg frivillig til den bayerske arme. I 1917 ble han visekorporal. Som frontsoldat og fantastisk nasjonalist følte han seg ydmyket over nederlaget i 1918. 

 

Etter krigen, i 1919, vendte Adolf tilbake til München og fikk raskt kontakt med det tyske arbeiderparti. Etter kort tid fikk han ledende posisjon i partiet på grunn av sine usedvanlige agitatoriske evner. Han omorganiserte partiet og navnet ble endret til det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP), også kalt nazistene. I 1921 tok Hitler nærmest diktatorisk myndighet i partiet. Samme året kom hakekorsene om oppstrakt hånd i bruk. I årene 1920-23 samlet Hitler seg en krets av medarbeidere.

 

I 1928 fikk NSDAP bare 2,6 prosent av stemmene ved riksvalget, i 1930 så mye som 18 prosent og i 1932 hele 37 prosent. Partiet hadde en enorm oppslutning. Tross dette tapte Adolf Hitler presidentvalget i 1932, men i januar 1933 kom Hitler likevel til makten. Han ble tilbudt stillingen som rikskansler av von Papen, som hadde vunnet valget.

 

Bitre Tyskland etter 1. verdenskrig.

Tyskland kalte Versaillestraktaten for diktatet fra Versailles. Den vanlige tysker følte ikke at de hadde tapt krigen. De hadde vunnet krigen i øst, ingen fremmed hadde satt sin fot på tysk jord, og ingen bombe hadde falt over Tyskland. Det tyskerne hadde merket på kroppen, var hungersnøden. Grunnen til hungersnøden var at vestmaktene hadde hindret Tyskland i å importere mat og andre varer.

 

Før 1. verdenskrig var Tyskland et keiserdømme med en sterk hær. Tyskerne var stolte av hæren og så opp til generalene og soldatene sine. I 1918, da krigen var slutt, inngikk generalene våpenhvile fordi hæren hadde lidd så store nederlag. For dem gjaldt det først og fremst å redde soldatenes ære. Da freden kom, flyktet keiseren, og Tyskland ble republikk med en demokratisk grunnlov. Generalene mistet sin innflytelse. Der var den nye regjeringen som undertegnet fredsavtalen. Generalene hevnet seg ved å sette ut rykter om at hæren og alle tyskerne var blitt forrådt av de nye lederne for Tyskland. Dette nederlaget godtok mange tyskere ikke.

 

Verst av alt ble likevel bestemmelsen i Versaillestraktaten om at Tyskland skulle påta seg skylden for 1. verdenskrig. Tyskland hadde riktignok erklært krig mot russland og angrepet Belgia, men det var for å forsvare seg mot et angrep de mente ville komme. Slik oppfattet tyskerne det. Tyskland måtte avstå land og betale kjempestore erstatningsbeløp i tilegg til alle de andre bestemmelsene i Versaillestraktaten. Dette skapte en bitter stemning i Tyskland som politikere utnyttet for å styrte demokratiet.

 

Ruhr-området 1923.

Ruhr-området i det vestlige Tyskland har alltid vært landets viktigste industriområde. I 1920-årene var det hjertet til Tysklands økonomiske liv. I januar 1923 gikk Frankrike inn og tok over Ruhr-området. Det gjorde de fordi tyskerne ikke hadde klart å levere så mange varer de skulle ifølge Versaillestraktaten. Tysklands regjering følte seg da enda mer forbitret og ydmykt. De svarte med langvarige streiker. Dette skulle føre til den største inflasjonen i tysk historie. I november 1923 var kursen 4000 000 000 000 mark for en dollar. Et frimerke kunne koste 20 milliarder mark. Alle eiendommer ble verdiløse og arbeid gav ingen lønn. Dette førte igjen til ny uro og kritikk av regjeringen. Nå var tiden inne til å styrte Weimarrepublikken, mente misfornøyde tyskere. En av dem het Adolf Hitler.

 

 

Oppgave B

 

Jødene i mellomkrigstiden.

Adolf Hitler hadde hatet jødene siden ungdommen. Han ble tidlig medlem av det tyske nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet, populært kalt nazistene. Dette var et parti som drev en aktiv antijødisk politikk. Ifølge Hitler stod jødene bak en sammensvergelse der de skulle overta verden. Hitler og nazistene mente at jødene stod bak både kommunismen og kapitalismen. Det var også de som fikk skylden for at Tyskland tapte 1. verdenskrig. Hitler og Nazistene så på jødene som undermennesker som ikke fortjente livets rett. De mente at jødene hørte til en laverestående rase, og at de burde utryddes sammen med andre såkalte undermennesker som homofile, sigøynere, funksjonshemmede, kommunister og kapitalister. Hitler mente at bare den ariske rase kunne styre verden. De antijødiske stemningene var også sterke i andre land uten at det førte til at nazistene fikk stor oppslutning. Derfor er antisemittismen ikke den eneste årsaken til nazistenes fremgang. Men jødehatet fikk forferdelige følger.

 

Da Hitler kom til makten i 1933 startet antisemittismen for fullt.

1933

Februar – Riksdagsbrannen. Hitler får avskaffet ytrings-, organisasjons- og forsamlingsfriheten. Mange som var i opposisjon til Hitler, ble arrestert og forvist. Konsentrasjonsleirene opprettes.

April – Alle jødiske embetsmenn blir avskjediget.

Mai – Bokbål. Offentlig brenning av bøker skrevet av jødiske og antinazistiske forfattere.

1935

Sommer – Skilt med ”Jøder forbudt” settes opp på kafeer, kinoer og lignende.

September – Nürnberglovene innføres. Jødene blir registrert ut fra om besteforeldrene var jøder. Jøder blir annenrangs borgere.

1938

August – Jødiske menn får ekstranavnet Israel. Alle jødiske kvinner får ekstranavnet Sara.

Oktober – Bokstaven ”J” blir stemplet i jødenes pass.

November – Krystallnatten mellom den 9. og den 10. Jødiske foretninger, hjem synagoger blir ødelagt. Mange jøder blir mishandlet, flere drept. Snart blir ca. 30 000 tyske og østerrikske jødiske menn arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Jødiske barn blir utvist fra tyske skoler.

Desember – Jødiske forretninger og bedrifter blir tatt av staten.

I 1939 begynte 2. verdenskrig.

 

Mellom 1933 og 1939 flyktet ca. halvparten av de tyske jødene og ca. to tredeler av de østerrikske jødene. Undertrykkelsen av jøder økte stadig. Og mang fant ut at den eneste muligheten å slippe unna nazistene, var å flykte. I begynnelsen emigrerte de i hovedsak til Palestina og Latin-Amerika. I England og USA var de antijødiske stemningene sterke, og det hindret mange jøder i å flykte til disse landene. USA ble etter hvert presset til å åpne grensene for jødiske immigranter. Britene som var kolonimakt i store deler av Midtøsten på den tida, nektet jødene å innvadere Palestina. Det var mange blant jødene og innenfor arbeidsbevegelsen og i kirken i Tyskland som protesterte mot Hitler og nazismen. Mange av disse ble hentettet av nazistene.

 

 

Oppgave C

 

Hva er propaganda?

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Ordet propaganda kommer fra det latinske ordet popagare, som betyr å forplante eller utbre. Propaganda blir brukt i forsøk på å systematisk påvirke menneskers holdninger med sikte på å utbre bestemte ideer. Dette kan skape og opprettholde en bestemt holdning til en politisk retning eller en person  for å få herredømme over enkeltmenneskers handlinger ved hjelp av sterke påvirkningsmidler. Propagandafilmer blir veldig ofte brukt. Filmene er veldig redigerte og setter den eller de som er fiender i dårlig lys, mens de ”gode” blir fremstilt som helter. En annen type propaganda som blir mye brukt er karikaturer og andre mindre sanne bilder. På disse fremstilles ofte den man vil sette i dårlig lys som uvitende, slem, rar osv. Man kan også fremstille personen eller personene som helt, gjerne som en mann eller kvinne for folket.

 

Propagandabilder.

På bildet på side 77, fremstilles Hitler som en mann for folket eller en mann som alle ser opp til men som samtidig er som alle andre. På bildet på side 78, fremstilles Hitler som en farsfigur. Det skal hentyde til at Hitler er en

<bilde>

Logg inn for å se bildet
varm og omsorgsfull person. På det øverste bildet på side 79, skal det forestille at jødene er griske, sleipe og onde. I tilegg kan det se ut som at jødene er kommunister. Kommunismen var noe alle fryktet. På det nederste  bildet prøver man å vise at Hitler kommer til å ødelegge alt og føre landet ut i ny krig.

 

Propaganda i dagens samfunn.

Et av de beste eksemplene på propaganda i dag er amerikanske krigsfilmer. Selv om ikke alle bevisst virker som propaganda, blir filmene laget slik at amerikanerne er helter og redder alle, gjerne akkompagnert med heltemusikk. Slike filmer virker slik at vi får sympati for amerikanerne og man hater skurken.

 

Et annet eksempel er det amerikanerne gjorde i krigen i Afghanistan. De slipper ned mat og medisin til lokalbefolkningen, og passer på at hendelsen blir nøye dokumentert slik at hele verden kan se hvor snille amerikanerne er.

 

 

Oppgave D

 

Krigsutbruddet.

Mange historikere mener at Hitler tok fem skritt før at 2. verdenskrig brøt ut.

 

1. Hitler marsjerer inn i Rhinland. Rhinland ifølge Versaillestraktaten skulle være demilitarisert. De brøt dermed fredsavtalen, men det ble ikke tatt alvorlig av Storbritannia eller Frankrike.

2. Østerrike blir en del av Tyskland. Østerrike er et tysktalende land, Hitler er selv født der. Østerrike hadde ønsket å ha en folkeavstemning om å slutte seg til Tyskland. Det ble nektet. Da nazistene fikk makten i Tyskland, var i midlertidig de fleste i østerrikerne imot å slutte seg til tyskerne. Men den nazistiske statsministeren fortalte Hitler at det var kommunistopptøyer, og ba han om å hjelpe. Nazistene marsjere inn i Østerrike uten bruk av vold.

3. München-avtalen i1938. Tyskland gjorde krav på en del av Tsjekkoslovakia, hvor det bodde mange tyskere. Tsjekkoslovakia nektet. De hadde en respektabel hær og flere store land hadde lovet å beskytte dem. Da disse landene var redde for en ny krig, undertegnet de en avtale hvor det stod at hvis Tsjekkoslovakia nektet tyskerne området, sloss de krigen alene. Det stod også i avtalen at dette var det siste området tyskerne skulle ta. Tsjekkoslovakia hadde ikke mye valg. Etter at Tyskland hadde spasert inn i sitt nye område, hadde Tsjekkoslovakia mistet sine hovedforsvarsverk mot Tyskland. I mars 1939 inntok tyske tropper hovedstaden Praha.

4. Garantien til Polen. Med innmarsjen i Praha hadde tyskerne brutt løftet sitt, og det var ingen tvil om at de skulle ta Polen. Storbritannia bestemte seg for å sette hardt mot hardt. Hvis Tyskland gikk til krig mot Polen, angrep Storbritannia Tyskland. Vestmaktene hadde tidligere protestert på det Hitler hadde gjort, uten å gjøre noe. Og på grunn av den geografiske beliggenheten kunne ikke Vestmaktene støtte Polen med tropper.

5. Pakten mellom Hitler og Stalin. Stalin, Sovjetunionens tyranniske diktator, ble mer og mer urolig over at Vestmaktene gav etter for Hitlers krav. Stalin mistenkte at vestmaktene ville at nazistene skulle nærme seg Sovjetunionen. Da ville en stor krig bryte ut mellom nazistene og deres hovedfiender kommunistene. Dette ville svekke både Hitler og Stalin, og vestmaktene fryktet begge disse ideologiene. Slik tenkte tydeligvis både Hitler og Stalin og det utrolige hendte. Hitler og Stalin sluttet en ikke-angreps pakt i august 1939. I en hemmelig del av avtalen bestemte de seg for å dele Polen seg imellom. 1. september 1939 angrep Tyskland Polen. Til Hitlers store overraskelse holdt Storbritannia det de hadde lovet, og erklærte Tyskland krig to dager senere. Den andre verdenskrig var i gang.

 

 

Oppgave E

 

1. Hvorfor hadde vestmaktene plassert sine beste tropper langs grensa mot Belgia?

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Vestmaktene plasserte sine beste tropper langs grensa mot Belgia fordi de tyske troppene ville mest sannsynelig invadere Frankrike fra grensa mellom Belgia og Frankrike. Frankrike hadde bygd en ugjennomtrengelig forsvarslinje langs grensa mot Tyskland som ble kalt Maginotlinjen.

 

2. Hva var det dristige og uventede med tyskernes angrep gjennom Ardennene?

Det de Alliertes tropper ikke viste var at tyske tankser kom in i Frankrike gjennom skogene i Ardennene. Ingen regnet med at tyske tankser klarte å komme seg gjennom den trange skogen, derfor kom angrepet overraskende på de alliertes tropper.

 

3. Hvorfor måtte franskmennene og britene trekke seg tilbake til Dunkerque?

Da de tyske tanksene overrasket de allierte ble de overmannet og måtte flykte til havnebyen Dunkerque. De alliertes eneste håp var å komme seg over til Storbritannia.

 

4. Finn to årsaker til at de franske og britiske troppene klarte å unnslippe til Storbritannia.

En av grunnene til at de allierte klarte å flykte til Storbritannia var at Adolf Hitler, uten noen grunn, gav ordre om at de tyske troppene skulle stoppe. På den måten kunne en armada med små båter komme og hente de alliertes tropper.

 

5. Hvor og når foregikk slaget om Storbritannia? Hvordan endte det?

For at Hitler skulle kunne overta Storbritannia måtte han ha kontroll over lufta. Hvis ikke ville de tyske troppene bli et lett bytte for britiske jagerfly. Sommeren og høsten 1940 foregikk slaget om Storbritannia i lufta over London og Sør-England. En stund så det ut til at tyskerne skulle vinne slaget, men i oktober 1940 måtte Hitler innse at slaget var tapt og han måtte trekke seg ut av Storbritannia.

 

 

Oppgave F

 

Hvorfor ville ikke USA delta i 2. verdenskrig?

Etter slaget om Storbritannia stod de alene mot Hitler-Tyskland. De tyske hærene la under seg Sørøst-Europa og en tysk hær angrep britenes kolonier i Nord-Afrika. Britene trengte en alliert for å kunne ta opp kampen mot Hitler. Den nærmeste var USA. Amerikanere flest hadde i hele mellomkrigstiden ment at USA skulle holde seg utenfor europeiske konflikter. Da president Roosevelt ble gjenvalgt til president for tredje gang i 1940, lovet han at ingen amerikansk soldat skulle dø i noen utenlands krig. Han ordnet det likevel slik at britene fikk våpenstøtte fra amerikanerne.

 

På den lille øya Hawaii i Stillehavet hadde USA base for sin mektige stillehavsflåte. Søndag morgen 7. desember 1941 angrep plutselig japanske fly flåtehavna Pearl Harbour. Klokken 8 om morgenen begynte første angrepsbølge av fly. På bare en halv time med bombing var det panikk og kaos med mange skip og bygninger ødelagt. Men det skulle komme mer. Ved midnatt sendte japanerne ubåter som torpederte det meste av båter. Klokken 9 på morgenen igjen kom andre angrepsbølge. På to timer ble rester av bygninger, båter, hangarer og fly ødelagt. Det hele skjedde uten at USA var det minste forberedt på det. 2008 sjøfolk døde, 710 skadet. 109 Marinesoldater drept, 69 skadet. 218 Soldater fra hæren døde, 364 skadet. Totalt døde 2335 mennesker mens 1143 ble

<bilde>

Logg inn for å se bildet
skadet. 18 krigsskip ble senket av japanerne, 97 fly fra marinen ble ødelagt og 77 fly fra hæren ble ødelagt. Kort sagt ble angrepet på Pearl Harbour en massakre. USA erklært øyeblikkelig krig mot Japan. Dette førte også til krig mot Tyskland og Italia, som var alliert med Japan. Disse tre landene ble kalt aksemaktene. USA kom da over på Storbritannias og Sovjetunionens side. De ble kalt de allierte.

 

Hvordan ble Storbritannia og Sovjet allierte?

I juni 1941 fikk Storbritannia en uventet alliert i Sovjetunionen. Til tross for ikkeangrepspakten mellom Hitler og Stalin angrep Tyskland Sovjetunionen med en stor hær. Den bestod av 3,2 millioner soldater, 3350 tanks og 3000 fly. Det var nesten tre firedeler av Tyskernes styrker. Sovjetunionens hær var dårlig forberedt men Stalin stolte på pakten, selv om hans spioner hadde klart å få tak i angrepsplanene.

 

Stalin var nå i den situasjonen han fryktet mest. Han stod alene i kampen mot Tyskland. Britene hadde ingen muligheter til å flytte soldater eller materiell til østfronten. På de østeuropeiske slettene hadde tyske tanks utfoldet seg for fullt, og da høsten kom, hadde tyskerne tatt store deler av Sovjetunionen. I nord ble Leningrad, dagen St. Petersburg, blitt omringet og det kom til å vare i tre år. Bare her omkom nesten en million mennesker av krigshandlinger, sult og sykdom. I sør erobret tyskerne store deler av Ukraina. Mange så på tyskerne som befriere av det kommunistiske styret. Men nazistene så på russerne som undermennesker som skulle gi tyskerne rom. På den måten ble folket der raskt deres motstandere. Tyskerne kom så langt som til Moskva, men klarte ikke å ta byen før vinteren kom. Soldatene var ikke utstyrt for vinterkrig og dermed stoppet det opp for dem her.

 

D-dagen.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
De alliertes landgang i Normandie fant sted tidlig om morgenen 6. juni 1944. det var en gledens dag, men likevel en tragisk dag. Denne datoen minner om en blodig kamp mellom nazistene og USA, Storbritannia og deres allierte over hele verden. De fleste forbinder D-dagen med dagen der amerikanerne og britene klarte å ta over Tysklands kystforsvar ved Normandie. Denne invasjonen fikk kodenavnet ”Operation Overlord”. Det var en stor risk å in vadere Normandie, fordi det ikke var sikkert at de ville vinne. Skulle invasjonen bli gjennomført, måtte den iverksettes 6. juni. Eller måtte de vente en måned på at tidevannet skulle være perfekt. Det var 5 store båter som fraktet soldater over til Normandie. Utah fraktet ca. 23 000 soldater, Omaha fraktet ca. 35 000 soldater, Gold fraktet ca. 25 000 soldater, Juno fraktet ca. 20 000 soldater og Sword fraktet ca.30 000. Til sammen var det over 150 000 soldater på Normandie. De allierte hadde 2000 bombefly, 5400 jagerfly, 2300 transportfly, 100 minesveipere, 7 slagskip, 105 destroyere og 3500 andre fartøyer.

 

De kraftigste kampene skjedde på Omaha beach. Stranden utviklet seg til en enorm slagmark hvor hele 2500 mann ble drept. De allierte brukte 24 timer til å få kontroll og fotfeste på Normandie. Området var under en tredjedel av det de hadde planlagt å ta. Invasjonen fikk alvorlige følger og ved midnatt hadde de allierte mistet over 14 000 mann. Og verre skulle det bli. Mange fallskjermjegere bommet fatalt på målet de skulle lande på. Mange druknet fordi de falt i vannet fordi det var tåke og dårlig sikt. Denne operasjonen var den viktigste delen i kampen mot Tyskland og deres plan om verdensherredømme.

 

Hvorfor tapte Tyskland krigen?

Etter at Tyskland tapte ved Stalingrad i 1943 og britene og amerikanerne gikk i land ved Normandie i Frankrike i 1944, var det klart at de allierte skulle vinne. I 1945 hadde sovjetunionens hær nådd Berlin fra øst og nesten hele Øst-Europa var besatt av sovjetiske tropper. Amerikanerne og britene hadde rykket fram mot Berlin fra vest og kontrollerte Vest-Europa. Tyskland hadde kapitulert, og Hitler hadde begått selvmord. Slaget var tapt for Tyskland og USA, Storbritannia og Sovjetunionen holdt møter om hva som skulle skje med Tyskland.

 

 

Oppgave G

 

Konsentrasjonsleirene i Tyskland.

Konsentrasjonsleirer ble først tatt i bruk av britene under boerkrigen. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne 19 konsentrasjonsleirer i Tyskland og Polen. Blant de mest kjente er Auschwitz, Birkenau og Sachsenhausen. Fangene ble transportert til leirer i godsvogner, og ved ankomsten ble de fortalt at de skulle dusje før en legeskjekk. Men ut fra dusjhodene kom det ikke vann, men gass. Jøder og andre annen rangs borgere ble altså gasset i hjel. De det ikke var plass til, måtte arbeide til de stupte. Fangene var på sultekost, og tyske leger utførte dyreforsøk på fangene. Det antas at ca. 12 millioner mennesker til sammen døde i konsentrasjonsleirene. Mellom 5 og 7 millioner var jøder.

 

Sachsenhausen.

Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble opprettet sommeren 1936. Det var den første leiren som ble opprettet etter at Heinrich Himmler var utnevnt til sjef i det tyske politi i juli 1936. Leiren skulle være en typisk en typisk SS-konsentrasjonsleir. Sachsenhausen ble en sentral konsentrasjonsleir på grunn av dens beliggenhet nær rikshovedstaden.

 

Mellom 1936 og 1945 satt mer enn 200 000 mennesker som fanger i Sachsenhausen. Tusenvis av Norske fanger ble sendt hit. Men mesteparten av fangene var jøder. Etter at krigen startet, ble antallet med fanger større. Titusener omkom som følge av sult, sykdommer, tvangsarbeid eller mishandling. Noen ble til og med utsatt for eksperimenter. Tusener av fanger døde også på dødsmarsjene etter evakueringen av leirene i slutten av 1945. Den 22. april 1946 ble omkring 3000 syke fanger reddet av russiske og polske styrker.

 

Auschwitz.

Den kanskje frykteligste konsentrasjonsleiren av alle. Den ble opprettet i 1940. På porten til leiren står det ”Arbeit macht frei” som på norsk betyr arbeid gjør frihet. Med denne påskriften ville de prøve å overbevise fangene om at hvis de gjorde en god jobb, ville de bli sluppet fri. Den egentlige betydningen, var at etter ankomst på Auschwitz kunne man fort vente død og tilintetgjørelse.

 

Inne i brakkene hvor fangene sov, var det ingen form for privatliv. Sovesalene, vaskerommene og toalettene hadde forferdelig dårlig hygiene. Hvis en skulle på do, måtte en sitte sammen med mange andre. De hadde bare 40 sekunder til rådighet. Det førte til at de som ikke fikk gjort seg ferdig, måtte legge igjen avføringen på gulvet. Dette bidro videre til veldig dårlig hygiene. Sko tannbørster, briller, hårbørster, kofferter, klær kjøkkenutstyr fra døde ble gitt til arbeiderne for å spare på utgiftene. Tingene ble brukt om og om igjen av andre.

 

I gasskamrene ble ikke bare jøder, sigøynere, homofile og handikappede drept. Men barn. Fangene trodde de skulle ta få en etterlengtet dusj men da de kom inn, stengte soldater døren og gassen dem i hjel. Det ble panikk og mange fikk en langsom død. Det tok omtrent 10 minutter før alle var kvalt til døde. Derfra ble de døde fangene fraktet til krematoriet og brent. Noen barn slapp unna gasskamrene, slik som tvillinger, trillinger osv. Tyske leger trengte dem for å gjennomføre forskning og eksperimenter. Ca. 1,5 millioner jøder ble drept på Auschwitz.

 

Birkenau.

Birkenau eller ”Auschwitz II” som den ofte blir kalt. Ligger tre kilometer fra Auschwitz I. Hygienen her var minst like dårlig som på Auschwitz I. Verst var det for barna. Åtte og åtte måtte dele senger på fire kvadratmeter. Det var køyesenger på tre etasjer. De som lå nederst måtte ligge på bakken der det blåste kaldt og det var ofte vått. De som lå øverst fikk både snø, vind og regn i hodet, ettersom taket ikke var tett.

 

Gasskamrene på Birkenau er i dag borte. Noen fanger hadde klart å smugle inn dynamitt inn til gasskamrene. Dermed ble alt sprengt vekk. Her ble ca. 2000 norske fanger drept. På det verste ble opp til 6000 fanger gasset hver dag.

 

Den endelige løsningen.

I 1942 gjorde Hitler teorien om ”den endelige løsning på jødeproblemet” til Tysklands offisielle politikk. Den endelige løsningen var ganske enkelt å utrydde alle jøder. Jøder og andre annen rangs ble gasset i hjel. Noen ble pukket ut til arbeid. Fra 1942 begynte nazistene å tømme gettoene for jøder. Til sammen har omtrent seks millioner jøder blitt drept under 2. verdenskrig.

 

 

Oppgave H

 

9. april 1940.

Den 8. april oppdaget det norske kystvaktskipet Pol 3 to skip med slukket lanterne på vei inn over Oslofjorden. Skipene het Albatross og Blucher. Etter mislykkede forhandlinger med Albatross ble Pol 3 skutt ned etter et par skudd.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Oscarsborg festning fikk høre hva som var skjedd med Pol 3 og forberedte seg i all hast for kamp. Oscarsborg festning hadde tre kanoner men bare folk nok til å bruke to. Kanonene var 55 år gamle og torpedoene var avfyrt opptil 200 ganger uten ladning i forbindelse med øvelse. Med andre ord var Oscarsborg veldig dårlig utrustet til kamp. 9. april klokken 04:00 kom det første skipet til syne, Blucher. Klokken 04:20 ble det første skuddet avfyrt fra Oscarsborg festning og traff Blucher i kommandotårnet med en avstand på omtrent 1600 meter. Skuddene fra Oscarsborg traff flere ganger og det brøt ut brann i ett flybensinlager og ammunisjon begynte å eksplodere. Blucher besvarte ilden med 20 kanoner, men traff ikke. Klokken 06:20 9. april 1940 la Blucher seg på siden og sank. Ca. 1000 soldater gikk ned med Blucher. Stortingspresident C. J. Hambro fikk med seg Stortinget, regjeringen og kongefamilien til Hamar med ekstratog om morgenen 9. april.

 

Vidkun Quisling og Nasjonal samling.

Vidkun Quisling holdt med tyskerne og ønsket dem velkommen. Før krigen hadde han startet sitt eget parti, Nasjonal Samling, og han hadde kontakt med de tyske lederne. Navnet på partiet ble forkortet til NS og medlemmene ble kalt for nazister. NS var det eneste partiet som var tillatt.

 

Kvelden 9. april, klokken 19:32 holdt Quisling Norges mest berømte radiotale. Han fortalte at den gamle regjeringen var trått tilbake, og at en ny regjering var

<bilde>

Logg inn for å se bildet
trått inn. Ettersom de allierte hadde begått fiendtlige handlinger, med å minelegge deler av norskekysten, kom tyskerne nå som en hjelp for oss nordmenn. All motstand måtte opphøre umiddelbart, og enhver som ikke gjorde det var å betrakte som kriminell. Det var allerede forvirring rundt mobiliseringen av de norske styrkene. Denne talen forbedret ikke akkurat dette.

 

Kongen ville ikke samarbeide med Quisling og for de fleste nordmenn ble han stående som en landsviker og forræder, en som hadde sviket sitt fedreland og gått i tjeneste hos fienden. På mange språk er ”Quisling” i dag blitt betegnelsen på en forræder.

 

Josef Terboven.

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Josef Terboven var sendt av Hitler for å være Reichskommisar for Norge under okkupasjonen 1940-1945. Han hadde den høyeste politiske myndighet, men hadde ikke lov til å beordre militærstyrker. Etter lofotraidet 4. mars kom Terboven til Svolvær med sjøfly 6. mars. Dette skapte angst blant befolkningen for hadde Terboven fått det slik han ville, så hadde hele byen blitt svidd av.

 

Likevel hadde han innflytelse på mange avgjørelser og var direkte ansvarlig for bl.a. at Finnmark ble brent og befolkningen ble tvangsevakuert høsten i 1944. For å hindre Sovjetunionens fremmarsj brukte tyskerne ”den brente jords taktikk”. Den innebar at alt skulle brennes og ødelegges. Det var for at Sovjetunionen ikke skulle finne noe som kunne være til hjelp for dem under framrykningen i Nord-Norge. Befolkningen i Finnmark ble tvangsevakuert og tvunget til å flytte vestover sammen med de tyske troppene. De fleste så ingen annen råd enn å følge ordre. De fikk bare ta med seg det aller nødvendigste av klær og utstyr. 50 000 mennesker ble evakuert på denne måten.

 

På slutten av krigen ble Terboven desperat og ønsket å skyte 10 000 norske gisler, men både Hitler og Quisling nektet å godkjenne en slik ordre. Josef Terboven endte sitt liv med å sprenge seg i luften inne i en bunker på Skaugum gård.

 

Hvorfor hadde tyskerne en kjempehær i Norge?

Allerede høsten 1940 var det 200 000 tyske soldater i Norge, og tallet ble etter hvert fordoblet. Tyske soldater utgjorde hele 14 prosent av folketallet i Norge. Det var den største okkupasjonshæren i forhold til folketallet i alle landene i Europa. Så mange soldater var slett ikke nødvendig for å kontrollere den norske befolkningen, men Hitler var redd for at de allierte skulle gjøre invasjon i Norge. Langs kysten sprengte tyskerne kjempekanoner inn i fjellet, og i Nord-Norge skjulte tyskerne de største slagskipene sine i fjordene. Skipene skulle både vokte mot invasjon og true de allierte konvoiene med krigsutstyr som passerte Finnmark på vei til Murmansk i Sovjetunionen. Flyplasser, veier og jernbaner ble bygd både i nord og sør.

 

Britene gjorde to små raid mot norskekysten, et ved Svolvær og et ved Måløy. Det overbeviste Hitler om at det var nødvendig med en større hær i Norge. Dermed kunne ikke de tyske soldatene bli brukt på andre frontavsnitt der tyskerne ble drevet tilbake.

 

Den norske motstandsbevegelse.

I den sivile motstandskampen spilte vanlige kvinner og menn en viktig rolle. De spionerte på tyskerne, holdt møter, laget og delte ut illegale aviser, var kurerer og skaffet skjulesteder for motstandsfolk på flukt. Milorg, den militære motstandsorganisasjonen, ble tidlig bygd ut. Det var en hemmelig hær som skulle bidra med frigjøringen av Norge. Først i det siste krigsåret begynte Milorg med sabotasjevirksomhet mot tyske anlegg, noe norske kommunister hadde drevet aktivt med siden 1941.

 

I 1944 ble den sivile og militære motstanden samlet i en ledelse hjemmefrontens ledelse ”HL”. Da kommunistene ble med i 1945, ble det til slutt en samlet norsk motstandsfront.

 

Situasjonen var svært vanskelig for de som ledet motstanden i Norge. Det var dødsstraff for bistand til fienden, sabotasje og våpenbesittelse, og truslene gjorde sin virkning. Hjemmeledelsen mente Norge ikke var klar for aktiv motstand. En av de forskjellige måtene å sabotere skip på var for eksempel å bruke klisterminer. Disse ble brukt blant annet den 27. april da skipene Ortelsburg på 3800 tonn ble senket og Tugela på 5600 tonn fikk en kraftig slagside.

 

Planer om å sabotere jernbanen hadde oppstått tidlig, og et par operasjoner var allerede sendt inn i Nordland i 1941 og 1942 med jernbanen Grong til Mo i Rana som hovedmål. Britenes tankegang var at Norge måtte holde på tyskerne når de allierte angrep kontinentet. Derfor måtte nordmenn ligge klare til å sprenge jernbanen når den tida kom. Vanskelighetene disse operasjonene var store på grunn av de spesielle geografiske og klimatiske forholdene i Norge. Ingen fikk noen ordre om angrep før første halvår av 1944.

 

 

Oppgave I

 

Krigen i Steigen.

Tidlig om morgenen 4. mars 1941 kom en flåtestyrke bestående av 550 britiske kommandosoldater og 52 norske inn Vestfjorden. De hadde som oppgave å ødelegge sildolje- og tranfabrikker og lager i Svolvær, Henningsvær, Brettnes og Stamsund. Det kom aldri til skuddveksling med tyske styrker, men 8 tyske båter ble senket, samt den norske hurtigruteskipet ”Mira”. Grunnen til at det var så viktig å ødelegge sildoljeproduksjon var at den ble brukt i fremstillingen av glyserin. Raidet var vellykket, og Churchill ble veldig oppsatt på å opprette kommandostyrker som skulle ødelegge tyske stillinger.

 

Ved juletider i 1941 kom en britisk flåtestyrke nok en gang inn mot norskekysten, og denne gangen var målene Måløy og Reine i Lofoten. De britiske og norske styrkene skulle erobre områdene og bygge en base for å lette britiske sjøstridskrefter. Å avskjære fiendtlig skipstrafikk til og fra Narvik skulle være hovedmålet. Dette raidet kom også som en overraskelse på de tyske troppene og derfor møtte britene ingen motstand. Disse to raidene ble kalt for ”Lofotraid”.

 

I 1941 begynte tyskerne å planlegge bygningen av to batterier i Nord-Norge. De to skulle plasseres i Harstad, Trondenes Fort, og på Engeløya i Steigen, Batteri Dietl. Disse batterienes viktigste oppgave var å beskytte den uhyre viktige malmtransporten fra Narvik.

 

De første kanonene som kom til Engeløya, ble plassert i Stranden. Umiddelbart etter at øya var utforsket, ble det plassert et transportabelt 20,6 cm skyts på Engeløya. Dermed var avsperringen av området rett over vestfjorden mot Svolvær foreløpig øst. Denne festningen ble kalt Batteri Stranden. Andre festningsverk i Steigen var MKB Engeløya II.

 

14. januar 1943 gav Hitler personlig ordre om at 1500 krigsfanger, sannsynligvis russere, kunne bli overført fra veianlegg andre steder i Nordland til byggingen av det tunge kystbatteriet på Engeløya. Det er usikkert når de sovjetiske fangene kom til øya. Noen mener at de kom allerede høsten 1942. Man vet ikke det nøyaktige antall fanger men noen mener å ha hørt at det på en tid skulle være 2300 fanger i arbeid på festningen.

 

<bilde>

Logg inn for å se bildet
Fangene fikk lite mat, og den maten de fikk var veldig dårlig. Det var så lite mat at når noen snek seg til en porsjon, ble noen andre fri. Når noen prøvde å snike, men ble oppdaget, trengte ikke tyskerne å gjøre noe, for den som snek ble øyeblikkelig banket opp og som regel drept av medfanger. Fangene hadde veldig lite klær til å begynne med, og når en fange døde, var fangene rask med å ribbe han for alt han hadde på seg. De sanitære forholdene var mildt sagt dårlige. Som toalett hadde de bare hull å gjøre fra seg i. Senere ble det støpt toaletter til fangene.

 

Lokalbefolkningen i Steigen ble rammet av krigen på mange måter. En av de største rammelsende var rasjonskortene som gjorde at ingen fikk mer enn nødvendig. Noen fikk til og med mindre enn nødvendig. I tilegg konfiskerte tyskerne mange gårder og mye avling.

 

Mange arbeidet for tyskerne som sjåfører og lignede. Disse kom litt nærmere inn på de tyske vaktene, og fikk et mer tosidet syn på dem. Disse forstod at ikke alle tyskere var uhyrer.

 

For noen var krigen en ”hyggelig” affære. Mange barn husker tyskerne som skikkelig koselige typer. De hadde med seg så mye rart og ukjent. Når tyskerne fikk øye på ungene, ropte de gjerne på dem og gav dem sukkertøy. Tyskerne kom også hjem til folk for å bytte til seg melk, smør, egg, ull, poteter og grønnsaker mot tobakk, brød og lignende.

 

 

Oppgave J

<bilde>

Logg inn for å se bildet

Frigjøringen av Norge.

Den 8. mai 1945 var krigen over i Norge. Det er ingen ting som kan beskrive stemningen som var. Det blir bare å gjette. Folk som har opplevd forteller at 5 år med sensur, frykt, frihetsberøvelse og for enkelte regeltett terror var over. Tanken på å våkne om morgenen å gå ut på gaten der tusenvis av norske flagg og folk som jublet og sang ”Vi er fri”. Men etter hvert kom sorgen. Tanken på alle de som var mistet. Men 8. mai var rett og slett en gledens dag.

 

 

Oppgave K

 

Foranledningen til atombomben.

To tyske oppdaget de fysiske prinsippene bak atombomben allerede i 1938. De spaltet et uranatom og fikk til en kraftig kjedereaksjon med enorm potensial. Etter at USA gikk med i krigen 1941, begynte et internasjonalt forskerteam å jobbe med å gjøre oppdagelsen om til en bombe. Mange av dem var flyktninger fra nazityskland. Prosjektet ble kalt Manhattan-prosjektet og var basert i Los Alamos i New Mexico. Det hele ble ledet av kjernefysikeren Robert Oppenheimer. I juli 1945 hadde teamet fått ferdig tre bomber. Den første ble testet i en vellykket prøvesprenging i New Mexico-ørkenen 16. juli 1945.

 

Etter Japans angrep på Pearl Harbour ble japanerne fra 1942 presset gradvis tilbake til Japan. Japan nektet å overgi seg. Men 6. august1945 klokken 08:15

<bilde>

Logg inn for å se bildet
ble atombomben ”Little Boy” sluppet over Hiroshima. Lufttrykket, heten brannene og den radioaktive strålingen tok over 80 000 menneskers liv. Bomben smalt 600 meter over bakke og skapte en ekstremt varm varmebølge etterfulgt av en trykkbølge som utslettet alt i en radius av 3,6 kilometer. ”Little Boy” la i alt 13 kvadratkilometer med bygninger i grus. I dag dør fortsatt mennesker som følge av strålingen fra bomben. Mange barn blir også født med genetiske feil.

 

Tre dager etter ”Little Boy”, 9. august 1945 sendte USA enda en atombombe. Denne ble kalt ”Fat man” og ble sluppet over Nagasaki. Av denne bomben døde 40 000 mennesker. I løpet av fire dager hadde nesten 140 000 mennesker dødt av bombene. Vindstyrken fra atombombene var ca. 800 km/t. Temperaturene var innerst opp til 5000 grader. Selve skyene steg nesten 10 000 meter.

 

Radioaktiv stråling.

Vi har tre typer radioaktiv stråling.

 

- Alfastråling (a). Alfastråling er ladede partikler med to protoner og to nøytroner. Alfastrålene kan brytes med et papirark eller med et magnetiske eller elektrisk felt. De har en fart tilsvarende en tiendedel av lysets.

- Betastråling (b). Under radioaktiv nedbryting kan nøytroner endres til protoner og omvendt. Strømmer av elektroner eller protoner blir frigjort i prosessen, og kalles betastråler. Isotoptet karbon-14, som finnes i alle levende organismer, produserer betastråling når den brytes ned. Karbon-14 brukes av forskere for å fastslå alder på tidligere levende organismer. Betastråling kan brytes ned ved hjelp av en millimeter tykk aluminiumsplate eller med et magnetisk eller elektrisk felt. Betastråling har en fart som tilsvarer halvparten av lysets hastighet.

- Gammastråling (c). Gammastråling, en elektromagnetisk bølge, beveger seg med lysets hastighet, men med mye mer energi. På samme måte som radiobølger blir disse bølgene sendt ut når en atomkjerne har for mye energi. De finnes sjelden alene, men sendes ut sammen med alfa- og betapartikler. Gammastråler kan brytes med en halvannen centimeter tykk blyplate. I motsetning til alfa- og betastråler, brytes gammastråler ikke av magnetiske eller elektriske felt.

 

Fusjon og Fisjon.

Det finnes to typer kjernereaksjoner, fisjon og fusjon. Begge typene utløses av bindingsenergien som holder kjernen i et atom sammen. Atomer kalles stabile hvis de har mye bindingsenergi, mens de er ustabile hvis de har lite.

 

Kjernefisjon. Hvis et nøytron treffer atomkjernen i det ustabile grunnstoffet uran-235, deles kjernen i to lettere kjerner. Flere nøytroner farer av sted og bombarderer andre kjerner hvor den samme prosessen skjer i en kjedereaksjon. Dette frigjør enorme mengder energi. Man bruker denne energien i kjernekraftverk for å produsere elektrisitet. I en fisjonsbombe, slik som dem fra 1945, er uran eller plutonium sprengstoffet. For at kjedereaksjonen skal bi eksplosiv, må mer enn et nøytron fra hver spalting gå videre og spalte nye atomer. Kjedereaksjonen får vi når uranet eller plutoniumet kommer over en viss størrelse.

 

Kjernefusjon. Når atomkjernene i lettere grunnstoffer blir tvunget sammen, slår de seg sammen til en ny, tyngre kjerne og frigjør energi. I solen danner hydrogenatomer som smelter sammen helium og produserer solens varme. I en fusjonsbombe eller hydrogenbombe eksploderes først en fusjonsladning. Bomben inneholder deuterium, og den enorme temperaturen som skapes av fisjonen, starter en fusjonsreaksjon.

 

Radioaktivitet til bruk for ”gode” ting.

Radioaktivitet kan brukes på mange forskjellige måter for å hjelpe mennesker. Det kan for eksempel utnyttes til å lage elektrisitet på kjernekraftverk. Det kan også brukes innen legevitenskapen til for eksempel kreftbehandling. Det har til og med vært brukt til å fremstille diverse produkter. Man kan også drepe bakterier i mat ved å utsette dem for gammastråling. Dette er imidlertid en omstridt metode, fordi mange mennesker frykter skader fra radioaktiviteten.

 

 

Kilder

 

Læreboka: Historie 9.

Læreboka: Under Samme Himmel 9.

Boka: Angrepet på Pearl Harbour, av Paul Dowswell.

Boka: Da krigen kom til Norge, av Knut Ingar Hansen.

Boka: Andre Verdenskrig, av N. W. Damm & Sønn

Boka: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, Bind 9

Boka: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, Bind 5

Boka: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, Bind 12

Boka: Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, Bind 7

 

Bilder: Hentet fra nevnte bøker og internett.




annonse
Kontakt oss  

© 2007 Mathisen IT Consult AS. All rights reserved.
Ansvarlig utgiver Mathisen IT Consult AS
Publiseringsløsning: SRM Publish